Hjelp for selvtillit/verdi

[AnonymBruker]

Noen som har gått til psykolog for hjelp med selvtillit og problemer med følelsen av verdiløshet? Har hatt det sånn i 35 år nå (er 39) og er så vanvittig lei. Jeg har gjentagende depresjoner og jeg mistenker at det er dette som er problemet. Jeg har gått til psykolog, men aldri for dette problemet. Mer på grunn av depresjonen der og da, men det bør jo tas tak i det underliggende. 

Jeg har ikke noe problem med å gå til privat psykolog for dette, for det er nok mange som trenger hjelp mer enn meg. Jeg har jobb, barn  (men er alene selvsagt, jeg velger alltid feil menn på grunn av dette problemet), hus og alt. Men jeg er så trist hele tida. Jeg går også på antidepressiva, men det hjelper ikke mot denne følelsen av verdiløshet. 

Noen som har erfaring med det samme? Å få hjelp til dette? 

Og samtidig, moen som har en privat psykolog å anbefale i Trondheim? 

Anonymkode: d25bb...865

[AnonymBruker]

Det kan godt hende du kan få god hjelp både fra fastlegen din, annen kommunal helsetjeneste innen psykisk helse, eller evt fra spesialisthelsetjenesten. 
Jeg vil uansett sterkt anbefale deg å gå inn på kognitiv.no; der er det mye nyttig hjelp til selvhjelp (slå opp på depresjon). Ellers vil jeg anbefale denne boka, den er anbefalt litteratur også for terapeuter:

https://www.ark.no/boker/Melanie-Fennell-A-bekjempe-lav-selvfolelse-9788251920803?gclid=Cj0KCQjwhY-aBhCUARIsALNIC06HWBm612KBunX1oRrlO5Pmo1JV8YYfscy8GXX3OafUXe8dxPYNOfwaApnGEALw_wcB&gclsrc=aw.ds

Anonymkode: 4d930...73e

[AnonymBruker]

Ja jeg har gått til psykolog i to år for å jobbe med selvfølelse og selvbilde. Det hjelper mye 

Anonymkode: 6351d...22f

[Curiousine]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Noen som har gått til psykolog for hjelp med selvtillit og problemer med følelsen av verdiløshet? Har hatt det sånn i 35 år nå (er 39) og er så vanvittig lei. Jeg har gjentagende depresjoner og jeg mistenker at det er dette som er problemet. Jeg har gått til psykolog, men aldri for dette problemet. Mer på grunn av depresjonen der og da, men det bør jo tas tak i det underliggende. 

Jeg har ikke noe problem med å gå til privat psykolog for dette, for det er nok mange som trenger hjelp mer enn meg. Jeg har jobb, barn  (men er alene selvsagt, jeg velger alltid feil menn på grunn av dette problemet), hus og alt. Men jeg er så trist hele tida. Jeg går også på antidepressiva, men det hjelper ikke mot denne følelsen av verdiløshet. 

Noen som har erfaring med det samme? Å få hjelp til dette? 

Og samtidig, moen som har en privat psykolog å anbefale i Trondheim? 

Anonymkode: d25bb...865

Jeg har gått til psykolog og kognitiv terapi tidligere noe som hjelpte. Samtidig så kan du prøve å finne på noe som gir deg mestrings følelse i hverdagen. 

[AnonymBruker]

Jeg har absolutt null tro på kognitiv terapi. Slik jeg ser det undergraver det naturlige følelser og forsøker å erstatte noen følelser med andre følelser. Anbefaler heller emosjonsfokusert terapi. 

Denne siden er fin:

Følelseskompasset

 

Anonymkode: ad672...b15

[AnonymBruker]

Curiousine skrev (7 minutter siden):

Jeg har gått til psykolog og kognitiv terapi tidligere noe som hjelpte. Samtidig så kan du prøve å finne på noe som gir deg mestrings følelse i hverdagen. 

Mestring gir meg ingenting dessverre 😕 Har oppnådd mye i livet, men det hjelper liksom ikke. Men takk for at du deler erfaring med å få hjelp 😊

-TS

Anonymkode: d25bb...865

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg har absolutt null tro på kognitiv terapi. Slik jeg ser det undergraver det naturlige følelser og forsøker å erstatte noen følelser med andre følelser. Anbefaler heller emosjonsfokusert terapi. 

Denne siden er fin:

Følelseskompasset

 

Anonymkode: ad672...b15

Men hva gjør man med følelsene når de er kjent på og identifisert? Jeg kjenner nesten litt for mye på følelser, de er ikke noe jeg trenger å kjenne mer på 😅  Men takk, skal sjekke det ut 😊

-TS

Anonymkode: d25bb...865

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Ja jeg har gått til psykolog i to år for å jobbe med selvfølelse og selvbilde. Det hjelper mye 

Anonymkode: 6351d...22f

Takk, så bra 😊 

-TS

Anonymkode: d25bb...865

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Det kan godt hende du kan få god hjelp både fra fastlegen din, annen kommunal helsetjeneste innen psykisk helse, eller evt fra spesialisthelsetjenesten. 
Jeg vil uansett sterkt anbefale deg å gå inn på kognitiv.no; der er det mye nyttig hjelp til selvhjelp (slå opp på depresjon). Ellers vil jeg anbefale denne boka, den er anbefalt litteratur også for terapeuter:

https://www.ark.no/boker/Melanie-Fennell-A-bekjempe-lav-selvfolelse-9788251920803?gclid=Cj0KCQjwhY-aBhCUARIsALNIC06HWBm612KBunX1oRrlO5Pmo1JV8YYfscy8GXX3OafUXe8dxPYNOfwaApnGEALw_wcB&gclsrc=aw.ds

Anonymkode: 4d930...73e

Tusen takk, skal sjekke ut boka 😊 Har imidlertid en mistanke om at jeg trenger å snakke med noen om tankene mine og 😊

-TS

Anonymkode: d25bb...865

[AnonymBruker]

Jeg kan varmt anbefale Wenche Kjenner hos Trondheim Psykologsenter. Jeg begynte hos henne bare i påvente av time hos DPS, men den lille kontakten jeg hadde med DPS var en vits, så jeg har valgt å bare fortsette hos henne. Hun er veldig dyktig, vennlig og viser empati uten at det blir sånn «staaaakar deg» opplegg. Og veldig lett å snakke med. 

Synes jeg da. Dette med kjemi er jo så ulikt fra person til person ☺️
 

-kvinne 38.

Anonymkode: 5288d...d86

[Gjest supernova_87]

Hva tror du gjorde til at du fikk dårlig selvfølelse og følelse av egenverdi i utgangspunktet? 

Mitt tips er selvmedfølelse. Per Einar Binder har en bok om det. "Den som vil godt. Om medfølelsens psykologi". 

Den påpeker at enda viktigere enn å jobbe med selvfølelse er det å jobbe med selv-medfølelse. 

Begynn i dag, hva kan du GJØRE for å behandle deg selv som et menneske som er viktig, verdifull og bra? Et eksempel fra eget liv er at i kveld skal jeg da ta en dusj og vaske håret, bruke ansiktsmaske og lage meg en koselig kvelds og tenne lys. (Trenger selvsagt ikke handle om den type ting, men kan også være grensesetting, å gå til legen for noe man har utsatt, legge seg tidsnok, osv.)

[AnonymBruker]

supernova_87 skrev (44 minutter siden):

Hva tror du gjorde til at du fikk dårlig selvfølelse og følelse av egenverdi i utgangspunktet? 

Mitt tips er selvmedfølelse. Per Einar Binder har en bok om det. "Den som vil godt. Om medfølelsens psykologi". 

Den påpeker at enda viktigere enn å jobbe med selvfølelse er det å jobbe med selv-medfølelse. 

Begynn i dag, hva kan du GJØRE for å behandle deg selv som et menneske som er viktig, verdifull og bra? Et eksempel fra eget liv er at i kveld skal jeg da ta en dusj og vaske håret, bruke ansiktsmaske og lage meg en koselig kvelds og tenne lys. (Trenger selvsagt ikke handle om den type ting, men kan også være grensesetting, å gå til legen for noe man har utsatt, legge seg tidsnok, osv.)

Jeg vet ikke helt, ifølge moren min ble jeg omtrent født sånn. Sa jeg var stygg og dum fra veldig ung alder. Og det har fulgt meg hele livet. 

Jeg er ganske flink til sånt. Det eneste jeg ikke har vært god på er grensesetting. Nå har jeg kvittet meg med de i livet som jeg var grenseløs i forbindelse med, og det er jo veldig bra. Men selvtilliten er og blir borte. Nå har jeg aldri hatt noen, så litt mye å be om at den plutselig skal dukke opp.

Men takk for veldig fint tips, skal sjekke ut konseptet medfølelse og boka 😊 

-TS

Anonymkode: d25bb...865

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg kan varmt anbefale Wenche Kjenner hos Trondheim Psykologsenter. Jeg begynte hos henne bare i påvente av time hos DPS, men den lille kontakten jeg hadde med DPS var en vits, så jeg har valgt å bare fortsette hos henne. Hun er veldig dyktig, vennlig og viser empati uten at det blir sånn «staaaakar deg» opplegg. Og veldig lett å snakke med. 

Synes jeg da. Dette med kjemi er jo så ulikt fra person til person ☺️
 

-kvinne 38.

Anonymkode: 5288d...d86

Tusen takk for tips 😀❤️

-TS

Anonymkode: d25bb...865

[Gjest supernova_87]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Jeg vet ikke helt, ifølge moren min ble jeg omtrent født sånn. Sa jeg var stygg og dum fra veldig ung alder. Og det har fulgt meg hele livet. 

Jeg er ganske flink til sånt. Det eneste jeg ikke har vært god på er grensesetting. Nå har jeg kvittet meg med de i livet som jeg var grenseløs i forbindelse med, og det er jo veldig bra. Men selvtilliten er og blir borte. Nå har jeg aldri hatt noen, så litt mye å be om at den plutselig skal dukke opp.

Men takk for veldig fint tips, skal sjekke ut konseptet medfølelse og boka 😊 

-TS

Anonymkode: d25bb...865

Jeg tror ikke du ble født sånn. Er det sånn at du ikke har noen vonde følelser fra barndommen der du tenker du har lært det? 

Er det lenge siden du kuttet ut de i livet du var grenseløs i forbindelse med? 

Er det mest en tanke, eller en følelse, dette med verdiløsheten? Og hva gjør du når du får den følelsen (eller tanken?)? 

[AnonymBruker]

supernova_87 skrev (2 minutter siden):

Jeg tror ikke du ble født sånn. Er det sånn at du ikke har noen vonde følelser fra barndommen der du tenker du har lært det? 

Er det lenge siden du kuttet ut de i livet du var grenseløs i forbindelse med? 

Er det mest en tanke, eller en følelse, dette med verdiløsheten? Og hva gjør du når du får den følelsen (eller tanken?)? 

Jeg har mange vonde følelser fra barndommen, men det er fra å ha følt meg utenfor og mindreverdig. Hadde en trygg og god oppvekst objektivt sett. 

Er to år siden,var i et forhold med en som ikke var snill veldig lenge. Vi fikk barn også, og jeg føler denne mangelen på selvtillit påvirker meg som mamma 😕 

Det er mest en følelse, jeg føler mest det er en slags naturlov for meg. Den ligger der bare alltid og er en selvfølge. Vanskelig å forklare, men jeg går ikke rundt og forteller meg selv at jeg er verdiløs osv. Prøver å si til meg selv at jeg er bra, men det kriges tilbake og jeg føler meg alltid bare dum når jeg sier sånt til meg selv. 

-TS

Anonymkode: d25bb...865

[Gjest supernova_87]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har mange vonde følelser fra barndommen, men det er fra å ha følt meg utenfor og mindreverdig. Hadde en trygg og god oppvekst objektivt sett. 

Er to år siden,var i et forhold med en som ikke var snill veldig lenge. Vi fikk barn også, og jeg føler denne mangelen på selvtillit påvirker meg som mamma 😕 

Det er mest en følelse, jeg føler mest det er en slags naturlov for meg. Den ligger der bare alltid og er en selvfølge. Vanskelig å forklare, men jeg går ikke rundt og forteller meg selv at jeg er verdiløs osv. Prøver å si til meg selv at jeg er bra, men det kriges tilbake og jeg føler meg alltid bare dum når jeg sier sånt til meg selv. 

-TS

Anonymkode: d25bb...865

Det å føle seg utenfor og mindreverdig høres ikke trygt og godt ut. Så selv om du på papiret kan ha sett ut som å ha hatt en "objektivt sett" god oppvekst, så kan det jo hende likevel at den følelsen av å ikke være god nok kan komme fra utenforskapsfølelsen. Vet ikke om dette handler om mobbing og lignende, men dette kan sette dype spor. Kan jo kanskje være lurt å utforske dette, og tillate seg å føle på disse vonde følelsene. Men samtidig ser jeg jo at du mener at du nesten føler for mye på følelsene dine ... Hva legger du i det da? 

Så leit å høre om forholdet ditt. Dette også er jo noe som det er naturlig at spiller inn. 

Du sier du behandler deg selv bra, men omgir du deg med mennesker (venner og familie) som behandler deg bra? 

Jeg har selv hatt det mye sånn, og det har vært en årelang jobb. Men det har gått mye i å fortsette å behandle meg selv bra. Sette mer og mer grenser. Fant også ut at affirmasjoner ikke funket for meg, føltes bare som løgn, men derimot det å kunne se hva jeg var takknemlig for kunne fungere. Og så dette med handlinger. Vise meg selv gjennom handling igjen og igjen at jeg er et verdifullt menneske. 

[AnonymBruker]

Jeg sliter med det samme, men jeg tror ikke at man er født sånn. Noen er kanskje mer sårbare og følsomme, men jeg tror ikke at man er født med en følelse av at man er en dårlig person, verdiløs osv.

Mine foreldre har også sagt at jeg alltid har vært sånn, men de har nok bidratt ganske mye med den følelsen jeg har. Det å ikke få anerkjennelse når man gjør noe bra, få mye kritikk, bli sagt stygge ting til og sjeldent få høre noe positivt om seg selv er ting som kan gjøre at man føler seg sånn. Jeg har også følt meg utenfor og annerledes enn andre. Ble mobbet også så det forsterket den følelsen.

Jeg har gått til psykolog for det tidligere, men det sitter ganske dypt i meg. Så jeg skal til psykolog igjen nå. Ikke bare for det, men det blir også viktig å jobbe med. For min del var det viktig å kunne se at ting jeg gjorde var bra. Selv om det ikke var perfekt så var det bra. Jeg har en tendens til å tenke at ting må være perfekt før jeg kan tenke at jeg har gjort noe bra, men jeg er nå tilbake til å tenke på meg selv som verdiløs og ikke bra nok etter å ha hatt mange nedturer de siste årene.

Anonymkode: 5b8cb...148

[AnonymBruker]

supernova_87 skrev (5 minutter siden):

Det å føle seg utenfor og mindreverdig høres ikke trygt og godt ut. Så selv om du på papiret kan ha sett ut som å ha hatt en "objektivt sett" god oppvekst, så kan det jo hende likevel at den følelsen av å ikke være god nok kan komme fra utenforskapsfølelsen. Vet ikke om dette handler om mobbing og lignende, men dette kan sette dype spor. Kan jo kanskje være lurt å utforske dette, og tillate seg å føle på disse vonde følelsene. Men samtidig ser jeg jo at du mener at du nesten føler for mye på følelsene dine ... Hva legger du i det da? 

Så leit å høre om forholdet ditt. Dette også er jo noe som det er naturlig at spiller inn. 

Du sier du behandler deg selv bra, men omgir du deg med mennesker (venner og familie) som behandler deg bra? 

Jeg har selv hatt det mye sånn, og det har vært en årelang jobb. Men det har gått mye i å fortsette å behandle meg selv bra. Sette mer og mer grenser. Fant også ut at affirmasjoner ikke funket for meg, føltes bare som løgn, men derimot det å kunne se hva jeg var takknemlig for kunne fungere. Og så dette med handlinger. Vise meg selv gjennom handling igjen og igjen at jeg er et verdifullt menneske. 

Nei, jeg vet ikke altså. Jeg ble utsatt for mobbing, men det var på barneskolen. Da hadde jeg allerede gått i flere år og følt på dette. Foreldrene mine har vært snille, og har hatt gode besteforeldre. Så jeg vet ikke hvor det kommer fra. 

Nå har jeg bare fine venner, snill familie og gode kolleger rundt meg. Det er ikke lenger behov for grensesetting, for jeg blir behandlet fint. Men jeg behandler ikke meg selv spesielt fint ettersom jeg misliker meg selv så mye. 

Takk for gode tips og at du deler, det er mulig jeg må prøve å se mer på det jeg er takknemlig for. Men akkurat nå er jeg så langt nede at jeg ikke er takknemlig for noe som helst 😕 Ikke barnet mitt engang. Tror jeg må ta en liten tur til fastlegen i hvert fall, mulig jeg må få justert medisinen til å begynne med. 

-TS

Anonymkode: d25bb...865

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg sliter med det samme, men jeg tror ikke at man er født sånn. Noen er kanskje mer sårbare og følsomme, men jeg tror ikke at man er født med en følelse av at man er en dårlig person, verdiløs osv.

Mine foreldre har også sagt at jeg alltid har vært sånn, men de har nok bidratt ganske mye med den følelsen jeg har. Det å ikke få anerkjennelse når man gjør noe bra, få mye kritikk, bli sagt stygge ting til og sjeldent få høre noe positivt om seg selv er ting som kan gjøre at man føler seg sånn. Jeg har også følt meg utenfor og annerledes enn andre. Ble mobbet også så det forsterket den følelsen.

Jeg har gått til psykolog for det tidligere, men det sitter ganske dypt i meg. Så jeg skal til psykolog igjen nå. Ikke bare for det, men det blir også viktig å jobbe med. For min del var det viktig å kunne se at ting jeg gjorde var bra. Selv om det ikke var perfekt så var det bra. Jeg har en tendens til å tenke at ting må være perfekt før jeg kan tenke at jeg har gjort noe bra, men jeg er nå tilbake til å tenke på meg selv som verdiløs og ikke bra nok etter å ha hatt mange nedturer de siste årene.

Anonymkode: 5b8cb...148

Vondt å høre at flere har det sånn. Og utrolig trist at foreldrene dine har bidratt. Mine var snille og fine, så jeg forstår ikke helt hvor det kommer fra. Men jeg følte meg utrygg, uten grunn. 

Jeg kjenner igjen det med å føle at alt må være perfekt. Jeg er ikke perfekt, derfor er jeg defekt. Det er liksom den gjentakende følelsen for meg. 

Håper du får god hjelp og finner ut av det ❤️

-TS

Anonymkode: d25bb...865

[Gjest supernova_87]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nei, jeg vet ikke altså. Jeg ble utsatt for mobbing, men det var på barneskolen. Da hadde jeg allerede gått i flere år og følt på dette. Foreldrene mine har vært snille, og har hatt gode besteforeldre. Så jeg vet ikke hvor det kommer fra. 

Nå har jeg bare fine venner, snill familie og gode kolleger rundt meg. Det er ikke lenger behov for grensesetting, for jeg blir behandlet fint. Men jeg behandler ikke meg selv spesielt fint ettersom jeg misliker meg selv så mye. 

Takk for gode tips og at du deler, det er mulig jeg må prøve å se mer på det jeg er takknemlig for. Men akkurat nå er jeg så langt nede at jeg ikke er takknemlig for noe som helst 😕 Ikke barnet mitt engang. Tror jeg må ta en liten tur til fastlegen i hvert fall, mulig jeg må få justert medisinen til å begynne med. 

-TS

Anonymkode: d25bb...865

Hmm, ja, merkelig det der da at det virker som det kom ut av det blå. Det er frustrerende når man liksom heller ikke greier å finne noe svar, for da vet man liksom ikke helt hvor man skal starte for å reparere. 

Skulle ønske jeg hadde noe lurt å si som faktisk kunne hjelpe deg, jeg bra prøvde å skyte litt i blinde, ting som kanskje kunne ha innvirkning på hvorfor du har det sånn. Men høres veldig lurt ut å gå til fastlegen, det er en god ting å gjøre for seg selv. For det høres tungt ut å gå rundt å ha det sånn