Kun død, fortvilelse og elendighet rundt meg, kjenner jeg snart ikke orker mer

[AnonymBruker]

De siste 7 årene har livet mitt bare dalt nedover. Jeg har ingen utdannelse eller jobb pga kronisk sykdom, Folk rundt meg dør i hytt og pine. Hjertesykdom, hjerneslag, kreft, selvmord, psykiske lidelser og elendighet hele veien. Det gir seg ikke heller. Når noe går bra i livet eller noe ordner seg er det nye ting som dukker opp hele tiden. Nå fikk jeg nylig vite at en av mine nærmeste venninner har prøvd å ta sitt eget liv. Itilegg har min mormor fått en alvorlig kreftdiagnose. 3 slektninger har dødd av kreft de siste 7 årene. 2 har dødd av slag og hjertesykdom.. Altså når skal det stoppe?? De siste 5 årene er det 5-6 stk i familien min som har dødd. Hver gang noe går bra i livet er det noe nytt og tragisk som oppstår. Det som er det mest fasinerende er at jeg ikke reagerer på dødsfall lengre. Jeg orker ikke ta det inn på meg. Da jeg fikk vite nå nylig det venninnen min hadde prøvd på, sa jeg til meg selv bare «ok» og glad for at hun overlevde selvsagt, men ingenting går inn på meg lenger. Jeg er bare drittlei av at det nesten bare er elendighet, sykdom og død, alt bare faller sammen rundt meg.. Flere som har det slik? Føler meg veldig alene oppi dette her og føler nesten familien min har en forbannelse over seg..

Anonymkode: 598f2...e7a

[AnonymBruker]

Ja jeg føler nøyaktig det samme. Og det er ikke små ting som rammer heller. 
Folk tror noen ganger ikke på meg når jeg forteller min historie fordi det bare er traume på traume på traume… 

Føler også jeg bærer en slags forbannrlse eller noe over meg 😢 

etter siste slag (som jeg nesten døde av) for 2 år siden har jeg ikke greid å reise meg igjen.. Føles nesten som om det nå hadde vært lettere å dø enn å skulle prøve å komme meg opp igjen 😢

Anonymkode: 93589...71c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja jeg føler nøyaktig det samme. Og det er ikke små ting som rammer heller. 
Folk tror noen ganger ikke på meg når jeg forteller min historie fordi det bare er traume på traume på traume… 

Føler også jeg bærer en slags forbannrlse eller noe over meg 😢 

etter siste slag (som jeg nesten døde av) for 2 år siden har jeg ikke greid å reise meg igjen.. Føles nesten som om det nå hadde vært lettere å dø enn å skulle prøve å komme meg opp igjen 😢

Anonymkode: 93589...71c

Huff, føler med deg. Livet skal virkelig ikke være lett. Jeg kjenner på at hvis det oppstår flere ting nå så kjenner jeg at jeg har lyst å gi opp håpet om at ting vil ordne seg, nå de siste årene har det vært mye og tragedier og død bare fortsetter og fortsetter..

Anonymkode: 598f2...e7a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Huff, føler med deg. Livet skal virkelig ikke være lett. Jeg kjenner på at hvis det oppstår flere ting nå så kjenner jeg at jeg har lyst å gi opp håpet om at ting vil ordne seg, nå de siste årene har det vært mye og tragedier og død bare fortsetter og fortsetter..

Anonymkode: 598f2...e7a

Det som holder meg oppe er barnet mitt og troen min… 

Vet ikke hvordan andre tenker, men jeg må tro at det er en mening med galskapen selv om jeg ikke forstår hva det er enda… 

Anonymkode: 93589...71c