Det og samlikne sorg , jeg synes ikke det er greit, venninnen min mener hun har det mye verre enn meg

[AnonymBruker]

Jeg forstår venninnen din. En dødfødsel kan ikke sammenlignes med det å miste et barn som faktisk har levd i et helt år og jeg hadde blitt veldig lei meg om du hadde prøvd å si at det er det samme for deg som for henne, for det er det ikke. Jeg hadde likevel prøvd å støtte deg så godt jeg kunne selv om jeg nok hadde tenkt mitt i det stille. 

Anonymkode: df369...680

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg forstår venninnen din. En dødfødsel kan ikke sammenlignes med det å miste et barn som faktisk har levd i et helt år og jeg hadde blitt veldig lei meg om du hadde prøvd å si at det er det samme for deg som for henne, for det er det ikke. Jeg hadde likevel prøvd å støtte deg så godt jeg kunne selv om jeg nok hadde tenkt mitt i det stille. 

Anonymkode: df369...680

Du har ingen rett til å redusere ts sin sorg på den måten der. Håper virkelig du hadde holdt deg unna ts fremfor å oppføre deg som en dømmende idiot. "Tenk mitt i det stille" du liksom, ta dette tullet ditt et annet sted. 

Anonymkode: 9c616...0f1

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

aner ikke hva motivasjonen hennes er

Anonymkode: 6a630...144

Spør henne?

Hvorfor ønsker hun å snakke så potensielt konfliktskapende om et så vanskelig tema - og er det ikke bedre for henne å snakke med en profesjonell enn å fortelle deg at din sorg er mindre? 
 

Dette hjelper jo ingen av dere, og dere får jo ikke endret på noe. 

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg forstår venninnen din. En dødfødsel kan ikke sammenlignes med det å miste et barn som faktisk har levd i et helt år og jeg hadde blitt veldig lei meg om du hadde prøvd å si at det er det samme for deg som for henne, for det er det ikke. Jeg hadde likevel prøvd å støtte deg så godt jeg kunne selv om jeg nok hadde tenkt mitt i det stille. 

Anonymkode: df369...680

Ja.

Men de fleste her i denne tråden skriver jo de IKKE HAR OPPLEVD NOEN AV DELENE, og velger likevel svare så idiotisk når TS sier hun ble suicidal.

What the føkk, bare la det ligge.

To kvinner har det vondt, og sørger enda. Og venninna trigges nok av at TS har hatt en situasjon hun relaterer seg til, men på en veldig usunn måte. 
 

Bruk noen hjernekalorier da folkens og Zipp it 🤷‍♀️

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

ser jo fra hver gang,men når ikke gjennom hos henne

Anonymkode: 6a630...144

neste gang hun tar temaet opp då si du heller vil snakke om noe annet

[Pippi Lotta]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg forstår venninnen din. En dødfødsel kan ikke sammenlignes med det å miste et barn som faktisk har levd i et helt år og jeg hadde blitt veldig lei meg om du hadde prøvd å si at det er det samme for deg som for henne, for det er det ikke. Jeg hadde likevel prøvd å støtte deg så godt jeg kunne selv om jeg nok hadde tenkt mitt i det stille. 

Anonymkode: df369...680

Det er ikke en konkurranse. Du kan ikke vite hvordan TS eller noen andre opplever å miste et barn, så du kan ikke bedømme opplevelsene på denne måten. Man kan jo snu på det og si at venninne i det minste fikk møte barne sitt, noe TS aldri fikk (men det ville vert like usympatisk som å hevde at TS har mindre rett til å være lei seg en venninnen). Nå er det jo uansett venninnen som tar opp temaet og ikke TS, så det er ikke TS som er den usympatiske her. 

[Tone83]

Jeg tror også hennes opplevelse er hakket verre, men begge er forferdelig og hvorfor skal man snakke ned andres sorg/følelser😢

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Når jeg var 16 år minste jeg min førstefødte, han ble født i stillhet, min venninne mistet sin sønn som ble litt under 1 år 3 år senere i krybbedød.

