Sorg og sinne etter dødsfall

[AnonymBruker]

Først var jeg i kjelleren. Savnet var stort og sympatien grenseløs. Som eneste arving, arvet jeg "alt". Om ikke mye, sa min kjære at dette kom til å komme godt med i og med jeg er alenemor nå. Jeg var aldri opptatt av arv, men trodde heller ikke at jeg hadde en økonomisk katastofe som min nærmeste.

Alt viste seg dessverre å være alt av problemer. Det dukket opp gjeld jeg ikke visste om. Det dukket opp konflikter med andre. Penger hen sa han hadde, hadde han ikke allikevel. Dødsfallet har avdekket mye løgn. Det har også avdekket hvor lite opptatt min bortgåtte var av mitt liv. Hvor lite min fremtid betydde for hen.

Fra å holde min hånd og si alt skulle bli bra, ble alt helt håpløst. Jeg føler på et stort svik som til dels overtok sorgplassen. Å vite så vel at livet er på hell, og med vitende vilje etterlate problemer som kunne vært løst som har kostet meg både nattesøvn og penger til advokat  mm. Jeg begriper det ikke og er sint. Løgnen gjør meg mest sint, etterfulgt av skjødesløsheten og egoismen som blomstret med sykdomsforløpet.

Andre som fikk seg en overraskelse etter dødsfall?

Anonymkode: ff561...177

[AnonymBruker]

Feigt og egoistisk gjort! Forstår godt at du er sint💔

Anonymkode: 4527a...041