Er dere enige om alt?

[Gjest Pip]

Er/var du og din kjære enige om alt i bryllupsplanleggingen? Hvis ikke, hvordan ble dere enige?

Det eneste vi er enig i er at vi skal gifte oss. :-? Når, hvor og hvordan er vi dypt uenig i. Og jeg vet med meg selv at jeg kommer til å gi etter på alle kanter for at han skal bli fornøyd, selv om jeg mener det er galt. Gjør det fordi det er jeg som har vært mest ivrig på at vi skal gifte oss. Men det blir jo litt feil også... Tidspunktet er det vi er mest uenig om. jeg vil gjerne gifte meg på vinteren, men det vil absolutt ikke han...

Hjelp!

[Tusenfryd]

Ja, da har dere en utfordring... uffameg - da må dere sette dere ned, skru av tv'n og sette opp lister og argumenter. Man må gi og ta, sånn er det bare. men tidspunkt og om man skal ha et stort eller lite bryllup og hvor - det er tre ting du må ha i orden.

Fargen på servietter og sånn spiller mindre rolle.

Vi hadde litt diskusjoner nå. Pollensesong var en avgjørende faktor. Sted var aldri en diskusjon, det var på mitt hjemsted. Stort eller lite, det diskuterte vi - det måtte bli bittelite eller kjempestort - vi gikk for kjempestort. mat og sånne ting - fokuset var at vi skulel gifte oss, så denslags ting ble ikke veldig diskutert. Kokken fikset maten og gift ble vi.

Lykke til.

[meta]

Neida. Vi er ikke enige om alt. Vi kommer fra hver vår kant av landet og gifter oss ikke på noen av stedene, men midt i mellom. Kom frem til et kompromiss isteden. Kirken har han fått velge (jeg kunne godt giftet meg borgerlig), lokalet har jeg valgt. Jeg vil gjerne at han skal ha diplomat, han vil velge min brudebukett.

Men vi var begge enig i at vi vil ha tre retters og endel gjester (ca 50). Så de store konfliktene har det ikke vært hittil..

Lykke til

[Løven]

"Og jeg vet med meg selv at jeg kommer til å gi etter på alle kanter for at han skal bli fornøyd, selv om jeg mener det er galt"

Den synes jeg var litt drøy. Det må da kunne gå an å bli enige om noe som er så stort for begge to?! Hvis ikke så må man gi og ta litt, og bli enige om bryllupet på den måten. Jeg synes jo virkelig ikke at du skal gi etter hvis du ikke vil det. Hva slag følelse kommer du til å sitte igjen med etter bryllupet da? Og for ikke å snakke om resten av livet. Stå for det du mener du, men vær forberedt på å deale med din kommende mann du også. Sånn at det ikke er bare han som må si fra seg sine ønsker. Lykke til....

Og for å svare på det du spurte om så er vi faktisk/heldigvis enige om det meste. Vi er ganske like sånn. :D

[Gjest Pip]

jeg formulerte meg nok litt feil, Løven. Mente ikke at jeg gir opp alle mine ønsker, men jeg er nok litt mer ivrig på å inngå komprimiss for å få bryllupet gjennomført, enn det han er.

Egentlig litt rart dette, for vanligvis er vi veldig enige om det aller meste, og om vi er uenige har vi aldri noe problem med å finne en løsning vi begge blir fornøyde med. Men altså ikke når det gjelder bryllup. For all del, vi krangler ikke. Vi blir bare ikke helt enige, og dermed blir ingen avgjørelse tatt. Og det tærer på meg, det å ikke få bestemt noe helt endelig. Vi har satt oss ned og pratet flere ganger, men kommer ikke vidre. Han mener jeg stresser for mye med det, men det er da tross alt litt som skal ordnes før et bryllup, noe han ikke helt innser.

Vel, staheten er noe av det jeg elsker ved han, så jeg må bare leve med det. Men jeg hadde håpet noen av dere kanskje hadde litt tips. Vel, det hjelper bare det å lufte problemene også.

Vi ender vel opp med en løsning som den Meta har. Noe midt i mellom.

[Tvilling76]

Dette blir aboslutt en "give and take" situasjon. Sambo ville gifte seg i en liten kirke, og jeg ville ikke at kirken skulle være på en gravlund. Leide en bok på biblioteket som heter "Kirker i Norge" og travet igjennom til vi fant noe vi begge var fornøyd med. Vi endte opp med Maridalen kapell.

Gjorde det samme med lokalet. Skrev opp hva vi forventet av et lokale (egne sittegrupper, dansegulv, handicap vennlig (tante sitter i rullestol), muligheter for å være ute, stort kjøkken etc), tok for oss gule sider og lette til vi fant noe passende. Endte opp med Østmarksetera Restaurant.

Han velger min brudebukkett, bestiller hotellrom for bryllupsnatten, bestiller bryllupsreisen (jeg har selvsagt kommet med noen ønsker), transport samt sine egne klær. Jeg skal ikke se hans klær og han skal ikke se min kjole før vi møtes i kirken.

Når det gjaldt fastsettelse av datoen var dette egentlig det enkleste. Jeg har en jobb som tilsier at jeg ikke kan være borte mer enn 2 uker sammenhengene, (vi ønsker å reise rett på bryllupsreise) og ikke være borte første og siste uken i mnd. Siden vi begge ville gifte oss på sommeren, var det 5 lørdager å velge mellom (mai - sept). I mai er det så mange merkedager i vår familie, juni har jeg bursdag, juli er fellesferien, så valget falt på august.

Slik regner jeg med at vi gjør resten av bryllupsforberedelsene også.

Dette fungerer kjempefint for oss.

Lykke til!

[monja]

Hos oss er det jeg som kommer med forslag og utformer de mer praktiske tingene som festprogram ol, men det er han som ringer rundt og sjekker både det ene og det andre. Til nå har ikke min sambo vist seg å være overentusiastisk, men det tror jeg nok kommer av at det er jakt for tiden....he he. Regner med at det kommer senere......når jeg har planlagt det meste og fått det som jeg vil - igjen

[Vekt74]

Hei!

Vi hadde vært sammen i så mange år at bryllupet egentlig har vært fastlagt lenge før han fridde. Vi ønsket begge de samme tingene så det gikk bra uten de helt store diskusjonene. Det ble vel egentlig til at jeg utformet detaljene og han de større tingene, da dette var det beste for oss, samt at han ikke akkurat bryr seg om fargen på serviettene og lignende Men jeg må jo innrømme at han fikk meg ned på landjorda igjen flere ganger når jeg ble revet litt med og ble for opphengt i detaljer, eller når det ble litt uenighet med mødrene våre som også var med på planleggingen Det er kanskje derfor vi passer så godt sammen, fordi han er veldig rolig og jordnær, mens jeg kan være noe mer drømmende og perfeksjonist :oops:

Uansett er det jo viktig at begge er enige i det store og hele, og at det ikke bare er en som bestemmer. Hovedsaken er også å bli gift med hverandre, og da bør det andre komme mer i bakgrunnen. Dersom jeg har misforstått innlegget ditt helt så må du tilgi meg, men jeg må si at jeg reagerer litt på det du sier om at du går med på det meste for at bryllupet skal gjennomføres. Kanskje du skulle sette deg ned å spørre ham om han virkelig ønsker å gifte seg? Hvis han elsker deg så ønsker han vel at også at du skal få den dagen du drømmer om?

Dette er jo ekteskapet i et nøtteskall; det å gi og ta for å leve sammen, og for å gjøre hverandre lykkelige

Lykke til uansett!

Masse Klem fra Vekten

[Gjest Anonymous]

Det var et veldig godt svar, Vekten.

Jeg har snakket med han, og han sier at han virkelig ønsker å gifte seg med meg. Og vi har det kjempefint på alle måter ellers, har ingen problemer.

Jeg har lurt veldig på hvorfor han er så sta ang. bryllupsplanene, men har ikke fått noe skikkelig svar. Han sier bare at det er sånn han har lyst til å ha det. Vi får sette oss ned og ta en skikkelig prat om det igjen i helga.

[Unn_T]

Vi var ikke helt enige i starten.

Ettersom vi kommer fra forskjellige steder i landet, valgte vi etterhvert å ta et sted midt i mellom.

Hvilket i ettertid har vist seg å være den absolutt beste løsningen.

For å slippe å diskutere på alt, valgte vi å dele opp de "mindre" oppgavene mellom oss.

Da slapp vi å gjøre så altfor mange kompromisser, samtidig som vi fikk viljen vår på ting som den andre kan leve med.

Lykke til med praten. :D

Håper dere kan finne ut den greieste måten å gjøre ting på uten at en person får viljen sin på alt