Det jeg reagerer på er at hun mener hun har det så mye verre enn meg som hadde barnet sitt lengre enn jeg hadde min, men jeg vil alltid savne han og han vil alltid være en del av mitt hjerte ❤️ .

Jeg har fått 3 til senere, han som døde hadde blitt 21 i desember,mens de andre jeg har er snart 10,8 og 1 år, og jeg tar meg ofte i og tenke på hvordan min største gutt ville vert, hvordan han hadde vert som storebror, hva han hadde gjort og om han hadde hatt kjæreste også videre.

Synes dere det er greit og samlikne Sorg?

Anonymkode: 6a630...144

Nei overhode ikke. Og hva er poenget egentlig.  Jeg får mark av folk som hele tidenskal undergrave andre på den måten. 

Anonymkode: b0006...b7c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Samtidig er det dessverre mange i dette landet som mister barna sine hvert år på ulike vis. Alle de tar ikke selvmord av den grunn. Traumatiserende og forferdelig for de som opplever å miste et barn ja, men ulevelig? Skal man ikke leve for eventuelle andre barn man har? 

Sidespor, men.. 

Anonymkode: a134d...a88

Dette er jo et sidespor, men vet det er vel ikke noe offisiell statistikk på hvor mange som tar selvmål etter å ha mistet barna sine? Jeg har bare ett barn. Hadde jeg hatt flere og mistet ett, så hadde selvsagt saken vært en annen. Da hadde jeg tenkt at den/de gjenlevende trengte meg og at jeg derfor måtte fortsette å leve.

Anonymkode: 1a2ee...955

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dette er jo et sidespor, men vet det er vel ikke noe offisiell statistikk på hvor mange som tar selvmål etter å ha mistet barna sine? Jeg har bare ett barn. Hadde jeg hatt flere og mistet ett, så hadde selvsagt saken vært en annen. Da hadde jeg tenkt at den/de gjenlevende trengte meg og at jeg derfor måtte fortsette å leve.

Anonymkode: 1a2ee...955

Beklager, telefonen min er veldig ivrig på å autocorrecte, men jeg tror svaret mitt allikevel skal være forståelig.

Anonymkode: 1a2ee...955

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.9.2022 den 22.16):

Jeg forstår venninnen din. En dødfødsel kan ikke sammenlignes med det å miste et barn som faktisk har levd i et helt år og jeg hadde blitt veldig lei meg om du hadde prøvd å si at det er det samme for deg som for henne, for det er det ikke. Jeg hadde likevel prøvd å støtte deg så godt jeg kunne selv om jeg nok hadde tenkt mitt i det stille. 

Anonymkode: df369...680

Fy fader så stygt å mene. Et mistet barn er et mistet barn. Det er jo det samme som å si ts ikke har noen rett til å føle sorg over sitt tap, fordi noen andre mener å ha det værre. En god venn lytter, og kan fint dele sin sorg for forståelse uten å konkurrere om hvem som har det verst. 

Du har faktisk rett til å få lov til å føle sorg over abort pga med og uten komplikasjoner også. Måtte selv ta abort pga komplikasjoner, der barnet hadde dag vært 26år og i sin beste alder. En sorg som blekner i lengre perioder nå, men alltid er der på et vis. Og jeg ser faktisk ikke for meg at sorgen hadde vært noe mindre om jeg hadde tatt valget kun iht livs situasjon. Byrden er litt mindre, da det var helt nødvendig.  Pga stor risiko for død både hos meg og barnet. Hadde vært tøffere om jeg hadde gjort det pga livs situasjonen 

Anonymkode: b0006...b7c

[Mousj]

Hvorfor i all verden diskuterer dere dette over 20 år etter? Og som en konkurranse i sorg? Kommer det på bane igjen så si det som det er, en eier sin egen opplevelse og ferdig med det. 

