Samboeren min er alkoholiker.

[AnonymBruker]

Alltid holdt seg til å drikke kun i helgene. Men nå har det eskalert til ukedagene også. Klarer å holde seg på matta når jeg er hjemme. Men er jeg på aften-vakt finner jeg han sovende på sofaen. Prøver å gjemme sporene sine med å knurve boksene å legge dem nederst i søppeldunken. 
 

En kveld dro jeg på nattevakt. Han tok seg 2 øl før jeg dro, sa at han måtte legge seg mtp barna som sto opp tidlig. (var helg). Jeg kom fra nattevakt, ungene var våkne og han sov tungt. Ikke enset at ungene var våkne. 
 

Har tatt det opp med han flere ganger, han reagerer med sinne å sier jeg bestemmer over livet hans. Dagen derpå sier han at han er syk, jeg sier at han er ikke syk, du har bare drukket for mye. Men da tar han offer-rollen å sier at han er syk, å må få lov til å være syk. (forkjølet osv). 
 

Noen som har tips? Burde gått fra han, men tør ikke pga barna. 

Anonymkode: 77697...6f9

[AnonymBruker]

Slik er min eks også. Problemet hans vil aldri bli mindre, det vil bare ta mer og mer plass i livet deres, inkludert i barnas liv.

Anonymkode: 6728e...475

[AnonymBruker]

Du må gå fra han, nettopp fordi barna dine ikke kan vokse opp med en alkoholisert forelder. 

Du kan ikke hjelpe han hvis han ikke vil hjelpe seg selv. 

Det finnes organisasjoner for pårørende til alkoholikere som du kan snakke med. http://al-anon.no/

Anonymkode: 79e6c...e8d

[cassio]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Noen som har tips? Burde gått fra han, men tør ikke pga barna. 

Anonymkode: 77697...6f9

Vil du at barna dine skal vokse opp med en alkoholiker rundt seg hver dag? Det er pga barna du bør komme deg vekk fra han.

[AnonymBruker]

Det er nettopp pga. Barna du bør gå fra han. Min mor gjorde det da jeg var liten. Vi var hos pappa annenhver helg i en periode men måtte hjem til mamma hver gang fordi han ble full. Skolen og advokater ble engasjert og til slutt fikk pappa et ultimatum og vi mistet kontakten med han. 

Anonymkode: 2c305...e3c

[AnonymBruker]

Datter av alkoholiker her! Min mamma har hatt alkoholtrøbbel hele mitt liv, frem til hun ble 52 år. Hun har vært tørrlagt i 6 år nå, og jeg er kjempestolt av henne. 
Etter et 28 år langt liv med henne hvor hun var ut og inn av rehab, tomme løfter ble gitt i hytt og gevær, og hun ikke fungerte i hverdagen - har jeg bare én ting å si deg ts. Han kommer ikke til å bli edru før han ønsker det selv. Du kan true med å gå fra han, be han gjøre det for ungene sin skyld osv., men den varige endringen kommer absolutt ikke før han velger det selv. Det er utrolig sårt og man ønsker så gjerne at de skal innse at de sitter på løsningen selv.

Mitt råd til deg er å puste med magen og innse at du må sette deg selv og ungene først. Dette gjør du ikke bare ut av kjærlighet for dere, men også han. Flytt ut og finn balansen for hvor engasjert du har kapasitet til å være, og hvor mye samvær han skal ha med ungene. Det viktigste av alt er at du innser at dette er ikke noe du kan hjelpe han med, mye mulig han må drikke seg ned over årelange perioder, eller kanskje han innser det før - men han må løse sine problemer selv. 
Ønsker dere alt godt ts ♥️

Anonymkode: e3d1f...f47

[makkapakka]

Du kan iallefall glemme å ta kampen med han om å slutte å drikke hvis han selv ikke har forstått det!

[AnonymBruker]

Min mor var periode alkoholiker. Det er ikke bra for ett barn. Hun drakk helt til hun døde. 

Pga oppveksten har jeg ett anstrengt forhold til alkohol. Jeg takler ikke fulle folk. Jeg drikker veldig lite og aldri foran ungene 

Anonymkode: 27bc7...9a5

[AnonymBruker]

Dere som sier flytt for barnas skyld. Barna får det verre når de må være alene med en far som drikker, og mor mister alle muligheter til å skjerme de. Been there done that. Ikke kommer man noen vei med å nekte han heller. Dermed risikerer hun at barna må leve sin alkoholiserte far halve tiden gjennom flere år før det kommer for dagen. Da kan det være for sent for barna, som allerede har tatt skade

Anonymkode: 873ad...897

[Drizzt]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Burde gått fra han, men tør ikke pga barna. 

Anonymkode: 77697...6f9

Du burde gått fra ham nettopp på grunn av barna. Samtidig må du være tydelig at han ikke kan ha barna alene når han er alkoholiker. 

 

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Dere som sier flytt for barnas skyld. Barna får det verre når de må være alene med en far som drikker, og mor mister alle muligheter til å skjerme de. Been there done that. Ikke kommer man noen vei med å nekte han heller. Dermed risikerer hun at barna må leve sin alkoholiserte far halve tiden gjennom flere år før det kommer for dagen. Da kan det være for sent for barna, som allerede har tatt skade

Anonymkode: 873ad...897

Ingen dommer vil la barna være alene ''halve tiden'' med en alkoholiker. Hvis han skal være med dem, må det være med tilsyn av en annen voksen. Det er et annet spørsmål hvor bra det er for barna å være rundt en alkoholiker selv om han er deres far.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Dere som sier flytt for barnas skyld. Barna får det verre når de må være alene med en far som drikker, og mor mister alle muligheter til å skjerme de. Been there done that. Ikke kommer man noen vei med å nekte han heller. Dermed risikerer hun at barna må leve sin alkoholiserte far halve tiden gjennom flere år før det kommer for dagen. Da kan det være for sent for barna, som allerede har tatt skade

Anonymkode: 873ad...897

Som jeg skrev over her om min mamma som ble edru som 52-åring, så mener jeg at hun skal flytte. Min mamma og pappa hadde 50 % omsorg hver, og annenhver uke bodde vi med henne som drakk så mye at hun kunne bli liggende på kjøkkengulvet i dagesvis. 
Jeg står for at hun skal ta med barna å flytte, det er for hennes egen del også. Men ts må for all del sørge for at barna kun får samvær med far, og gjerne under oppsyn!

Anonymkode: e3d1f...f47

[AnonymBruker]

Kan, som mange andre utrykker her, si som barn av alkoholiker at det eneste jeg ønsket hele barndommen min var at mamma skulle dra fra pappa(som var alkoholiker). Det skjedde aldri, byrden ble for stor, mamma ble syk og jeg og broren min havnet i fosterhjem.

Det blir ikke enklere. NETTOPP pga barna bør du gå fra ham. Barna vil ha det en million ganger bedre hos en sunn og frisk mamma, enn en psykisk utslitt mor og alkoholisert far. Du fortjener ikke å leve slik du heller. Ja, barna er viktigst, men du og din psyke er selvsagt viktig! Ta vare på deg selv, hvis ikke klarer du ikke å ta vare på barna dine uansett. Lykke til🤎

Anonymkode: fd995...d64

[AnonymBruker]

Drizzt skrev (18 minutter siden):

Du burde gått fra ham nettopp på grunn av barna. Samtidig må du være tydelig at han ikke kan ha barna alene når han er alkoholiker. 

 

Ingen dommer vil la barna være alene ''halve tiden'' med en alkoholiker. Hvis han skal være med dem, må det være med tilsyn av en annen voksen. Det er et annet spørsmål hvor bra det er for barna å være rundt en alkoholiker selv om han er deres far.

Ingen dommer vil la barna være alene med en alkoholiker, men hvordan nå frem til dommeren med dette når alkoholikeren selv nekter? Alkoholikeren spiller på at mor er en «klassisk» bitter eks som bruker alle midler i boka for å nekte samvær og ha barnet for seg selv

Anonymkode: 873ad...897

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ingen dommer vil la barna være alene med en alkoholiker, men hvordan nå frem til dommeren med dette når alkoholikeren selv nekter? Alkoholikeren spiller på at mor er en «klassisk» bitter eks som bruker alle midler i boka for å nekte samvær og ha barnet for seg selv

Anonymkode: 873ad...897

Før man kommer til en dommer er det mange steg. Barnevernet er godt trent på dette og man skal alltid utrede alle potensielle farer for barn før man tar en beslutning. Hvis far blir fremstilt som en alkoholiker skal han utredes for dette gjennom undersøkelsee, samvær etc før barna skal bli tvingt boende der, fordi man alltid skal handle ut fra barnas beste. Barnevernet er veldig flinke på dette, det er tross alt de mest brutale sakene som kommer frem i media, og som er en minibrøkdel av alle sakene til BV. Dermed er sannsynligheten ekstremt stor for at far ikke får omsorg.

Anonymkode: fd995...d64

[AnonymBruker]

Ja du bør gå fra han. Men bruk en liten stund til å dokumentere alkoholismen hans først, så du har større sjanse til å ikke måtte sende barna dit. 

Anonymkode: e440f...237

[Drizzt]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Ingen dommer vil la barna være alene med en alkoholiker, men hvordan nå frem til dommeren med dette når alkoholikeren selv nekter? Alkoholikeren spiller på at mor er en «klassisk» bitter eks som bruker alle midler i boka for å nekte samvær og ha barnet for seg selv

Anonymkode: 873ad...897

Man når frem til dommeren med beviser. Bilder, SMS, lydopptak, vitner, bankkontoutskrifter, osv. 

 

[Drizzt]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Før man kommer til en dommer er det mange steg. Barnevernet er godt trent på dette og man skal alltid utrede alle potensielle farer for barn før man tar en beslutning. Hvis far blir fremstilt som en alkoholiker skal han utredes for dette gjennom undersøkelsee, samvær etc før barna skal bli tvingt boende der, fordi man alltid skal handle ut fra barnas beste. Barnevernet er veldig flinke på dette, det er tross alt de mest brutale sakene som kommer frem i media, og som er en minibrøkdel av alle sakene til BV. Dermed er sannsynligheten ekstremt stor for at far ikke får omsorg.

Anonymkode: fd995...d64

Jeg er ikke så sikker på at det er mange steg i en skilsmisse før man kommer til dommer i en barnefordelingssak. Det holder med attest fra familievernkontoret at man har vært der først og så kan den ene forelderen reise en sak. Barnevernet trenger ikke involveres hvis mor har bevis at far misbruker alkohol.

Endret 8. oktober 2022 av Drizzt

[Fru2020]

Jeg var i lag med en alkoholiker i nærmere tjue år. Det var tilsett og vanskelig da vi var alene, men det endret seg veldig da vi fikk barn. Plutselig var det ikke bare meg det gikk utover. Plutselig så var det et lite barn der og alt jeg klarte å tenke på var at dette er oppveksten hans. Det er dette som former hele livet hans.

Jeg bestemte meg for å bli i ekteskapet så lenge det var til det beste for sønnen vår. Men så kom punktet da det tydelig gikk utover han og jeg bestemte meg for å gå.

Da var det gått alt for langt. Jeg var helt utslitt av å prøve å beskytte sønnen vår mot å se eller høre pappaen full. Jeg var helt nedbrutt og endte fem måneder på psykiatrisk.

Barnevernet ble koblet inn slik at sønnen vår ikke måtte være med eksen min som drakk. Vi fikk hjelp av familie til å ta vare på han til jeg var frisk nok til å ta min del og eksen hadde fått hjelp nok til å redusere alkoholbruken. I dag er gutten vår femti femti. Eksen er ikke tørrlagt, men han drikker den uken han ikke har sønnen vår.

Å gå ut at ekteskapet er noe av det riktigste jeg har gjort i livet. Jeg brukte svært mange år på avgjørelsen, da spesielt av hensyn til sønnen vår. Nå tenker jeg at det hadde vært bedre for sønnen vår om jeg hadde gått før. Og definitivt bedre for meg.

Send gjerne pm hvis du lurer på noe. Jeg vet hvordan det er å være på jobb og ikke vite om mannen hjemme er i stand til å ta seg av barn.

Endret 8. oktober 2022 av Fru2020

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (7 timer siden):

Jeg var i lag med en alkoholiker i nærmere tjue år. Det var tilsett og vanskelig da vi var alene, men det endret seg veldig da vi fikk barn. Plutselig var det ikke bare meg det gikk utover. Plutselig så var det et lite barn der og alt jeg klarte å tenke på var at dette er oppveksten hans. Det er dette som former hele livet hans.

Jeg bestemte meg for å bli i ekteskapet så lenge det var til det beste for sønnen vår. Men så kom punktet da det tydelig gikk utover han og jeg bestemte meg for å gå.

Da var det gått alt for langt. Jeg var helt utslitt av å prøve å beskytte sønnen vår mot å se eller høre pappaen full. Jeg var helt nedbrutt og endte fem måneder på psykiatrisk.

Barnevernet ble koblet inn slik at sønnen vår ikke måtte være med eksen min som drakk. Vi fikk hjelp av familie til å ta vare på han til jeg var frisk nok til å ta min del og eksen hadde fått hjelp nok til å redusere alkoholbruken. I dag er gutten vår femti femti. Eksen er ikke tørrlagt, men han drikker den uken han ikke har sønnen vår.

Å gå ut at ekteskapet er noe av det riktigste jeg har gjort i livet. Jeg brukte svært mange år på avgjørelsen, da spesielt av hensyn til sønnen vår. Nå tenker jeg at det hadde vært bedre for sønnen vår om jeg hadde gått før. Og definitivt bedre for meg.

Send gjerne pm hvis du lurer på noe. Jeg vet hvordan det er å være på jobb og ikke vite om mannen hjemme er i stand til å ta seg av barn.

Og du stoler på at mannen ikke drikker den uka han har barnet? At alkoholikeren kan planlegge og kontrollere forbruket sitt?

Anonymkode: 873ad...897

[Fru2020]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Og du stoler på at mannen ikke drikker den uka han har barnet? At alkoholikeren kan planlegge og kontrollere forbruket sitt?

Anonymkode: 873ad...897

Ja, det stoler jeg på. Han har fått behandling og medisiner for det som lå bak drikkingen.