Jeg er lei av effektivitetskjøre på jobb og protesterer ved å jobbe saktere. Flere som gjør som meg? Gjør mindre=mer opplagt

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Jeg har alltid følt meg veldig godt ivaretatt. Med mange hensyn, fleks, og bonus. 

Handler vel om hvilken innsats man selv legger ned. 

Anonymkode: e83b0...144

Om du føler det så har arbeidsgiver lykkes med deg, at du skal føle dette.

Så lett er det å lure folk.

Anonymkode: 7a248...3b3

[AnonymBruker]

Nesten alle har satt ned tempo hos oss pga dårlig sjef.

Anonymkode: c52f8...a9d

[AnonymBruker]

Men er det ikke deilig da? Jobbe saktere, få lik lønn og bedre ting, og litt mer fri mellom slagene, til å gjøre oppgavene sine. Jeg syns det. Kommer aldri til å "strekke" meg igjen.

Anonymkode: 3d80e...e62

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Om du føler det så har arbeidsgiver lykkes med deg, at du skal føle dette.

Så lett er det å lure folk.

Anonymkode: 7a248...3b3

Fy flate for en elendig arbeidsmoral du har, godt jeg ikke har deg som kollega.

Anonymkode: c602f...de9

[AnonymBruker]

Har fått en liten og tilrettelagt stilling, med samme lønn og jeg trives veldig🤗

Null stress nå, før løp jeg som pisket skinn når jeg var på jobb mellom sykemeldingsperiodene😅 Sjefen og arbeidsmiljøet var helt ræv og….

Anonymkode: 5aa76...734

[AnonymBruker]

Quiet quitting er ikke et alternativ som lærer dessverre. Det ville bare fått utover elevene og det er det siste jeg vil…

Anonymkode: 178c7...d0a

[AnonymBruker]

Tar denne anonym. 

Var veldig pliktoppfyllende som nyutdannet i kommunal helsevesen, full av empati for pasienter. Gikk frivillig overtid, sprang beina av meg i korridorene og registrerte i journaler og skjemaer fort som f. Glemte å drikke og dermed glemte også å gå på do. Ville ikke bruke av pausen min til tissing heller. Så ja. Men på den tiden var leder og ansatte et team, leder kunne hjelpe i avdeling, leder sørget for å sende oss på spennende kurser og konferanser en gang i blant. Det er ferdig med det nå, som en annen bruker sa. Dette er meg de siste par årene: 

- Empatisk evne, bevisst skrudd ned, men seff ikke helt. Jeg bare lar ikke ting gå inn på meg lenger. 

- Har vi dårlig tid så dusjer jeg deg ikke i dag, sorry, og jeg tar det ikke igjen seinere heller, da er vi bare like langt. 

- Jeg ofrer ikke tid på å smøre delikate snitter til beboere. 

- Jeg gidder ikke å bruke tid på å kaste muggen pålegg fra kjølerommet, eller klore og skrubbe vasken etter måltid. 

- Jeg orker ikke å prate med beboere i like stor grad lengre, det blir bare overfladisk smalltalk. 

- Henger mer på kontoret mellom slagene, for å få fred og ro noen minutter.

- Er stille under møter, følger ikke med. 

- Gidder ikke å være perfeksjonist ved føring i journal. Iplos registrering og tiltaksplanen for bare være som den er enn så lenge. 

- Nekter noen å ta medisinene sine? Javell, jeg kommer ikke til å stå og mase og prøve å overtale vedkommende. 

Dette er min form for resignering. Og ja, jeg vet det er fælt. 

 

Anonymkode: 4d7b0...57f

[makkapakka]

Jeg har lagt opp til et normal tempo på jobb, hvis sjefen sier at jeg må hjelpe til så gjør jeg det men jeg gjør ikke ekstra oppgaver uoppfordret, som regel er jo dette drittoppgaver som andre prøver å bli kvitt. Det verste er jo å jobbe med folk som gir faen og kommer unna med det.

[herzeleid]

Den voksne "protesten" vil være å finne seg en annen jobb, heller enn å sabotere på arbeidsplassen. 

[AnonymBruker]

Har gjort dette i mange år. På min tidligere jobb skulle vi ha tre tiltak pr dag. Jeg lå konsekvent på to. Fikk avogtil beskjed om å øke, gjorde det en liten stund, før det var tilbake til to pr dag. Ellers gjaldt det å unngå ekstra arbeid, aldri være på tilbudssiden, ha lav terskel for å levere tilbake saker som syntes å være for tunge. Dette er jobb i det offentlige, helsevesen.

Dette førte til mindre stress. Aldri sykemeldt. Mange pauser med nettsurfing og tilogmed en liten hvil på sofaen. Kom sent og gikk tidlig. 

Anonymkode: 33853...de9

[AnonymBruker]

On 9/19/2022 at 12:37 PM, AnonymBruker said:

Strakk meg og strakk meg under pandemien og har aldri fått takk. Eneste takken er slitasjeskader av stresset. Så nå gjør jeg det jeg MÅ og ellers ikke mer. 

Anonymkode: 183e3...700

Her også. Vi jobba som gal for å klare med pandemien. I tillegg hadde vi rett før værtnigjennom enkelte endringer som ga voksesmerter i alle ledd. Sjefene på hjemmekontor i Syd Frabkrike og vi på gulvet her hjemme. Så åpnes det opp og sjefene reiser hjem. Kvesser klørne og svinger pisken og forventer at vi genererer minst 20%overskudd til aksjonærene samtidig som vi reelt sett har gått ned 6,5% i lønn/kjøpekraft. 
jobben vi brukte en time på før, skal nå gjøres på 30 minutter. Og tilslutt hva da? 
hvis vi når dette budsjettet i år, tør jeg ikke å tenke på hvor mye mer vi må kjøre på til neste budsjett. For det skal vel ikke være det samme. Må alltid være vekst. Jeg spyr snart. Jeg er totalt utslitt.

eneste jeg gjør når jeg er hjemme er å sove. Så tilbake på jobb. Det finnes ikke noe tid igjen til livet.

Anonymkode: 6200b...69b

[AnonymBruker]

herzeleid skrev (28 minutter siden):

Den voksne "protesten" vil være å finne seg en annen jobb, heller enn å sabotere på arbeidsplassen. 

Det er ikke å sabotere når man gjør det man skal men ikke noe mer. Da kan ingen ta deg på noe. 

Anonymkode: 183e3...700

[AnonymBruker]

Jeg strekker meg langt på jobb, men det skal sies at jeg ikke barn å bruke energi på når jeg kommer hjem. I tillegg elsker jeg jobben jeg har nå. Jeg har tidligere jobbet i helse, og jobben jeg har nå er ferie sammenlignet med å være i aktiv pleie:P Med mindre jeg skulle havne i bilulykke og knekke ryggen eller noe sånt dramatisk, så tror jeg ikke det er mulig for meg å skulle bli sykemeldt pga. stress på jobb. Vi har deadlines osv., men likevel milevis unna hva jeg holdte på med i pleie.

Anonymkode: 3a165...a0a

[herzeleid]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Det er ikke å sabotere når man gjør det man skal men ikke noe mer. Da kan ingen ta deg på noe. 

Anonymkode: 183e3...700

Om forventningen er at en skal være fleksibel, samarbeide og evne å støtte hverandre, og en kun fokuserer på seg selv, jobber bevisst tregere og leverer et absolutt minimum for å ikke få sparken vil jeg si en saboterer. I tillegg fremstår det forferdelig uinspirerende, så jeg skjønner ikke at en gidder selv. 

[AnonymBruker]

herzeleid skrev (31 minutter siden):

Om forventningen er at en skal være fleksibel, samarbeide og evne å støtte hverandre, og en kun fokuserer på seg selv, jobber bevisst tregere og leverer et absolutt minimum for å ikke få sparken vil jeg si en saboterer. I tillegg fremstår det forferdelig uinspirerende, så jeg skjønner ikke at en gidder selv. 

Hvis alle samarbeider og hjelper hverandre er det ikke noe problem å være fleksibel. Problemet er at det som regel er en eller noen få som gjør det mens resten gir faen - ofte med sjefens velsignelse. Så da blir man med tiden mindre fleksibel og mer rigid selv for å ikke bli utbrent. "Alle" vil selvsagt at du skal jobbe mest mulig å hjelpe absolutt alle hele tiden. Men da må man jobbe 20 timer i døgnet, noe som selvsagt ikke er bærekraftig. 

Anonymkode: cb0bc...21c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Quiet quitting er ikke et alternativ som lærer dessverre. Det ville bare fått utover elevene og det er det siste jeg vil…

Anonymkode: 178c7...d0a

Kanskje det bør synes at en trenger flere folk? Jobber selv i helsevesenet siste ukene har over 90% på min avd gjort kun det vi må. Vi er forsatt nøye i jobben, men gjør kun det vi skal. Går jo utover pasienter tilslutt, men da får de få flere folk. Før sto vi på veldig, nesten alle måtte hvile/sove ett par timer etter jobb.

Nei, vi har ett liv uteom jobben også.

Anonymkode: c52f8...a9d

[AnonymBruker]

On 9/19/2022 at 12:59 PM, AnonymBruker said:

Husk, en arbeidsgiver driter i deg. De skal kun ha deg så billig som mulig....

Så aldri gjør noe ekstra, glem utrykket "det lille ekstra"...

Vi lever i en syk verden der alt handler om penger.

Anonymkode: 7a248...3b3

Min sjef setter pris på meg. Han er fleksibel og imøtekommende ovenfor meg, og da er jeg også det ovenfor ham. Vinn-vinn situasjon. 

Anonymkode: 5cf62...ba3

[herzeleid]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvis alle samarbeider og hjelper hverandre er det ikke noe problem å være fleksibel. Problemet er at det som regel er en eller noen få som gjør det mens resten gir faen - ofte med sjefens velsignelse. Så da blir man med tiden mindre fleksibel og mer rigid selv for å ikke bli utbrent. "Alle" vil selvsagt at du skal jobbe mest mulig å hjelpe absolutt alle hele tiden. Men da må man jobbe 20 timer i døgnet, noe som selvsagt ikke er bærekraftig. 

Anonymkode: cb0bc...21c

Du tegner et bilde av en lite velfungerende arbeidsplass. Som sagt, om det virkelig er så ille der er det bedre å varsle og evt. bytte jobb enn å bli med på sabotasjen. 

[AnonymBruker]

herzeleid skrev (5 minutter siden):

Du tegner et bilde av en lite velfungerende arbeidsplass. Som sagt, om det virkelig er så ille der er det bedre å varsle og evt. bytte jobb enn å bli med på sabotasjen. 

Ikke uenig i det, men det er overraskende mange steder som er sånn. Uansett vil man treffe ulike folk i alle jobber, og alle er ikke like villige til å strekke seg - nesten uansett hvor man jobber. Så da må man tilpasse seg selv litt for å ikke bli utbrent. Selv er jeg i alle fall ferdig med å gjøre det som er andres arbeidsoppgaver. Utover det strekker jeg meg selvsagt litt selv når det gjelder mine arbeidsoppgaver. Men jeg nekter altså å være hvilepute for at andre skal kunne ta langhelg stadig vekk. 

Anonymkode: cb0bc...21c

[AnonymBruker]

On 9/20/2022 at 9:31 AM, AnonymBruker said:

Men er det ikke deilig da? Jobbe saktere, få lik lønn og bedre ting, og litt mer fri mellom slagene, til å gjøre oppgavene sine. Jeg syns det. Kommer aldri til å "strekke" meg igjen.

Anonymkode: 3d80e...e62

Hadde det enda vært så vel, men lønnsøkningene går jo mye saktere oppover enn prisene, så i virkeligheten jobber man for mindre og mindre. Etter mange år der jeg ser at arbeidsinnsatsen ikke gjenspeiles i lønnsoppgjørene, begynner jeg også å gå lei av å yte ekstra hele tiden. 

Anonymkode: ae0f5...31a