Avslutte et forhold

[exictence]

Hvordan fortelle på en mest omsorgsfull måte at det romantiske forholdet er over?

Få han til å føle at det er det beste, og få han til å føle at  for meg er det best sånn. Og at jeg har det godt med det vi har hatt sammen. At jeg vil se tilbake på tiden som verdifull og god.

Endret 27. september 2022 av exictence

[Embla Othea]

exictence skrev (2 minutter siden):

Hvordan fortelle på en mest omsorgsfull måte at det romantiske forholdet er over?

Få han til å føle at det er det beste, og få han til å føle at  for meg er det best sånn. Og at jeg har det godt med det vi har hatt sammen. At jeg vil se tilbake på tiden som verdifull og god.

Vær ærlig og si at det funker rett og slett ikke.

[AnonymBruker]

Det vil alltid være tøft å høre noe sånt, hvis han fortsatt har følelser for deg.

Vær ærlig og si at du ikke kjenner noen romantiske følelser for ham, selv om han er en du alltid vil like godt. Og at du aldri kommer til å angre på at dere ble sammen.

Så får du svare ærlig på de spørsmål han har. Han vil sikkert lure på om det er noen andre inne i bildet.

 

Anonymkode: b7794...47c

[exictence]

Embla Othea skrev (1 minutt siden):

Vær ærlig og si at det funker rett og slett ikke.

Ja, men hvordan si det på en mest mulig fin måte?

[AnonymBruker]

Hadde jeg fått akkurat de ordene fra den jeg hadde et avstandsforhold til, så hadde det vært en verdig avslutning. Det jeg fikk var fading & ghosting.

Anonymkode: 5d3a6...8ed

[exictence]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det vil alltid være tøft å høre noe sånt, hvis han fortsatt har følelser for deg.

Vær ærlig og si at du ikke kjenner noen romantiske følelser for ham, selv om han er en du alltid vil like godt. Og at du aldri kommer til å angre på at dere ble sammen.

Så får du svare ærlig på de spørsmål han har. Han vil sikkert lure på om det er noen andre inne i bildet.

 

Anonymkode: b7794...47c

Takk for fint svar.

Det er sånn at det er jeg som har hatt de store romantiske kjærestefølelsene for ham. Han har alltid vært ærlig om at han ikke har det for meg, men at han er glad i meg og liker å være med meg, gjøre ting med meg, kose med meg.

 

Jeg har tenkt tanken å ikke si noe i det hele tatt, for jeg føler ingen forpliktelse overfor ham å si det. Og hvis jeg høflig svarer nei til ham og holder avstand (som jeg nå har gjort over noe tid), så respekterer han det, og han lar meg være i fred. og det går over av seg selv.

Men jeg synes det er rart å ikke skulle si noe. Han virker lei seg sist jeg sa han kunne gå alene.

Innser at det beste for meg (fornuften sier, men ikke hjerte) er å avslutte det nære ikke kjæreste forholdet.

 

[Embla Othea]

exictence skrev (7 minutter siden):

Ja, men hvordan si det på en mest mulig fin måte?

For eksempel:

«Jeg har tenkt litt og jeg tror det beste er at vi avslutter forholdet. Det er ikke din feil og det er ikke noe du kunne gjort annerledes. Jeg tror det beste er at vi går hver sin vei».

[exictence]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hadde jeg fått akkurat de ordene fra den jeg hadde et avstandsforhold til, så hadde det vært en verdig avslutning. Det jeg fikk var fading & ghosting.

Anonymkode: 5d3a6...8ed

❤️

En verdig avslutning, ja. Det var et fint ord. Synes det er godt å vise at man bryr seg om hverandre.

[exictence]

Embla Othea skrev (1 minutt siden):

For eksempel:

«Jeg har tenkt litt og jeg tror det beste er at vi avslutter forholdet. Det er ikke din feil og det er ikke noe du kunne gjort annerledes. Jeg tror det beste er at vi går hver sin vei».

Takk. 

Men jo, ting kunne vært annerledes. 

Men et veldig ærlig og greit svar å gi i en annen situasjon.

 

[anon01]

Ordene du sier er ikke nødvendig det viktigste, men det er hvordan du sier det, og settingen. Og det kan ingen av oss klare å formidle riktig over ett anonymt nettforum.

 

"Jeg har tenkt mye på oss, jeg kjenner at jeg er glad for alt vi har gjort sammen, samtidig som jeg kjenner at akkurat her og nå vil våre veier skilles."

Endret 27. september 2022 av anon01

[AnonymBruker]

Prøv nedtrapping. 

Eller, lei noen til å forføre og siden dumpe han.

Problem løst.

Det går også an å være ærlig men det er grisete..

Anonymkode: 05b9e...7ec

[exictence]

anon01 skrev (1 time siden):

Ordene du sier er ikke nødvendig det viktigste, men det er hvordan du sier det, og settingen. Og det kan ingen av oss klare å formidle riktig over ett anonymt nettforum.

