en slags spiseforstyrrelse..?

[Gjest Gjest]

Jeg er normalt slank og har alltid spist vanlig uten å tenke noe videre over det.. Har gått ned litt det siste halvåret, og liker det. Spiser godt og sunt. Men noe merkelig..

Jeg går berserk i matveien til tider..! Kjøper en pakke brownies, baker e.l, og spiser masse, masse på en kveld. Tar først en.. så en til. Så enda en og slik fortsetter det til hele pakka/bakebrettet er borte.

Får ikke forferdelig dårlig samvittighet etterpå, og kaster ikke opp. Men det føles jo ikke topp heller!

Hvordan kan jeg stanse denne spisinga..? Føler litt at jeg må spise for å kose meg likom. Men har et fint sosialt liv, og behøver å slappe av litt alene også. Føler at jeg blir "besatt" av den neste brownien, kanelbolla etc..

Vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget men.. Noen tips til hvordan jeg kan roe ned litt, og klare å kose meg med EN brownie (istedet for ti..)?

[*Lene*]

Skulle gjerne gitt deg svaret på dette, men dessverre .

Sliter med det samme selv til tider, og det er bare noe jeg ikke klarer stoppe!

Ja, en eller annen forstyrrelse er det ihvertfall!

[Rav]

Ville ikke kalt det for spiseforstyrrelse, men det blir gjerne slik når man kødder med blodsukkeret. Da får du behov for å holde det på samme høye nivå, og det får du med mer sukker (godteri/brownies etc.).

Dette fordi når du spiser noe med mye sukker, stiger blodsukkeret veldig raskt, men synker like kjapt etter kort tid, og da føler du trangen for mer.

Ergo; du kan prøve å spise noe annet, for eksempel ta en neve nøtter/rosiner, lag deg et måltid i steden, bruk vilkjestyrken - eller godta at slik er det av og til. Så lenge du spiser sunt til vanlig er det jo ingen direkte krise.

[Polluela]

Jeg spiser også for mye usunn mat på en gang til tider.

Jeg tror jeg har hatt mest nytte av å lage et mettende, sundt måltid først og så tillat meg å spise litt annet. Men da har jeg ofte ikke så lyst på lenger, eller jeg spiser iallfall en del mindre.

Ikke det at jeg har blitt kvitt det på den måten da, det hjelper bare litt.

Er det riktig ille og besettende, er det kanskje lurt å få hjelp av lege etc.