Egenmelding av psykiske årsaker?

[AnonymBruker]

Er det vanlig?

Jeg sa til en venninne at jeg kjenner meg så sliten. Det er mye både på jobb og på hjemmebane. Hun sa, "det er innafor med en egenmelding i ny og ne. Hvis det varer så er jo det beste å gjøre noe med situasjonen så man ikke blir så utkjørt, men det er lurt å ta en dag for å hente seg litt inn igjen."

Bruker du å gjøre det?

Anonymkode: fef9d...70d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Er det vanlig?

Jeg sa til en venninne at jeg kjenner meg så sliten. Det er mye både på jobb og på hjemmebane. Hun sa, "det er innafor med en egenmelding i ny og ne. Hvis det varer så er jo det beste å gjøre noe med situasjonen så man ikke blir så utkjørt, men det er lurt å ta en dag for å hente seg litt inn igjen."

Bruker du å gjøre det?

Anonymkode: fef9d...70d

Nei. 

Anonymkode: 3fa8d...9e9

[Batteri]

Selvfølgelig. Psykisk helse er da like viktig som fysisk. 

[anon01]

Vanlig tror jeg ikke det er, men det er greit og lov.

Jeg har gjort det ett par ganger, det vil si kan telle på en hånd. Men prøver å bruke feriedager på å ta lang helger der jeg kan bruke tiden på å hente meg inn igjen. 

[AnonymBruker]

Det er såklart like mye lov å være syk i psyken som i den fysiske kroppen. 

Anonymkode: bafef...a55

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er såklart like mye lov å være syk i psyken som i den fysiske kroppen. 

Anonymkode: bafef...a55

Er man psykisk syk fordi man er «sliten»?

Man er tydeligvis ikke veldig sliten hvis man er good to go etter 1-2 dager fri fra jobb. Er det rart at arbeidsgivere blir mistenksomme til arbeidstakeres fravær når lista for å være borte fra jobb er lavere enn en dørstokk.

Anonymkode: 3fa8d...9e9

[AnonymBruker]

Jeg har gjort det en gang. Da var det egentlig ikke et valg, for jeg var så sliten at jeg ikke klarte å verken forstå hva folk sa eller å formulere setninger selv. Det var 3 dager før jeg ble sykmeldt i lang lang tid.

Det er helt innafor om det er nødvendig. Problemet er bare at folk har så veldig forskjellig terskel for hva som er nødvendig..ofte kan - og bør - man bare ta seg sammen. Kombinert med å feks avlyse mye sosiale planer en periode, ta ut noe ekstra ferie om mulig, endre på hva det nå er som sliter seg ut.
 

Men, det er ikke alltid. Om noen få dager spredt utover en periode er det som skal til for at du holder hodet over vann og står i jobb videre, så er det mye billigere for samfunnet enn en langtidssykmelding. Psykisk helse er også helse. Utfordringen er at det må bestemmes av hver enkelt, og mennesker er så forskjellige. 

Anonymkode: c3493...5fd

[Sunshineyellow]

Jeg brukte egenmelding systematisk i noen måneder for å unngå å bli sykemeldt. 

Ser i ettertid at det hadde nok vært best for meg å bli sykemeldt enn å presse meg selg såpass mye. 

Men man kjenner seg selv best og vet om man utnytter systemet eller det er for å unngå sykemelding. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Er man psykisk syk fordi man er «sliten»?

Man er tydeligvis ikke veldig sliten hvis man er good to go etter 1-2 dager fri fra jobb. Er det rart at arbeidsgivere blir mistenksomme til arbeidstakeres fravær når lista for å være borte fra jobb er lavere enn en dørstokk.

Anonymkode: 3fa8d...9e9

Man er ikke frisk når man er sliten i kropp og hode og holder på å kræsje i veggen hvis man ikke tar en pause. Det er ikke verre å ikke komme seg opp av senga av psykiske årsaker enn av en vond rygg. Prøv det så forstår du. 

Anonymkode: bafef...a55

[Mt3]

Om en er så psykisk knekt at en ikke vil fungere på jobb så er det jo så klart greit, men om en skulle tatt ut sykedager bare fordi en er litt sliten så ville det vel knapt vært noen igjen på jobb.

Men om en stadig føler seg veldig sliten så er det viktig å se på hva det er som fører til det, og så prøve å gjøre noe for at ting skal bli bedre.

Hos noen så er det jo at barna ikke sover natten gjennom så de voksne heller ikke får sovet nok, og da må en enten bytte på nattevakt eller la en tålmodig besteforelder/tante/onkel.. få ha barnet på overnatting så en får sovet nok. Mens hos andre så er det kanskje mest stress over ting en ikke rekker eller ting en ikke får gjort noe med, og da må en jo jobbe med å klare å legge det fra seg.

[AnonymBruker]

Ja og nei. Hadde heller tatt turen til legen. Kanskje du, eller du må gjøre noen endringer. Bruker du en egenmelding noen dager, så hjelper det noen dager, så er det tilbake igjen. Kanskje er det både fysiske og psykiske grunnet til slitenheten din.

Trives på jobb? i livet generelt? osv osv, slike ting må du se over.

Men du skriver veldig lite om deg selv. Familie? Samboer? Sliter økonomisk? Barn? etc etc

Anonymkode: 47052...c2e

[AnonymBruker]

Tror man heller burde gå til fastlegen å få hjelp med en gang. 

Anonymkode: c9cf2...dda

[Gakkepus]

Jeg tror det er ikke mange som tenker på reglene når de tar egenmelding. Noen er syke, andre er trøtte, skal noe osv osv. 

Når det er sagt så er psykisk helse like viktig, og noen ganger er det greit med avbrekk for å ikke gå på veggen. 

[AnonymBruker]

Jeg har brukt egenmelding på grunn av psykisk helse et par ganger. Jeg sliter i peridoer med ganske sterk angst som kommer ganske brått på og jeg tror det er tre egenmeldinger i løpet av 10 år jeg har brukt på de dagene jeg bare ikke har klart å gå ut av huset. Det er også de gangene jeg har endt opp som sykemeldt. 

Anonymkode: 76fbe...02a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Er man psykisk syk fordi man er «sliten»?

Man er tydeligvis ikke veldig sliten hvis man er good to go etter 1-2 dager fri fra jobb. Er det rart at arbeidsgivere blir mistenksomme til arbeidstakeres fravær når lista for å være borte fra jobb er lavere enn en dørstokk.

Anonymkode: 3fa8d...9e9

Det du sier her og holdningene dine er som gift i arbeidslivet. 

Man er ikke nødvendigvis psykisk syk selvom man er mentalt sliten. Men det er utrolig lett og bli det om man aldri setter inn tiltak. For eksempel får man gjerne fri fra arbeid til begravelse av nærmeste, men det er jo ikke utenkelig at det er mere enn selve begravelsen som tar på. 

Jeg var en av de som nå 5år etter at jeg egentlig gikk på veggen mentalt og psykisk dro til legen og fikk bekreftet at jeg har vært mer en sliten. Hvorfor tok det 4 år? Jo fordi jeg er oppvokst med og hadde endel av de samme holdningene du utviser både i livet øvrig men også på gammel arbeidsplass. Jeg måtte endre livet, arbeidsplass og komme meg oven på før jeg innså at jeg hadde gått på veggen. 

Hvorfor skjedde det? Fordi det var myyye over tid. Vi snakker alt fra relativt store traumer av en samboer som stadig hadde selvmordsforsøk og tanker, mange dødsfall i nær familie over kort periode. Til økende arbeidsmengde, stressfylt miljø, enkelte kollega som ikke var bra. 

Jeg raste ned i vekt, sov ikke,spiste ikke og var nummen. Men jeg var jo ikke syk, jeg var faktisk aldri syk, jeg jobbet heller masse overtid, prøvde så godt jeg kunne å stille opp både på privaten og i arbeidslivet..

Slik holdt jeg på i en periode på 2-6 år, før jeg plutselig begynte å kjenne meg helt ferdig. På det tidspunktet hadde vi en kollega som heldigvis var så dårlig for arbiedsplassem at vi var flere som sa opp. Jeg bytter helt beite fordi jeg også denne perioden hadde prestert å startet med studier(fulltidsjobb/fulltidsutdanning) hadde jeg plutselig muligheten til å gå over i en helt annen jobb med helt andre forutsetninger. 

Det er uten tvil det beste jeg har gjort for meg selv, jeg kom til en arbeidgiver hvor vi var en tett gruppe på rundt 12 styk på det aktuelle kontoret, her dro du hjem tidlig om hode ikke var "in the game" en dag. Miljøet og selve arbeidslivet var plutselig noe helt annet. 

Vi hadde faktisk også to ganger i uken medarbeidersamtaler med lederne våre,  hvor av samtlige påpekte at jeg hadde lov og ikke være flink pike en gang i blant. 

 Etterhvert  begynte kropoen og stress hormonene mine og gåned, og jeg har aldri aldri kjent meg så jævlig sliten. Jeg ble oppriktig bekymret for at det kunne være noe feil med kroppen da jeg aldri var uthvilt lengre å dro til legen, etter endel runder der og prat kunne man slå fast at jeg hadde kjørt systemet alt for hardt. Og at kroppen nå begynte å lande. 

Poenget mitt er; hvis vi tar vare på arbeidstakere på alle plan så vil det også lønne seg for arbeidgiver. Og at det heldigvis er rimelig normalt i arbeidslivet nå og fokusere på dette. Men det finnes enkelte høystressende og giftige miljø der ute enda. 

Anonymkode: 8eac0...383

[AnonymBruker]

Da jeg sto i et tøft samlivsbrudd tok jeg noen dager egenmelding. Var åpen om det til sjefen, hun hadde full forståelse for det. Dessverre var ikke det nok og ble sykemeldt noen uker senere, men kom meg heldigvis tilbake på jobb etter 3 uker. 

Anonymkode: 0e7f6...4bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Man er ikke frisk når man er sliten i kropp og hode og holder på å kræsje i veggen hvis man ikke tar en pause. Det er ikke verre å ikke komme seg opp av senga av psykiske årsaker enn av en vond rygg. Prøv det så forstår du. 

Anonymkode: bafef...a55

Holder på mitt: Hvis du er så sliten at det er nummeret før du «krasjer i veggen», som du kaller det, så gjør en egenmeldingsdag eller tre fint lite forskjell.  Da må det sterkere virkemidler til. Det tenker jeg at er temmelig innlysende for de fleste.

Anonymkode: 3fa8d...9e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det du sier her og holdningene dine er som gift i arbeidslivet. 

Man er ikke nødvendigvis psykisk syk selvom man er mentalt sliten. Men det er utrolig lett og bli det om man aldri setter inn tiltak. For eksempel får man gjerne fri fra arbeid til begravelse av nærmeste, men det er jo ikke utenkelig at det er mere enn selve begravelsen som tar på. 

Jeg var en av de som nå 5år etter at jeg egentlig gikk på veggen mentalt og psykisk dro til legen og fikk bekreftet at jeg har vært mer en sliten. Hvorfor tok det 4 år? Jo fordi jeg er oppvokst med og hadde endel av de samme holdningene du utviser både i livet øvrig men også på gammel arbeidsplass. Jeg måtte endre livet, arbeidsplass og komme meg oven på før jeg innså at jeg hadde gått på veggen. 

Hvorfor skjedde det? Fordi det var myyye over tid. Vi snakker alt fra relativt store traumer av en samboer som stadig hadde selvmordsforsøk og tanker, mange dødsfall i nær familie over kort periode. Til økende arbeidsmengde, stressfylt miljø, enkelte kollega som ikke var bra. 

Jeg raste ned i vekt, sov ikke,spiste ikke og var nummen. Men jeg var jo ikke syk, jeg var faktisk aldri syk, jeg jobbet heller masse overtid, prøvde så godt jeg kunne å stille opp både på privaten og i arbeidslivet..

Slik holdt jeg på i en periode på 2-6 år, før jeg plutselig begynte å kjenne meg helt ferdig. På det tidspunktet hadde vi en kollega som heldigvis var så dårlig for arbiedsplassem at vi var flere som sa opp. Jeg bytter helt beite fordi jeg også denne perioden hadde prestert å startet med studier(fulltidsjobb/fulltidsutdanning) hadde jeg plutselig muligheten til å gå over i en helt annen jobb med helt andre forutsetninger. 

Det er uten tvil det beste jeg har gjort for meg selv, jeg kom til en arbeidgiver hvor vi var en tett gruppe på rundt 12 styk på det aktuelle kontoret, her dro du hjem tidlig om hode ikke var "in the game" en dag. Miljøet og selve arbeidslivet var plutselig noe helt annet. 

Vi hadde faktisk også to ganger i uken medarbeidersamtaler med lederne våre,  hvor av samtlige påpekte at jeg hadde lov og ikke være flink pike en gang i blant. 

 Etterhvert  begynte kropoen og stress hormonene mine og gåned, og jeg har aldri aldri kjent meg så jævlig sliten. Jeg ble oppriktig bekymret for at det kunne være noe feil med kroppen da jeg aldri var uthvilt lengre å dro til legen, etter endel runder der og prat kunne man slå fast at jeg hadde kjørt systemet alt for hardt. Og at kroppen nå begynte å lande. 

Poenget mitt er; hvis vi tar vare på arbeidstakere på alle plan så vil det også lønne seg for arbeidgiver. Og at det heldigvis er rimelig normalt i arbeidslivet nå og fokusere på dette. Men det finnes enkelte høystressende og giftige miljø der ute enda. 

Anonymkode: 8eac0...383

Hva er poenget med denne triaden - mener du at et par EM-dager hadde forandret noe for ditt vedkommende? Neppe.

Anonymkode: 3fa8d...9e9

[Gjest Ms Baxter]

Helt innafor. Gjorde det ofte på den gamle jobben for å holde ut… nå i den nye gjør jeg ikke det, da den nye jobben er bra og jeg har nå mye fri ellers🤗

[AnonymBruker]

Nei, jeg tar ikke egenmelding-dager fordi jeg er sliten. Da trapper jeg ned på fritidsaktiviteter og sosiale avtaler og passer på at kvelder og helger er helt uten planer til jeg er mer ovenpå igjen.

Jeg har vært på grensen til å møte veggen og bli utbrent. Da gikk jeg til legen og fikk sykemelding, jeg tok ikke egenmelding.

Anonymkode: 1b55d...012