AnonymBruker Skrevet 14. oktober 2022 #1 Skrevet 14. oktober 2022 Jeg får panikk av tanken på å bære frem barnet, jeg er redd jeg ikke skal takle det å angre på at jeg fikk barnet. Kan noen som har tatt abort fortelle meg hvordan det gikk? Ikke selv inngrepet men psyken etterpå? Angret dere? Anonymkode: e0190...4ae
AnonymBruker Skrevet 14. oktober 2022 #2 Skrevet 14. oktober 2022 Snakk med Amathea! ❤️ Anonymkode: f47cd...0f3 2 3
AnonymBruker Skrevet 14. oktober 2022 #3 Skrevet 14. oktober 2022 Tok en abort da jeg var 19-20. 10 år siden. Jeh var veldig klinkende klar på at det var abort jeg ville. Aldri slitt med psyken i ettertid, aldri angret. Det kommer jo helt ann på hva du selv vil, ikke la noen andre presse deg til enten eller. Anonymkode: cd94d...758 8
mo1234 Skrevet 14. oktober 2022 #4 Skrevet 14. oktober 2022 (endret) Jeg angrer. Det er 2 år siden nå. Men for meg føltes det som et riktig valg på tidspunktet jeg gjorde det. Helsen var veldig dårlig, og jeg følte meg ikke klar for et svangerskap. I dag skulle jeg ønske at jeg hadde beholdt barnet, men situasjonen ble så vanskelig der og da, at jeg valgte abort. Du er nok redd og bekymret… det er naturlig. Abort kan være det rette for deg, men mange velger dette som en nødløsning… litt sånn i panikk. Tenk grundig gjennom valget og fremtiden din, det er mitt beste råd. Ikke la deg påvirke av noen. Det jeg har opplevd av psykiske reaksjoner er at jeg tenker mye på hvordan livet ville vært hvis jeg hadde beholdt. Hvordan barnet ville vært. Det gjør meg trist til tider at jeg aldri får det tilbake. Det føles som et tap. Jeg har også hatt oppfølgingssamtaler med Amathea i tiden etterpå. To år etter aborten, er dette noe jeg fortsatt tenker på daglig. Jeg trodde at jeg bare ville gå videre og aldri se meg tilbake. Dette ha nok mye å gjøre med hvordan man er som person. Du kan prate med Amathea eller fastlegen hvis du ønsker veiledning. Endret 14. oktober 2022 av mo1234 2 5
AnonymBruker Skrevet 14. oktober 2022 #5 Skrevet 14. oktober 2022 Det er helt vanlig å ha slike tanker, spesielt om du er gravid for første gang. Med min første hadde jeg noen dager på bunn og ønsket at jeg ikke var gravid. Gråt en skvett og tenkte mye på hvordan livet kom til å bli. Når du får barn så tror jeg de fleste vil si seg enig i at meninga med livet er å oppdra disse små uskyldige skapningene og følge de livet ut ❤️ Anonymkode: 1c203...14d 2 1 1
AnonymBruker Skrevet 14. oktober 2022 #6 Skrevet 14. oktober 2022 Hvis du ønsker barnet, men er redd for å føde så tror jeg du vil angre på abort. Er du trygg og klar i avgjørelsen å ta abort så kan det nok gå bedre. Jeg har tatt abort to ganger og angrer ikke i det hele tatt. Ikke bittelitt engang. Jeg angrer ikke selv om jeg mistet to ganger når jeg egentlig var klar for å bli gravid engang. Støtter forslaget om å snakke med Amathea. Eller fastlegen din. Håper du finner ut hva som er rett for deg. ❤️ Anonymkode: da9f9...88a 8
AnonymBruker Skrevet 14. oktober 2022 #7 Skrevet 14. oktober 2022 Aldri angret. Anonymkode: 5e363...e53 2
Vimsepims Skrevet 14. oktober 2022 #8 Skrevet 14. oktober 2022 Er det en planlagt graviditet eller et uhell? Ble uplanlagt gravid i starten av 20-årene. Første året på høyskolen, bodde i kollektiv. Valgte abort da livssituasjon ikke var et godt utgangspunkt for barn. Har jo tenkt på det opp igjennom årene, på det som kunne ha vært men angrer ikke. Var hverken helt rett eller helt galt på en måte. 1
AnonymBruker Skrevet 14. oktober 2022 #9 Skrevet 14. oktober 2022 Har aldri angret på at jeg tok abort. Jeg var dog helt sikker i min sak når jeg tok valget. Det var ingen tvil eller kanskje/kanskje-ikke tanker. Anonymkode: 8cf95...be6 2
AnonymBruker Skrevet 15. oktober 2022 #10 Skrevet 15. oktober 2022 Tatt abort 3 ganger. Grunn? Ville ikke ha barn. Har samboer jeg elsker, hus, to biler, fast jobb, god økonomi, hytte og katt. Valget var likevel svært enkelt da jeg ble gravid. Abort skulle det bli. Aldri angret. Anonymkode: 1ef2a...a83 5
AnonymBruker Skrevet 15. oktober 2022 #11 Skrevet 15. oktober 2022 AnonymBruker skrev (18 timer siden): Snakk med Amathea! ❤️ Anonymkode: f47cd...0f3 Vær obs på at Amathea tidligere het Alternativ til Abort i Norge, og var en organisasjon som kjempet mot abort. Noe av dette henger igjen i organisasjonen selv om de stort sett er ordentlige nå. Anonymkode: 97f92...699 8
AnonymBruker Skrevet 15. oktober 2022 #12 Skrevet 15. oktober 2022 Dette handler ikke om å være gravid, men om å få barn. Jeg tik abort da jeg var 21 og da jeg var 39. Aldri angret et sekund. Ble gravid som 39 og beholdt, da føltes det rett for meg. Det er helt greit å ta abort om man ikke vil bli mamma akkurat nå! ❤️ Anonymkode: a09b5...9d5
AnonymBruker Skrevet 15. oktober 2022 #13 Skrevet 15. oktober 2022 AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Dette handler ikke om å være gravid, men om å få barn. Jeg tik abort da jeg var 21 og da jeg var 39. Aldri angret et sekund. Ble gravid som 39 og beholdt, da føltes det rett for meg. Det er helt greit å ta abort om man ikke vil bli mamma akkurat nå! ❤️ Anonymkode: a09b5...9d5 21 og 31 Anonymkode: a09b5...9d5
AnonymBruker Skrevet 15. oktober 2022 #14 Skrevet 15. oktober 2022 Jeg vil beholde men jeg er vettskremt å flau, jeg er redd jeg ikke vil bli en god mor, jeg er redd jeg ikke vil ha babyen siden barnefaren stakk fra meg, jeg føler meg dum å lurt. Jeg er redd for framtiden at jeg aldri skal få meg en mann å dele livet med. Jeg har tre store barn å dette barnet gledet jeg meg sån til, men jeg har så veldig kjærlighetssorg å livet ble ikke sån som jeg hadde sett for meg , jeg er 39 år. Har god økonomi å bor trygt å godt i egen enebolig ute på landet men jeg har lite nettverk å det blir jo bare meg å barnet å mine tre andre barn da men dette barnet får ingen besteforeldre, ingen tanter eller onkler , jeg har venninner men jeg kan ikke forvente at de skal stille opp så mye, de har jo egne store familier( blir jo ikke noe far side her). Anonymkode: e0190...4ae 1
AnonymBruker Skrevet 15. oktober 2022 #15 Skrevet 15. oktober 2022 AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Jeg vil beholde men jeg er vettskremt å flau, jeg er redd jeg ikke vil bli en god mor, jeg er redd jeg ikke vil ha babyen siden barnefaren stakk fra meg, jeg føler meg dum å lurt. Jeg er redd for framtiden at jeg aldri skal få meg en mann å dele livet med. Jeg har tre store barn å dette barnet gledet jeg meg sån til, men jeg har så veldig kjærlighetssorg å livet ble ikke sån som jeg hadde sett for meg , jeg er 39 år. Har god økonomi å bor trygt å godt i egen enebolig ute på landet men jeg har lite nettverk å det blir jo bare meg å barnet å mine tre andre barn da men dette barnet får ingen besteforeldre, ingen tanter eller onkler , jeg har venninner men jeg kan ikke forvente at de skal stille opp så mye, de har jo egne store familier( blir jo ikke noe far side her). Anonymkode: e0190...4ae Dette er ts. Anonymkode: e0190...4ae
