AnonymBruker Skrevet 10. oktober 2022 #21 Skrevet 10. oktober 2022 AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Herlighet for noen svar det er i denne tråden. Så lite empati dere har for andres følelser og situasjon. Hva man tenker og føler kan være annerledes enn man ønsker at de skal være, og TS søker råd hvordan komme seg ut av denne situasjonen. Man styrer ikke egne følelser. Jeg hadde en traumatisk fødsel og jeg har veldig mange vonde følelser og faktisk en sorg rundt situasjonen. Man kan ha to tanker i hodet på en gang, både at man er takknemlig for at alt gikk bra, og sorg for at man har blitt frarøvet noe man så for seg (jeg trenger ikke gå dypere inn i min egen situasjon, men følelsen jeg kjenner på er en sorg over at det ble som det ble i starten av noe som skulle være en fin tid for mor og barn). Man kan ha sorg for mer enn dødsfall - man kan føle sorg over sykdom, brudd, situasjoner. Dere eier ikke hva man skal kunne føle sorg over i denne tråden. TS: Jeg forstår at du sliter med dette. Du skal kunne ringe sykehuset og be om samtale med sosionom eller jordmor, eller ta kontakt med helsestasjonen for videre samtale også. Anonymkode: 33265...9c7 Og for å legge til, «ta deg sammen» har aldri hjulpet noen i en vanskelig situasjon, så dere burde gå litt inn i dere selv og reflektere rundt hvordan dere møter andre mennesker. Anonymkode: 33265...9c7 7
Perle Skrevet 10. oktober 2022 #22 Skrevet 10. oktober 2022 (endret) AnonymBruker skrev (15 minutter siden): Folk må få lov til å være lei seg fordi store hendelser i livet sitt ikke ble slik de hadde tenkt seg. Vi lever bare en gang, og når vi bygger noe opp i hodet vårt til at det skal skje på en spesiell måte vil det selvsagt føles sårt når det ikke skjer. F.eks. ble bryllupet mitt alt annet enn det jeg hadde tenkt det, med en brå slutt som nesten ødela hele dagen. Og selv om jeg er lykkelig gift og ting gikk helt greit på bryllupsdagen, er det selvsagt en slags "sorg" jeg kjenner på når jeg tenker tilbake til det jeg hadde tenkt skulle skje men som ikke skjedde. Mennesker er følsomme dyr, vi har lov til å være lei oss. Og det er trist å høre at du hadde det vanskelig under fødselen, men det er ingen unnskyldning for å svare så bittert og surt til trådstarter. Det finnes helt sikkert ting i livet ditt som du er lei deg for/sørger over, og som vi andre ikke hadde sørget over. Folk er forskjellige. Chill. Trådstarter, hvis du føler dette går utover livskvaliteten din bør du snakke med lege om det. Kanskje er det noe lavterskeltilbud der du bor som du kan gå til. Kanskje er det bare nok med 1-2 samtaler sånn at du får det ut? Anonymkode: d96e3...03f Man kan ikke sammenlikne et misslyket bryllup med en födsel. Det eneste som betyr noe ved en födsel er et barnet kommer trygt ut. Det dör tusenvis av kvinner under födsel i verden,og barn kommer ut med oksygenskader og uten liv. Mitt barn hadde ikke overlevd om det ikke var for katastrofesnittet. Selvsagt var ikke omstendighetene rundt dette slik jeg skulle önske, men ikke sitter jeg i daglige og dyrker dette. Jeg ser barnet mitt springe rundt frisk og jeg SÅ takknemlig. Som skrevet over, det er greit å väre skuffet, men å dyrke dette som en sorg, er absurd og ts må sette ting i perspektiv. Klarer hun ikke dette selv bör hun oppsöke profesjonell hjelp. Endret 10. oktober 2022 av Perle 6 2
