Sjenerte, uerfarne menn og textationship

[AnonymBruker]

Hva får egentlig menn ut av et såkalt textationship, spesielt når det stort sett består av hverdagsprat (krydret med litt flørting innimellom), men ellers er blottet for meldinger med seksuell undertone, ingen selfies eller lettkledde bilder etc? Kan det være oppriktig interesse der?

Har selv en greie gående med en fyr fra Tinder som jeg ikke klarer å forstå meg på. Vi fant raskt tonen første kvelden vi matchet og han foreslo selv et treff påfølgende helg. Dette klaffet ikke for meg, så jeg foreslo helgen etter, men da klaffet det ikke for han. Vi bor forøvrig et par timers kjøring unna hverandre.

Ukene gikk, men vi fikk til et lite treff etterhvert. Dette er nå et par måneder siden. Siden har vi jevnlig holdt kontakten. Jeg har foreslått å treffes ved et par anledninger, men har kanskje vært litt uheldig med tidspunkt (vet han er veldig opptatt på jobb denne tiden av året) og at type aktivitet ikke falt helt i smak. Han har riktignok ikke fulgt opp med nytt tidspunkt eller annen aktivitet, så jeg har egentlig tolket det som laber interesse og lagt ballen litt hos han.

Men så er det alle de andre tegnene som gjør meg så usikker. Han responderer raskt på meldinger, prøver å holde samtalen i gang selv om den egentlig har dødd ut og kontakter meg av og til litt ut av det blå (f.eks. kommenterer en random snap som han har åpnet for flere timer siden) og kommer med litt småhint om hvilke planer jeg har i helga etc.

Han er en rolig og kanskje litt beskjeden type (antakeligvis også litt uerfaren når det kommer til damer?), så kan det være at han rett og slett ble litt mer "redd" etter å ha møtt meg i virkeligheten, egenlig er interessert, men ikke tør å ta initiativ til treff? Skal jeg kvinne meg opp og be han med ut en siste gang?

Noen sjenerte menn som kanskje kan hjelpe meg å tolke situasjonen? 

Anonymkode: d02a7...f18

[AnonymBruker]

Tolke? Herregud. Han er jo interessert. 

Anonymkode: d05a7...f22

[AnonymBruker]

Textantionship= ikke interessert i noe seriøst men bare litt koselig tidsfordriv 

Anonymkode: 136c4...093

[AnonymBruker]

Hvem bryr seg....Ikke verdt å bruke tid på. Har de ikke tid til å møtes, har de ikke tid til å date heller. Ingen er så travle.

Anonymkode: 88e8d...1c8

[AnonymBruker]

Ikke gidd, kasta vekk 5 år på en som ville ha et sms forhold, vi bodde liksom 15min fra hverandre og kunne bare møtes noen ganger i året.. ung og dum. 

Anonymkode: 43d94...4a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Ikke gidd, kasta vekk 5 år på en som ville ha et sms forhold, vi bodde liksom 15min fra hverandre og kunne bare møtes noen ganger i året.. ung og dum. 

Anonymkode: 43d94...4a8

Sånt man lærer av. Vil ikke si du var dum. Syns vel heller det beskriver en lojal person som ofte er en mangel vare i dagens samfunn. 

Anonymkode: 21afc...12f

[AnonymBruker]

Han er interessert. Men jeg ville vært litt betenkt hvis dere sliter med å finne aktivitet begge har lyst til. Kan tyde på at dere er litt ulike? 2 timers reise er langt, det blir jo nødvendigvis vanskelig å få til date når man må sette av 5-6 timer. Har du tilbudt deg å ta reisen? Altså møtes på hans hjemsted, siden du vet han har det travelt? Jeg for min egen del hadde heller ikke klart å sette av 6 timer for en date nå, men hadde fått til 1-2 timer.

Anonymkode: ae118...7a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Sånt man lærer av. Vil ikke si du var dum. Syns vel heller det beskriver en lojal person som ofte er en mangel vare i dagens samfunn. 

Anonymkode: 21afc...12f

Jeg kom nettopp ut av et langt teksteforhold. Du kan kalle det lojalitet, men jeg har snakket med psykolog i etterkant, som setter det i sammenheng med tidligere livshendelser, der jeg ble værende i en ugunstig situasjon alt for lenge, uten å greie å gjøre det beste for meg selv. Man blir hekta på et håp, og måneder og år går ganske fort. 

Anonymkode: 142f2...e5f

[umAxa]

13 hours ago, AnonymBruker said:

Hva får egentlig menn ut av et såkalt textationship, spesielt når det stort sett består av hverdagsprat (krydret med litt flørting innimellom), men ellers er blottet for meldinger med seksuell undertone, ingen selfies eller lettkledde bilder etc? Kan det være oppriktig interesse der?

Har selv en greie gående med en fyr fra Tinder som jeg ikke klarer å forstå meg på. Vi fant raskt tonen første kvelden vi matchet og han foreslo selv et treff påfølgende helg. Dette klaffet ikke for meg, så jeg foreslo helgen etter, men da klaffet det ikke for han. Vi bor forøvrig et par timers kjøring unna hverandre.

Ukene gikk, men vi fikk til et lite treff etterhvert. Dette er nå et par måneder siden. Siden har vi jevnlig holdt kontakten. Jeg har foreslått å treffes ved et par anledninger, men har kanskje vært litt uheldig med tidspunkt (vet han er veldig opptatt på jobb denne tiden av året) og at type aktivitet ikke falt helt i smak. Han har riktignok ikke fulgt opp med nytt tidspunkt eller annen aktivitet, så jeg har egentlig tolket det som laber interesse og lagt ballen litt hos han.

Men så er det alle de andre tegnene som gjør meg så usikker. Han responderer raskt på meldinger, prøver å holde samtalen i gang selv om den egentlig har dødd ut og kontakter meg av og til litt ut av det blå (f.eks. kommenterer en random snap som han har åpnet for flere timer siden) og kommer med litt småhint om hvilke planer jeg har i helga etc.

Han er en rolig og kanskje litt beskjeden type (antakeligvis også litt uerfaren når det kommer til damer?), så kan det være at han rett og slett ble litt mer "redd" etter å ha møtt meg i virkeligheten, egenlig er interessert, men ikke tør å ta initiativ til treff? Skal jeg kvinne meg opp og be han med ut en siste gang?

Noen sjenerte menn som kanskje kan hjelpe meg å tolke situasjonen? 

Anonymkode: d02a7...f18

Han er interessert, ellers har du rett i din tolking at han kan være veldig sjenert og har muligens litt korte sosiale antenner,

Grunnen kan være så enkel som at  texting er trygt og det er det som er litt av problemet. Vi alle vet at forhold må baseres på et samliv dere har sammen og ikke hvor flink og rask man er til å respondere på tekstmeldinger. Du vet ingenting om hvordan det vil være i samme rom med han over lengre tid. Det er fult mulig det vil være mer til bry enn til gunst.

Har dere facetimet hverandre eller i det minste hørt hverandres stemmer? Det kan være en fin segway til å bygge seg opp til å en dag møtes for en sjenert person.

 

[AnonymBruker]

Er nok så enkelt som at han er redd for avvisning og trenger et helt utvetydig signal på at du faktisk er interessert.

Anonymkode: 7d5f8...cb3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Sånt man lærer av. Vil ikke si du var dum. Syns vel heller det beskriver en lojal person som ofte er en mangel vare i dagens samfunn. 

Anonymkode: 21afc...12f

Takk men som den under meg forteller, det var en psykologisk greie og bare gjenspeilet barndommen min hvor jeg bare ventet og håpet på å bli elsket.

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Jeg kom nettopp ut av et langt teksteforhold. Du kan kalle det lojalitet, men jeg har snakket med psykolog i etterkant, som setter det i sammenheng med tidligere livshendelser, der jeg ble værende i en ugunstig situasjon alt for lenge, uten å greie å gjøre det beste for meg selv. Man blir hekta på et håp, og måneder og år går ganske fort. 

Anonymkode: 142f2...e5f

Føler med deg ❤

Anonymkode: 43d94...4a8

[AnonymBruker]

TS her.

Jeg har forsåvidt fått inntrykk av at han er interessert, og at han oppriktig har det travelt og ikke har overskudd til å sette av 5-6 timer hele tiden til en relativt ukjent dame, men synes likevel det er litt skuffende når han ikke griper sjansen til å foreslå nytt tidspunkt eller aktivitet når jeg så tydelig har gitt utrykk for at jeg vil treffe han igjen. Mulig det er slik det er å være litt tilbakeholden og beskjeden.

Aktiviteten jeg foreslo var kanskje litt utenfor hans komfortsone, så den får jeg ta på min kappe. Ellers har vi flere av de samme interessene og holdningene, så det er ikke noe problem å finne noe annet vi heller kan gjøre i stedet. Er bare redd for å virke masete når jeg har fått en "høflig avvisning" ved et par anledninger.

umAxa skrev (29 minutter siden):

Har dere facetimet hverandre eller i det minste hørt hverandres stemmer? Det kan være en fin segway til å bygge seg opp til å en dag møtes for en sjenert person.

 

Ja, vi har møttes en gang og synes han virket veldig oppegående og snakkesalig. Han er mye mer ordknapp over meldinger, men det er vel litt typisk mann.

Spørs om jeg får røske litt tak i han, stave med blokkbokstaver at jeg er interessert i noe mer en bare teksting med han og se hvor det bærer. Sjelden jeg kjenner på interesse i den grad, og har liksom fått litt troa på han der. Griper han ikke sjansen da så får det bare være. Jeg har ikke tålmodighet eller godt av å holde på slik i fem år i alle fall.

Anonymkode: d02a7...f18

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Hva får egentlig menn ut av et såkalt textationship, spesielt når det stort sett består av hverdagsprat (krydret med litt flørting innimellom), men ellers er blottet for meldinger med seksuell undertone, ingen selfies eller lettkledde bilder etc? Kan det være oppriktig interesse der?

Har selv en greie gående med en fyr fra Tinder som jeg ikke klarer å forstå meg på. Vi fant raskt tonen første kvelden vi matchet og han foreslo selv et treff påfølgende helg. Dette klaffet ikke for meg, så jeg foreslo helgen etter, men da klaffet det ikke for han. Vi bor forøvrig et par timers kjøring unna hverandre.

Ukene gikk, men vi fikk til et lite treff etterhvert. Dette er nå et par måneder siden. Siden har vi jevnlig holdt kontakten. Jeg har foreslått å treffes ved et par anledninger, men har kanskje vært litt uheldig med tidspunkt (vet han er veldig opptatt på jobb denne tiden av året) og at type aktivitet ikke falt helt i smak. Han har riktignok ikke fulgt opp med nytt tidspunkt eller annen aktivitet, så jeg har egentlig tolket det som laber interesse og lagt ballen litt hos han.

Men så er det alle de andre tegnene som gjør meg så usikker. Han responderer raskt på meldinger, prøver å holde samtalen i gang selv om den egentlig har dødd ut og kontakter meg av og til litt ut av det blå (f.eks. kommenterer en random snap som han har åpnet for flere timer siden) og kommer med litt småhint om hvilke planer jeg har i helga etc.

Han er en rolig og kanskje litt beskjeden type (antakeligvis også litt uerfaren når det kommer til damer?), så kan det være at han rett og slett ble litt mer "redd" etter å ha møtt meg i virkeligheten, egenlig er interessert, men ikke tør å ta initiativ til treff? Skal jeg kvinne meg opp og be han med ut en siste gang?

Noen sjenerte menn som kanskje kan hjelpe meg å tolke situasjonen? 

Anonymkode: d02a7...f18

Har ikke lest tråden. . Vet ikke om dere har snakket om avstanden, men det kan kanskje ha noe å si? Men at han er fortsatt å holde kontakten og vise interesse er jo et godt tegn. Jeg kan til tider være litt lik, og da skyldes manglende initiativ rett og slett frykt for avvisning. Er ikke alle av oss som lærte kunsten å flørte, se hint og signaler når vi burde. Så er nok bare å være litt frempå, tydelig og kanskje snakke i store bokstaver 😅

Anonymkode: cbbf6...6bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

TS her.

Jeg har forsåvidt fått inntrykk av at han er interessert, og at han oppriktig har det travelt og ikke har overskudd til å sette av 5-6 timer hele tiden til en relativt ukjent dame, men synes likevel det er litt skuffende når han ikke griper sjansen til å foreslå nytt tidspunkt eller aktivitet når jeg så tydelig har gitt utrykk for at jeg vil treffe han igjen. Mulig det er slik det er å være litt tilbakeholden og beskjeden.

Aktiviteten jeg foreslo var kanskje litt utenfor hans komfortsone, så den får jeg ta på min kappe. Ellers har vi flere av de samme interessene og holdningene, så det er ikke noe problem å finne noe annet vi heller kan gjøre i stedet. Er bare redd for å virke masete når jeg har fått en "høflig avvisning" ved et par anledninger.

Ja, vi har møttes en gang og synes han virket veldig oppegående og snakkesalig. Han er mye mer ordknapp over meldinger, men det er vel litt typisk mann.

Spørs om jeg får røske litt tak i han, stave med blokkbokstaver at jeg er interessert i noe mer en bare teksting med han og se hvor det bærer. Sjelden jeg kjenner på interesse i den grad, og har liksom fått litt troa på han der. Griper han ikke sjansen da så får det bare være. Jeg har ikke tålmodighet eller godt av å holde på slik i fem år i alle fall.

Anonymkode: d02a7...f18

Ikke la dette skure å gå fordi du håper og er interessert og redd for å skremme ham vekk. Se på denne relasjonen som en dans der han må gjøre sin del for at det skal gå fremover. Plutselig har det som med meg gått 5 år og du har ikke kommet noen vei. 

Anonymkode: 43d94...4a8

[umAxa]

18 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja, vi har møttes en gang og synes han virket veldig oppegående og snakkesalig. Han er mye mer ordknapp over meldinger, men det er vel litt typisk mann.

Spørs om jeg får røske litt tak i han, stave med blokkbokstaver at jeg er interessert i noe mer en bare teksting med han og se hvor det bærer. Sjelden jeg kjenner på interesse i den grad, og har liksom fått litt troa på han der. Griper han ikke sjansen da så får det bare være. Jeg har ikke tålmodighet eller godt av å holde på slik i fem år i alle fall.

Anonymkode: d02a7...f18

Det forandrer en del, og du kan trygt ignorere det forrige jeg sa.

Føler du at hans snakkesalighet stemmer overens med hans sjenerhet? Stort sett er disse to på hver sin side av en skala og prøver å få det til å stemme om han er faktisk sjenert, eller om han holder igjen litt på sin side når det kommer til å vise interresse tilbake.

 

 

 

 

[Gjest Vitalogy]

Dette kunne vært meg tidligere i livet! Nei, jeg hadde ikke mangel på sosiale antenner, jeg var ikke en dott, men temmelig sjenert.

Ja, kvinn deg opp og be ham tydelig med ut, men vær klar på dine egne behov samtidig, altså spør ham: Ønsker han kontakt med deg?

[AnonymBruker]

umAxa skrev (4 minutter siden):

Det forandrer en del, og du kan trygt ignorere det forrige jeg sa.

Føler du at hans snakkesalighet stemmer overens med hans sjenerhet? Stort sett er disse to på hver sin side av en skala og prøver å få det til å stemme om han er faktisk sjenert, eller om han holder igjen litt på sin side når det kommer til å vise interresse tilbake.

 

 

 

 

Det har jeg lurt litt på selv, men han har selv sagt han kan være litt tilbakeholden ved nye bekjentskaper og trenger litt tid på å mykne opp. Da vi møttes fikk jeg inntrykk av at det gikk veldig fint å snakke om vær og vind, men det virket som han ble nervøs og at ordene stokket seg litt i det ting ble litt mer personlig og når vi skulle runde av treffet og si hadet da vi møttes. Finnes vel også de som snakker som en foss når de er nervøse selv om de er sjenerte? 

Anonymkode: d02a7...f18

[Gjest Vitalogy]

umAxa skrev (10 minutter siden):

Føler du at hans snakkesalighet stemmer overens med hans sjenerhet? Stort sett er disse to på hver sin side av en skala og prøver å få det til å stemme om han er faktisk sjenert, eller om han holder igjen litt på sin side når det kommer til å vise interresse tilbake.

Kanskje jeg tolker deg feil, men han kan meget vel være både sjenert og likevel "snakkesalig" - i en for ham passende setting.

[AnonymBruker]

Vitalogy skrev (35 minutter siden):

Dette kunne vært meg tidligere i livet! Nei, jeg hadde ikke mangel på sosiale antenner, jeg var ikke en dott, men temmelig sjenert.

Ja, kvinn deg opp og be ham tydelig med ut, men vær klar på dine egne behov samtidig, altså spør ham: Ønsker han kontakt med deg?

Ja, det spørs om jeg bare må ta meg på tak og spørre igjen. Jeg har vel kanskje blitt litt farget av "hadde han vært interessert hadde han bedt deg ut for lenge siden". Jeg tar ikke en reell avvisning så veldig tungt, men synes det blir slitsomt med motstridende signaler - altså at han virker interessert, men ikke virker så opptatt av å møtes. 

Jeg tror virkelig det bor mye i denne mannen hvis det er slik at dette bare er ei kneik han må komme seg over, men kjenner jeg har behov for en skikkelig avklaring som også ivaretar mine behov som du sier.

Anonymkode: d02a7...f18

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Jeg tror virkelig det bor mye i denne mannen hvis det er slik at dette bare er ei kneik han må komme seg over, men kjenner jeg har behov for en skikkelig avklaring som også ivaretar mine behov som du sier.

Aldri se potensialet i noen, se hva de faktisk kommer med. Er vel ett fett hvor fantastisk og herlig og perfekt ha  er, hvis du kaster vekk årevis på en som vipper mellom å nærme seg deg og ikke? Folk her synser og sanser, men sannheten er at DU må vite hvor grensa di går og se om han kommer innfor den. Hvis han er interessert og vil ha et forhold, så får han nesten vise det selv. Du kan jo ikke se potensialet og håpe han lever opp til det. 

Anonymkode: 43d94...4a8