 

"Jeg har tenkt mye på oss, jeg kjenner at jeg er glad for alt vi har gjort sammen, samtidig som jeg kjenner at akkurat her og nå vil våre veier skilles."

Det var kjempe fint og ryddig sagt. Godt sagt.

[AnonymBruker]

Jeg hadde følt det nedverdigende hvis han følte at han måtte pakke det inn i rosa bomull. Jeg er da er voksent menneske. Normalt oppegående folk klarer å formidle et brudd på en grei måte. Det er aldri noe hyggelig uansett hvordan det pakkes inn.

Anonymkode: fc1d8...ba7

[AnonymBruker]

Jeg synes egentlig ikke du skylder han noe når han har vært så klar på at han ikke vil noe mer med deg.

Anonymkode: a34f8...465

[umAxa]

5 hours ago, exictence said:

Hvordan fortelle på en mest omsorgsfull måte at det romantiske forholdet er over?

Få han til å føle at det er det beste, og få han til å føle at  for meg er det best sånn. Og at jeg har det godt med det vi har hatt sammen. At jeg vil se tilbake på tiden som verdifull og god.

Bygge forståelse for hvorfor ting dessverre tar slutt.

Når motpartneren forstår hvor det kommer fra og hvorfor det skjer og at ingenting mer kan gjøres, så vil du bidra til at de kan reflektere over bruddet og hjelpe de videre i livet.

Dette mener jeg må ligge i bunnen av enhver prosess som handler om sorg og miste noen.

Du kan videre gjøre bruddet litt rundere rundt kantene med å legge fokus på takknemlighet og verdien av minnene dere har hatt sammen og den slags. Aldri avslutt med at det finnes håp og hvem vet hva som skjer, kanskje vi blir sammen igjen osv...

Det forlenger bare smerten og holder igjen de som trenger å gå videre.

Endret 27. september 2022 av umAxa

[exictence]

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg hadde følt det nedverdigende hvis han følte at han måtte pakke det inn i rosa bomull. Jeg er da er voksent menneske. Normalt oppegående folk klarer å formidle et brudd på en grei måte. Det er aldri noe hyggelig uansett hvordan det pakkes inn.

Anonymkode: fc1d8...ba7

I vårt tilfelle er det han som har avsluttet det, og han har aldri villet gå inn virkelig i et kjæresteforhold med meg.

Det er jeg som føler meg nedverdiget ved at han bare har gått sin vei nå uten et ord.

Jeg føler behov for å snakke, sette ord på det, gjøre en bekreftelse på at jeg forstår at det er det riktige av han at det skal være avsluttet. Si at jeg har innsett at han har rett, at jeg har det best med det. 

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Jeg synes egentlig ikke du skylder han noe når han har vært så klar på at han ikke vil noe mer med deg.

Anonymkode: a34f8...465

Kanskje ikke.

Men jeg gjør det for min egen del. Jeg ønsker det. Jeg innser at det beste er at vi avslutter det romantiske forholdet som har vært. 

 

Jeg mener det. Jeg mener at det er best. Og derfor mener jeg også at vi godt kan gjøre ting sammen som "venner". Men ikke blande inn noe annet.

[exictence]

umAxa skrev (47 minutter siden):

Bygge forståelse for hvorfor ting dessverre tar slutt. Når motepartneren forstår hvor det kommer fra og hvorfor det skjer og at ingenting mer kan gjøres, så vil du bidra til at de kan reflektere over bruddet og hjelpe de videre i livet.

Dette mener jeg må ligge i bunnen av enhver prosess som handler om sorg og miste noen.

Du kan videre gjøre bruddet litt rundere rundt kantene med å legge fokus på takknemlighet og verdien av minnene dere har hatt sammen og den slags. Aldri avslutt med at det finnes håp og hvem vet hva som skjer. Det forlenger bare smerten og holder de igjen for å faktisk gå videre om målet ditt er å minske smerten.

Jeg vil legge vekt på at jeg er takknemlig over det som har vært.

Så fint du ordlegger deg.

[exictence]

 

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Eller, lei noen til å forføre og siden dumpe han.

Problem løst.

For en forferdelig ting å gjøre

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det går også an å være ærlig men det er grisete..

Anonymkode: 05b9e...7ec

grisete med å være ærlig?

Kan gi deg rett i ikke alt behøves å sies, men vil da være ærlig

[AnonymBruker]

exictence skrev (9 timer siden):

 

I vårt tilfelle er det han som har avsluttet det, og han har aldri villet gå inn virkelig i et kjæresteforhold med meg.

Det er jeg som føler meg nedverdiget ved at han bare har gått sin vei nå uten et ord.

Jeg føler behov for å snakke, sette ord på det, gjøre en bekreftelse på at jeg forstår at det er det riktige av han at det skal være avsluttet. Si at jeg har innsett at han har rett, at jeg har det best med det. 

Kanskje ikke.

Men jeg gjør det for min egen del. Jeg ønsker det. Jeg innser at det beste er at vi avslutter det romantiske forholdet som har vært. 