AnonymBruker Skrevet 10. oktober 2022 #23 Skrevet 10. oktober 2022 Perle skrev (Akkurat nå): Man kan ikke sammenlikne et misslyket bryllup med en födsel. Det eneste som betyr noe ved en födsel er et barnet kommer ut og trygt. Det dör tusenvis av kvinner under födsel i verden,og barn kommer ut med oksygenskader og ikke uten liv. Mitt barn hadde ikke overlevd om det ikke var for katastrofesnittet. Selvsagt var ikke omstendighetene rundt dette slik jeg skulle önske, men ikke sitter jeg i daglige og dyrker dette. Jeg ser barnet mitt springe rundt frisk og jeg SÅ takknemlig. Som skrevet over, det er greit å väre skuffet, men å dyrke dette som en sorg, er absurd og ts må sette ting i perspektiv. Klarer hun ikke dette selv bör hun oppsöke profesjonell hjelp. Så bra for deg at du tenker slik og føler det slik. Det er hvordan du har taklet det. At det dør tusenvis av kvinner under fødsel, skal vi også begynne snakke om alle de tusenvis av barna som sulter i hjel osv osv? Alt er relativt i livet. Anonymkode: 33265...9c7 5
AnonymBruker Skrevet 10. oktober 2022 #24 Skrevet 10. oktober 2022 AnonymBruker skrev (30 minutter siden): Jeg tenker at du er ekstremt svak som er i "sorg" over noe så tullete! Det gikk bra med dere! Ærlig talt, tenk på alle dem det ikke gikk bra med også sitter du her å sørger for at fødselene ikke ble sånn som du ville. Bortskjemt! Anonymkode: cd46f...1db Hva faen er dette for en ting å si? Hold kjeften din, du har tydeligvis null peiling! Anonymkode: 6bf23...4c9 8
AnonymBruker Skrevet 10. oktober 2022 #25 Skrevet 10. oktober 2022 TS her Selvsagt mange troll her, det burde jeg skjønt før jeg postet. Dere vet ikke noen detaljer om hvorfor det skjedde og hva som har skjedd under det hele. Handler overhode ikke noe om å føde vaginalt. Katastrofesnitt og et akutt-/ eller planlagt snitt kan ikke sammenlignes i det hele tatt. Fint om de som svarer holder seg til spørsmålet i Hi 😊 Anonymkode: 7f7ea...608 4 1
AnonymBruker Skrevet 10. oktober 2022 #26 Skrevet 10. oktober 2022 Jeg er over 40 og frivillig barnløs, men har da full forståelse av at man kan føle sorg over et keisersnitt! TS; som andre her sier, kanskje du kan få noen timer hos en jordmor eller annet helsepersonell for å ventilere litt? Tror det essensielle her er å tillate seg å fullt ut føle på sorgfølelsen og eventuelt andre følelser du måtte ha i forbindelse med fødselen♥️ikke prøve å kjempe i mot. Da vil man ofte sakte men sikkert få det bedre etter hvert. Lykke til! Anonymkode: 02973...7dd 1
AnonymBruker Skrevet 10. oktober 2022 #27 Skrevet 10. oktober 2022 Men i alle dager, så utrolig mange slemme svar. Jeg har selv opplevd et katastrofesnitt, og vet hvor forferdelig traumatisk det kan være, faktisk så traumatisk at man kan få ptsd-diagnose av det. De som ikke har opplevd det kan ikke forstå, men det overrasker meg likevel hvor utrolig slemme svar du har fått her i tråden, ts. Jeg anbefaler deg å kontakte fastlegen, evt helsestasjonen. Fastlege kan henvise til utredning hos psykiater, som også kan hjelpe deg å håndtere dette videre. Noen steder har også helsestasjonen psykolog. Du bør også bli henvist til en samtale på sykehuset, det kan fastlegen hjelpe deg med. Det viktigste er at du ikke går med dette alene ♥️ Slike tanker kan være grusomt vonde og direkte ødeleggende for livskvaliteten. Ønsker deg alt godt! Og til dere som skrive stygge svar i tråden - SKAM DERE!!! Anonymkode: b7708...850 4 1 1
Silva Pluvialis Skrevet 10. oktober 2022 #28 Skrevet 10. oktober 2022 AnonymBruker skrev (44 minutter siden): Jeg tenker at du er ekstremt svak som er i "sorg" over noe så tullete! Det gikk bra med dere! Ærlig talt, tenk på alle dem det ikke gikk bra med også sitter du her å sørger for at fødselene ikke ble sånn som du ville. Bortskjemt! Anonymkode: cd46f...1db Svak? Ingen problem med å forstå at det må ha vært traumatisk å oppleve to katastrofesnitt. 4 1
AnonymBruker Skrevet 10. oktober 2022 #29 Skrevet 10. oktober 2022 Jeg hadde så intense smerter under fødselen at jeg ønsket meg keisersnitt, fikk det ikke. Sørger over en fødsel hvor jeg følte jeg ble torturert. Følte ikke denne gleden når barnet ble lagt på brystet, var for utkjørt. Det er en sorg. Fødselen må man ta som den kommer. Ingen velger selv hva slags fødsel man får. Er sjeleglad for en frisk baby. Anonymkode: 3905d...3d4 4 1
AnonymBruker Skrevet 10. oktober 2022 #30 Skrevet 10. oktober 2022 1 hour ago, AnonymBruker said: Jeg hadde også katastrofesnitt i full narkose, men det har jeg da kommet over for lenge siden. Anonymkode: 3dbe1...d10 Så fint for deg da. Jeg har ikke kommet meg over det. 2 måneder siden forrige kks. Anonymkode: 7f7ea...608 2
AnonymBruker Skrevet 10. oktober 2022 #31 Skrevet 10. oktober 2022 Kan du ha fødselsdepresjon eller fått ptsd? Jeg slet i mange år etter første fødsel, ekstrem prematur. Ptsd og en mild depresjon. Snakk med helsepersonell❤️❤️ Anonymkode: f7a5a...cbe
AnonymBruker Skrevet 10. oktober 2022 #32 Skrevet 10. oktober 2022 1 hour ago, AnonymBruker said: Jeg tenker at du er ekstremt svak som er i "sorg" over noe så tullete! Det gikk bra med dere! Ærlig talt, tenk på alle dem det ikke gikk bra med også sitter du her å sørger for at fødselene ikke ble sånn som du ville. Bortskjemt! Anonymkode: cd46f...1db Jeg kan ikke bry mer med alle andre det ikke gikk bra med. Kan godt være jeg er svak som har opplevd noe svært traumatisk som har gitt med livsvarige plager (du vet ingen detaljer, eller? Det skrev jeg ikke i innlegget). Må du bare huske dine ord med hva enn du sliter med eller vil slite med videre i livet ditt, det være seg angst, depresjon, kreft, en ulykke etc. - husk å ikke vær svak og dvele med det da 😉 TS Anonymkode: 7f7ea...608 7
AnonymBruker Skrevet 10. oktober 2022 #33 Skrevet 10. oktober 2022 AnonymBruker skrev (12 minutter siden): Saken er at vi har det for godt når man blir reddet fra å dø, barnet blir reddet fra å dø og så sørger man over at man ikke fikk føde. Man føler seg mislykket sier du? Man burde kanskje heller fokusere på at man lever? At man fikk dra hjem med barnet sitt i live og at man kan høre det puste hver dag og hver natt. Hadde barnet dødd hadde man forstått at det utløste sorg, men ikke forsi man trengte hjelp til å forløse barnet. Anonymkode: 13be7...0dd Du sier det jo selv. Både TS og babyen ble reddet fra å dø. Er det ikke lov å slite i etterkant av en sånn opplevelse? Man kan være takknemlig for å ha overlevd, men samtidig slite med følelsene i etterkant. Selvsagt kan man føle en sorg for at man hadde en vanskelig opplevelse. Det var sikkert noe som påvirket den første tiden med babyen også og som tok vekk mye av gleden i starten. Man kan føle sorg over at ting ble så vanskelig og at gleden over å ha blitt mor blir overskygget av traumene etter en skremmende fødsel. Det ikke selvsagt ikke det samme som sorgen over å ha mistet et barn, men det er en annen type sorg. Jeg leser ikke HI som at hun klager på at hun ikke fikk fødselen hun så for seg, men at hun sliter med at fødselen ble så vanskelig. Og for å være ærlig så må det være lov å se for seg at fødselen skal bli noe annet enn katastrofekeisersnitt. Jeg var på fødselsforberedende kurs og de var bare såvidt innom de mest utfordrende fødslene fordi "det skjer så sjelden" så det var ikke noe vits å bekymre seg. Da fikk jeg en forventning om at fødselen min skulle falle inn under "normalen". Skulle gjerne ha vært mer forberedt på når det ikke går "etter planen". Ikke fordi jeg hadde lagt en plan for hvordan min fødsel skulle være, men fordi jeg ikke var forberedt nok på hva som kunne gå galt. Mye fordi verken jordmor på hs, fødselsforberedende kurs eller bøkene jeg leste tok opp disse fødslene og jeg dermed forestilte meg at min fødsel ville bli vaginal uten hjelpemidler eller keisersnitt. Anonymkode: 066f5...57a 3 1
Gjest Anonyme-meg Skrevet 10. oktober 2022 #34 Skrevet 10. oktober 2022 Så mange slemme personer det er her. Hvis Ts kjenner på denne sorgen, så har hun sin fulle rett til å gjøre det. Uten at dere skal bagatellisere eller be henne skjerpe seg. Sier dere det samme til andre som opplever noe traumatisk også? Til Ts, trist å lese at du har det så vondt. Katastrofesnitt er helt grusomt og oppleve. Mitt barn ble også forløst med Katastrofesnitt, var like før hen døde. Tok flere dager før jeg fikk se hen, siden hen ble lagt inn på nyfød intensiv og jeg var ny operert. Jeg gikk til privat psykolog for å bearbeide min opplevelse. Det er fortsatt et sårt tema, men har klart å legge det bak meg. Håper det ordner seg for deg også.
Kakaoen Skrevet 10. oktober 2022 #35 Skrevet 10. oktober 2022 AnonymBruker skrev (1 time siden): Jeg er en av dem som svarte at det er tullete over her. En av mine fødsler endte med høy vakuumekstraksjon. Så i prinsipp "gjorde jeg ingenting selv", ungen måtte dras ut av meg. Aldri kjent en sorg over det. Ungen kom ut, det var målet. Anonymkode: 004b5...922 Og hvis du leser hva jeg skrev så er nok hvordan fødselen går viktigere for noen. For deg var det bare viktig at barnet kom ut og det gikk bra, for meg og sikkert andre var reisen for å få barnet ut en viktig del. Bare synd du ikke evner å forstå at folk reagerer forskjellig. 1
AnonymBruker Skrevet 10. oktober 2022 #36 Skrevet 10. oktober 2022 AnonymBruker skrev (1 time siden): Saken er at vi har det for godt når man blir reddet fra å dø, barnet blir reddet fra å dø og så sørger man over at man ikke fikk føde. Man føler seg mislykket sier du? Man burde kanskje heller fokusere på at man lever? At man fikk dra hjem med barnet sitt i live og at man kan høre det puste hver dag og hver natt. Hadde barnet dødd hadde man forstått at det utløste sorg, men ikke forsi man trengte hjelp til å forløse barnet. Anonymkode: 13be7...0dd Skal si du er bitter på livet… Anonymkode: 51f98...62b 2 1
AnonymBruker Skrevet 10. oktober 2022 #37 Skrevet 10. oktober 2022 Jeg kjenner igjen situasjonen. Min første graviditet og fødsel var vanskelig, og jeg var medtatt etterpå. I tillegg hadde baby problemer, slik at barseltiden ble preget av mye bekymring og legebesøk. Dette preget meg, og det tok noen år før jeg turte å bli gravid igjen. Jeg måtte ha noen samtaler med både psykolog og lege først. Flergangsfødende har gjerne lettere fødsler. Problemene i første fødsel var dessuten tilfeldige, og viste at jeg er godt utstyrt anatomisk. Det var sannsynlig at min andre fødsel kom til å bli mye bedre. I tillegg hadde jeg et stort ønske om å gi barnet mitt søsken. Andre graviditet var tung, og fikk en brå slutt. Jeg ble kjørt på sykehuset med ambulanse mens mannen leverte eldste til barnevakt. Når mannen kom dro vi rett på operasjonsstua, og babyen min ble tatt ut. Jeg fikk så vidt se babyen, før de sprang bort. Det tok mange timer før jeg fikk holde henne, og ikke lenge. De neste dagene fikk jeg være med henne vaske mye, men ikke om natten. Først når hun var 4 dager fikk jeg flytte inn på Nyfødtintensiven med henne. I løpet av disse dagene fikk jeg bare se min eldste en gang. Deretter måtte jeg være på Nyfødtintensiven, med bare begrensede besøk av mannen og eldste. Dette preget meg etterpå, og jeg sørger også over den fødselen jeg aldri fikk oppleve. Det er lov å sørge over at en stor hendelse i livet ikke ble som den skulle. Det er viktig å slippe løs sorgen, så man deretter kan klare å gå videre. For meg hjalp det å snakke med diverse helsepersonell, både på sykehuset og helsestasjonen. Selv om fødselen aldri kommer til å bli et godt minne, så er jeg nå mest glad for at jeg og babyen min er friske. Jeg anbefaler alle i samme situasjon å også få hjelp til å slippe ut de vanskelige følelsene. Å "ta seg sammen" har aldri hjulpet noen. Anonymkode: 62b81...478 2
AnonymBruker Skrevet 10. oktober 2022 #38 Skrevet 10. oktober 2022 AnonymBruker skrev (2 timer siden): Føler en stor sorg for hvordan begge mine fødsler endte - med katastrofesnitt i narkose begge gangene. Det har fått store konsekvenser for meg, og føler ikke at det blir bedre med tiden heller….. går ikke en dag uten at jeg tenker på det, og ingen oppfølging annet enn en 5 minutters samtale etter fødselen om hvorfor det endte slik. Selv om alt gikk bra med mor og barn til slutt så er det vanskelig å akseptere at det ble som det ble. Noen som har tips om hvordan jeg kan klare å akseptere det? Prøver å snu tankegangen men likevel føles det tungt 😫 Anonymkode: 7f7ea...608 Jeg har opplevd det samme, for meg ble gleden over å få to friske barn når ting ble så kritisk det jeg sitter igjen med. Har faktisk ikke ofret det en tanke etterpå. Vanlig fødsel er jo heller ikke en fin opplevelse for mange. De fleste vil vel kalle det helt forferdelig vondt, men når barnet kommer ut frisk så oppveier det for alt det vondt. Hva er det egentlig du føler du har gått glipp av? Anonymkode: e25fe...6f9 2
Gjest Boetica Skrevet 10. oktober 2022 #39 Skrevet 10. oktober 2022 (endret) Føler du på et slags traume over å bli konfrontert med hvor nær døden man kan komme under en fødsel? Det kan jeg relatere meg til. Endret 12. oktober 2022 av Boetica
AnonymBruker Skrevet 10. oktober 2022 #40 Skrevet 10. oktober 2022 Jeg skjønner det er ekkelt med en traumatisk fødsel. Likevel er jeg en som selv krisemaksimerer og kommer til å være glad bare jeg og barnet ikke dør under fødselen 😅😅 Men selvfølgelig ekkel opplevelse Anonymkode: 83a40...9e5 2
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå