Jeg er lei av effektivitetskjøre på jobb og protesterer ved å jobbe saktere. Flere som gjør som meg? Gjør mindre=mer opplagt

[AnonymBruker]

Og da har jeg mer energi når jeg kommer, som jo er det viktigste her i livet: Å være hjemme, med familien. Jeg har en typisk kontorjobb om man kan kalle det det. Men alt skal effektiviseres og vi skal være fleksible ved å hjelpe andre når vi kan. Dette gjør at jobben vi gjør blir veldig så som så. Jeg mener enkelte ganger helt på trynet dårlig. Men det mener ikke vår leder.

Det jeg gjør er en motsats til dette. Jeg jobber tregere. Jeg sier nei når jeg blir spurt om å hjelpe andre. Jeg prioriterer meg selv og egen helse, slik at jeg slipper å slite meg ut. Jeg ser jo på jobb hvordan andre strekker seg og sliter seg ut. Hva skjer da? Jo perioder med sykemeldinger og egenmeldinger. Men leder ser ikke sammenhengen i hvorfor dette forekommer.

Flere som meg her som nekter å strekke seg, være fleksibel, effektiv etc? Men som rett og slett bare vil gjøre jobben og oppgavene sine i fred?

Anonymkode: 3d80e...e62

[AnonymBruker]

Jeg har en jobb som er veldig aktiv og fysisk tungt. Det er også mye å tenke på og høye forventninger. Så jeg har funnet en teknikk å jobbe. Nå beholder jeg effektiviteten og samtidig gjøre det veldig bra, uten å bli utslitt. Jeg hjelper andre mye, men tilpasser også privatlivet ut fra å fungere på jobb. 

Anonymkode: 6f36d...154

[AnonymBruker]

Jeg leste litt om dette nylig - mener det kalles Silent quitting. Altså at man resignerer litt i jobben, ikke tar på seg nye ting, jobber saktere. Jeg kjenner meg også igjen her. Får veldig dårlig betalt i jobben min (lærerlønninger som det snakkes så mye om nå er langt over min lønn, selv om min jobb også krever mastergrad). Det blir innsparinger på mange fronter, staten skal spare, vi ble flyttet over i kontorlandskap fra enekontor, nå blir det for dyrt å holde varme i de store landskapene så de skrur ned temperaturen, etc. Flere av mine kolleger er blitt sykemeldte, og det blir mer og mer press og stress da vi som faktisk er på jobb må ta over mange oppgaver. De har lyst ut nye stillinger med høyere lønn enn vi som har jobbet her lenge har, fordi de må prioritere å rekruttere, og det er arbeidstakers marked, sier sjefen. Min protest er at jeg resignerer. Det ert ikke uten grunn at jeg sitter på kvinneguiden midt i beste arbeidstid. Silent quitting.

Anonymkode: 7ce31...d77

[AnonymBruker]

Jeg kjeder meg om ting går sakte.

Så elsker at det skjer mye, og finne nye måter å effektivisere på. At jeg knapt har registrert at tiden har gått da arbeidsdagen er over. 

Anonymkode: e83b0...144

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg leste litt om dette nylig - mener det kalles Silent quitting. Altså at man resignerer litt i jobben, ikke tar på seg nye ting, jobber saktere. Jeg kjenner meg også igjen her. Får veldig dårlig betalt i jobben min (lærerlønninger som det snakkes så mye om nå er langt over min lønn, selv om min jobb også krever mastergrad). Det blir innsparinger på mange fronter, staten skal spare, vi ble flyttet over i kontorlandskap fra enekontor, nå blir det for dyrt å holde varme i de store landskapene så de skrur ned temperaturen, etc. Flere av mine kolleger er blitt sykemeldte, og det blir mer og mer press og stress da vi som faktisk er på jobb må ta over mange oppgaver. De har lyst ut nye stillinger med høyere lønn enn vi som har jobbet her lenge har, fordi de må prioritere å rekruttere, og det er arbeidstakers marked, sier sjefen. Min protest er at jeg resignerer. Det ert ikke uten grunn at jeg sitter på kvinneguiden midt i beste arbeidstid. Silent quitting.

Anonymkode: 7ce31...d77

Nå kan du gjøre slik siden den offentlige og kommunale sektoren er full av akademiske høner som har tatt fullstendig over. Håper at de nye ansatte som du snakker om, blir menn. Slik kjønnsubalanse er ikke bra i det hele tatt. Du er selvsagt velkommen til å søke jobb i privat sektor. Så ser du hva som skjer om du driver og "silent quitter" der. Blir fort sparken, eller som de så pent sier: "Vi har ikke lenger behov for dine tjenester". 

Dessuten så er det åpenbart at du har mastergrad i noe humanistisk eller samfunnsvitenskapelig, der fagene du har tatt er igjen på den myke "humanistiske fag - prate seg ihjel" fordypning. 

 

Anonymkode: 20a89...808

[AnonymBruker]

Jeg jobber også offentlig, men lønn litt over 500k. Så gidder ikke stresse, er fritiden jeg skal bruke energien min.

Da tar jeg den tiden jeg trenger, gjør heller ikke noe ekstra. Har jeg dødtid brukes den på alt annet enn arbeid, spør noen om hjelp så lat som du ikke kan noe.

Anonymkode: 7a248...3b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Nå kan du gjøre slik siden den offentlige og kommunale sektoren er full av akademiske høner som har tatt fullstendig over. Håper at de nye ansatte som du snakker om, blir menn. Slik kjønnsubalanse er ikke bra i det hele tatt. Du er selvsagt velkommen til å søke jobb i privat sektor. Så ser du hva som skjer om du driver og "silent quitter" der. Blir fort sparken, eller som de så pent sier: "Vi har ikke lenger behov for dine tjenester". 

Dessuten så er det åpenbart at du har mastergrad i noe humanistisk eller samfunnsvitenskapelig, der fagene du har tatt er igjen på den myke "humanistiske fag - prate seg ihjel" fordypning. 

 

Anonymkode: 20a89...808

Her var det mange antagelser om en fremmed på KG, gitt! 

Åndenes Makt trenger alltids nye synske, kanskje det kan være noe? 

Anonymkode: eef0d...ed8

[AnonymBruker]

Kanskje på tide å vurdere stillingen sin... hvis du fortsetter sånn vil iallefall sjefen din gjøre det! 

Anonymkode: 63ec3...01c

[AnonymBruker]

Strakk meg og strakk meg under pandemien og har aldri fått takk. Eneste takken er slitasjeskader av stresset. Så nå gjør jeg det jeg MÅ og ellers ikke mer. 

Anonymkode: 183e3...700

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Her var det mange antagelser om en fremmed på KG, gitt! 

Åndenes Makt trenger alltids nye synske, kanskje det kan være noe? 

Anonymkode: eef0d...ed8

Det er åpenbart, og hun nevner det selv, at "staten må spare". Så hun jobber i den sektoren (offentlig eller kommune). 

En antagelse har jeg, nemlig kommentaren angående mastergrad i noe mykt "prate-seg-ihjel" kosefag, men det er noe jeg har lagt merke til her på KG og ellers i hverdagen min, over lenger periode. De fleste som sier at de har eller at deres jobb krever kun "mastergrad" er gjerne de som skjuler at det er innenfor HF-fag og den slags. 

Men er man økonom, jurist, ingeniør, så påpeker man ofte og sier at man er ingeniør eller jurist ved å si: "mastergrad i rettsvitenskap" eller lignende. 

Dessuten, så bruk litt logikk. Hvorfor skulle man giddet å jobbet et sted der hun nevner at hun har betydelig lavere lønn enn lærere til og med, i en jobb som krever mastergrad, om det ikke var en mastergrad som gjerne begrenser seg veldig til nettopp "prate-seg-ihjel" jobb i det offentlige - kommunale. 

Ikke noe poeng å være trigget av fakta jeg påpeker. Når man har en jobb som krever mastergrad, samtidig som lønna til læreren ligger LANGT OVER denne jobben, så er det ikke vanskelig å komme med riktig antagelse i forhold til dette.

 

 

Anonymkode: 20a89...808

[AnonymBruker]

Husk, en arbeidsgiver driter i deg. De skal kun ha deg så billig som mulig....

Så aldri gjør noe ekstra, glem utrykket "det lille ekstra"...

Vi lever i en syk verden der alt handler om penger.

Anonymkode: 7a248...3b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Husk, en arbeidsgiver driter i deg. De skal kun ha deg så billig som mulig....

Så aldri gjør noe ekstra, glem utrykket "det lille ekstra"...

Vi lever i en syk verden der alt handler om penger.

Anonymkode: 7a248...3b3

Jeg har alltid følt meg veldig godt ivaretatt. Med mange hensyn, fleks, og bonus. 

Handler vel om hvilken innsats man selv legger ned. 

Anonymkode: e83b0...144

[Jdz]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Flere som meg her som nekter å strekke seg, være fleksibel, effektiv etc? Men som rett og slett bare vil gjøre jobben og oppgavene sine i fred?

Anonymkode: 3d80e...e62

Nei. Det går jo begge veier. Hvis jeg er er effektiv og fleksibel, er arbeidsgiver det tilbake mot meg også. Jeg liker også å gjøre jobben og oppgavene mine i fred, men jeg ser ikke at det er noe motsetningsforhold her.

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kanskje på tide å vurdere stillingen sin... hvis du fortsetter sånn vil iallefall sjefen din gjøre det! 

Anonymkode: 63ec3...01c

Dette. Hvorfor blir folk i jobber som ikke gir dem noe og bare føles som et ork?

[AnonymBruker]

Du har gode poenger TS. På min arbeidsplass(kvinnedominert) er det mange som sliter med flink pike syndromet. Resultatet er at de blir overarbeidet og går på en skikkelig smell. En del mennesker må slutte å være så flinke og oppofrende. Ingen bryr seg om helsa di, den må du ta vare på selv!

Anonymkode: c36f6...4e9

[AnonymBruker]

Jeg hadde mye død-tid i min forrige arbeidsplass og da kjedet jeg meg etterhvert. Satt på kvinneguiden og leste nyheter...Jeg måtte bare sitte på kontoret å vente til arbeidsdagen tok slutt, slet litt med å få minus timer. Nå har jeg masse pluss timer og jobber mye over tiden fordi det er alt for mye å gjøre. Om jeg ikke gjør de tingene så får jeg også et problem. Så ja om jeg har muligheten så kan jeg så klart jobbe saktere, men er litt vanskeligere å gjøre det nå i nåværende stilling. 

Anonymkode: dedb9...c40

[AnonymBruker]

Jeg kjenner på ønsket om å jobbe saktere som første gang i en jobb jeg har hatt i mange år. Men ansvarsfølelsen overfor kundene gjør at jeg stadig står på som før. For de andre i bedriften jobber kun det de MÅ, og så lenge det ikke er nok folk, så må noen ta ansvar. Resultatet bli nok at de snart får dumpet 1,5 stilling til i fanget som de ikke har bemanning til. 

Anonymkode: 20b44...8e3

[AnonymBruker]

Jobber jeg tregere går det kun ut over meg selv, leverer jeg ikke innen deadline får jeg ikke betalt.

Anonymkode: 86d30...1fb

[AnonymBruker]

Jeg har også satt ned tempoet på jobb. Fra superstress til noe jeg kan overleve med. Jobber i kommunen. En stor endring har skjedd på de åra jeg har jobba her. Ledelsen har fjernet seg helt fra de ansatte og pasientene. De sitter kun på kontor, har møter og går på kurs. Men på golvet, hos pasientene, der jobben blir gjort, spares det på alt. Vi har ingen pauser i hverdagen. 

Anonymkode: 3e4df...3f2

[AnonymBruker]

Ja. I tidligere jobber har jeg alltid strukket meg, hjulpet og jobbet mer enn det jeg har fått lønn for (hjemmearbeid). Nå derimot, har jeg endret dette. Jeg tilbyr sjelden min hjelp (men er sosial og positiv rundt kollegaer), jobber ikke overtid og har generelt et lavere tempo på jobb. Når jeg ikke er med de andre sjekker jeg oftere tlf, dette gir meg også litt energi. 
 

Jeg har flere kollegaer som løper beina av seg, gjør mer enn de trenger og er på ballen med én gang noe skal gjøre (som kan utsettes). Det er som oftest de eldste som gjør dette (55-60), jeg er 40.

Så, nei takk. Det orker jeg ikke (jeg har forøvrig en jobb jeg ikke trives i lenger, dette har absolutt en stor påvirkning). 

Anonymkode: c9293...dc1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har også satt ned tempoet på jobb. Fra superstress til noe jeg kan overleve med. Jobber i kommunen. En stor endring har skjedd på de åra jeg har jobba her. Ledelsen har fjernet seg helt fra de ansatte og pasientene. De sitter kun på kontor, har møter og går på kurs. Men på golvet, hos pasientene, der jobben blir gjort, spares det på alt. Vi har ingen pauser i hverdagen. 

Anonymkode: 3e4df...3f2

La meg gjette.. tannlegekontor i telemark?

Anonymkode: ef74d...fd9