 

Jeg mener det. Jeg mener at det er best. Og derfor mener jeg også at vi godt kan gjøre ting sammen som "venner". Men ikke blande inn noe annet.

Jeg skjønner ikke, du sier at han allerede har avsluttet det, men at du har ett behov for å avslutte?

Anonymkode: a34f8...465

[exictence]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg skjønner ikke, du sier at han allerede har avsluttet det, men at du har ett behov for å avslutte?

Anonymkode: a34f8...465

Jeg forstår godt alt du ikke skjønner. Hadde jeg stått utenfor situasjonen, hadde jeg også tenkt at jeg ikke skjønte det, og jeg hadde tenkt at det beste var jo da å ikke selv ta noe kontakt. Jeg hadde ment det ganske bestemt egentlig.

Men nå står jeg i en sånn situasjon:

Vi har opplevd veldig mye fint sammen. Han har vært veldig hensynsfull og god med meg. Jeg har følt meg så rørt mange ganger.

Men jeg følte han ble litt redd til slutt. Kanskje en frykt for noe skulle bli for nært og vondt med meg. Jeg vet ikke. 

Selv synes jeg den siste gangen vi var sammen var veldig god, og jeg følte meg tryggere på oss to, og jeg sa noen koselige ting vi måtte gjøre sammen i høst. Kanskje dette ble han skremt over, at jeg la planer for oss frem i tid. Jeg vet ikke.

Denne siste dagen husker jeg så godt. Han var øm. Han la armen rundt meg. Han kysset meg på pannen. Han strøk varsomt på ansiktet mitt og så meg lenge inn i øynene.

De følgende dagene tok han ingen kontakt. Jeg skrev noe, og da svarte han kort og høflig. Jeg tok kontakt to, tre ganger. Hver gang svarte han, men bare kort og høflig. 

Ting var ikke som før. Jeg hadde aldri hatt ham som ordentlig kjæreste, for det ville han ikke. Men vi kom nærmere og nærmere. Og alltid hadde vi det fint.

Det opplevdes så vondt å tenke på at han ikke lenger ville være med meg på romantisk måte.

Dagene, uker gikk. Jeg klarte ikke å la være å tenke på ham. Han var i tankene mine så ofte; den første jeg tenkte på da jeg våknet, la meg, på dagen.

Jeg skjønte jo at fornuften sa at det kunne ikke være oss når han ikke ville. Jeg tenkte at jeg kunne bare la tiden gå, og alt ville til slutt gå over. Jeg tenkte og lenge på at det var det beste at jeg lot være å ta mer kontakt, både for hans del og for meg.

Men så valgte jeg å ville snakke med ham for min egen del. Jeg ønsket å vise en forståelse for hans valg. 

Jeg sa at jeg hadde opplevd at han hadde valgt å ta avstand, og tenkte at han ville avslutte det. Jeg sa at jeg hadde behov for å snakke om det, og at jeg var glad fordi han møtte meg.

Jeg sa jeg var glad i ham, og jeg savnet ham når han ikke var hos meg. Det var vondt. Jeg sa at jeg hadde innsett at det var det beste for meg også at det var en avslutning på det romantiske vi hadde hatt sammen.

Han synes det var veldig fint gjort av meg å ta det opp. Og jeg smilte litt og sa at jeg var glad for det, at jeg kunne vite at han hadde det godt med det, og at han visste jeg hadde det godt med det.

Han sa at han følte en gjensidighet på det jeg sa, og at jeg hadde rett. Han sa at ting hadde blitt vanskelig. Hvis det bare hadde vært det fysiske og at vi kunne være sammen, så kunne vi fortsatt (dette skjønner jeg ham ikke på. Jeg tror det er en frykt for noe). Men siden det ble så nærmt og nesten ...... (han stoppet å snakke, men jeg tror han skulle si nesten kjærester. Det virker som ordet kjæreste er veldig "skummelt"). Jeg gav ham tid til å snakke, til å fullføre, men han klarte ikke. Han smilte og så på meg. Det var en fredelig samtale med pauser og stillhet.

Så begynte han å snakke om noe annet. Og vi lo og hadde det hyggelig en liten stund. 

Så gikk vi. Vi gikk uten å si så mye. Jeg sa: Kan jeg få spørre deg om noe. Var det hensyn til meg at du tok avstand, eller var det hensyn til deg?

Han svarte: Det var mest hensyn til meg selv.

Jeg håpet han ville svare det. Det var godt at han svarte det. For meg bekreftet det at han hadde fått følelser for meg som skremte ham.

Da vi skiltes, gav vi hverandre en lang god klem. Vi holdt hverandre hardt og tett.

Da jeg gikk alene videre kom tårene trillende. Alle minnene. 

Tidlig i morges våknet jeg. Jeg følte en rivende smerte inni meg. Så intenst, og jeg skulle bare ønske jeg kunne få et trøstende fang å ligge i. Bare gråte. Skulle ønske jeg kunne gi helt slipp. Det skal jeg. Alt må bare gå over.

 

 

 

Endret 28. september 2022 av exictence