Gjest sliten mamma Skrevet 28. november 2005 #1 Skrevet 28. november 2005 er så sliten og lei.er alene med to barn.har ingen avlastning,kun 3 uker om sommeren.pappan bor langt unna.synes likevel han kunne vært mer tilstede for dem. føler at jeg ikke klarer å gi dem alt de trenger av omsorg,kjærlighet,forståelse,oppfølging osv osv. samtidig som jeg sier til meg selv at jeg er bra nok,gjør mitt beste,tar en utdanning så jeg forhåpentligvis kan forsørge dem. men enkelte dager mister jeg alt guts,har bare lyst å forsvinne,sende dem fra meg,vil bare ha fred. vet jo at det er normalt.er det ikke?å være dritlei? men lurer på om vi er litt annerledes,vi er liksom helt alene i verden føles det som.har liten familie,lite nettverk.men jeg orker liksom ikke være sammen dem heller,da foretrekker jeg å være alene.det sier vel kanskje noe om at jeg burde få nye venner.men det er ikke enkelt,er 35 år.dessuten,får dekt mye av det sosiale på skolen.det var mest ift ungene,det må være litt stusselig at vi "aldri" har besøk. vet ikke helt hva jeg vil med innlegget..trøst,oppmuntring?kanskje høre fra andre som er alene.føler det er så overveldende til tider.det er hele tiden noe som skal gjøres:handle mat,vaske klær.jeg kan liksom aldri skru av.det dukker hele tida opp noe.det må jeg huske!eller det må jeg gjøre.og det tar aldri slutt.sånn blir det til de flytter hjemmefra. jaja,i morgen er en ny dag,heldigvis.da starter vi på skrætsj igjen.tror mye av årsaken til stresset er eksamener og div ift skolen.priser meg lykkelig når det blir juleferie
LilleMy Skrevet 28. november 2005 #2 Skrevet 28. november 2005 Huff, skjønner godt du er sliten selv om du ikke skriver hvor gamle barna er. Ta en titt på disse nettsidene, de er til Home Start. Kanskje de kan hjelpe deg? http://www.home-start-norge.no/home.html
liv Skrevet 28. november 2005 #3 Skrevet 28. november 2005 Kontakt barnevernet så kanskje du kan få avlastning slik at du fungerer optimalt. Husk de er der for å hjelpe! Frivillighetsentralen kan kanskje også hjelpe med ledige barnevakter?
Gjest sliten mamma Skrevet 28. november 2005 #4 Skrevet 28. november 2005 hørtes ikke dumt ut med home start.men jeg vet ikke om jeg vil overlate barnet mitt(en 4-åring) til fremmede.blir jo selvfølgelig kjent,men det er jo så mange gærninger.den eldste er 12,og ikke aktuell for noe slikt tror jeg.men man vet jo selvfølgelig aldri.kan være noe å tenke på. har du personlige erfaringer med dem,eller andre du kjenner?
Gjest sliten mamma Skrevet 28. november 2005 #5 Skrevet 28. november 2005 barnevernet kontakter jeg aldri.vet at de er der for å hjelpe,men stoler ikke på dem.har ikke noe å skjule,men har hørt så mange historier. frivillighetssentalen har jeg ikke hørt om...
LilleMy Skrevet 28. november 2005 #6 Skrevet 28. november 2005 hørtes ikke dumt ut med home start.men jeg vet ikke om jeg vil overlate barnet mitt(en 4-åring) til fremmede.blir jo selvfølgelig kjent,men det er jo så mange gærninger.den eldste er 12,og ikke aktuell for noe slikt tror jeg.men man vet jo selvfølgelig aldri.kan være noe å tenke på. har du personlige erfaringer med dem,eller andre du kjenner? ← Jeg hadde to barnevakter til min datter på 1,5 for fire år siden. Jentene jeg brukte var 15-17 år og hadde gått lettere førstehjelps kurs og div. andre ting. Det funket veldig fint for meg.
liv Skrevet 28. november 2005 #7 Skrevet 28. november 2005 Vil bare si at barnevernet er ikke farlig. 95% av arbeidet de driver med er foreldrearbeid, dvs. hjelpe foreldre til å ha overskudd til å være foreldre. Det arbeidet kan gå i å betale barnevakt, ha avlastning, veiledning og foreldrekurs. Ang rare historier så husk at det bare er en side av saken som kommer ut. Som barnevernspedagog har jeg f.eks lest Svanhild saken og den var GROV. Ut fra medias side derimot så var alt barnevernets feil. Bor du i hovedstaden så kan barnepasseren (barnepasseren.no) formidle barnevakter, men de er litt dyrere enn andre barnevakter da.
Gjest Miloine Skrevet 28. november 2005 #8 Skrevet 28. november 2005 (endret) Kjære deg! Du er sliten og trenger avlastning! Har du søkt om støttekontakt til barna dine, dette er også for den eldste å 12 år! Kontakt kommunen/bydelen, barnevernet, aleneforsørgerforeningen, bestillerenheten, og/ eller Frivillighetssentrale, nog de har ikke "ansatt" folk med urent rulleblad, for å si det sånn. Avlastningsfamilie, hadde ikke det vært noe, det er vel det du trenger - litt avlastning? Hør med de som er der for mennesker i din situasjon. Hverken du eller barna dine er tjent med at du aldri har overskudd til noe mer enn det daglige gjøremål. Endret 28. november 2005 av Miloine
Gjest sliten mamma Skrevet 28. november 2005 #9 Skrevet 28. november 2005 nå tar jeg kvelden!takk for svar!kommer til å fundere litt over dette.tror jeg må søke hjelp om avlastning på noe vis.det vil være et godt tiltak for den lille familien min! men tar i mot flere svar også
marta Skrevet 28. november 2005 #10 Skrevet 28. november 2005 Er du student? Da er det sikkert mange andre alenemødre/fedre på skolen. Hva om du passet noens barn en natt og de dine en annen natt? Kanskje 12 åringen er litt stor til det? Evt. overnatte med venner? På studiestedet mitt har studentbarnehagen et tilbud tre ganger i semesteret der hvor barna kan overnatte i barnehagen fra lørdag klokken tre til søndag klokken to. koster 150kr og barnet mitt storkoser seg der! H*n gleder seg til å kunne overnatte i barnehagen så da slipper jeg evt dårlig samvittighet i samme slengen. Jeg elsker barnet mitt over alt på jord, men synest det er deilig å ha muligheten til å kunne ha HELT fri et helt døgn. Jeg har heller ikke noe avlastning. Ikke engang tre uker om sommeren, men det har helt andre årsaker. Heng opp lapper i nærmiljøet. Sikkert noen jenter som vil sitte barnevakt og tjene seg litt lommepenger. Lykke til!
marta Skrevet 28. november 2005 #11 Skrevet 28. november 2005 Var vist ikke helt ferdig jeg Det var en alenemor som kom til studiestedet her som skrev inn en annonse i lokalavisen der hun søkte reservebesteforeldre. Hun fikk kontakt med en ung familie med barn på samme alder som studentens barn. Kanskje en ide? Vil bare hjelpe, jeg, men tror nok ganske sikkert at det finnes mere hjelp å få for deg. Klart su trenger litt avlastning du også. Det er bare sunt for både deg og barna.
Gjest sliten mamma Skrevet 28. november 2005 #12 Skrevet 28. november 2005 miloine,takk for den klemmen!er så utsultet et en nettklem gir susen!neida.. støttekontakt ja.har så mange fordommer jeg!at det ikke passer for mitt normale barn liksom.men noe å tenke på det også. og avlastningshjem.det hadde vært midt i blinken.
Gjest Gjest Skrevet 28. november 2005 #13 Skrevet 28. november 2005 Var vist ikke helt ferdig jeg Det var en alenemor som kom til studiestedet her som skrev inn en annonse i lokalavisen der hun søkte reservebesteforeldre. Hun fikk kontakt med en ung familie med barn på samme alder som studentens barn. Kanskje en ide? Vil bare hjelpe, jeg, men tror nok ganske sikkert at det finnes mere hjelp å få for deg. Klart su trenger litt avlastning du også. Det er bare sunt for både deg og barna. ← takk for svar! er student,men barnet mitt går i en ordinær bh.g hvor de ikke har sånt tilbud.men det hørtes virkelig flott ut! en reservefamilie hadde vært fint.man kan jo være heldig.var bra dette her,å få i gang en tankeprosess!
marta Skrevet 28. november 2005 #14 Skrevet 28. november 2005 men dersom studentbarnehagen har et slikt tilbud kan du sikkert bruke det siden du er student. Det kan vertfall jeg for jeg bruker også kommunal barnehage. Ta kontakt med studentsamskipnaden og hør om de har noe slikt!
Yashica Skrevet 29. november 2005 #15 Skrevet 29. november 2005 Hei. Kjenner meg så fryktelig igjen i det du skriver. Jeg hadde det omtrent på samme måte som deg da fra min datter var 4 år og min sønn 0 til de var omtrent 8 og 4 år. De årene i livet mitt står fremdeles for meg som den vanskeligste tiden i livet mitt. Jeg var fullstendig utkjørt, hadde ingen nettverk rundt meg, ingen som kunne avlaste meg, dårlig råd, ensom og bunnløs fortvilet. Jeg følte at jeg var alene i hele verden og at de jeg kalte for venner, egentlig ikke var det. Jeg brukte ca 4 år på å karre meg ut av denne myra, hvordan jeg gjorde det har jeg ingen oppskrift på, for tiden gikk da på ett merkelig vis. Vet ikke om barna mine merket noe spesielt, for jeg har aldri spurt om det i ettertid og utad for dem prøvde jeg å gjøre mitt beste. Det var på kveldene jeg kunne ule i sorg over livet mitt. Som du sikkert har skjønt, kan jeg desverre ikke hjelpe deg med tips og råd, men kanskje det hjelper litt å tenke på at andre har gått gjennom det samme som deg? Ønsker deg bedre tider Klem
Gjest Gjesta Skrevet 29. november 2005 #16 Skrevet 29. november 2005 Ang rare historier så husk at det bare er en side av saken som kommer ut. Som barnevernspedagog har jeg f.eks lest Svanhild saken og den var GROV. Ut fra medias side derimot så var alt barnevernets feil. Hvis du har lest den saken som barnevernspedagog burde du ha nok yrkesstolthet til å ikke komme med denne typen kommentarer.
Montezuma Skrevet 29. november 2005 #17 Skrevet 29. november 2005 Skjønner så godt hvordan du har det! Har vært der selv for mange år siden, men la om prioriteringene litt. Det gjelder å velge sine "kamper" med omhu. Tenk glade tanker og blås i alt som ikke er livsviktig. Kan også fortelle deg at det kan toppe seg når man ikke er alene også, og det er flere enn deg som ønsker barna til månen ibalnt for å få litt alenetid. jeg vet ikke hvor du bor. men hvis du bor i nærheten av Oslo, så kan du kontakte Marte, et sted der aleneforledre og barn kan møtes og hjelpes. Mye sosialt, nyttig, og koselig. Bor du i nærheten av østfold kan du sende barna dine til meg! her er plass til flere :-) Ellers anbefaler jeg sterkt å kontakte barnevernet. Forklar dem situasjonen og be om hjelp til avlastning. Send en PM om du ønsker å maile, få råd eller bare litt oppmuntring. Glade tanker!
Gjest Gjest Skrevet 29. november 2005 #18 Skrevet 29. november 2005 Hvis du har lest den saken som barnevernspedagog burde du ha nok yrkesstolthet til å ikke komme med denne typen kommentarer. ← Jeg stusset også på den. Skal ikke barnevernspedagoger la være å uttale seg offentlig om navngitte personer? Eller kan man bryte taushetsplikten om man føler for det?
Gjest Melk Skrevet 29. november 2005 #19 Skrevet 29. november 2005 Oppfordrer deg til å få kommunal hjelp med avslastning, det er et valdig vanlig hjelpetiltak. Mht Svanhildsaken; så har hele dommen ligget ute på nett og fagfolk uttalt seg i media om at mye ikke kom frem i medias fremstilling. Mao ganske offentlig.
Gjest Gjest Skrevet 29. november 2005 #20 Skrevet 29. november 2005 Spis skikkelig mat og ta kosttilskudd. Det er veldig viktig når man må gi bånn gass hele tiden. Hilsen "en som mange ganger har vært sliten."
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå