Piffe opp ekteskapet

[bergkatt]

Hallo, første post her. Jeg har imidlertid kikket innom forumet her sporadisk over lang tid for å lese om andres erfaring og syn på diverse som jeg selv tenker på.

Nå ønsker jeg å spille inn min egen problemstilling, og håper på en masse svar, kommentarer og spørsmål. Både ris og ros tas imot med åpne armer.

Lang historie kort (denne kan selvfølgelig utbroderes på oppfordring fra den som føler hen trenger mer for å svare godt). Mann 40år, møtte kona mi i en alder av 27år, har med andre ord vært sammen i 13år, gift i 8 av de. Kona hadde nettopp fylt 19 når vi ble sammen. Hun er nå 32. Jeg syntes hun var den vakreste jenta jeg hadde sett den gangen, og jeg synes fortsatt hun er den vakreste dama jeg vet om. Vi tar begge vare på oss selv, trener og støtter hverandre i dette. 

Jeg synes kona mi er så utrolig deilig. Lysten og lidenskapen kan vekkes bare ved at jeg ser på henne, og jeg kjenner fortsatt en kribling inne i meg når vi har kroppskontakt. Jeg er med andre ord fortsatt forelsket og lengter etter henne så si daglig. Hun har med årene fått mindre lyst på sex og det å holde lidenskapen og intimiteten mellom oss ved like. Dette har jeg nå sagt tydelig ifra om at må bli bedre. Tidligere så hadde vi et veldig åpent forhold rundt dette hvor vi delte tanker, fantasier og utrykte hva som var godt. Dette har med årene blitt mindre, og hun deler ikke noe av seg selv, tar aldri initativ og svarer heller oftest unnvikende, eller ikke svarer, eller til beste med svært få ord både ansikt til ansikt og på meldinger er det like dann. Maks en setning. Jeg på den annen side liker å utrykke meg og forteller ofte om tanker og fantasier jeg har, men har også kuttet ned på dette da det ikke virker å være spesielt interessant for henne å høre om disse tingene fra meg.

Over til poenget; jeg ønsker å vekke til livet den gamle flammen, selvfølgelig så forstår jeg at det ikke kan bli som i starten. Men jeg ønsker at åpenheten, der vi delte og fantaserte sammen skal komme tilbake, og at den intime relasjonen skal utvikles i en positiv retning. Ikke i en negativ retning sånn som det har vært over alt for mange år nå. Jeg hadde håpet og trodd at vi skulle ha utviklet den intime delen av forholdet i takt vi ble eldre, klokere, tryggere og mer modne. Er dette bare en utopi?

Når jeg tar opp disse tankene med henne så møter jeg bare motstand og ikke vilje til å forbedre disse områdene i relasjonen.

 

Et stort moment i dette er selvfølgelig barna, kona mi har født to fantastiske (og krevende) døtre på 6 og 2,5år. Jeg har forståelse av at denne småbarnsfasen gjerne er en bunnpunkt i et forhold når det kommer til det intime. Jeg ønsker bare at vi nå må begynne å ta aktivt tak i dette.

Selvfølgelig er det alle de andre typiske hverdagsgleder og utfordringer i vårt familieliv som i andre travle småbarnsfamilier. Hun har over lang tid vært mye sliten, noe som har resultert i at jeg tar den største "byrden" med barna og de daglige gjøremål i hjemmet. Dette har jeg nylig tatt opp med henne at ikke kan fortsette med en sånn skjevfordeling, noe som de siste ukene har ført til at belastningen har blitt betraktelig jevnere.

 

Der... Fyr løs!

 

- bergkatt

PS. De som føler de har noe å bidra her, fortell gjerne kort om deg selv, alder, forhold, lignende erfaringer, eller annet relevant. Sånn at jeg får inntrykk av "hvor" dine råd kommer fra, men dere må ikke altså :)  setter også bare pris på om det er noen som bare slenger inn innspill uten noen presentasjon av seg selv.

Endret 14. oktober 2022 av bergkatt

[AnonymBruker]

Jeg og mannen min har vært gift i 18 år. Vi var ganske unge når førstemann ble født, 23 år ish begge to. Og jeg kan skrive under på at tiden med små barn var tøff for forholdet. Det var så mye logistikk (det tredje skiftet), og alt det falt på meg som mor. Mannen min gjorde mye av det praktiske som å handle, lage mat ordne oppvask osv. Han utførte mens jeg planla. Det å ha hele det "mentale" ansvaret for to barn (som begge hadde/har en del utfordringer utfordringer) ble altfor mye for meg. Det å hele tiden være den som skulle ha oversikt over avtaler, bursdager, spesielle dager i bhg og skole som trengte spesielt utstyr osv, legetimer, utredningstimer, fysioterapi, logoped osv osv. Ja du skjønner greia. Jeg følte at hele det mentale ansvaret lå på meg. Det var mitt ansvar at hverdagen gikk opp, og jeg ble nesten knekt av det. Da var det ikke mye overskudd igjen til sex. Jeg følte også at mannen min ikke forstod hvor mye det tredje skiftet utgjorde, så jeg ble også både irritert og skuffet over han. 

Samtidig tok han titt og ofte opp behovet for mer sex, mer initiativ, mer utforskning osv. Mens jeg var så sliten av å bære hele ansvaret for familien og all logistikk i tillegg til full jobb at det siste jeg egentlig tenkte på var dette. Det funka når han tok insj og jeg var med med glede. Men bare altfor sliten til å dra i gang noe selv.

Kanskje er det noe liknende hos dere? At selv om du tar hovedbyrden for det praktiske så er det hun som bærer ansvaret? Anbefaler deg egentlig  å lese om det tredje skiftet.

For vår del kom endringen når mannen min forstod dette. Når han begynte å lese mailer og beskjeder fra skole. Når han også tok ansvar for å huske barnas avtaler, bursdager vi skulle i, foreldremøter osv istedet for å dytte alt på meg og regne med at jeg fikset det - så følte jeg meg tatt på alvor. Jeg følte at han brydde seg og at han tok sin (lille) del av det tredje skiftet. Det er fortsatt jeg som har hovedansvaret, men han følger også med. Det gjorde at jeg fikk mer overskudd til å ta mer av det praktiske. Og igjen førte det til at jeg så mannen min med nye øyne. Hvilken fantastisk mann og pappa han er.

Dette førte til at begjæret blusset opp hos meg. Og vi har de siste årene hatt sex i snitt 4-7 dager i uka. Jeg får aldri nok av han. Og sexlivet er bedre enn noen gang. Det kribler i kroppen hver eneste gang jeg tenker på han. Jeg kan virkelig ikke tenke meg noen deiligere mann. Vi kan dele fantasier, utforske og prøve ut nye sider. Jeg opplever at alderen og årene vi har delt har gjort meg mye tryggere i relasjonen. Istedet for å bekymre meg for om jeg er "bra nok" som jeg gjorde en del tidligere så nyter jeg alle sider av sexlivet til fulle. Elsker å overraske han med en bj når han minst venter det, og digger å kjenne hvordan han fortsatt tennes med engang av meg - til tross for at jeg har runda 40 og har både merker og skavanker etter 2 tøffe svangerskap og fødsler.