mo1234 Skrevet 15. oktober 2022 #16 Skrevet 15. oktober 2022 AnonymBruker skrev (5 timer siden): Jeg vil beholde men jeg er vettskremt å flau, jeg er redd jeg ikke vil bli en god mor, jeg er redd jeg ikke vil ha babyen siden barnefaren stakk fra meg, jeg føler meg dum å lurt. Jeg er redd for framtiden at jeg aldri skal få meg en mann å dele livet med. Jeg har tre store barn å dette barnet gledet jeg meg sån til, men jeg har så veldig kjærlighetssorg å livet ble ikke sån som jeg hadde sett for meg , jeg er 39 år. Har god økonomi å bor trygt å godt i egen enebolig ute på landet men jeg har lite nettverk å det blir jo bare meg å barnet å mine tre andre barn da men dette barnet får ingen besteforeldre, ingen tanter eller onkler , jeg har venninner men jeg kan ikke forvente at de skal stille opp så mye, de har jo egne store familier( blir jo ikke noe far side her). Anonymkode: e0190...4ae Det vil kanskje bli vanskeligere å komme over barnefar hvis du beholder, og vanskeligere å finne en ny mann. Men hvis du tar abort og ender opp med å angre, kan du få det vanskelig psykisk. Høres ut som du er redd, men likevel klar for å bli mor. Vet barnefar at du er gravid? Høres ikke ut som det var planlagt.
AnonymBruker Skrevet 15. oktober 2022 #17 Skrevet 15. oktober 2022 mo1234 skrev (10 minutter siden): Det vil kanskje bli vanskeligere å komme over barnefar hvis du beholder, og vanskeligere å finne en ny mann. Men hvis du tar abort og ender opp med å angre, kan du få det vanskelig psykisk. Høres ut som du er redd, men likevel klar for å bli mor. Vet barnefar at du er gravid? Høres ikke ut som det var planlagt. Han vet at jeg er gravid, vi hadde masse planer for fremtiden å skulle flytte sammen å oppdra barna sammen men han løy å brukte meg bare, så fort en positiv test var faktum så stakk han. Skal jeg være helt ærlig så bryr jeg meg ikke om jeg blir uten en mann. Anonymkode: e0190...4ae 1
AnonymBruker Skrevet 15. oktober 2022 #18 Skrevet 15. oktober 2022 AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Han vet at jeg er gravid, vi hadde masse planer for fremtiden å skulle flytte sammen å oppdra barna sammen men han løy å brukte meg bare, så fort en positiv test var faktum så stakk han. Skal jeg være helt ærlig så bryr jeg meg ikke om jeg blir uten en mann. Anonymkode: e0190...4ae Det med en mann å dele livet med kommer å går å jeg vet ikke hva jeg ønsker der, i dag vil jeg aldri involvere meg med en mann igjen men dette kan jo snu å jeg kan føle noe annet i morgen. Jeg føler meg veldig såret å sviktet. Anonymkode: e0190...4ae 1
AnonymBruker Skrevet 15. oktober 2022 #19 Skrevet 15. oktober 2022 Hvis du vil beholde ts, så beholder du. Dette kommer til å gå fint! Anonymkode: f753f...015 1
AnonymBruker Skrevet 15. oktober 2022 #20 Skrevet 15. oktober 2022 Jeg har 2 barn og tok abort når jeg uplanlagt ble gravid med nr. 3. Visste med hele meg at jeg ikke hadde kapasitet til en til. Aldri angret. Anonymkode: 30513...682
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå