Sorg over hvordan fødslene endte

[AnonymBruker]

Føler en stor sorg for hvordan begge mine fødsler endte - med katastrofesnitt i narkose begge gangene. Det har fått store konsekvenser for meg, og føler ikke at det blir bedre med tiden heller….. går ikke en dag uten at jeg tenker på det, og ingen oppfølging annet enn en 5 minutters samtale etter fødselen om hvorfor det endte slik. Selv om alt gikk bra med mor og barn til slutt så er det vanskelig å akseptere at det ble som det ble.

Noen som har tips om hvordan jeg kan klare å akseptere det? Prøver å snu tankegangen men likevel føles det tungt 😫 

Anonymkode: 7f7ea...608

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du ødelegger livet ditt ved og dvele ved noe du ikke kunne hverken kontrollert eller endret. 

Fokuser på det positive. Du bør heldigvis i et land med helsehjelp tilgjengelig.  

Og oppsøk psykolog så du kan få hjelp 😊❤

Anonymkode: 278e2...044

[AnonymBruker]

Jeg må tilstå at jeg ikke helt skjønner hva du sørger over. Du skriver "sorg" i overskriften. Sorg over hva? At det hele endte med at du fikk to velskapte og friske barn?

Det er jo ingenting å sørge over. Det er helt normalt å ta keisersnitt i dag. Millioner av unger verden over fødes ved keisersnitt, ofte uten at det er nødvendig en gang.  

Anonymkode: 968a6...1cd

[AnonymBruker]

Akseptere? Du får ikke gjort noen med fortiden. Slik ble det og nå er det over. Det gikk bra med mor og barn. Hvorfor dyrke det negative? Hva godt kommer ut av det? Kan du ikke kose deg med barnet ditt? 

Anonymkode: 789fc...aeb

[AnonymBruker]

Jeg hadde også katastrofesnitt i full narkose, men det har jeg da kommet over for lenge siden.

Anonymkode: 3dbe1...d10

[AnonymBruker]

Kjenner meg godt igjen etter et traumatisk hastesnitt (ikke katastrofe). Jeg fikk etterhvert to timer hos psykolog på helsestasjonen, det hjalp veldig. Anbefales! 

Anonymkode: a5f4a...ece

[AnonymBruker]

Oppsøk hjelp. 
hvis dette plager deg såpass mye ville jeg bedt fastlegen henvise deg videre. 
Kan det ha gitt deg en PTSD diagnose? 

Anonymkode: 35db7...9bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Akseptere? Du får ikke gjort noen med fortiden. Slik ble det og nå er det over. Det gikk bra med mor og barn. Hvorfor dyrke det negative? Hva godt kommer ut av det? Kan du ikke kose deg med barnet ditt? 

Anonymkode: 789fc...aeb

Keisersnitt og katastrofesnitt er to veldig ulike former for KS...

Anonymkode: bbce8...30d

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du er ekstremt svak som er i "sorg" over noe så tullete! Det gikk bra med dere! Ærlig talt, tenk på alle dem det ikke gikk bra med også sitter du her å sørger for at fødselene ikke ble sånn som du ville. Bortskjemt!

Anonymkode: cd46f...1db

[Sirinna]

Ts, du kommer aldri til å få forståelse for noen som ikke har vært der selv. Å bli «slengt i narkose», gjerne mange timer ute i en smertefull fødsel fordi situasjonen plutselig står om liv - det er noe du kun kjenner traume av om du har vært der selv. 
 

Jeg kjente også på en «sorg». Sorg over at første møtet med barnet ble mange timer etter hun ble forløst. Sorg over at kroppen min skuffet meg. Sorg over at jeg ikke var der for henne de første minuttene og timene. 
 

Min andre fødsel endte i hastesnitt, grad 2. Og selv om jeg også da ble frarøvet mye av dette (fikk ikke se barnet etterpå, de tok ham og løp) så var det en HELT annen og langt mindre traumatiserende opplevelse. 
 

Det er noe veldig sårt over at du midt i din egen fødsel brått havner i narkose. Jeg skjønner deg godt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg må tilstå at jeg ikke helt skjønner hva du sørger over. Du skriver "sorg" i overskriften. Sorg over hva? At det hele endte med at du fikk to velskapte og friske barn?

Det er jo ingenting å sørge over. Det er helt normalt å ta keisersnitt i dag. Millioner av unger verden over fødes ved keisersnitt, ofte uten at det er nødvendig en gang.  

Anonymkode: 968a6...1cd

 

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Akseptere? Du får ikke gjort noen med fortiden. Slik ble det og nå er det over. Det gikk bra med mor og barn. Hvorfor dyrke det negative? Hva godt kommer ut av det? Kan du ikke kose deg med barnet ditt? 

Anonymkode: 789fc...aeb

TS etterlyser hjelp til hvordan hun kan komme seg videre. Svar som dette hjelper på ingen måte. Tror dere hun ønsker å ha disse tankene? Hun er åpenbart traumatisert av fødselen, da er det ikke bare å si "slutt å tenke sånn" og "vær glad du fikk to friske barn". Jeg kommer aldri til å skjønne folk på KG som ikke klarer å vise litt empati i stedet for å fortelle folk at det de føler er feil. Lurer på om dere sier sånn direkte til venner og familie som har det tungt også 🤔

Kjære TS, jeg hadde også en fødsel som ikke gikk helt etter planen og den angsten satt lenge i kroppen. Jeg var lei meg for at jeg ikke fikk tid med babyen og mannen min etter fødsel og kjente veldig på en manglende mestringsfølelse over å ikke ha "klart" å føde uten hjelp. Jeg hadde i ettertid samtale med legen som var der og har snakket med jordmor på helsestasjon om det for å bearbeide følelsene min. Det går sakte men sikkert bedre og det hjalp på prate med noen som kunne fortelle meg at det jeg føler er helt normalt og at det ikke var min feil at det ikke gikk helt etter planen. Vil råde deg til å kontakte legen din og få henvisning til psykolog, evt kontakte helsestasjonen for hjelp. Ta dette også opp i noen nære relasjoner sånn at du har noen å ventilere til. Og styr unna hvis du har venner som er litt sånn som AB-ene over her, man trenger ikke "råd" fra sånne folk når man har det vanskelig. ❤️

Anonymkode: 066f5...57a

[Perle]

Altså, dette blir for dumt. Du er helt latterlig heldig som bort i et land som kan få ut babyene dine trygt

En födsel er ikke en hendelse man kan ha noen forventninger til, det eneste som betyr noe er at det går bra. Blir det en fantasisk opplevlse er dette bare en bonus. Vär takknemlig for ungene dine her og nå og ikke dyrk en "ikke-sorg." Hva har du tenkt, reise tilbake i tiden og endre den? Altså du skylder ungene dine å ha en stabil mor. 

Hilsen en som også ble forlöst ved katastrofesnitt i full narkose under förste lockdown,  var alene på fördeavdelingen med mannen i utlandet, og ikke fikk besök av NOEN för jeg fikk dra hjem etter fire dager. 

Endret 10. oktober 2022 av Perle

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg tenker at du er ekstremt svak som er i "sorg" over noe så tullete! Det gikk bra med dere! Ærlig talt, tenk på alle dem det ikke gikk bra med også sitter du her å sørger for at fødselene ikke ble sånn som du ville. Bortskjemt!

Anonymkode: cd46f...1db

Så man har aldri lov til å kjenne på vanskelige følelser fordi andre har det verre? Er TS bortskjemt fordi hun sliter meg vanskelige følelser etter en dramatisk og skremmende fødsel? 

 

Anonymkode: 066f5...57a

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Perle said:

Altså, dette blir for dumt. Du er helt latterlig heldig som bort i et land som kan få ut babyene dine trygt

En födsel er ikke en hendelse man kan ha noen forventninger til, det eneste som betyr noe er at det går bra. Blir det en fantasisk opplevlse er dette bare en bonus. Vär takknemlig for ungene dine her og nå og ikke dyrk en "ikke-sorg." Hva har du tenkt, reise tilbake i tiden og endre den? Altså du skylder ungene dine å ha en stabil mor. 

Hilsen en som også ble forlöst ved katastodesnitt i full narkose under förste lockdown, og var alene på fördeavdelingen med mannen i utlandet, og fikk ingen besök av NOEN för jeg fikk dra hjem etter fire dager. 

Folk må få lov til å være lei seg fordi store hendelser i livet sitt ikke ble slik de hadde tenkt seg. Vi lever bare en gang, og når vi bygger noe opp i hodet vårt til at det skal skje på en spesiell måte vil det selvsagt føles sårt når det ikke skjer.

F.eks. ble bryllupet mitt alt annet enn det jeg hadde tenkt det, med en brå slutt som nesten ødela hele dagen. Og selv om jeg er lykkelig gift og ting gikk helt greit på bryllupsdagen, er det selvsagt en slags "sorg" jeg kjenner på når jeg tenker tilbake til det jeg hadde tenkt skulle skje men som ikke skjedde. Mennesker er følsomme dyr, vi har lov til å være lei oss.

Og det er trist å høre at du hadde det vanskelig under fødselen, men det er ingen unnskyldning for å svare så bittert og surt til trådstarter. Det finnes helt sikkert ting i livet ditt som du er lei deg for/sørger over, og som vi andre ikke hadde sørget over. Folk er forskjellige. Chill.

Trådstarter, hvis du føler dette går utover livskvaliteten din bør du snakke med lege om det. Kanskje er det noe lavterskeltilbud der du bor som du kan gå til. Kanskje er det bare nok med 1-2 samtaler sånn at du får det ut?

Anonymkode: d96e3...03f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Så man har aldri lov til å kjenne på vanskelige følelser fordi andre har det verre? Er TS bortskjemt fordi hun sliter meg vanskelige følelser etter en dramatisk og skremmende fødsel? 

 

Anonymkode: 066f5...57a

Det er helt greit å slite med vanskelige følelser etter en dramatisk og skremmende fødsel. Men ordet SORG indikerer at det er noe helt annet hun sliter mest med, nemlig at hun ikke fikk føde "vanlig." Og DET er ekstremt tullete. Men sånn er den generasjonen dessverre. 

Anonymkode: 004b5...922

[Kakaoen]

Dere som svarer TS på en slik stygg måte har tydeligvis ikke opplevd noe lignende og fått lignende reaksjon! 
 

Vi er forskjellige og for noen er kanskje fødselen mer viktig enn for andre? 🤷🏼‍♀️
 

Jeg hadde en traumatisk fødsel for et par mnd siden med barn nr 3, og det har vært utrolig vanskelig å gi slipp på den vonde følelsen jeg fikk etterpå. Følelsen av å ikke mestre det kroppen min er skap for, følelsen av å føle at man feilet. Å ikke få til noe som i teorien skulle være enkelt siden jeg hadde klart det to ganger før! Det finnes ikke fornuft i dette, hodet mitt styres av følelsene og fornuften blir lagt bort. For fornuften sier jo at det endte bra til slutt. Men den klarer jeg ikke få frem!

TS.. ta kontakt med jordmor i kommunen som du gikk med. Jeg vet ikke hvor lenge det er siden du fødte, men du skal kunne få ettersamtale. Og kommune Jm kan henvise deg til sykehuset for en ordentlig samtale! Dette vet jeg fordi jeg nettopp har hatt det selv. Og om ikke det hjelper så kan du få hjelp av psykolog gjennom helsestasjonen ❤️ 
Forstår deg kjempegodt. Jeg tenker også ofte på fødselen min, og skulle ønske jeg ble ferdig med den.

Dere som svarer på en slik måte.. Herregud! Hadde dere virkelig sagt dette til TS om hun var en venninne som var lei seg og sa dette til deg i virkeligheten?? 🤦🏼‍♀️

[AnonymBruker]

Klarer ikke ta dette seriøst.

Du har to friske barn og så klager du over hvordan du fikk dem?

Anonymkode: 13be7...0dd

[AnonymBruker]

Kakaoen skrev (1 minutt siden):

Dere som svarer TS på en slik stygg måte har tydeligvis ikke opplevd noe lignende og fått lignende reaksjon! 
 

Vi er forskjellige og for noen er kanskje fødselen mer viktig enn for andre? 🤷🏼‍♀️
 

Jeg hadde en traumatisk fødsel for et par mnd siden med barn nr 3, og det har vært utrolig vanskelig å gi slipp på den vonde følelsen jeg fikk etterpå. Følelsen av å ikke mestre det kroppen min er skap for, følelsen av å føle at man feilet. Å ikke få til noe som i teorien skulle være enkelt siden jeg hadde klart det to ganger før! Det finnes ikke fornuft i dette, hodet mitt styres av følelsene og fornuften blir lagt bort. For fornuften sier jo at det endte bra til slutt. Men den klarer jeg ikke få frem!

TS.. ta kontakt med jordmor i kommunen som du gikk med. Jeg vet ikke hvor lenge det er siden du fødte, men du skal kunne få ettersamtale. Og kommune Jm kan henvise deg til sykehuset for en ordentlig samtale! Dette vet jeg fordi jeg nettopp har hatt det selv. Og om ikke det hjelper så kan du få hjelp av psykolog gjennom helsestasjonen ❤️ 
Forstår deg kjempegodt. Jeg tenker også ofte på fødselen min, og skulle ønske jeg ble ferdig med den.

Dere som svarer på en slik måte.. Herregud! Hadde dere virkelig sagt dette til TS om hun var en venninne som var lei seg og sa dette til deg i virkeligheten?? 🤦🏼‍♀️

Saken er at vi har det for godt når man blir reddet fra å dø, barnet blir reddet fra å dø og så sørger man over at man ikke fikk føde. Man føler seg mislykket sier du? Man burde kanskje heller fokusere på at man lever? At man fikk dra hjem med barnet sitt i live og at man kan høre det puste hver dag og hver natt.

Hadde barnet dødd hadde man forstått at det utløste sorg, men ikke forsi man trengte hjelp til å forløse barnet.

Anonymkode: 13be7...0dd

[AnonymBruker]

Kakaoen skrev (2 minutter siden):

Dere som svarer TS på en slik stygg måte har tydeligvis ikke opplevd noe lignende og fått lignende reaksjon! 
 

Vi er forskjellige og for noen er kanskje fødselen mer viktig enn for andre? 🤷🏼‍♀️
 

Jeg hadde en traumatisk fødsel for et par mnd siden med barn nr 3, og det har vært utrolig vanskelig å gi slipp på den vonde følelsen jeg fikk etterpå. Følelsen av å ikke mestre det kroppen min er skap for, følelsen av å føle at man feilet. Å ikke få til noe som i teorien skulle være enkelt siden jeg hadde klart det to ganger før! Det finnes ikke fornuft i dette, hodet mitt styres av følelsene og fornuften blir lagt bort. For fornuften sier jo at det endte bra til slutt. Men den klarer jeg ikke få frem!

TS.. ta kontakt med jordmor i kommunen som du gikk med. Jeg vet ikke hvor lenge det er siden du fødte, men du skal kunne få ettersamtale. Og kommune Jm kan henvise deg til sykehuset for en ordentlig samtale! Dette vet jeg fordi jeg nettopp har hatt det selv. Og om ikke det hjelper så kan du få hjelp av psykolog gjennom helsestasjonen ❤️ 
Forstår deg kjempegodt. Jeg tenker også ofte på fødselen min, og skulle ønske jeg ble ferdig med den.

Dere som svarer på en slik måte.. Herregud! Hadde dere virkelig sagt dette til TS om hun var en venninne som var lei seg og sa dette til deg i virkeligheten?? 🤦🏼‍♀️

Jeg er en av dem som svarte at det er tullete over her. En av mine fødsler endte med høy vakuumekstraksjon. Så i prinsipp "gjorde jeg ingenting selv", ungen måtte dras ut av meg. Aldri kjent en sorg over det. Ungen kom ut, det var målet. 

Anonymkode: 004b5...922

[AnonymBruker]

Herlighet for noen svar det er i denne tråden. Så lite empati dere har for andres følelser og situasjon. Hva man tenker og føler kan være annerledes enn man ønsker at de skal være, og TS søker råd hvordan komme seg ut av denne situasjonen. Man styrer ikke egne følelser. Jeg hadde en traumatisk fødsel og jeg har veldig mange vonde følelser og faktisk en sorg rundt situasjonen. Man kan ha to tanker i hodet på en gang, både at man er takknemlig for at alt gikk bra, og sorg for at man har blitt frarøvet noe man så for seg (jeg trenger ikke gå dypere inn i min egen situasjon, men følelsen jeg kjenner på er en sorg over at det ble som det ble i starten av noe som skulle være en fin tid for mor og barn). Man kan ha sorg for mer enn dødsfall - man kan føle sorg over sykdom, brudd, situasjoner. Dere eier ikke hva man skal kunne føle sorg over i denne tråden. TS: Jeg forstår at du sliter med dette. Du skal kunne ringe sykehuset og be om samtale med sosionom eller jordmor, eller ta kontakt med helsestasjonen for videre samtale også. 

Anonymkode: 33265...9c7