[AnonymBruker]

Jeg var faktisk i en litt lignende situasjon, og selv om jeg vet vi ikke kan sammenligne sorg så måtte jeg kutte ut hun venninnen. Hun hadde en dødfødsel og hun mente at hun hadde like stor sorg som meg som hadde mistet min 13 åring, ett barn var ett barn mente hun. Det ble altfor vondt for meg og være med henne da hun alltid måtte nevne dette. 

Anonymkode: c0923...1f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.10.2022 den 9.10):

Jeg var faktisk i en litt lignende situasjon, og selv om jeg vet vi ikke kan sammenligne sorg så måtte jeg kutte ut hun venninnen. Hun hadde en dødfødsel og hun mente at hun hadde like stor sorg som meg som hadde mistet min 13 åring, ett barn var ett barn mente hun. Det ble altfor vondt for meg og være med henne da hun alltid måtte nevne dette. 

Anonymkode: c0923...1f8

Dere sørget begge to, dessverre gjør ikke alltid delt sorg at man kommer nær hverandre. 

Anonymkode: d8b04...b01

[AnonymBruker]

Sorg er ikke sorg. Man kan kanskje ha samme følelse av ting, men noen ting er verre enn andre. Ja, det er verre å miste et barn, en person, en man har kjent huden til, sett smilet til, enn en man bare har en drøm og idé om hva kan være. Å miste i dødfødsel er forferdelig trist, men å miste barnet sitt er en tragedie. Jeg syns det er provoserende at så mange mener man kan sammenligne disse tingene. Jeg har forståelse for dødfødsel er vondt, men aldri si at man føler like stor sorg som en som har mistet datteren eller sønnen sin. Det er respektløst om ikke annet. 

Anonymkode: 61283...cc7

[Gjest supernova_87]

AnonymBruker skrev (På 30.9.2022 den 19.10):

Takk ❤️

Ja hun er helt fantastisk på alle andre måter,men når det kommer til dette synes jeg hun rett og slett blir kald

Anonymkode: 6a630...144

Kanskje hun blir kald fordi hun ikke takler sin egen sorg så godt. Kanskje hun har følt at hun ikke har blitt møtt på en god måte, at hun har vært alene i sorgen. Sånn mange føler det. 

Jeg tror ikke hun mener det vondt, men at hun ikke greier å være raus fordi hun selv ikke har noe til overs akkurat på dette punket. 

[AnonymBruker]

Klart at det er verre å miste sitt levende barn enn en dødfødsel. Dødfødsel er trist, leit og fælt. Å miste sitt levende barn er bare grusomt og hjerteskjærende😢😭 

Anonymkode: 703f7...d69

[Topsi]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Klart at det er verre å miste sitt levende barn enn en dødfødsel. Dødfødsel er trist, leit og fælt. Å miste sitt levende barn er bare grusomt og hjerteskjærende😢😭 

Anonymkode: 703f7...d69

Er det? Å miste et født barn som du har blitt kjent med er grusomt,.Men å miste et ufødt barn, som du aldri fikk gi et kyss eller en klem kan vøre like grusomt 

[AnonymBruker]

Topsi skrev (1 minutt siden):

Er det? Å miste et født barn som du har blitt kjent med er grusomt,.Men å miste et ufødt barn, som du aldri fikk gi et kyss eller en klem kan vøre like grusomt 

Værre å miste noen man kjenner, har en relasjon til og som man har utvekslet gjensidige følelser med 

Anonymkode: 703f7...d69

[AnonymBruker]

Topsi skrev (8 minutter siden):

Er det? Å miste et født barn som du har blitt kjent med er grusomt,.Men å miste et ufødt barn, som du aldri fikk gi et kyss eller en klem kan vøre like grusomt 

Nei, det kan det ikke. Hadde samme person mistet i dødfødsel først og senere opplevd at et barn på si 1 år døde, hadde personen hatt en mye større reaksjon og sorg. 

Anonymkode: 61283...cc7