Psykologen lytter bare

[AnonymBruker]

Jeg er i en livssituasjon som har endret seg masse og det er mye nytt som skjer hele tiden med min psykiske helse, og hverdagen min fortiden.
 

jeg vil forklare så godt som mulig om hva som skjer inni meg og hvordan jeg handterer det som skjer og hva jeg klarer å kontrollere og hva jeg ikke kan kontrollere. Jeg er åpen og flink til å fortelle akkurat slik det er og hva jeg tenker om det. Jeg har en mening om alt og flere teorier som kan være tilfelle.

 

Men psykologen sier at hen ikke får komme til, at jeg avbryter og ikke lar hen prate. Psykologen forteller at hen blir utålmodig av dette.

Jeg vet ikke om det er frykt for å høre meningen til psykologen, eller om det handler om at jeg er redd for at hen skal misforstå noe. Jeg vet ikke hvorfor jeg avbryter og ikke slipper psykologen til.

Noen som har opplevd det samme som har en logisk forklaring på dette? 
 

Jeg lurer på om psykologen tester meg, ved at hen gir kritikk til meg og vil se reaksjonen, eller om hen virkelig blir utålmodig. Jeg vet at jeg avbryter og er veldig rask i ordene, psykologen snakker rolig og jeg kutter ordene. Men vet ikke hvorfor jeg gjør det.

psykologen sier at det ikke virker som hen er til hjelp for meg, spør hva hen kan hjelpe meg med.
 

Det holder ikke at jeg syns det er hjelp i å bare prate imenst hen lytter. Men det er hjelp for meg selvom hen ikke får komme til ordet. Det gjør bra for meg å prate om alt som er vanskelig som jeg ikke pratet med noen andre om, da får jeg det ut av hodet mitt og det blir lettere å tenke etterpå.

Men det har ikke psykologen tålmodighet til, at jeg bare skal prate og prate, imenst hen lytter for evig. Men det hjelper meg jo! Hva tror du psykologen prøver på?

Anonymkode: d4a9f...38f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

psykologen sier at det ikke virker som hen er til hjelp for meg, spør hva hen kan hjelpe meg med.
 

Tenker dette er kjernen. Hvorfor går du til psykologen? Hva er formålet? Hva ønsker du å oppnå? Hva ønsker du å få ut av timene? 
Anbefaler at du tenker gjennom dette, og så snakker med psykologen om det.

Anonymkode: 7ad7b...b20

[AnonymBruker]

Da kunne du jo like godt snakket til en vegg.. Eller en venn eller samboeren din?

 

Anonymkode: 53fe9...cca

[Pilga]

Hvis du kommer dit får å få hjelp/råd, må du faktisk la den personen få snakke. Hvis psykologen ikke får sagt noe til deg, så blir det vanskelig å hjelpe deg.

Kan det også være at du og psykologen passer dårlig sammen? Det er ikke alle behandlere man har kjemi med. Det er også rart at psykologen ikke tar kontroll over tiden dere har sammen og veileder samtalen, men heller blir overkjørt av klienten sin(!?). Hvis det er slik at psykologen misforstår hva du sier, føler og mener så hadde jeg bytta  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Tenker dette er kjernen. Hvorfor går du til psykologen? Hva er formålet? Hva ønsker du å oppnå? Hva ønsker du å få ut av timene? 
Anbefaler at du tenker gjennom dette, og så snakker med psykologen om det.

Anonymkode: 7ad7b...b20

Men det er ikke noe å tenke igjennom. Jeg har en hverdag der jeg sliter med frykt, det ødelegger for jobben min og jeg isolerer meg mye. Jeg er ikke frisk, og det vil jeg gjøre noe med.

Men jeg er ikke psykolog, men de problemene mine jeg har og hjelpen jeg anbefales å oppsøke, det er psykolog. 
 

Hvordan kan jeg vite hva psykologen kan hjelpe med da? Jeg forteller mine skader og utfordringer, da er det psykologen som skal vite hva hjelp hen kan gi?

Skal jeg gå til fysioterapeut og fortelle om knesmerter og hva som gjør vondt og hva som er vanskelig, også skal fysio spørre hva hen kan hjelpe med?? EH ØHh? Det vet vell ikke jeg??? Jeg vil ikke ha vondt i kneet? Jeg vil fungere ?
 

Hva kan du hjelpe med fysio??, - kan jeg spørre…

 

ts

Anonymkode: d4a9f...38f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Da kunne du jo like godt snakket til en vegg.. Eller en venn eller samboeren din?

