Jeg hater jobben min!

[AnonymBruker]

Jeg ble feridig utdannet jordmor for 2 år siden. Jeg var så heldig at jeg fikk 100% fast stilling på et stort sykehus i Oslo-området, men lite visste jeg hvor utfordrende det skulle bli. Dagene mine bærer preg av ekstremt høyt arbeidstempo, alt for mange oppgaver og jeg går bestandig rundt med en klump i magen og er redd for å gjøre noe feil pga manglende personell. Det kan i verste fall få fatale konsekvenser (her snakker vi død som verste utfall). 

Jeg jobber tredelt turnus, men jobber ekstremt mye ekstra. Jeg prøver å si nei, men da kommer det alltid med "men da har du ledig i morgen eller overmorgen og kan jobbe da? Kan du ta dag eller kveldsvakt?". Det er ikke rom for å si "nei", og jeg kan jo forstå det når det er totalt krise og alltid mangel på jordmødre. 

Jeg føler meg så låst, jeg HATER jobben min. Hadde aldri trodd at det var slik det skulle ende  Jeg ser ingen utvei, og lurer oppriktig på hva jeg kan bruke utdannelsen min til og hvile jobber jeg eventuelt kan søke etter? Skal sies at det er rift om de få stillingene som blir lagt ut som kommunejordmor, og det hører skuddåret til at noen slutter her jeg bor. Når jeg uttrykker min fortvilelse til familie og venner er det ingen som forstår meg. Jeg føler ikke noe støtte og ser alt bare svart.

Hjelp!

Anonymkode: 528c5...4ce

[AnonymBruker]

Du må lære å sette grenser for deg selv. Verken du eller jobben vinner på at du sliter deg ut. Si nei til ekstravakter når du er sliten. 

Dere vil ikke få flere folk så lenge dere tyner dere slik at vaktene blir dekket.

Anonymkode: 7c1bc...020

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg ble feridig utdannet jordmor for 2 år siden. Jeg var så heldig at jeg fikk 100% fast stilling på et stort sykehus i Oslo-området, men lite visste jeg hvor utfordrende det skulle bli. Dagene mine bærer preg av ekstremt høyt arbeidstempo, alt for mange oppgaver og jeg går bestandig rundt med en klump i magen og er redd for å gjøre noe feil pga manglende personell. Det kan i verste fall få fatale konsekvenser (her snakker vi død som verste utfall). 

Jeg jobber tredelt turnus, men jobber ekstremt mye ekstra. Jeg prøver å si nei, men da kommer det alltid med "men da har du ledig i morgen eller overmorgen og kan jobbe da? Kan du ta dag eller kveldsvakt?". Det er ikke rom for å si "nei", og jeg kan jo forstå det når det er totalt krise og alltid mangel på jordmødre. 

Jeg føler meg så låst, jeg HATER jobben min. Hadde aldri trodd at det var slik det skulle ende  Jeg ser ingen utvei, og lurer oppriktig på hva jeg kan bruke utdannelsen min til og hvile jobber jeg eventuelt kan søke etter? Skal sies at det er rift om de få stillingene som blir lagt ut som kommunejordmor, og det hører skuddåret til at noen slutter her jeg bor. Når jeg uttrykker min fortvilelse til familie og venner er det ingen som forstår meg. Jeg føler ikke noe støtte og ser alt bare svart.

Hjelp!

Anonymkode: 528c5...4ce

Liker du selve yrket? Eller har du fått avsmak på alle arbeidsoppgaver?

Kan høres ut som om du rett og slett er på feil arbeidsplass? At det er omstendighetene rundt arbeidet som fører til problemer. 

I såfall ville jeg i første omgang sett meg etter ny arbeidsgiver, men i samne yrke. Hvis skoen trykker mere på hele yrke ville jeg vurdert videreutdanning ( helseledelse? Beredskapsledelse?), evt gått ned i lønn/stilling( ordinær sykepleier? Sekretær? Bytte til noe privat? Deltid?). 

Det er kjipt at helsevesenet er så jævlig rotterace at folk ender med å hate jobben sin. Men du er nødt å prioritere deg selv også, du er nødt å sette grenser, de har jo åpenbart ikke råd å miste deg så ta en ærlig prat med leder i første omgang å legg frem akkurat det du har skrevet her. 

Anonymkode: 35990...f88

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Liker du selve yrket? Eller har du fått avsmak på alle arbeidsoppgaver?

Kan høres ut som om du rett og slett er på feil arbeidsplass? At det er omstendighetene rundt arbeidet som fører til problemer. 

I såfall ville jeg i første omgang sett meg etter ny arbeidsgiver, men i samne yrke. Hvis skoen trykker mere på hele yrke ville jeg vurdert videreutdanning ( helseledelse? Beredskapsledelse?), evt gått ned i lønn/stilling( ordinær sykepleier? Sekretær? Bytte til noe privat? Deltid?). 

Det er kjipt at helsevesenet er så jævlig rotterace at folk ender med å hate jobben sin. Men du er nødt å prioritere deg selv også, du er nødt å sette grenser, de har jo åpenbart ikke råd å miste deg så ta en ærlig prat med leder i første omgang å legg frem akkurat det du har skrevet her. 

Anonymkode: 35990...f88

Jeg storkosa meg i praksis. Var da på et mindre sykehus med færre fødsler, roligere atmosfære og fantastiske jordmødre som virkelig brant for jobben sin (studerte et annet sted i landet). Her jeg jobber er det aldri tid til damene, vi flyr fra kvinne til kvinne og har ikke alltid tid til å være med dem i fødsel heller fordi vi har ansvar for flere. Kravet om "en til en-omsorg" i aktiv fødsel har vi ikke sjans til å gjennomføre her. 

Hvis jeg skal bytte jobb, innebærer det at vi må flytte. Det har jeg igrunn ikke lyst til, da familien til både meg og mannen bor her. Jeg tviler på at de andre sykehusene i området har det så mye bedre ut i fra kontakten jeg har med andre jordmødre. 

Takk for gode tips. Kan godt tenkes jeg må gå tilbake til sykepleier eller finne på noe helt annet. Har ikke undersøkt det private, men det var en god tanke!

Anonymkode: 528c5...4ce

[Embla Othea]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Jeg ble feridig utdannet jordmor for 2 år siden. Jeg var så heldig at jeg fikk 100% fast stilling på et stort sykehus i Oslo-området, men lite visste jeg hvor utfordrende det skulle bli. Dagene mine bærer preg av ekstremt høyt arbeidstempo, alt for mange oppgaver og jeg går bestandig rundt med en klump i magen og er redd for å gjøre noe feil pga manglende personell. Det kan i verste fall få fatale konsekvenser (her snakker vi død som verste utfall). 

Jeg jobber tredelt turnus, men jobber ekstremt mye ekstra. Jeg prøver å si nei, men da kommer det alltid med "men da har du ledig i morgen eller overmorgen og kan jobbe da? Kan du ta dag eller kveldsvakt?". Det er ikke rom for å si "nei", og jeg kan jo forstå det når det er totalt krise og alltid mangel på jordmødre. 

Jeg føler meg så låst, jeg HATER jobben min. Hadde aldri trodd at det var slik det skulle ende  Jeg ser ingen utvei, og lurer oppriktig på hva jeg kan bruke utdannelsen min til og hvile jobber jeg eventuelt kan søke etter? Skal sies at det er rift om de få stillingene som blir lagt ut som kommunejordmor, og det hører skuddåret til at noen slutter her jeg bor. Når jeg uttrykker min fortvilelse til familie og venner er det ingen som forstår meg. Jeg føler ikke noe støtte og ser alt bare svart.

Hjelp!

Anonymkode: 528c5...4ce

Jeg tror ikke du hater jobben din, men at arbeidsstresset er for stort. Kanskje du skulle vurdere å skifte beite?

[AnonymBruker]

Velkommen til livet og KG. Stedet 90% av alle brukerne (SOm ikke er trygdet!) Hater jobben sin..

Anonymkode: 9b476...281

[Mr.PimpLotion]

Det er helt naturlig. Det er meningen at jobb skal suge livet ut av en

Endret 23. september 2022 av Mr.PimpLotion

[AnonymBruker]

Mr.PimpLotion skrev (4 minutter siden):

Det er helt naturlig. Det er meningen at jobb skal suge livet ut av en

Slett ikke. Men man må bytte jobb eller beite før man blir alt for gammel. 

Anonymkode: 957dd...1b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg storkosa meg i praksis. Var da på et mindre sykehus med færre fødsler, roligere atmosfære og fantastiske jordmødre som virkelig brant for jobben sin (studerte et annet sted i landet). Her jeg jobber er det aldri tid til damene, vi flyr fra kvinne til kvinne og har ikke alltid tid til å være med dem i fødsel heller fordi vi har ansvar for flere. Kravet om "en til en-omsorg" i aktiv fødsel har vi ikke sjans til å gjennomføre her. 

