Barnefordeling etter samlivsbrudd

[AnonymBruker]

Hei!

Ønsker svar på det jeg spør om, og ingen pekepinn eller negative tilbakemeldinger til verken mor eller far. 

Casen er at mor gjerne ønsker å starte smått med 60/40 eller eventuelt 70/30. Grunnen til dette er at mor mener at barnet er veldig skeptisk til nye situasjoner og når det blir mye frem og tilbake, og blir veldig fort usikker. Mor mener derfor at det er det beste for barnet å starte smått, og tilvenne etterhvert med mer samvær.

Far mener dette ikke stemmer, og at det beste for barnet er å starte rett på 50/50. Da barnet er vandt med å ha begge foreldrene, og vandt til begge to. 

Skal sies at barnet er veldig avhengig av mor generelt, og velger stort sett mor om hen har valget. Som feks. i nye usikre situasjoner, når hen gråter, er lei seg eller trenger noe. 

 

Trenger innspill til hva andre har gjort i liknende situasjoner og tips. Skal på fvk om en uke. 

Anonymkode: a14d8...28b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hei!

Ønsker svar på det jeg spør om, og ingen pekepinn eller negative tilbakemeldinger til verken mor eller far. 

Casen er at mor gjerne ønsker å starte smått med 60/40 eller eventuelt 70/30. Grunnen til dette er at mor mener at barnet er veldig skeptisk til nye situasjoner og når det blir mye frem og tilbake, og blir veldig fort usikker. Mor mener derfor at det er det beste for barnet å starte smått, og tilvenne etterhvert med mer samvær.

Far mener dette ikke stemmer, og at det beste for barnet er å starte rett på 50/50. Da barnet er vandt med å ha begge foreldrene, og vandt til begge to. 

Skal sies at barnet er veldig avhengig av mor generelt, og velger stort sett mor om hen har valget. Som feks. i nye usikre situasjoner, når hen gråter, er lei seg eller trenger noe. 

 

Trenger innspill til hva andre har gjort i liknende situasjoner og tips. Skal på fvk om en uke. 

Anonymkode: a14d8...28b

Vil slenge på at mor også mener at en fast base er det beste for barnet til å BEGYNNE med, og er veldig interessert i 50/50 etterhvert da barnet har krav og rett på begge foreldre. Mor vil også at fae skal se barnet når enn han vil. 

Anonymkode: a14d8...28b

[AnonymBruker]

Kommer an på barnets alder 

Anonymkode: b7c36...02f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Hei!

Ønsker svar på det jeg spør om, og ingen pekepinn eller negative tilbakemeldinger til verken mor eller far. 

Casen er at mor gjerne ønsker å starte smått med 60/40 eller eventuelt 70/30. Grunnen til dette er at mor mener at barnet er veldig skeptisk til nye situasjoner og når det blir mye frem og tilbake, og blir veldig fort usikker. Mor mener derfor at det er det beste for barnet å starte smått, og tilvenne etterhvert med mer samvær.

Far mener dette ikke stemmer, og at det beste for barnet er å starte rett på 50/50. Da barnet er vandt med å ha begge foreldrene, og vandt til begge to. 

Skal sies at barnet er veldig avhengig av mor generelt, og velger stort sett mor om hen har valget. Som feks. i nye usikre situasjoner, når hen gråter, er lei seg eller trenger noe. 

 

Trenger innspill til hva andre har gjort i liknende situasjoner og tips. Skal på fvk om en uke. 

Anonymkode: a14d8...28b

Jeg mener at barn bør ha et sted der de bor mer enn det andre. Gjerne 70/30 for stabilitet. Jeg mener også at så lenge de er knyttet til far og han er stabil så kan det likesågodt være han som får høyest prosent. 

Jeg har det slik med barnefar at jeg har 30% samvær. Det er til barnets beste. 

Anonymkode: b696e...0a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Kommer an på barnets alder 

Anonymkode: b7c36...02f

4 år

Anonymkode: a14d8...28b

[AnonymBruker]

Jeg mener at mor har gode argument på barnets vegne. En fireåring har ikke best av 50/50 med en gang. Når hun er skolebarn er saken en annen.

Anonymkode: 977cc...8a0

[AnonymBruker]

Vi har en 70/30-fordeling, og det fungerer svært godt for våre to barn på 4 år og 8 år. Yngste var 2 år ved bruddet.  Vi får veldig gode tilbakemeldinger fra skole og bhg og skryt for at vi har valgt en god løsning for barna. De trives med å ha ett primærhjem. Faren deres har gjerne en eller begge ekstra utover de faste dagene, så alle er fornøyde med løsningen. 

Anonymkode: a14c4...7dd

[AnonymBruker]

I dette tilfellet vurderer foreldrene barnets behov forskjellig.  Ingen kan si at den ene har mer rett enn den andre. Om en 4-åring henvender seg mer til mor når hen f.eks. ønsker seg noe, behøver ikke dette bety at barnet er mer avhengig av henne.  Årsaken kan være så enkel at hun responderer raskere enn far, at barnet raskere får det som ønskes osv.  

Alle endringer i familien kan være vanskelig for en 4-åring.  Når mor og far flytter fra hverandre, er det alltid urovekkende og ustabilt.

Mitt eldste datter var også 4 år.  Vi fortalte henne at far skulle flytte og hvor, og at vi skulle dele likt på å være sammen med henne.  Hun forsto godt.  
I dag er hun 20 år og har flyttet bort for å studere.  Helt fram til nå har hun vært en uke hos meg og en uke hos faren.  For oss henne har 50/50 fungert godt.  Hun sier at hun er glad for at vi gjorde som vi gjorde.     

Anonymkode: 3ec62...ff5

[AnonymBruker]

Er skilsmissebarn selv og er sjeleglad mine foreldre ikke tvang meg til 50/50. tror IKKE jeg ville funnet roen. 

Min datter er 10, jeg og faren hennes er skilt. Vi har 50/50 på papiret, men hun får lov å velge selv. I starten valgte hun mest far, nå er hun mest her. Syns dette er mer lagt opp til foreldrenes beste. Jeg har forståelse for at begge foreldrene ønsker likt samvær, men tenker ikke alltid det er best for barnet. 

Anonymkode: 3dfa1...ba8

[AnonymBruker]

Så lenge mor synes det er greit at far er den som har 70% er jeg enig med henne, men slik jeg leser innlegget (tydelig skrevet av mor selv) ønsker mor 70% selv og da er det tydeligvis ikke barnets beste hun har i tankene likevel. 

Anonymkode: 59565...eb0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Så lenge mor synes det er greit at far er den som har 70% er jeg enig med henne, men slik jeg leser innlegget (tydelig skrevet av mor selv) ønsker mor 70% selv og da er det tydeligvis ikke barnets beste hun har i tankene likevel. 

Anonymkode: 59565...eb0

Hvorfor mener du at det er barnets beste å være 70% hos far og ikke mor? Og hvordan kan du si at mor ikke tenker barnets beste? 🤔  Barnets beste er det eneste mor tenker på i denne situasjonen. 

Anonymkode: a14d8...28b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Hvorfor mener du at det er barnets beste å være 70% hos far og ikke mor? Og hvordan kan du si at mor ikke tenker barnets beste? 🤔  Barnets beste er det eneste mor tenker på i denne situasjonen. 

Anonymkode: a14d8...28b

Jeg mener ikke at det automatisk er barnets beste å være mest hos far, men det er heller ikke automatisk barnets beste å være mest hos mor og jeg tror ennå ikke jeg har møtt en mor som mener at det er like naturlig at barnet er mest hos far som hos henne. Alle mødre vil helst ha barnet mest helt uten å tenke over at far er en like god omsorgsperson og like viktig for barnet. Jeg savner mindre egoisme i barnefordelingssaker, for de ender som oftest med at mor insisterer på sine ønsker og far gir seg for å bevare freden eller fordi far ofte må ha ekstremt gode grunner for å ha hovedomsorg mens mor ikke trenger å ha en annen grunn enn at hun er mor.

Anonymkode: 59565...eb0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Så lenge mor synes det er greit at far er den som har 70% er jeg enig med henne, men slik jeg leser innlegget (tydelig skrevet av mor selv) ønsker mor 70% selv og da er det tydeligvis ikke barnets beste hun har i tankene likevel. 

Anonymkode: 59565...eb0

Dette er jo et godt poeng. Dersom "stabilitet" er argumentet, så kan jo det like godt være med primærbase hos far. Så spørsmålet er om hun er like åpen for det. Dersom hun ikke ønsker dette, fordi hun vil se barnet mer, så må hun jo også anerkjenne at far tenker på samme måte og ikke vil la seg avskjære med 40 eller 30%.

Anonymkode: 903f2...c9e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dette er jo et godt poeng. Dersom "stabilitet" er argumentet, så kan jo det like godt være med primærbase hos far. Så spørsmålet er om hun er like åpen for det. Dersom hun ikke ønsker dette, fordi hun vil se barnet mer, så må hun jo også anerkjenne at far tenker på samme måte og ikke vil la seg avskjære med 40 eller 30%.

Anonymkode: 903f2...c9e

Nettopp! Mødre er ofte så låst i sine egne tanker og følelser at de glemmer at far er akkurat like glad i og knyttet til barnet som mor er, og barnet akkurat like glad i og knyttet til far som til mor.

I stedet for å at mor sier -Jeg synes barnet skal bo mest hos meg den første tiden for å skape stabilitet- ville en virkelig god mor heller sagt -Jeg synes barnet skal bo mest hos en av oss den første tiden for å skape stabilitet, la oss snakke om hvem av oss det bør være.- 

Anonymkode: 59565...eb0

[AnonymBruker]

De fleste jeg kjenner som er skilt og som jeg har vært borti gjennom slike saker i retten/via arbeid,, starter med 50/50 og justerer heller underveis, til 60/40, 70/30 osv. De begynner altså andre veien. Unntaket er de aller minste, babyer har jo særskilte behov.