 

Anonymkode: 53fe9...cca

Nei, det kunne jeg ikke så like godt nei. Ikke det samme.

Anonymkode: d4a9f...38f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Men det er ikke noe å tenke igjennom. Jeg har en hverdag der jeg sliter med frykt, det ødelegger for jobben min og jeg isolerer meg mye. Jeg er ikke frisk, og det vil jeg gjøre noe med.

Men jeg er ikke psykolog, men de problemene mine jeg har og hjelpen jeg anbefales å oppsøke, det er psykolog. 
 

Hvordan kan jeg vite hva psykologen kan hjelpe med da? Jeg forteller mine skader og utfordringer, da er det psykologen som skal vite hva hjelp hen kan gi?

Skal jeg gå til fysioterapeut og fortelle om knesmerter og hva som gjør vondt og hva som er vanskelig, også skal fysio spørre hva hen kan hjelpe med?? EH ØHh? Det vet vell ikke jeg??? Jeg vil ikke ha vondt i kneet? Jeg vil fungere ?
 

Hva kan du hjelpe med fysio??, - kan jeg spørre…

 

ts

Anonymkode: d4a9f...38f

Høres ut som at du forventer en quick fix, at psykologen skal trylle deg frisk uten at du behøver å gjøre den harde jobben. Slik fungerer det ikke. Du må ønske en endring. Du må våge å undersøke deg selv, dine tankemønstre og dine reaksjoner. Du må våge å blottstille deg for psykologen, og for deg selv. Du må våge å endre deg.
Du er nødt til å gjøre den harde jobben, men psykologen kan hjelpe deg til å finne riktig vei. 

Start med å sette fingeren på hvorfor du ønsker en endring i livet ditt. Hvor er du nå, og hvor ønsker du å være? Er det en realistisk endring? Hvilke steg må du ta for å komme deg dit? Del veien opp i mindre stykker. 
Hvilke endringer er du klar for å gjøre nå? Hvilke endringer er du ikke klar for? Hvordan kan psykologen hjelpe deg med å bli klar for disse endringene? 

Anonymkode: 7ad7b...b20

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Jeg er i en livssituasjon som har endret seg masse og det er mye nytt som skjer hele tiden med min psykiske helse, og hverdagen min fortiden.
 

jeg vil forklare så godt som mulig om hva som skjer inni meg og hvordan jeg handterer det som skjer og hva jeg klarer å kontrollere og hva jeg ikke kan kontrollere. Jeg er åpen og flink til å fortelle akkurat slik det er og hva jeg tenker om det. Jeg har en mening om alt og flere teorier som kan være tilfelle.

 

Men psykologen sier at hen ikke får komme til, at jeg avbryter og ikke lar hen prate. Psykologen forteller at hen blir utålmodig av dette.

Jeg vet ikke om det er frykt for å høre meningen til psykologen, eller om det handler om at jeg er redd for at hen skal misforstå noe. Jeg vet ikke hvorfor jeg avbryter og ikke slipper psykologen til.

Noen som har opplevd det samme som har en logisk forklaring på dette? 
 

Jeg lurer på om psykologen tester meg, ved at hen gir kritikk til meg og vil se reaksjonen, eller om hen virkelig blir utålmodig. Jeg vet at jeg avbryter og er veldig rask i ordene, psykologen snakker rolig og jeg kutter ordene. Men vet ikke hvorfor jeg gjør det.

psykologen sier at det ikke virker som hen er til hjelp for meg, spør hva hen kan hjelpe meg med.
 

Det holder ikke at jeg syns det er hjelp i å bare prate imenst hen lytter. Men det er hjelp for meg selvom hen ikke får komme til ordet. Det gjør bra for meg å prate om alt som er vanskelig som jeg ikke pratet med noen andre om, da får jeg det ut av hodet mitt og det blir lettere å tenke etterpå.

Men det har ikke psykologen tålmodighet til, at jeg bare skal prate og prate, imenst hen lytter for evig. Men det hjelper meg jo! Hva tror du psykologen prøver på?

Anonymkode: d4a9f...38f

Virker ikke som at du er i behov av en psykolog, hvis du virkelig mener at hen bare skal lytte til deg. Hele meningen med psykolog er at psykologen skal hjelpe deg, og her sier du at du ikke er interessert i å høre andre synspunkter enn dine egne. Du burde gå noen runder med deg selv, skal du fortsette med psykolog - eller ikke? Hvis du vil fortsette, slutt å avbryt psykologen - det er ikke bare frekt og dårlig folkeskikk, du får ikke den hjelpen du åpenbart trenger. 

Og nei, ingen psykologer "tester" sine pasienter for å se reaksjonene deres. Høres jo helt søkt ut at du overhodet tenker i de baner. 

Anonymkode: 0814d...a1b

[AnonymBruker]

Pilga skrev (10 minutter siden):

Hvis du kommer dit får å få hjelp/råd, må du faktisk la den personen få snakke. Hvis psykologen ikke får sagt noe til deg, så blir det vanskelig å hjelpe deg.

Kan det også være at du og psykologen passer dårlig sammen? Det er ikke alle behandlere man har kjemi med. Det er også rart at psykologen ikke tar kontroll over tiden dere har sammen og veileder samtalen, men heller blir overkjørt av klienten sin(!?). Hvis det er slik at psykologen misforstår hva du sier, føler og mener så hadde jeg bytta  

Hehe bra svar.

Det er jo faktisk sant at hen blir overkjørt av meg da, siden jeg alltid har ett svar og forklaring på noe.

Men hen pleier å avbryte meg noen ganger og spørre direkte spørsmål. Det er egentlig dumt.

Når jeg prater så har jeg ett mål til slutt når jeg er ferdig. Her er eksempel på hvordan jeg får fram noe:

Dette skjedde: ……

Dette følte jeg: …..

Dette tenkte jeg: ……

Dette gjorde jeg: ……

Problemet jeg trenger hjelp til:

«Men dette var vanskelig og jeg vet ikke hva jeg kan gjøre for å takle dette igjen, jeg føler sterk frykt og kroppen slår seg av, hva skal jeg gjøre??»……

Men hen syns sikkert det er for mye informasjon kanskje å ta inn? Jeg ønsker bare å være så tydelig og konkret som mulig…

Anonymkode: d4a9f...38f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Men det er ikke noe å tenke igjennom. Jeg har en hverdag der jeg sliter med frykt, det ødelegger for jobben min og jeg isolerer meg mye. Jeg er ikke frisk, og det vil jeg gjøre noe med.

Men jeg er ikke psykolog, men de problemene mine jeg har og hjelpen jeg anbefales å oppsøke, det er psykolog. 
 

Hvordan kan jeg vite hva psykologen kan hjelpe med da? Jeg forteller mine skader og utfordringer, da er det psykologen som skal vite hva hjelp hen kan gi?

Skal jeg gå til fysioterapeut og fortelle om knesmerter og hva som gjør vondt og hva som er vanskelig, også skal fysio spørre hva hen kan hjelpe med?? EH ØHh? Det vet vell ikke jeg??? Jeg vil ikke ha vondt i kneet? Jeg vil fungere ?
 

Hva kan du hjelpe med fysio??, - kan jeg spørre…

 

ts

Anonymkode: d4a9f...38f

Du høres jo helt tett ut. Hvis du hadde latt psykologen snakke, slutte å avbryte hen - og la hen faktisk komme til. Kanskje du hadde forstått at psykologen er der for å hjelpe. 

Hvis du er så paranoid som du formidler her, så er det også viktig at du forteller det til psykologen. 
 

Høres ut for meg, at du ikke er så veldig interessert i noe hjelp. Du formulerer deg som om du selv vet best, og at psykologen er ubrukelig og unyttig.

Anonymkode: 0814d...a1b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hehe bra svar.

Det er jo faktisk sant at hen blir overkjørt av meg da, siden jeg alltid har ett svar og forklaring på noe.

Men hen pleier å avbryte meg noen ganger og spørre direkte spørsmål. Det er egentlig dumt.

Når jeg prater så har jeg ett mål til slutt når jeg er ferdig. Her er eksempel på hvordan jeg får fram noe:

Dette skjedde: ……

Dette følte jeg: …..

Dette tenkte jeg: ……

Dette gjorde jeg: ……

Problemet jeg trenger hjelp til:

«Men dette var vanskelig og jeg vet ikke hva jeg kan gjøre for å takle dette igjen, jeg føler sterk frykt og kroppen slår seg av, hva skal jeg gjøre??»……

Men hen syns sikkert det er for mye informasjon kanskje å ta inn? Jeg ønsker bare å være så tydelig og konkret som mulig…

Anonymkode: d4a9f...38f

Høres ut som at du overdriver noe voldsomt. Du trenger ikke forklare ting på detaljnivå for at folk skal forstå hva du sier? Dette er faktisk sykt irriterende å måtte forholde seg til. 

