Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet
AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Ikke sant. Er kjemperedd for å gå på en hard smell, angre og bli deprimert om jeg tar abort.. Når tenåringene forlater redet vil det bli ekstra tomt etter den som skulle vært her.. 

Anonymkode: 8652c...449

Nå må det sies at dette har min første (og siste) , hadde jeg hatt tenåringer fra før hadde jeg kanskje vurdert det annerledes. Men det er helt umulig å si egentlig. Tenker at du vet hva du går til siden du har barn fra før. Og småbarnstiden går jo uendelig fort uansett ☺️og selv om man kan bli sliten til tider, så er det så meningsfylt ❤️

Anonymkode: 01372...a67

  • Liker 1
Videoannonse
Annonse
Skrevet
AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Skjønner.. Hadde aldri planlagt å få en alene så seint. Jeg tenker også 50 med 10åring og 55 med konfirmant og alt det der. Men nå er den alt på vei, og sitter langt inne å ta abort. En ting er å angre på abort, noe anna å angre på å beholde.. Blir helt gal av alle disse tankene :(

Anonymkode: 8652c...449

Jeg skjønner det og du er jo allerede i situasjonen. det som hadde tyngest mest for meg om jeg hadde vært i din situasjon, er ikke alderen, men at faren ikke ville hatt noe med barnet å gjøre. Det er utrolig trist og veldig vondt uansett hvor god alenemor du er. 

Anonymkode: 493fe...c58

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Hva er det som er så slitsom med en 10 åring? Jeg har en selv og skjønner virkelig ikke hva det skulle være. 

Anonymkode: 62f0a...e7d

Jeg har ADHD, så jeg var overalt som 10-åring og hadde konsentrasjonsevnen til en gullfisk. Så de slet mye med meg. Faren min pleier å si at jeg er grunnen til hvorfor han fikk grå hår og måne. Og barn kan være slitsomme uansett om de har diagnoser eller ikke. 

Anonymkode: 493fe...c58

Skrevet
AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Jeg har ADHD, så jeg var overalt som 10-åring og hadde konsentrasjonsevnen til en gullfisk. Så de slet mye med meg. Faren min pleier å si at jeg er grunnen til hvorfor han fikk grå hår og måne. Og barn kan være slitsomme uansett om de har diagnoser eller ikke. 

Anonymkode: 493fe...c58

Joda, men majoriteten er jo ikke sånn.

Anonymkode: 62f0a...e7d

  • Liker 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 7.10.2022 den 17.43):

Neida, helt ok å leve. Men hadde jeg blitt abortert hadde jeg ikke brydd meg akkurat. Dessuten var det veldig tungt for foreldrene mine å få attpåklatten, og det hadde vært enda verre om min mor var alenebarn! Du som 40-åring som får barn er greit, da har du energi og tid. Men da blir du også 50 med en 10-åring, og det er ikke like greit. I alle fall ikke for meg, for hjelpes så slitsomt det var for foreldrene mine å holde følge. Man kan være så sprek man bare vil som 50-åring, men å følge opp en 10 åring er likevel veldig slitsomt. Og jeg synes det var så flaut å ha så gamle foreldre når flere av vennene mine hadde besteforeldre rundt samme alder. Men jeg er glad i foreldrene mine og livet mitt er ok det, men jeg skulle ønske de var yngre da de fikk meg. Og jeg hadde ikke brydd meg om jeg ble abortert.

Anonymkode: 493fe...c58

Du må ha vært uheldig. eller så var det en annen tid der flere eldes tidlig. Er i 50-årene og følger opp mine to barn i barneskolen. De er veldig aktive, men det er også jeg og faren. Vi er ikke de eneste på skolen som fikk barn i 40-årene, så barna har aldri nevnt eller blitt spurt om vår alder.
 

Min far og hans søsken hadde selv en attpåklatt, 18 år yngre enn min far, 15 år yngre enn sitt nærmeste søsken. Hun er vår tante og selv om hun vokste opp nesten som enebarn, er hun nesten litt limet og litt megler mellom sine søsken og på kryss med oss (nieser og nevøer). Hun tok vårt parti når vi ville være oppe lenger, hun tok oss med på badeturer i feriene og forklarte de voksnes «dumme» beslutninger for oss. Hun var/er som en storesøster.
 

Så det trenger ikke overhodet å bli noe gap. Din historie er et eksempel, min er ett, det koker ned til hvilken helse og hvilke relasjoner man har i familien. 

Anonymkode: d5032...9f7

  • Liker 1
Skrevet

Gratulerer med graviditeten! Jeg tenker at du ikke er for gammel. Folk fikk jo barn i 40-åra før også. Jeg fikk min tredje nå som 35-åring, men kjenner flere som har fått barn som 40-åring og i 40-åra. De er flotte mødre, og sliter ikke med å henge med. Man er ikke hønngammel som 40-åring eller 50-åring (som enkelte her inne ser ut til å tro).

Det vil selvsagt påvirke livet ditt, men det er jo ikke slik for alle at livet settes på pause når man får barn, og så begynner det igjen når barna flytter ut. Mange av oss lever livet sammen med barna, og det er også enklere å gjøre når man ikke er midt i etableringsfasen med gjeld opp til pipa.

Du har det materielle på plass, og du har roen, fornuften og livserfaring som er bra for barnet. Du stresser ikke med alt unødvendig (som du kanskje ville gjort som 22-åring). Du må kanskje legge litt ekstra til rette for at barnet får et nært forhold til søsknene sine.

Jeg ville forresten tatt NIPT-test så tidlig som mulig, vurder å gå privat, dersom du er ganske sikker på at du vil ta abort om fosteret har en sykdom.

Kos deg med graviditeten!

Anonymkode: 4256d...ffd

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...