Jeg er lei av effektivitetskjøre på jobb og protesterer ved å jobbe saktere. Flere som gjør som meg? Gjør mindre=mer opplagt

[AnonymBruker]

Hadde jeg jobbet på den måten, så hadde kreftoperasjonen eller aborten din blir utsatt til en annen dag. 

Anonymkode: 43fd2...b1b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Tar denne anonym. 

Var veldig pliktoppfyllende som nyutdannet i kommunal helsevesen, full av empati for pasienter. Gikk frivillig overtid, sprang beina av meg i korridorene og registrerte i journaler og skjemaer fort som f. Glemte å drikke og dermed glemte også å gå på do. Ville ikke bruke av pausen min til tissing heller. Så ja. Men på den tiden var leder og ansatte et team, leder kunne hjelpe i avdeling, leder sørget for å sende oss på spennende kurser og konferanser en gang i blant. Det er ferdig med det nå, som en annen bruker sa. Dette er meg de siste par årene: 

- Empatisk evne, bevisst skrudd ned, men seff ikke helt. Jeg bare lar ikke ting gå inn på meg lenger. 

- Har vi dårlig tid så dusjer jeg deg ikke i dag, sorry, og jeg tar det ikke igjen seinere heller, da er vi bare like langt. 

- Jeg ofrer ikke tid på å smøre delikate snitter til beboere. 

- Jeg gidder ikke å bruke tid på å kaste muggen pålegg fra kjølerommet, eller klore og skrubbe vasken etter måltid. 

- Jeg orker ikke å prate med beboere i like stor grad lengre, det blir bare overfladisk smalltalk. 

- Henger mer på kontoret mellom slagene, for å få fred og ro noen minutter.

- Er stille under møter, følger ikke med. 

- Gidder ikke å være perfeksjonist ved føring i journal. Iplos registrering og tiltaksplanen for bare være som den er enn så lenge. 

- Nekter noen å ta medisinene sine? Javell, jeg kommer ikke til å stå og mase og prøve å overtale vedkommende. 

Dette er min form for resignering. Og ja, jeg vet det er fælt. 

 

Anonymkode: 4d7b0...57f

Compassion fatique som det heter. Veldig gjenkjentbart og forstår godt at det kan bli sånn. Likevel gruer jeg meg til det er min tur å motta pleie av disse utbrente pleierne 😔

Anonymkode: 51d29...e8e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg strekker meg langt på jobb, men det skal sies at jeg ikke barn å bruke energi på når jeg kommer hjem. I tillegg elsker jeg jobben jeg har nå. Jeg har tidligere jobbet i helse, og jobben jeg har nå er ferie sammenlignet med å være i aktiv pleie:P Med mindre jeg skulle havne i bilulykke og knekke ryggen eller noe sånt dramatisk, så tror jeg ikke det er mulig for meg å skulle bli sykemeldt pga. stress på jobb. Vi har deadlines osv., men likevel milevis unna hva jeg holdte på med i pleie.

Anonymkode: 3a165...a0a

Kan jeg spørre deg om hva du jobber med nå?

Anonymkode: 51d29...e8e

[Bacteria]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Compassion fatique som det heter. Veldig gjenkjentbart og forstår godt at det kan bli sånn. Likevel gruer jeg meg til det er min tur å motta pleie av disse utbrente pleierne 😔

Anonymkode: 51d29...e8e

Enig. Forferdelig å lese dette. 😥

Jeg har vært der også, men jeg snudde det. Begynte å fokusere på å ha det kjekt på jobb. Var i en situasjon der jeg kunne forme avdelingen litt som jeg ville. Tok vekk fokus på dusjing av uvillige brukere, seponerte medisiner beboerne uansett ikke ville ta. 
Fokus på å sette oss ned med de, samtale og kos. Når Norge stengte ned tømte jeg barskapet. Heller gi en dram enn all medisinen. 
Og gjett hva? Motivasjonen og energien kom tilbake 😊

Gir man litt av seg selv blir man belønnet med en trivelig hverdag, også på jobb. Det som er problemet er ofte at de som skal lede og motivere, de er langt unna «gulvet».

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Hadde jeg jobbet på den måten, så hadde kreftoperasjonen eller aborten din blir utsatt til en annen dag. 

Anonymkode: 43fd2...b1b

Mer folk problem løst!

Anonymkode: c52f8...a9d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Mer folk problem løst!

Anonymkode: c52f8...a9d

Det er jo nettopp dette som er greia. Spesielt når man jobber med folk. Behovet er grenseløst. Man blir aldri ferdig. Å kjøre på, fordi man så gjerne vil f eks sørge for at flest mulig får behandling raskest mulig, vil føre til utbrenthet og/eller lange sykemeldinger. Er det noe bedre? Nei folkens, i skole og helse. Brems ned, ikke kompenser for manglende ressurser for da er dere med på å skjule problemet. I tillegg til at deres innsats ikke påvirker det hele i nevneverdig grad. Skal mye til å miste jobben i det offentlige uansett.

Anonymkode: 33853...de9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hadde jeg jobbet på den måten, så hadde kreftoperasjonen eller aborten din blir utsatt til en annen dag. 

Anonymkode: 43fd2...b1b

Hadde du hatt den jobben, hadde du ikke vært her på KG. Det vet vi alle

Anonymkode: 3d80e...e62

[Tatja]

AnonymBruker skrev (På 20.9.2022 den 8.26):

La meg gjette.. tannlegekontor i telemark?

Anonymkode: ef74d...fd9

Haha, hva er oddsen for det?!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.9.2022 den 11.47):

Tar denne anonym. 

Var veldig pliktoppfyllende som nyutdannet i kommunal helsevesen, full av empati for pasienter. Gikk frivillig overtid, sprang beina av meg i korridorene og registrerte i journaler og skjemaer fort som f. Glemte å drikke og dermed glemte også å gå på do. Ville ikke bruke av pausen min til tissing heller. Så ja. Men på den tiden var leder og ansatte et team, leder kunne hjelpe i avdeling, leder sørget for å sende oss på spennende kurser og konferanser en gang i blant. Det er ferdig med det nå, som en annen bruker sa. Dette er meg de siste par årene: 

- Empatisk evne, bevisst skrudd ned, men seff ikke helt. Jeg bare lar ikke ting gå inn på meg lenger. 

- Har vi dårlig tid så dusjer jeg deg ikke i dag, sorry, og jeg tar det ikke igjen seinere heller, da er vi bare like langt. 

- Jeg ofrer ikke tid på å smøre delikate snitter til beboere. 

- Jeg gidder ikke å bruke tid på å kaste muggen pålegg fra kjølerommet, eller klore og skrubbe vasken etter måltid. 

- Jeg orker ikke å prate med beboere i like stor grad lengre, det blir bare overfladisk smalltalk. 

- Henger mer på kontoret mellom slagene, for å få fred og ro noen minutter.

- Er stille under møter, følger ikke med. 

- Gidder ikke å være perfeksjonist ved føring i journal. Iplos registrering og tiltaksplanen for bare være som den er enn så lenge. 

- Nekter noen å ta medisinene sine? Javell, jeg kommer ikke til å stå og mase og prøve å overtale vedkommende. 

Dette er min form for resignering. Og ja, jeg vet det er fælt. 

 

Anonymkode: 4d7b0...57f

Jeg kjenner meg igjen i det du sier. Høres ut som vi har hatt helt lik jobb. Jeg byttet jobb og yrke, vil råde deg til det samme. 

Anonymkode: 681db...09b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Jeg kjenner meg igjen i det du sier. Høres ut som vi har hatt helt lik jobb. Jeg byttet jobb og yrke, vil råde deg til det samme. 

Anonymkode: 681db...09b

Er på saken ja..

Anonymkode: 4d7b0...57f