Utrygt barn. Hvordan hjelpe?

[AnonymBruker]

Barnet mitt fyller snart 6 år. Det har det fint hjemme og på skolen, men det er ofte et problem få h*n ut døren når vi skal på skolen. H*n sier h*n er uggen i magen og gruer seg til jeg må gå etter at jeg har levert h*n. Det begynte siste året i barnehagen og fortsetter litt på skolen også. H*n må bli overlevert til en trygg voksen på skolen, først da er det liksom greit at jeg kan gå. Men ofte blir det litt tårer og h*n klamrer seg fast til meg. 
På skolen går alt så bra sier lærere. Ingenting som tyder på at h*n ikke trives, spiser godt, har masse venner osv. 

Er vi i bursdag til noen av barna i klassen får jeg ikke gå. H*n leker fint med andre og virker strålende fornøyd, så lenge jeg er der. Har prøvd å snakke med h*n om dette her. H*n sier bare at det er ikke noe galt, jeg vil bare ikke at du skal gå, fordi jeg vil egentlig bare være med deg sier h*n. eller eventuelt faren hvis det er han som følger h*n noe sted. Det hender ofte at h*n sier at h*n vil ikke på skolen eller SFO, h*n vil bare være hjemme. Fordi h*n har det best hjemme. 
 

Nå vet jeg ikke helt hva vi skal gjøre og hvordan vi skal komme oss ut av dette her. H*n føler seg tydeligvis ikke trygg nok uansett hvor vi er og må ha en trygg person der. Og i dag var det helt ekstremt da vi kom hjem fra skolen. Vi koste oss hjemme og nevnte såvidt skolen til mandagen igjen, da sier h*n: «jeg nekter!», «jeg skal ikke og jeg vil ikke». 
Igjen var det ikke noe spesiell grunn til den reaksjonen. «Det er bare så kjedelig der, jeg vil helst være med mamma eller pappa». 
Så her sitter vi. Har valgt å avslutte samtalen da det ikke kom noe godt ut av den. På skolen må h*n jo. Det skal jo ikke være slik at det må bli en kamp hver gang! Vi er aldri på noen aktiviteter heller fordi vi har mer enn nok med å la h*n bli trygg nok på skolen først før vi begynner med flere ting! Hjelp?
 

Anonymkode: adcbd...9a8

[AnonymBruker]

Har dere snakket med helsesykepleier? Be om et møte der, samt et tverrfaglig møte med lærer, ppt og HS. Om det ikke er tegn til at det er noen som plager eller utsetter barnet for noe som tilsvarer at h@n skal ha vondt i magen og barnet har sosialt nettverk og ikke blir holdt utenfor så er det jo bare noen barn som er utrygge som gruer seg til ting. Hvordan fungerer barnet ellers når dere skal på nye ting? Vært i noen bursdager enda?

Har en søster som nå er voksen, men hun turte ingen ting uten mamma, pappa eller meg. ( Jeg er 10 år eldre) Måtte være med henne i bursdager, leirskole ble hun fritatt for, overnatte hos venner var aldri aktuelt. Nå som hun er voksen er hun normal, hun selv vet heller aldri hvorfor hun følte seg så utrygg. 

Anonymkode: e172d...c2f

[AnonymBruker]

Hva har dere gjort for å trygge da?

kjenner igjen typen, eldste vår på 6,5 år er lik, men ikke i så ekstrem grad. Men vi har brukt masse tid med intensjon helt fra start for å være med henne på ting så hun blir trygg. Men vært tydelige på at hun skal klare seg litt alene også. Typ bursdag: klargjøre før vi drar i bursdag til trygge venner med foreldre hun kjenner godt og har vært der før etc, fra 5-års bursdagene at «vi blir med deg inn til du er i lek med vennene dine, så henter vi deg før slutt». Og gått på fritidsaktivitet fra hun var 3 år, som de to første årene bar barn-foreldre parti, så vi var der sammen. Uti år to kom korona og vi måtte velge mellom å ikke gå eller at hun måtte være der alene med trenere. Innen da elsket hun turn, bestevenninna varer etc, kjent pappa var hjelpetrener osv, så hun ville faktisk være der selv om ikke jeg fikk være med. Og mtp hvordan hun er som person, trenger tid på å bli trygg, er jeg så glad vi startet sammen da hun var 3 år så hun fikk god tid på å bli trygg på det med aktiviteter.

skolestart har gått overraskende fint, tok oss masse god tid til levering i starten, fant raskt ut at hemmeligheten for henne er å finne venner å leke med, da takler de resten sammen, så da kan jeg gå. Takket være en god bhg, og ikke minst at hun har gått på fritidsaktiviteter på tvers av barnehager, så kjente hun mange ved skolestart, og etter et par uker bare var det mange nye og gamle venner og mange å finne om morgenen. Leverer ca 8, da de kommer ut fra sfo, det ringer inn 8:30. hun elsker leketiden før skolen, det er nok den største motivasjonen, men når hun er igang får resten fint😊 

så hvordan er det sosiale for han? Erfarer at mi absolutt er tryggest med andre barn hun kjenner, så jo fler jo bedre   Kan det være noe med det sosiale som bare er vanskelig?

Anonymkode: 7cda3...571

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har dere snakket med helsesykepleier? Be om et møte der, samt et tverrfaglig møte med lærer, ppt og HS. Om det ikke er tegn til at det er noen som plager eller utsetter barnet for noe som tilsvarer at h@n skal ha vondt i magen og barnet har sosialt nettverk og ikke blir holdt utenfor så er det jo bare noen barn som er utrygge som gruer seg til ting. Hvordan fungerer barnet ellers når dere skal på nye ting? Vært i noen bursdager enda?

Har en søster som nå er voksen, men hun turte ingen ting uten mamma, pappa eller meg. ( Jeg er 10 år eldre) Måtte være med henne i bursdager, leirskole ble hun fritatt for, overnatte hos venner var aldri aktuelt. Nå som hun er voksen er hun normal, hun selv vet heller aldri hvorfor hun følte seg så utrygg. 

Anonymkode: e172d...c2f

Vi har ikke bedt om noe møte ennå nei, men vurderer å gjøre det. Vil jo at barnet vårt skal ha det bra og vi vil at h*n skal glede seg til å gå på skole/SFO. Det er foreløpig ikke aktuelt med overnatting eller noe sånt her heller. 
 

Ts

Anonymkode: adcbd...9a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva har dere gjort for å trygge da?

kjenner igjen typen, eldste vår på 6,5 år er lik, men ikke i så ekstrem grad. Men vi har brukt masse tid med intensjon helt fra start for å være med henne på ting så hun blir trygg. Men vært tydelige på at hun skal klare seg litt alene også. Typ bursdag: klargjøre før vi drar i bursdag til trygge venner med foreldre hun kjenner godt og har vært der før etc, fra 5-års bursdagene at «vi blir med deg inn til du er i lek med vennene dine, så henter vi deg før slutt». Og gått på fritidsaktivitet fra hun var 3 år, som de to første årene bar barn-foreldre parti, så vi var der sammen. Uti år to kom korona og vi måtte velge mellom å ikke gå eller at hun måtte være der alene med trenere. Innen da elsket hun turn, bestevenninna varer etc, kjent pappa var hjelpetrener osv, så hun ville faktisk være der selv om ikke jeg fikk være med. Og mtp hvordan hun er som person, trenger tid på å bli trygg, er jeg så glad vi startet sammen da hun var 3 år så hun fikk god tid på å bli trygg på det med aktiviteter.

skolestart har gått overraskende fint, tok oss masse god tid til levering i starten, fant raskt ut at hemmeligheten for henne er å finne venner å leke med, da takler de resten sammen, så da kan jeg gå. Takket være en god bhg, og ikke minst at hun har gått på fritidsaktiviteter på tvers av barnehager, så kjente hun mange ved skolestart, og etter et par uker bare var det mange nye og gamle venner og mange å finne om morgenen. Leverer ca 8, da de kommer ut fra sfo, det ringer inn 8:30. hun elsker leketiden før skolen, det er nok den største motivasjonen, men når hun er igang får resten fint😊 

så hvordan er det sosiale for han? Erfarer at mi absolutt er tryggest med andre barn hun kjenner, så jo fler jo bedre   Kan det være noe med det sosiale som bare er vanskelig?

Anonymkode: 7cda3...571

Vi har også gjort det slik at vi blir med h*n inn til h*n er kommet i leik, så går vi. Det har fungert fint i bhg, men når skolen begynte så ble det litt vanskelig. Vi var jo med halve dagen de to første dagene da skolen begynte og det gikk fint å gå da. Men vi kan jo ikke være der halve dagen hver eneste dag, det forstår barnet vårt. 
Når vi kommer til skolen så er alle barn er ute og er spredt i alle kanter. Selv om h*n ser kjente fjes så er det ikke bare til å gå bort. Har prøvd å hjelpe h*n, at vi går bort til noen barn sammen, men det vil h*n ikke, klamrer seg heller til meg til en trygg voksen kommer ut. 
Aktiviteter vi ikke har vært med på før er vanskelig, da må vi være der. Hele tiden. Har vært i noen barnebursdager, men da var jeg med h*n fra begynnelsen til slutt. Foreldrene var jo fornøyde med ei ekstra hjelpende hånd da  

Alt nytt og nye aktivetet er så skummelt at h*n får vondt i magen på forhånd. Vi prøver å trygge h*n med at det ikke er farlig å kjenne det i magen når man er spent/nervøs for nye ting. At det er helt normalt osv. så det går på et vis da. 
ts

Anonymkode: adcbd...9a8