Hvis jeg skal bytte jobb, innebærer det at vi må flytte. Det har jeg igrunn ikke lyst til, da familien til både meg og mannen bor her. Jeg tviler på at de andre sykehusene i området har det så mye bedre ut i fra kontakten jeg har med andre jordmødre. 

Takk for gode tips. Kan godt tenkes jeg må gå tilbake til sykepleier eller finne på noe helt annet. Har ikke undersøkt det private, men det var en god tanke!

Anonymkode: 528c5...4ce

Hører hva du sier, og da antar jeg nok rett med at omstendighetene rundt arbeidet er problemet. Skikkelig synd at det skal bli sånn i det offentlige. Evt kan andre ideer være sykepleier innen typ bedriftshelsetjeneste/ forsvar/ andre slike stillinger. 

Nå er det over 10 år siden jeg sist arbied innen helsevesenet så jeg har ikke så relevant erfaring å komme med, men jeg vil anbefale deg å satse på det private. Vet ikke hvor du bor, men det private er uansett i rivende utvikling da alt det du beskriver til syvende og sist går ut over pasienter som gjør at flere å flere søker privat. Der vil du nok møte mer av det du opplevde under praksis. 

Også ikke glem at du er en enorm verdi der du er i dag, sett hardt mot hardt. De har i prinsippet ikke råd å miste deg og det er du som har makten, du må bare vende deg til å bruke den, start med en ærlig prat med leder. Nei er nei, fokusere på dine oppgaver som en god jordmor, ting tar den tiden det tar, det er greit å være upopulær blant ledelse hvis du oppriktig gjør det du mener er rett for å gjøre en god jobb. Din oppgave nå er å legge press tilbake på din leder, som igjen må gå til sin leder å kreve. Dette er desverre den eneste måten å komme ut av den dritt spiralen du er inne i.... 

Vet ikke om du jobber natt nå? Kan være en idé det også, har hørt fra flere venner at de velger natt fordi de da slipper det overhengende stresset av leder og andre kollega. 

En annen idé om du er spenstig av deg, gründer. Klinikk/blogg/foredrag/hjemmebesøk/ettellerannet. 

Hvertfall, ha troen på deg selv. Alt du opplever er i grunnen bare positivt, for deg som jordmor. Du opplever å gå på akkord med deg selv, og hva du mener en god jordmor skal være. Bruk det. Do you og stå på! 😁

Anonymkode: 35990...f88

[AnonymBruker]

Sett med foten! Hvis alle hadde gjort det, så hadde de faktisk vært nødt til å finne flere ansatte. Du må ta vare på helsa de, og kvinner er alt for samvittighetsfulle. Hvis alle i såkalte kvinneyrker sa nei til å jobbe ekstra osv, så ville det tvunget ledelse til å ta grep. Si i fra bestemt, men på en fin måte at du ikke har mulighet til å jobbe noe ekstra fremover nå for å ta vare på helsa. Du trenger egentlig ikke oppgi grunn engang. Du kan ikke jobbe ekstra, sånn er det bare. Du gir beskjed dersom det skulle endre seg, og du skulle få behov for å jobbe mer. 

Tro meg, jeg har vært utbrent og det kan ta år å komme tilbake. Det er helt grusomt, og man ligger der og ser livet suser forbi. Tro meg, du vil ikke havne der! 

 

 

Anonymkode: ab8e0...351

[AnonymBruker]

Jeg var i samme situasjon.

Du MÅ lære deg å si NEI!! Fridager er til å ha fri....koble av jobben.

Problemet for deg nå er at du allerede har gitt etter, så da fortsetter de å spørre deg.

Du må si NEI!!!

Dette kan bare du stoppe.

Ta vare på deg selv, for det gjør ikke din arbeidsgiver. De skal ha deg til å jobbe mest mulig, bryr seg ikke om helsa di.

Så nok en gang! Si NEI!! Ikke jobb mer enn din stillingsprosent.

 

Anonymkode: 924c9...b15

[AnonymBruker]

Si nei til alt av ekstravakter. Ta en god prat med lederen din. Søk på andre jobber som sykepleier, feks saksbehandler eller bofellesskap for mennesker med utviklingshemming.

Anonymkode: 00330...4e2

[AnonymBruker]

Hva med å få jobb på helsestasjon? Det jobber jo jordmødre der, som følger opp gravide? 
Eller bli helsesykepleier? 

Anonymkode: 62e19...ec4