Det har jo også såklart hjulpet at  barna har blitt større. Men de har fortsatt utfordringer og vi har nok mer enn en "vanlig" familie å følge opp mtp alderen til barna. Men det at han bidrar til at jeg klarer å holde hodet over vannet var altså løsningen for oss. 

Anonymkode: 2c6b3...164

[bergkatt]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg og mannen min har vært gift i 18 år. Vi var ganske unge når førstemann ble født, 23 år ish begge to. Og jeg kan skrive under på at tiden med små barn var tøff for forholdet. Det var så mye logistikk (det tredje skiftet), og alt det falt på meg som mor. Mannen min gjorde mye av det praktiske som å handle, lage mat ordne oppvask osv. Han utførte mens jeg planla. Det å ha hele det "mentale" ansvaret for to barn (som begge hadde/har en del utfordringer utfordringer) ble altfor mye for meg. Det å hele tiden være den som skulle ha oversikt over avtaler, bursdager, spesielle dager i bhg og skole som trengte spesielt utstyr osv, legetimer, utredningstimer, fysioterapi, logoped osv osv. Ja du skjønner greia. Jeg følte at hele det mentale ansvaret lå på meg. Det var mitt ansvar at hverdagen gikk opp, og jeg ble nesten knekt av det. Da var det ikke mye overskudd igjen til sex. Jeg følte også at mannen min ikke forstod hvor mye det tredje skiftet utgjorde, så jeg ble også både irritert og skuffet over han. 

Samtidig tok han titt og ofte opp behovet for mer sex, mer initiativ, mer utforskning osv. Mens jeg var så sliten av å bære hele ansvaret for familien og all logistikk i tillegg til full jobb at det siste jeg egentlig tenkte på var dette. Det funka når han tok insj og jeg var med med glede. Men bare altfor sliten til å dra i gang noe selv.

Kanskje er det noe liknende hos dere? At selv om du tar hovedbyrden for det praktiske så er det hun som bærer ansvaret? Anbefaler deg egentlig  å lese om det tredje skiftet.

For vår del kom endringen når mannen min forstod dette. Når han begynte å lese mailer og beskjeder fra skole. Når han også tok ansvar for å huske barnas avtaler, bursdager vi skulle i, foreldremøter osv istedet for å dytte alt på meg og regne med at jeg fikset det - så følte jeg meg tatt på alvor. Jeg følte at han brydde seg og at han tok sin (lille) del av det tredje skiftet. Det er fortsatt jeg som har hovedansvaret, men han følger også med. Det gjorde at jeg fikk mer overskudd til å ta mer av det praktiske. Og igjen førte det til at jeg så mannen min med nye øyne. Hvilken fantastisk mann og pappa han er.

Dette førte til at begjæret blusset opp hos meg. Og vi har de siste årene hatt sex i snitt 4-7 dager i uka. Jeg får aldri nok av han. Og sexlivet er bedre enn noen gang. Det kribler i kroppen hver eneste gang jeg tenker på han. Jeg kan virkelig ikke tenke meg noen deiligere mann. Vi kan dele fantasier, utforske og prøve ut nye sider. Jeg opplever at alderen og årene vi har delt har gjort meg mye tryggere i relasjonen. Istedet for å bekymre meg for om jeg er "bra nok" som jeg gjorde en del tidligere så nyter jeg alle sider av sexlivet til fulle. Elsker å overraske han med en bj når han minst venter det, og digger å kjenne hvordan han fortsatt tennes med engang av meg - til tross for at jeg har runda 40 og har både merker og skavanker etter 2 tøffe svangerskap og fødsler.

Det har jo også såklart hjulpet at  barna har blitt større. Men de har fortsatt utfordringer og vi har nok mer enn en "vanlig" familie å følge opp mtp alderen til barna. Men det at han bidrar til at jeg klarer å holde hodet over vannet var altså løsningen for oss. 

Anonymkode: 2c6b3...164

Takk for et godt svar. Ja det er nok mye av det samme her også kan jeg tenke meg. Det er nok kona som i hvert fall føler at hun må huske på alt ting. Men det er jeg som står opp med unga og får de avgårde, pakker matpakke og sekker. Kjører på treninger, og fordeler foreldremøter jevnt. Men hun har nok absolutt mer kontroll på frister og denslags. Vi har felles måneds kalenderE på tlf, og en fysisk ukeplan hvor vi begge skriver opp ting.  

Kona utrykker det at hun ikke har tid og energi til å tenke på det sexuelle.

Men denne erkjennelsen av din mann, var dette noe han erkjente verbalt for deg? Eller ble det bare med handling han tok mer tak på de områdene du følte et stort press på? Og hvor lang tid tok det før du våkner av denne "enkle" endringen? Innså du selv at det sexuelle var et problem som du ønsket å gjøre noe med? 

Veldig oppløftende å høre om hvordan dette løste seg og det at relasjonen har utviklet seg i en så flott retning, det er jo dette jeg også ønsker over alt! 😀

 

[AnonymBruker]

Mann 44 her, og her er det jeg som var som dama di. Før kunne jeg være klar for sex når som helst, nærmest hvor som helst. Kombinerte lysten med mange nye fantasier og fortalte det gladelig til kona. I løpet av siste 3-4 år er jeg gått fra det, til å ha mistet både lyst og initiativ. Et par ganger i måneden holdt for meg. Ikke noe galt med kona, hun holder seg bra, og er en flott kvinne. Det er meg det stod på. Tror svaret er komplekst, det er ikke en greie liksom. Har ekstra mye på jobb. Er mer sliten enn tidligere. Har mindre overskudd. Vi er enda litt i småbarnslivet med en 7 og 12 åring, så det påvirker også. Der hvor jeg før om kveldene ikke kunne vente på at vi skulle legge oss og sex, så kan jeg nå ikke vente på å sove. Det verste av alt er at det trigget ikke noe i meg om noen sa det er alderen, jeg tenker bare okay, helt greit det, er ikke noe jeg savner så samme for min del. Er akkurat like glad i kona, om ikke gladere, men sexen var ikke en viktig del av det lengre.

Like før sommeren: fortalte fastlegen at jeg var mye sliten. Full pakke med blodprøver og diverse andre undersøkelser. Visste seg jeg hadde langt under normalverdier på mange ting. Etter 4-5 måneder med diverse kost- og vitamintilskudd så kjente jeg store forandringer, våkner med stå og det skal lite til før jeg er klar så bare et tips om å sjekke slike ting

Anonymkode: fb5d1...917

[bergkatt]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Mann 44 her, og her er det jeg som var som dama di. Før kunne jeg være klar for sex når som helst, nærmest hvor som helst. Kombinerte lysten med mange nye fantasier og fortalte det gladelig til kona. I løpet av siste 3-4 år er jeg gått fra det, til å ha mistet både lyst og initiativ. Et par ganger i måneden holdt for meg. Ikke noe galt med kona, hun holder seg bra, og er en flott kvinne. Det er meg det stod på. Tror svaret er komplekst, det er ikke en greie liksom. Har ekstra mye på jobb. Er mer sliten enn tidligere. Har mindre overskudd. Vi er enda litt i småbarnslivet med en 7 og 12 åring, så det påvirker også. Der hvor jeg før om kveldene ikke kunne vente på at vi skulle legge oss og sex, så kan jeg nå ikke vente på å sove. Det verste av alt er at det trigget ikke noe i meg om noen sa det er alderen, jeg tenker bare okay, helt greit det, er ikke noe jeg savner så samme for min del. Er akkurat like glad i kona, om ikke gladere, men sexen var ikke en viktig del av det lengre.

Like før sommeren: fortalte fastlegen at jeg var mye sliten. Full pakke med blodprøver og diverse andre undersøkelser. Visste seg jeg hadde langt under normalverdier på mange ting. Etter 4-5 måneder med diverse kost- og vitamintilskudd så kjente jeg store forandringer, våkner med stå og det skal lite til før jeg er klar så bare et tips om å sjekke slike ting

Anonymkode: fb5d1...917

Jøss, det der hørtes "merkelig" ut. Men viste seg jo å være en helt naturlig forklaring på det at du hadde fysiske mangler. Og så bra at det var en så quick fix for deg!

Jeg fikk påvist lave testosteron nivået for noen år tilbake, og går nå på tilskudd av dette. Og dette bidrar jo til at jeg har energi og sexlyst så det holder i massevis tross en hard småbarnshverdag.

Men når du gikk rundt sånn med null interesse for sex. Innså du at dette var et "problem" og at dere trengte å gjøre noe med det? Hvordan var kommunikasjonen og samarbeidet deres rundt dette? Såret det din kone?

Hun har vært å tatt ulike prøver for å sjekke om hun har noen mangler. Men hun har en fastlege med lite forståelse og tid til å hjelpe hun sånn som hun ønsker på noen ulike områder, sånn at hun står nå på venteliste til en ny fastlege.

Endret 14. oktober 2022 av bergkatt

[AnonymBruker]

bergkatt skrev (24 minutter siden):

Takk for et godt svar. Ja det er nok mye av det samme her også kan jeg tenke meg. Det er nok kona som i hvert fall føler at hun må huske på alt ting. Men det er jeg som står opp med unga og får de avgårde, pakker matpakke og sekker. Kjører på treninger, og fordeler foreldremøter jevnt. Men hun har nok absolutt mer kontroll på frister og denslags. Vi har felles måneds kalenderE på tlf, og en fysisk ukeplan hvor vi begge skriver opp ting.  

Kona utrykker det at hun ikke har tid og energi til å tenke på det sexuelle.

Men denne erkjennelsen av din mann, var dette noe han erkjente verbalt for deg? Eller ble det bare med handling han tok mer tak på de områdene du følte et stort press på? Og hvor lang tid tok det før du våkner av denne "enkle" endringen? Innså du selv at det sexuelle var et problem som du ønsket å gjøre noe med? 

Veldig oppløftende å høre om hvordan dette løste seg og det at relasjonen har utviklet seg i en så flott retning, det er jo dette jeg også ønsker over alt! 😀

 

Deres ansvarsfordeling er som å lese om hvordan vår også var. Mannen min tok virkelig mer enn sin del av det praktiske når jeg tenker etter. Vi har også felles kalender, men ofte så oppdaget jeg at han var dårlig til å følge med. Jeg måtte minne han på div ting hele tiden - og ansvaret for at alt skulle være på stell hele tiden kvælte meg.

Jeg er som deg, en person som lett snakker om det jeg har behov for. Så vi har hatt utallige kvelder hvor vi har snakket om både hans behov for mer sex og mitt behov for mer avlastning i det tredje skiftet.  Han prøvde hver gang å "skjerpe seg", men det varte et kvarter før han datt tilbake i gammelt spor. Jeg satte dog pris på forsøket.

Etterhvert så kom jeg på at den gang vi bygde hus sammen for 15 år siden så hadde han ansvaret (i noen uker) for at alle avtaler og frister skulle holdes i vår egeninnsats på huset. Han var utslitt av å passe på at trikker, rørlegger, maler osv møtte opp til riktig tid for at alt skulle gå smooth og frister overholdes. Jeg minte han på hvor sliten og frustrert han var i de ukene, og sa samtidig at det hadde vært livet mitt de siste 15 årene. Denne sammenligningen forstod han fullt ut, og han erkjente muntlig hvor utslitt han tenkte jeg måtte være samtidig som han sa at han virkelig skulle endre på det. Og så fulgte han opp med handling. Det er langt fra perfekt nå, men jeg ser virkelig at han prøver. Og det gjør meg så glad!! Jeg føler meg sett og tatt på alvor.

Jeg er ikke sikker på hvor lang tid det tok før jeg våknet, men jeg innbiller meg nå i ettertid at det skjedde gradvis. Sex avler som kjent sex og jeg er iallefall en sånn person at jo mer sex jeg har, jo kåtere blir jeg. 

Jeg trivdes jo ikke selv heller i den tida sexlivet var dårlig.. Jeg har alltid elsket å bli begjært og jeg er en sånn dame som elsker at mannen min bruker noen sekunder ila dagen hvor han presser seg mot meg, at han klår meg raskt på rompa eller puppene sånn flyktig for at ingen skal se det o.l. Men i de årene hvor sexlivet var kjipt så gjorde ikke han så mye av det heller.. Så det ble på en måte en nedadgående spiral. Som jeg nok følte at han la hele ansvaret for på meg. Så ja jeg ønsket jo forsåvidt en endring. Eller bar iallefall på et savn. Jeg bare følte det litt urettferdig at det og liksom ble mitt ansvar. Og jeg hadde jo heller ikke så veldig lyst - så hvordan skulle jeg få gjort noe med det liksom. Jeg følte liksom at det var noe galt med meg. Og det at han ikke lenger klådde like mye ila dagen forsterket dette.

Nå i ettertid har jeg forstått at han ikke ville presse meg og at han følte seg jo egentlig kjempe avvist. Og det siste han tenkte på var at jeg ville ha mer klåing 😅

Kvinner er (ofte) mer komplekse enn menn. Og vi trenger at så mye annet i hverdagen er på stell for å ha ork, lyst og overskudd til det seksuelle. Så jeg skjønner virkelig at det kan være litt av en utfordring for dere menn.. 

Anonymkode: 2c6b3...164

[bergkatt]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Deres ansvarsfordeling er som å lese om hvordan vår også var. Mannen min tok virkelig mer enn sin del av det praktiske når jeg tenker etter. Vi har også felles kalender, men ofte så oppdaget jeg at han var dårlig til å følge med. Jeg måtte minne han på div ting hele tiden - og ansvaret for at alt skulle være på stell hele tiden kvælte meg.

Jeg er som deg, en person som lett snakker om det jeg har behov for. Så vi har hatt utallige kvelder hvor vi har snakket om både hans behov for mer sex og mitt behov for mer avlastning i det tredje skiftet.  Han prøvde hver gang å "skjerpe seg", men det varte et kvarter før han datt tilbake i gammelt spor. Jeg satte dog pris på forsøket.

Etterhvert så kom jeg på at den gang vi bygde hus sammen for 15 år siden så hadde han ansvaret (i noen uker) for at alle avtaler og frister skulle holdes i vår egeninnsats på huset. Han var utslitt av å passe på at trikker, rørlegger, maler osv møtte opp til riktig tid for at alt skulle gå smooth og frister overholdes. Jeg minte han på hvor sliten og frustrert han var i de ukene, og sa samtidig at det hadde vært livet mitt de siste 15 årene. Denne sammenligningen forstod han fullt ut, og han erkjente muntlig hvor utslitt han tenkte jeg måtte være samtidig som han sa at han virkelig skulle endre på det. Og så fulgte han opp med handling. Det er langt fra perfekt nå, men jeg ser virkelig at han prøver. Og det gjør meg så glad!! Jeg føler meg sett og tatt på alvor.

Jeg er ikke sikker på hvor lang tid det tok før jeg våknet, men jeg innbiller meg nå i ettertid at det skjedde gradvis. Sex avler som kjent sex og jeg er iallefall en sånn person at jo mer sex jeg har, jo kåtere blir jeg. 

Jeg trivdes jo ikke selv heller i den tida sexlivet var dårlig.. Jeg har alltid elsket å bli begjært og jeg er en sånn dame som elsker at mannen min bruker noen sekunder ila dagen hvor han presser seg mot meg, at han klår meg raskt på rompa eller puppene sånn flyktig for at ingen skal se det o.l. Men i de årene hvor sexlivet var kjipt så gjorde ikke han så mye av det heller.. Så det ble på en måte en nedadgående spiral. Som jeg nok følte at han la hele ansvaret for på meg. Så ja jeg ønsket jo forsåvidt en endring. Eller bar iallefall på et savn. Jeg bare følte det litt urettferdig at det og liksom ble mitt ansvar. Og jeg hadde jo heller ikke så veldig lyst - så hvordan skulle jeg få gjort noe med det liksom. Jeg følte liksom at det var noe galt med meg. Og det at han ikke lenger klådde like mye ila dagen forsterket dette.

Nå i ettertid har jeg forstått at han ikke ville presse meg og at han følte seg jo egentlig kjempe avvist. Og det siste han tenkte på var at jeg ville ha mer klåing 😅

Kvinner er (ofte) mer komplekse enn menn. Og vi trenger at så mye annet i hverdagen er på stell for å ha ork, lyst og overskudd til det seksuelle. Så jeg skjønner virkelig at det kan være litt av en utfordring for dere menn.. 

Anonymkode: 2c6b3...164

Så gode innspill du har, takk! Jeg skal virkelig gå noen runder med selvransakelse rundt det tredje skift, og se hvordan jeg kan avlaste hun på "organisator delen" av familen vår. Finne måter å bidra mer her og gjøre dette synlig og merkbart for henne 😀

Men det høres vel også litt sånn at tiden var deres venn her? Og var det en form form modningsprosess?

Det frustrerende for meg er at kona virker ikke å være mottakelig å snakke om problemet en gang. Og hun sier at hun føler at det er hennes skyld, men jeg mener dette er et problem VI har og begge har sin rolle i det. 

Jeg har spurt om hun trenger å oppdage seg selv igjen og bli kjent med den sexuelle delen av seg selv. Og det tror hun at det er noe i etter å hatt to barn , hvor mammarollen og det å være et sexuelt vesen er vanskelig å kombinere. Men så er jeg bekymret for om får nok tid å rom til å bli kjent med seg selv på denne måten i den familiedynamikken vi har. Jeg ville gjerne ha vært med å støttet og utforsket dette med henne, men hun er jo ikke der og vil ikke dele eller slippe meg til. Så for meg virker det litt som om dette er en reise hun må ta på egenhånd. Så jeg ønsker jo å gi henne tid og rom hvis det er det hun trenger og ønsker.

Nå er det der at alle mine forsøk og forslag blir oppfattet som press og mas.

[AnonymBruker]

bergkatt skrev (6 timer siden):

Så gode innspill du har, takk! Jeg skal virkelig gå noen runder med selvransakelse rundt det tredje skift, og se hvordan jeg kan avlaste hun på "organisator delen" av familen vår. Finne måter å bidra mer her og gjøre dette synlig og merkbart for henne 😀

Men det høres vel også litt sånn at tiden var deres venn her? Og var det en form form modningsprosess?

Det frustrerende for meg er at kona virker ikke å være mottakelig å snakke om problemet en gang. Og hun sier at hun føler at det er hennes skyld, men jeg mener dette er et problem VI har og begge har sin rolle i det. 

Jeg har spurt om hun trenger å oppdage seg selv igjen og bli kjent med den sexuelle delen av seg selv. Og det tror hun at det er noe i etter å hatt to barn , hvor mammarollen og det å være et sexuelt vesen er vanskelig å kombinere. Men så er jeg bekymret for om får nok tid å rom til å bli kjent med seg selv på denne måten i den familiedynamikken vi har. Jeg ville gjerne ha vært med å støttet og utforsket dette med henne, men hun er jo ikke der og vil ikke dele eller slippe meg til. Så for meg virker det litt som om dette er en reise hun må ta på egenhånd. Så jeg ønsker jo å gi henne tid og rom hvis det er det hun trenger og ønsker.

Nå er det der at alle mine forsøk og forslag blir oppfattet som press og mas.

Hvis jeg hadde vært kona di og lest dette hadde jeg blitt enda mer avtent. Du er jo bare opptatt av hvordan du skal få sex, høres ut som «utforske seg selv som seksuelt vesen» er en creepy fantasi du har. 

Anonymkode: 92a34...6ea

[AnonymBruker]

bergkatt skrev (6 timer siden):

Så gode innspill du har, takk! Jeg skal virkelig gå noen runder med selvransakelse rundt det tredje skift, og se hvordan jeg kan avlaste hun på "organisator delen" av familen vår. Finne måter å bidra mer her og gjøre dette synlig og merkbart for henne 😀

Men det høres vel også litt sånn at tiden var deres venn her? Og var det en form form modningsprosess?

Det frustrerende for meg er at kona virker ikke å være mottakelig å snakke om problemet en gang. Og hun sier at hun føler at det er hennes skyld, men jeg mener dette er et problem VI har og begge har sin rolle i det. 

Jeg har spurt om hun trenger å oppdage seg selv igjen og bli kjent med den sexuelle delen av seg selv. Og det tror hun at det er noe i etter å hatt to barn , hvor mammarollen og det å være et sexuelt vesen er vanskelig å kombinere. Men så er jeg bekymret for om får nok tid å rom til å bli kjent med seg selv på denne måten i den familiedynamikken vi har. Jeg ville gjerne ha vært med å støttet og utforsket dette med henne, men hun er jo ikke der og vil ikke dele eller slippe meg til. Så for meg virker det litt som om dette er en reise hun må ta på egenhånd. Så jeg ønsker jo å gi henne tid og rom hvis det er det hun trenger og ønsker.

Nå er det der at alle mine forsøk og forslag blir oppfattet som press og mas.

Jeg tror du har helt rett i at alt blir oppfattet som press og mas. Og da låser det seg iallefall.. Jeg føler veldig med dere begge, for jeg veit hvor vondt det er å ha det sånn.. Jeg tror din iver etter å prate om dette gjør at lysten bare synker og synker hos henne. Jeg tipper at det er vanskelig for henne å prate om, at hun føler seg mislykket som kvinne, at hun tenker at alt er hennes ansvar og feil. Det høres ut som om hun har koblet seg fra litt emosjonelt - kanskje for å beskytte seg? Når jeg maste på mannen min om hjelp til det tredje skiftet tidligere, så fikk det samme effekt.. Han ble liksom borte i blikket og virka til å ikke bry seg. I ettertid har han sagt at det var en beskyttelsesstrategi fordi han følte seg så mislykka..

Så jeg mener virkelig oppriktig at du bør trekke deg litt tilbake med "maset" ditt. Du har fortalt henne dine behov flere ganger. Lysten hennes vil nok neppe øke av at du tar det opp på nytt og på nytt. Prøv heller som jeg tipsa om istad å sett fokus på det tredje skiftet. I tillegg prøv å  vær der for henne emosjonelt. Valider henne på at du forstår at hun er sliten og at det er mye for henne. Fortell henne hva du tenker å endre på med deg selv og din atferd - og vis det i praksis. Ikke forvent at hun skal si eller gjøre noe tilbake. Forhåpentligvis kommer det av seg selv med disse grepene.

Gi henne komplimenter - helt uten krav -  både på hvor god mamma hun er, hvor glad du er for at nettopp henne er din, hvor deilig hun er osv. Støtt henne henne emosjonelt, pass på at dagene ellers er fine. Gjør små koselige ting for henne, som f.eks å uoppfordret hente et glass drikke til henne, stryk henne over ryggen i forbifarten, et hyggelig smil osv.

Og ja - dette tar litt tid. Og i mellomtiden må du være tålmodig. Ikke mas eller press. Det er rett og slett en skikkelig sexdreper. Damer trenger å føle at mannen bryr seg, på alle andre områder også - for at de skal ha lyst. Nå snakker jeg så klart om langvarige forhold med barn, tidsklemme osv osv.

Jeg vet iallefall at det er dette som funka for meg og også flere i min omgangskrets.

Og med tanke på at hun har tatt til seg behovet ditt for å fordele praktiske oppgaver mer rettferdig så viser hun jo at hun vil forsøke å få ting bedre. Det med sex har nok bare skikkelig kilt seg fast.. Følelsen av press og mas virker ofte sånn

Anonymkode: 2c6b3...164

[bergkatt]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Hvis jeg hadde vært kona di og lest dette hadde jeg blitt enda mer avtent. Du er jo bare opptatt av hvordan du skal få sex, høres ut som «utforske seg selv som seksuelt vesen» er en creepy fantasi du har. 

Anonymkode: 92a34...6ea

Nåvel, jeg ville nå ikke kalle det for noen fantasi i hvert fall. Hun selv som har utrykt utfordringer med å kombinere småbarnsmor rollen i ene øyeblikket og det å være kjærlig og lidenskapelig kone i det andre. Kjent fenomen dette, og forstår det godt. Mitt fokus og tanke var lenge at jeg så på det som at vi trengte å bli kjent med hverandre på nytt når det kommer til det sexuelle, men siden hun ikke virker å være veldig mottakelig på dette nå, så spørte jeg henne for en stund siden om hun trengte å bli kjent med seg selv igjen på dette område, og da fikk jeg til svar "jeg tror kanskje det". Og da vil jeg gjerne gi henne tid og rom til det - hvis det er det som skal til for at hun senere kan koble seg på meg igjen.

Jeg forstår ikke hva som er creepy med det, men vi er alle forskjellig.

Er ikke bare opptatt av å få sex nei, jeg savner kona mi. Som nevnt så  savner jeg den intime og lidenskapelige kontakten med min kone.

[bergkatt]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Jeg tror du har helt rett i at alt blir oppfattet som press og mas. Og da låser det seg iallefall.. Jeg føler veldig med dere begge, for jeg veit hvor vondt det er å ha det sånn.. Jeg tror din iver etter å prate om dette gjør at lysten bare synker og synker hos henne. Jeg tipper at det er vanskelig for henne å prate om, at hun føler seg mislykket som kvinne, at hun tenker at alt er hennes ansvar og feil. Det høres ut som om hun har koblet seg fra litt emosjonelt - kanskje for å beskytte seg? Når jeg maste på mannen min om hjelp til det tredje skiftet tidligere, så fikk det samme effekt.. Han ble liksom borte i blikket og virka til å ikke bry seg. I ettertid har han sagt at det var en beskyttelsesstrategi fordi han følte seg så mislykka..

Så jeg mener virkelig oppriktig at du bør trekke deg litt tilbake med "maset" ditt. Du har fortalt henne dine behov flere ganger. Lysten hennes vil nok neppe øke av at du tar det opp på nytt og på nytt. Prøv heller som jeg tipsa om istad å sett fokus på det tredje skiftet. I tillegg prøv å  vær der for henne emosjonelt. Valider henne på at du forstår at hun er sliten og at det er mye for henne. Fortell henne hva du tenker å endre på med deg selv og din atferd - og vis det i praksis. Ikke forvent at hun skal si eller gjøre noe tilbake. Forhåpentligvis kommer det av seg selv med disse grepene.

Gi henne komplimenter - helt uten krav -  både på hvor god mamma hun er, hvor glad du er for at nettopp henne er din, hvor deilig hun er osv. Støtt henne henne emosjonelt, pass på at dagene ellers er fine. Gjør små koselige ting for henne, som f.eks å uoppfordret hente et glass drikke til henne, stryk henne over ryggen i forbifarten, et hyggelig smil osv.

Og ja - dette tar litt tid. Og i mellomtiden må du være tålmodig. Ikke mas eller press. Det er rett og slett en skikkelig sexdreper. Damer trenger å føle at mannen bryr seg, på alle andre områder også - for at de skal ha lyst. Nå snakker jeg så klart om langvarige forhold med barn, tidsklemme osv osv.

Jeg vet iallefall at det er dette som funka for meg og også flere i min omgangskrets.

Og med tanke på at hun har tatt til seg behovet ditt for å fordele praktiske oppgaver mer rettferdig så viser hun jo at hun vil forsøke å få ting bedre. Det med sex har nok bare skikkelig kilt seg fast.. Følelsen av press og mas virker ofte sånn

Anonymkode: 2c6b3...164

Kan godt hende det har vært en forsvarsmekanisme i dette også ja. Jeg har jo godt å bært på dette i lang tid og det er noe som har modnet hos meg, og jeg har over lang tid fortalt om savnet etter henne og det at jeg ønsker å være god for henne. Men i nest siste parterapi time jeg "satt ned foten" og sa at jeg trengte endring og at vi må ta tak i dette, at jeg ikke kunne leve resten av livet mitt på denne måten. Og det er etter det det har låst seg mer og mer. Så det kom nok som et sjokk og øyeåpner for henne, og sikkert noe som hun trenger å jobbe med for å fordøye.

Jeg har forresten kommet på noen små ting jeg skal gjøre for å lette på det tredje skiftet. Har etter tips fra deg erkjent at her er det noe jeg kan bli bedre på. Hun har et stort behov for å planlegge, ha ting avklart og ha kontroll på hva som skal skje. Jeg har ikke det, liker å planlegge, men det trenger bare å planlegges i grove trekk for min del. Min innstilling er at spesielt med små barn så går det som oftest ikke helt etter planen så da er det best å ikke være helt låst til en plan med heller ha en mer dynamisk tilnærming som gjør at man kan tilpasse seg det som oppstår. Men samma det, nok om meg... Hehe.. vi er forskjellig der.

Den ukeplanen vi har er det oftest kona som lager, og jeg har aldri lagd den med hun til stedet. Så i kveld tenkte jeg at jeg skulle ta frem den og starte å skrive på den etter unga har lagt seg, og så inkludere kona og spørre om hennes planer når det trengs. Og på den ukeplanen går det an å fylle inn hva slags middager vi skal ha i uka, dette har kona prøvd å fått meg med på å planlegge, men det har jeg ikke noe som helst lyst til i grunn. Jeg er opprinnelig kokk og det er jeg som lager stort sett alt mat i huset og jeg har ikke noe problem med å bare åpne kjøleskapet og så bare finne på der og da hva vi skal spise. Men hun har utrykt frustrasjon over at jeg ikke har lyst til å sitte i helga å bestemme hva jeg ønsker å lage resten av påfallende uke. Men nå tenkte jeg at jeg skulle gjøre det da i kveld.

I tillegg så er kona litt sånn at hun gjerne ringer meg et par ganger iløpet av en dag og spør litt, og gjerne lurer på noe som skal skje senere og spør om middag, osv. I utgangspunktet er dette ofte helt meningsløse samtaler for min del, men dette også er jo en del av hennes behov for oversikt og kontroll. Derfor har jeg bestemt meg for at jeg nå heretter skal jeg ringe til kona mi hver dag kl.12 og ta en sånn sjekk inn og "planlegge" ettermiddagen litt.

Jeg skal også lage en skriftelig oversikt over de daglige rutinene med barna barna våre. Dette har vi en muntlig forståelse om, men jeg tenkte å få skrevet ut dette og henge opp på tavla på kjøkkenet.

Tre-fire småting som kanskje kan være et lite bidrag får jeg håpe.

Denne her er nok en ganske treffende beskrivelse for henne: https://www.instagram.com/reel/ChCivivA04C/?igshid=YmMyMTA2M2Y=

 

Dette med at jeg skal trekke meg litt tilbake, tror du det er best om jeg forteller at jeg skal trekke meg tilbake, eller skal jeg bare gjøre det uten å si det?

[AnonymBruker]

bergkatt skrev (3 timer siden):

Kan godt hende det har vært en forsvarsmekanisme i dette også ja. Jeg har jo godt å bært på dette i lang tid og det er noe som har modnet hos meg, og jeg har over lang tid fortalt om savnet etter henne og det at jeg ønsker å være god for henne. Men i nest siste parterapi time jeg "satt ned foten" og sa at jeg trengte endring og at vi må ta tak i dette, at jeg ikke kunne leve resten av livet mitt på denne måten. Og det er etter det det har låst seg mer og mer. Så det kom nok som et sjokk og øyeåpner for henne, og sikkert noe som hun trenger å jobbe med for å fordøye.

Jeg har forresten kommet på noen små ting jeg skal gjøre for å lette på det tredje skiftet. Har etter tips fra deg erkjent at her er det noe jeg kan bli bedre på. Hun har et stort behov for å planlegge, ha ting avklart og ha kontroll på hva som skal skje. Jeg har ikke det, liker å planlegge, men det trenger bare å planlegges i grove trekk for min del. Min innstilling er at spesielt med små barn så går det som oftest ikke helt etter planen så da er det best å ikke være helt låst til en plan med heller ha en mer dynamisk tilnærming som gjør at man kan tilpasse seg det som oppstår. Men samma det, nok om meg... Hehe.. vi er forskjellig der.

Den ukeplanen vi har er det oftest kona som lager, og jeg har aldri lagd den med hun til stedet. Så i kveld tenkte jeg at jeg skulle ta frem den og starte å skrive på den etter unga har lagt seg, og så inkludere kona og spørre om hennes planer når det trengs. Og på den ukeplanen går det an å fylle inn hva slags middager vi skal ha i uka, dette har kona prøvd å fått meg med på å planlegge, men det har jeg ikke noe som helst lyst til i grunn. Jeg er opprinnelig kokk og det er jeg som lager stort sett alt mat i huset og jeg har ikke noe problem med å bare åpne kjøleskapet og så bare finne på der og da hva vi skal spise. Men hun har utrykt frustrasjon over at jeg ikke har lyst til å sitte i helga å bestemme hva jeg ønsker å lage resten av påfallende uke. Men nå tenkte jeg at jeg skulle gjøre det da i kveld.

I tillegg så er kona litt sånn at hun gjerne ringer meg et par ganger iløpet av en dag og spør litt, og gjerne lurer på noe som skal skje senere og spør om middag, osv. I utgangspunktet er dette ofte helt meningsløse samtaler for min del, men dette også er jo en del av hennes behov for oversikt og kontroll. Derfor har jeg bestemt meg for at jeg nå heretter skal jeg ringe til kona mi hver dag kl.12 og ta en sånn sjekk inn og "planlegge" ettermiddagen litt.

Jeg skal også lage en skriftelig oversikt over de daglige rutinene med barna barna våre. Dette har vi en muntlig forståelse om, men jeg tenkte å få skrevet ut dette og henge opp på tavla på kjøkkenet.

Tre-fire småting som kanskje kan være et lite bidrag får jeg håpe.

Denne her er nok en ganske treffende beskrivelse for henne: https://www.instagram.com/reel/ChCivivA04C/?igshid=YmMyMTA2M2Y=

 

Dette med at jeg skal trekke meg litt tilbake, tror du det er best om jeg forteller at jeg skal trekke meg tilbake, eller skal jeg bare gjøre det uten å si det?

Åhhh så bra! 👏👏 Det der hadde jeg digga om mannen min hadde gjort sånn ut av det blå. Det viser at du forstår henne og jeg mener at det også viser en enorm respekt for både henne og hvor heftig det tredje skiftet faktisk er. Hvordan skal man orke å ha sex, eksperimentere, ta initiativ osv om hodet er fullt opp av ting man skal huske på og som man må ta tak i liksom. Jeg tok meg ofte selv tidligere i å tenke på utstyr barna trengte, hva som måtte handles neste dag o.l under forspillet. Det ga meg jo da ingenting selv om det absolutt ikke var noe galt med mannen min og hans "ferdigheter". Og jeg opplevdes jo også fraværende av mannen min. Nå derimot er ikke hodet overveldet av alt dette lengre og jeg har istedet ork og overskudd til nytelse.

Den instagramvideon var forresten meget gjenkjennbar! Det er akkurat sånn det er. Og den følelsen når mannen din forstår det, den er uvurderlig.

Den tlf hver dag tipper jeg også vil gjøre underverker. Jeg er også sånn som ringer mannen min 1-2 ganger om dagen 🙈 Bare for å sjekke opp småting, men også fordi jeg syns det er hyggelig. Det kunne ha venta til han kom hjem, men jeg syns det er godt å få det ut av hodet med engang å få avklart ting. Og jeg elsker det når han plutselig ringer meg istedet. 

Jeg har jo ingen fasitsvar og er absolutt ingen ekspert. Men mtp at endringen nå antageligvis vil komme litt overraskende på henne så tror jeg det får størst virkning om du ikke sier noe om at du dkal roe ned, men bare gjør det. I tillegg så vil du slippe skuffelsen om det skulle glippe litt for deg. Da blir ikke fokuset på at du har driti i det du sa du skulle. Men heller at hun blir positivt overrasket over de endringene du faktisk gjør. 

Men husk å ha tålmodighet da, og gi det litt tid. Hun må jo få kjenne litt på endringene selv før de kanskje kommer deg til gode.

Jeg kan iallefall ikke tenke meg noe mer sexy enn når jeg merker at mannen min virkelig prøver. Da føler jeg meg viktig og verdsatt av han og jeg får lyst til å gi det samme tilbake. 

Håper det funker og lykke til i kveld! 

 

Anonymkode: 2c6b3...164

[AprilLudgate]

bergkatt skrev (På 14.10.2022 den 10.11):

Jøss, det der hørtes "merkelig" ut. Men viste seg jo å være en helt naturlig forklaring på det at du hadde fysiske mangler. Og så bra at det var en så quick fix for deg!

Jeg fikk påvist lave testosteron nivået for noen år tilbake, og går nå på tilskudd av dette. Og dette bidrar jo til at jeg har energi og sexlyst så det holder i massevis tross en hard småbarnshverdag.

Men når du gikk rundt sånn med null interesse for sex. Innså du at dette var et "problem" og at dere trengte å gjøre noe med det? Hvordan var kommunikasjonen og samarbeidet deres rundt dette? Såret det din kone?

Hun har vært å tatt ulike prøver for å sjekke om hun har noen mangler. Men hun har en fastlege med lite forståelse og tid til å hjelpe hun sånn som hun ønsker på noen ulike områder, sånn at hun står nå på venteliste til en ny fastlege.

Husker ikke om jeg svarte i denne tråden eller den andre 😅

Men bruker hun hormonprevensjon? 
 

(og du ville ha presentasjon: 41 år, gift&barn med samme fyr i 22 år). 
 

Min lille erfaring med parterapi er at iallefall jeg ble veldig nedstemt av å fokusere på å lete frem problemer. Greit å bruke 1-2 sesjoner på det, og har man ett tydelig stort problem så for all del.

Men vi ville mest bare ha drahjelp slik dere virker å være mest interessert i - så timen etter kom jeg med en bestilling på at «vi ønsker tips og råd for hvordan styrke forholdet og relasjonen, verktøy og konkrete gjøremål». 
 

Funket veldig bra, da følte vi oss mye bedre etterpå - og fikk faktisk konkrete ting å jobbe med på en POSITIV måte. 
 

Men vi hadde altså ikke konkrete store problemer, vi bare druknet litt i stress/mislykket langtidsprøving på barn nr 2 og litt sånt. Før/etter timene tok vi avogtil en lunch sammen på cafe istedetfor på jobb, ble egentlig ganske koselig 😅🤷‍♀️

[bergkatt]

DundreMilfin skrev (26 minutter siden):

Husker ikke om jeg svarte i denne tråden eller den andre 😅

Men bruker hun hormonprevensjon? 
 

(og du ville ha presentasjon: 41 år, gift&barn med samme fyr i 22 år). 
 

Min lille erfaring med parterapi er at iallefall jeg ble veldig nedstemt av å fokusere på å lete frem problemer. Greit å bruke 1-2 sesjoner på det, og har man ett tydelig stort problem så for all del.

Men vi ville mest bare ha drahjelp slik dere virker å være mest interessert i - så timen etter kom jeg med en bestilling på at «vi ønsker tips og råd for hvordan styrke forholdet og relasjonen, verktøy og konkrete gjøremål». 
 

Funket veldig bra, da følte vi oss mye bedre etterpå - og fikk faktisk konkrete ting å jobbe med på en POSITIV måte. 
 

Men vi hadde altså ikke konkrete store problemer, vi bare druknet litt i stress/mislykket langtidsprøving på barn nr 2 og litt sånt. Før/etter timene tok vi avogtil en lunch sammen på cafe istedetfor på jobb, ble egentlig ganske koselig 😅🤷‍♀️

Hei, hormonspiral sluttet hun med for rundt er halvt år siden på grunn av bivirkninger. 

Vi har en stund gått på parterapi og syntes det har vært helt greit, men jeg har følt at vi ikke helt har kommet ned på de underliggende problemene eller årsakene. Blitt mye snakk om mer praktiske ting o hverdagen. Men vi var der igjen i går og hadde begge to en god opplevelse. Dette var første timen vi for første gang utelukkende snakket om det følelsesmessige og relasjonen mellom oss. Så kona tok initiativ o ettertid med å sende en mld og so at det var en fin time.

Men i dag når jeg prøvde å ta litt opp tråden også spørre om hva som gjorde timen inngår til noe positivt. Så greide hun ikke å svare, ble brydd av at jeg prøvde å snakke om det og mente at hun ikke hadde hatt noe tid til å tenke over det. Så jeg lot det bare ligge uten å presse noe på.

Jeg på min side bruker egentlig store deler av dagen til å tenke på disse tingene. Ble egentlig overrasket over reaksjonen hennes i dag og at hun ikke hadde hatt noe tid til å tenke på det, var der på formiddagen i går. Da tenker jeg egentlig at hun ikke tar dette seriøst nok, og antagelig så betyr det ikke så mye for henne om forholdet våres kommer til å skjære seg helt desverre er den følelsen jeg sitter igjen med. Og ikke føler jeg at jeg kan fortelle dette til henne, at det da bare blir nok en ting jeg er misfornøyd med og at det bare blir nok en "mas og press ting" til fra meg.

[AprilLudgate]

bergkatt skrev (5 minutter siden):

Hei, hormonspiral sluttet hun med for rundt er halvt år siden på grunn av bivirkninger. 

Vi har en stund gått på parterapi og syntes det har vært helt greit, men jeg har følt at vi ikke helt har kommet ned på de underliggende problemene eller årsakene. Blitt mye snakk om mer praktiske ting o hverdagen. Men vi var der igjen i går og hadde begge to en god opplevelse. Dette var første timen vi for første gang utelukkende snakket om det følelsesmessige og relasjonen mellom oss. Så kona tok initiativ o ettertid med å sende en mld og so at det var en fin time.

Men i dag når jeg prøvde å ta litt opp tråden også spørre om hva som gjorde timen inngår til noe positivt. Så greide hun ikke å svare, ble brydd av at jeg prøvde å snakke om det og mente at hun ikke hadde hatt noe tid til å tenke over det. Så jeg lot det bare ligge uten å presse noe på.

Jeg på min side bruker egentlig store deler av dagen til å tenke på disse tingene. Ble egentlig overrasket over reaksjonen hennes i dag og at hun ikke hadde hatt noe tid til å tenke på det, var der på formiddagen i går. Da tenker jeg egentlig at hun ikke tar dette seriøst nok, og antagelig så betyr det ikke så mye for henne om forholdet våres kommer til å skjære seg helt desverre er den følelsen jeg sitter igjen med. Og ikke føler jeg at jeg kan fortelle dette til henne, at det da bare blir nok en ting jeg er misfornøyd med og at det bare blir nok en "mas og press ting" til fra meg.

Jo, men det er jo gått 5 minutter siden dere var der.

Så da kunne jeg og opplevd at du gnålte og hadde høye forventninger. 
 

Samtidig må du for din egen del bestemme hva du blir fornøyd med, det er umulig å få mast noen til å ville noe de faktisk ikke vil.

Det kan du jo si også på neste time. Mitt mål med disse timene er X og Y, håper det kan være mulig. Om vi sitter om ett års tid og ikke opplever noen endring begge er fornøyde med så må iallefall jeg tenke videre på om vi skal fortsette sammen.

Så fremover er det viktig at du tenker på hva DU faktisk ønsker og trenger. Og om du tror vi kan møte hverandre på halvveien». 
 

Østers fra henne og mas fra deg fører jo ingensteds, det skjønner jo begge. 

[AnonymBruker]

Så flott å se at du er på rett vei! Som jeg heier på deg!!!!

Det med å ta en tydelig del av det tredje skiftet, er uvurderlig. Men vær forberedt på at det vil ta litt tid før hun slipper tak i det ansvaret. Hun må erfare over tid at dette er noe hun kan stole på, og ikke noe som stopper når du går lei. Når hun først klarer å slappe av og stole på at du gjør de tingene du har sagt at du skal, kan hun slippe. Når hun slipper tak, kan ting begynne å snu. Igjen, det tar tid, men er så absolutt verd det.

Og dersom hun oppfatter at dette er noe du gjør for å bli premiert med sex, så ødelegges alt. For mange av oss kvinner, er sex en overskuddsaktivitet. Vi MÅ ha overskudd for å kunne tenne, og nyte. Om vi oppfatter at mannen står og omtrent loggrer som en hund etter å ha bidratt, tenner vi ikke. 

Anonymkode: 30610...6b8

[Sarah93]

Har ikke vært sammen med mannen min like lenge, men giftet meg ung, og har følt mindre lidenskap og romantikk i det siste, noe jeg tok opp. Da tok mannen min initiativ til at vi møttes på motell og lot som vi var fremmede for hverandre. Det var ekstremt sexy, blir kåt bare av å tenke på det. Og bare at han gjorde en innsats. Rollespill er ikke for alle, men innlegget ditt vitner om at du virkelig bryr deg om at hun skal ha det bra, og det er et supert utgangspunkt.

 

Edit: Ser mange over er uenige med meg, at du virker som du bare vil ha sex. Jeg leste det ikke sånn, det er jo det at du virkelig begjærer og elsker kona di, og sex er ikke "bare". Sex i et ekteskap er kjærlighet! Men jeg elsker sex, syntes bare det ble litt kjedelig med mannen min og trengte variasjon. For kvinner som ikke har så mye lyst, fungerer nok vår løsning dårlig. Da ville jeg sørget for å avlaste med f eks husarbeid så hun kan få overskudd, gi henne gaver, komplimenter, massasje osv. Men ikke forvent sex tilbake, det er turnoff. Men de fleste kvinner vil nok få mer lyst på en partner som virkelig er oppmerksom, og passer på at hun har overskudd. Spør også gjerne om det er noe hun vil at du gjør, som f eks slikking, men gjør det i en naturlig, ikke masete setting. Kluet er å være oppmerksom, men ikke masete! Ikke lett

Endret 18. oktober 2022 av Sarah93

[bergkatt]

Sarah93 skrev (35 minutter siden):

Har ikke vært sammen med mannen min like lenge, men giftet meg ung, og har følt mindre lidenskap og romantikk i det siste, noe jeg tok opp. Da tok mannen min initiativ til at vi møttes på motell og lot som vi var fremmede for hverandre. Det var ekstremt sexy, blir kåt bare av å tenke på det. Og bare at han gjorde en innsats. Rollespill er ikke for alle, men innlegget ditt vitner om at du virkelig bryr deg om at hun skal ha det bra, og det er et supert utgangspunkt.

Ja et sånt rollespill kunne vært spennende, jeg har foreslått noe lignende for noen år tilbake. Uten at vi kom noen vei, ellers har vi tidligere hatt noen mindre rollespill elementer med oss i senga. Jeg synes det er spennende, hun ikke så mye, og kan bli brydd.

Men her om dagen så skrev jeg litt forskjellige lapper til henne og lagt rundt omkring hvor hun kan finne. Bare små koselige lapper ikke noe sexuelt på disse. På den ene lappen så spurte jeg om vi skal bruke en av de sosiale mediene til å skrive meldinger til hverandre som om vi ikke kjenner hverandre, bli kjent med hverandre på nytt. Det er noe terapeuten har sagt at vi på mange måter antagelig må. Så jeg skrev på lappen om at hvis hun vil være med meg på dette så skal hun skrive "ASL?" til meg på et valgfritt meldingstjeneste blir spennende å se, men hun har ikke funnet den en lappen enda vet jeg.

Ja bryr meg mye om henne, hun er for øyeblikket (og over en god stund nå) ikke mottakelig for dette fra meg desverre.

Endret 18. oktober 2022 av bergkatt

[bergkatt]

bergkatt skrev (Akkurat nå):

Ja et sånt rollespill kunne vært spennende, jeg har foreslått noe lignende for noen år tilbake. Uten at vi kom noen vei, ellers har vi tidligere hatt noen mindre rollespill elementer med oss i senga. Jeg synes det er spennende, hun ikke så mye, og kan bli brydd.

Men her om dagen så skrev jeg litt forskjellige lapper til henne og lagt rundt omkring hvor hun kan finne. Bare små koselige lapper ikke noe sexuelt på disse. På den ene lappen så spurte jeg om vi skal bruke en av de sosiale mediene til å skrive meldinger til hverandre som om vi ikke kjenner hverandre, bli kjent med hverandre på nytt. Det er noe terapeuten har sagt at vi på mange måter antagelig må. Så jeg skrev på lappen om at hvis hun vil være med meg på dette så skal hun skrive "ASL?" til meg på et valgfritt meldingstjeneste   blir spennende å se, men hun har ikke funnet den en lappen enda vet jeg.

Men jeg blir faktisk ikke overrasket om dette også kanskje bare er noe hun blir brydd av nå.

Ja bryr meg mye om henne, hun er bare ikke for øyeblikket (og over en god stund nå) ikke mottakelig for dette fra meg desverre.

 

[Sarah93]

bergkatt skrev (1 minutt siden):

 

Kjipt, da gjør jo du ditt beste!

Kanskje man må akseptere at det er perioder i ekteskapet som ikke er så lidenskapelige og romantiske, og at hun kanskje har mye å tenke på som demper lysten (trenger ikke å være personlig). Kanskje gi det enda mer tid? Men skjønner at det er fryktelig vanskelig. Kanskje du bare må onanere og være tålmodig.