Anonymkode: 0814d...a1b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Høres ut som at du overdriver noe voldsomt. Du trenger ikke forklare ting på detaljnivå for at folk skal forstå hva du sier? Dette er faktisk sykt irriterende å måtte forholde seg til. 

Anonymkode: 0814d...a1b

Nesten så du anser dine samtalepartnere som dumme, fordi du må forklare så i detalj fordi du ikke vil bli misforstått. Vel, tenk litt på samtalepartneren din og - alt handler ikke om deg. 

Anonymkode: 0814d...a1b

[AnonymBruker]

Jeg gikk igjennom 6-7 psykologen på 2 år. Når jeg endelig lærte meg å slappe av, høre på det psykologen sa, og slutta å prøve å analysere grunnen til hvorfor psykologene sa det dem sa, så funket det endelig å gå til psykolog. Etter jeg lærte meg dette, så har jeg nå hatt samme psykolog i snart 5 år. Og får en behandling der jeg selv får igjen noe for timene jeg er der. 

Så mitt tips. Hør på det psykologen sier. Slapp av. Og slutt å analyser det psykologen sier. 

M38

Anonymkode: 94a65...77a

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Hehe bra svar.

Det er jo faktisk sant at hen blir overkjørt av meg da, siden jeg alltid har ett svar og forklaring på noe.

Men hen pleier å avbryte meg noen ganger og spørre direkte spørsmål. Det er egentlig dumt.

Når jeg prater så har jeg ett mål til slutt når jeg er ferdig. Her er eksempel på hvordan jeg får fram noe:

Dette skjedde: ……

Dette følte jeg: …..

Dette tenkte jeg: ……

Dette gjorde jeg: ……

Problemet jeg trenger hjelp til:

«Men dette var vanskelig og jeg vet ikke hva jeg kan gjøre for å takle dette igjen, jeg føler sterk frykt og kroppen slår seg av, hva skal jeg gjøre??»……

Men hen syns sikkert det er for mye informasjon kanskje å ta inn? Jeg ønsker bare å være så tydelig og konkret som mulig…

Anonymkode: d4a9f...38f

Hvis du skal få noe ut av timene dine. Så er det akkurat det du skriver her, som du må slutte med. 

Hvis ikke så kan du nesten like gjerne bruke de timene på noe annet, da du kommer til å stå på samme sted om 2 år, som du gjør nå. 

Anonymkode: 94a65...77a

[AnonymBruker]

Når jeg gikk i samtaleterapi så var det ca. 50% prating og 50% lytting. Kanskje du kan prøve å sikte deg inn på noe liknende. Huske at du er ikke der bare for å tømme deg, men for å lære noe. Da må du nødvendigvis bruke en god del tid på å lytte. Kanskje du kan ta med deg notisblokk og penn og ta notater? Kanskje det kan hjelpe deg å komme ut av snakke-modus og inn i lytte-modus.

Anonymkode: ffa16...481

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du høres jo helt tett ut. Hvis du hadde latt psykologen snakke, slutte å avbryte hen - og la hen faktisk komme til. Kanskje du hadde forstått at psykologen er der for å hjelpe. 

Hvis du er så paranoid som du formidler her, så er det også viktig at du forteller det til psykologen. 
 

Høres ut for meg, at du ikke er så veldig interessert i noe hjelp. Du formulerer deg som om du selv vet best, og at psykologen er ubrukelig og unyttig.

Anonymkode: 0814d...a1b

Jeg sa jeg bar enig til psykologen, og jeg sa også «takk» for at hen forteller at jeg avbryter, da kan jeg endre det. Jeg sa også at jeg kanskje har frykt for å høre hva hen sier, at det kan være grunnen. Det er kjempe skummelt å dele de tingene som jeg faktisk deler, og responsen jeg skal få av det ekstreme vonde jeg deler, det får meg til å grøsse… Jeg åpner ett blodig sår og psykologen kan virkelig rive det opp, derfor jeg jeg døds redd når hen skal si noe. Alt som hen sier, de små setningene som hen faktisk klarer å si til meg, de påvirker meg ekstremt masse. Det er derfor jeg avbryter.

Anonymkode: d4a9f...38f

[Gjest MuggenKanari]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Men det er ikke noe å tenke igjennom. Jeg har en hverdag der jeg sliter med frykt, det ødelegger for jobben min og jeg isolerer meg mye. Jeg er ikke frisk, og det vil jeg gjøre noe med.

Men jeg er ikke psykolog, men de problemene mine jeg har og hjelpen jeg anbefales å oppsøke, det er psykolog. 
 

Hvordan kan jeg vite hva psykologen kan hjelpe med da? Jeg forteller mine skader og utfordringer, da er det psykologen som skal vite hva hjelp hen kan gi?

Skal jeg gå til fysioterapeut og fortelle om knesmerter og hva som gjør vondt og hva som er vanskelig, også skal fysio spørre hva hen kan hjelpe med?? EH ØHh? Det vet vell ikke jeg??? Jeg vil ikke ha vondt i kneet? Jeg vil fungere ?
 

Hva kan du hjelpe med fysio??, - kan jeg spørre…

 

ts

Anonymkode: d4a9f...38f

Det blir som om du går til fysio med et vondt kne, men istedenfor å sette deg ned å bli undersøkt og få hjelp så begynner du å løpe rundt i rommet mens du roper at det gjør vondt å løpe og han må hjelpe deg. Mens du løper. 

[AnonymBruker]

Eh.... hva er det du holder på med egentlig? Trenger du å bli lyttet til og ikke trenger hjelp, så drar du til en prest. Forstår psykologen godt at hen blir utålmodig når du kommer dit og prater på inn og utpust. Høres ikke ut som at du har noe i terapi å gjøre. Som sagt, vil du bli hørt så går du til en prest. Du har tydeligvis misforstått hva terapi er. 

Anonymkode: bee7a...563

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvis du skal få noe ut av timene dine. Så er det akkurat det du skriver her, som du må slutte med. 

Hvis ikke så kan du nesten like gjerne bruke de timene på noe annet, da du kommer til å stå på samme sted om 2 år, som du gjør nå. 

Anonymkode: 94a65...77a

Men det har hjulpet meg faktisk… Jeg har stengt meg helt inne for alle i hverdagen, holdt alt for meg selv, alle mine problemer, spør folk om hvordan det går, svarer jeg «Det går fint, med deg da?? :)», så prater vi om dem… isolert meg på dager som var utholdelig.

Men etter jeg begynte hos psykologen, da jeg endelig klarte å åpne meg, så har jeg også begynt smått å åpne meg i hverdagen også, fordi jeg har pratet mye til psykologen og erfart at det ikke var farlig. «jeg er ikke splitta pine gal, jeg er bare som alle andre,-  Ett menneske med både styrker og svakheter.»… 

Derfor har jeg trent på å snakke om mine ting, og jeg har trent så mange ganger nå at det hjelper i hverdagen. Jeg har åpnet meg litt for jobben, jeg har åpnet meg for legen, og jeg begynner å føle jeg er bra nåkk selvom jeg har noen svakheter. Det er greit å ikke være perfekt…

Men forsatt er det tøft å åpne meg i hverdagen, det er da muren min kommer ofte. Stenger folk ute, stenger meg selv inne.

Derfor har det gitt meg veldig mye å prate med psykologen.

Da jeg begynte å åpne meg, begynte jeg å føle at jeg er ett menneske som alle andre, ikke en robot.

 

skal jeg fortelle dette til psykologen?

Anonymkode: d4a9f...38f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Men det har hjulpet meg faktisk… Jeg har stengt meg helt inne for alle i hverdagen, holdt alt for meg selv, alle mine problemer, spør folk om hvordan det går, svarer jeg «Det går fint, med deg da?? :)», så prater vi om dem… isolert meg på dager som var utholdelig.

Men etter jeg begynte hos psykologen, da jeg endelig klarte å åpne meg, så har jeg også begynt smått å åpne meg i hverdagen også, fordi jeg har pratet mye til psykologen og erfart at det ikke var farlig. «jeg er ikke splitta pine gal, jeg er bare som alle andre,-  Ett menneske med både styrker og svakheter.»… 

Derfor har jeg trent på å snakke om mine ting, og jeg har trent så mange ganger nå at det hjelper i hverdagen. Jeg har åpnet meg litt for jobben, jeg har åpnet meg for legen, og jeg begynner å føle jeg er bra nåkk selvom jeg har noen svakheter. Det er greit å ikke være perfekt…

Men forsatt er det tøft å åpne meg i hverdagen, det er da muren min kommer ofte. Stenger folk ute, stenger meg selv inne.

Derfor har det gitt meg veldig mye å prate med psykologen.

Da jeg begynte å åpne meg, begynte jeg å føle at jeg er ett menneske som alle andre, ikke en robot.

 

skal jeg fortelle dette til psykologen?

Anonymkode: d4a9f...38f

Ja gjør det. Hvor mange timer har du gått til psykologen?

Anonymkode: bee7a...563