Årsaken til det er at det er det letteste for partene å bli enige om, og i perioden der barnet skal vende seg til to ulike hjem vil begge hjemmene være 'jevnbyrdige'. Så kan samværsprosenten ofte justeres med tiden, litt utifra barnets ønsker, og eventuelle behov rundt skole, fritidsaktiviteter etc. I de tilfellene der mor eller far etablerer seg på ny og eventuelt får nye barn, så spiller det også inn. Reisevei mellom hjemmene har også litt å si.

Mange foreldre har også en frykt for å starte med skjevdeling, fordi det legger premissene for senere samvær. Du kan alltids gå vekk fra 50/50 til noe annet (etter enighet), men de færreste vil sette seg i en situasjon der de kanskje må rettens vei for MER samvær senere. Da risikerer de også at en ekspartner setter seg på bakbena, og kan bruke argumentet om at barnet nå er blitt mer knyttet til dem, i kraft av at hjemmet er deres primærbase.

Anonymkode: 903f2...c9e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

De fleste jeg kjenner som er skilt og som jeg har vært borti gjennom slike saker i retten/via arbeid,, starter med 50/50 og justerer heller underveis, til 60/40, 70/30 osv. De begynner altså andre veien. Unntaket er de aller minste, babyer har jo særskilte behov.

Årsaken til det er at det er det letteste for partene å bli enige om, og i perioden der barnet skal vende seg til to ulike hjem vil begge hjemmene være 'jevnbyrdige'. Så kan samværsprosenten ofte justeres med tiden, litt utifra barnets ønsker, og eventuelle behov rundt skole, fritidsaktiviteter etc. I de tilfellene der mor eller far etablerer seg på ny og eventuelt får nye barn, så spiller det også inn. Reisevei mellom hjemmene har også litt å si.

Mange foreldre har også en frykt for å starte med skjevdeling, fordi det legger premissene for senere samvær. Du kan alltids gå vekk fra 50/50 til noe annet (etter enighet), men de færreste vil sette seg i en situasjon der de kanskje må rettens vei for MER samvær senere. Da risikerer de også at en ekspartner setter seg på bakbena, og kan bruke argumentet om at barnet nå er blitt mer knyttet til dem, i kraft av at hjemmet er deres primærbase.

Anonymkode: 903f2...c9e

Meget gode argumenter! 

Anonymkode: 59565...eb0

[AnonymBruker]

For barn under 7 år er det ikke anbefalt med delt bosted med mindre foreldrene bor veldig nærme hverandre. 
 

Anbefaler at dere bosetter dere i nærheten av hverandre.

Anonymkode: 17e59...c91

[AnonymBruker]

Fra min erfaring så er ofte barn mest knyttet til mor. Når barnet bare er fire år synes jeg der er fornuftig ar mor får hovedomsorgen den første tiden. Dette kan jo endres på senere. 

Selvom far er like glad i barnet og er en like god omsorgsperson for barnet så er det beste for barnet å bo fast hos forelderen det er mest knyttet til. 
 

Det jeg ser er at ofte så er det en av foreldrene som tar hovedvekten av oppgavene med barn også når begge foreldrene bor sammen. Da er det naturlig at barnet blir mest knyttet til denne forelderen, som veldig ofte er mor. Og derfor tror jeg det vil være best for barnet å bo fast hos denne forelderen dersom foreldrene flytter fra hverandre. 

Anonymkode: 2b319...303

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Hei!

Ønsker svar på det jeg spør om

 

... barnet er vandt med å ha begge foreldrene, og vandt til begge to. 

Skal sies at barnet er veldig avhengig av mor generelt, og velger stort sett mor om hen har valget. Som feks. i nye usikre situasjoner, når hen gråter, er lei seg eller trenger noe. 

 

Trenger innspill til hva andre har gjort i liknende situasjoner og tips. Skal på fvk om en uke. 

Anonymkode: a14d8...28b

Jeg tenker alder på barnet er VESENTLIG informasjon som mangler i HI.. Ser du senere skriver at barnet er bare 4 år.. 
på grunn av fars turnus gikk vi for så nær 50/50 som mulig og min nå voksne datter har tydelig sagt hele veien at det var veldig vanskelig for henne. Hun har siden hun var 6 år gammel følt at hun "bodde i koffert" selv med 3,7 uker hos far og 4.3 uker hos mor og selv om hun sier hun skjønner t det var den måten hun fikk mest tid med begge var det også ekstremt vanskelig for henne i oppveksten. Hun ble aldri helt komfortabel med løsningen selv som eldre tenåring.. men hun er også glad for at vi gikk for tilnærmet 50/50 og aldri endret på dette fordi det gav så mye forutsigbarhet som det var mulig å gi mtp fars turnus.. 
Likevel syns jeg 4 år om barnet som du sier foretrekker mor bør være en vesentlig faktor også, jeg ville nok sagt at jeg ønsker starte med 50% og så kan vi heller redusere om det ikke fungerer. Evt ha en lav terskel for oppjustering, altså en avtale om at hvis dere starter med 30% så skal det over de neste (for eksempel) 6 mnd ha kommet opp i 50% dersom dere ser for dere en uke her og en uke der... ? 

Anonymkode: 2f046...de0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

For barn under 7 år er det ikke anbefalt med delt bosted med mindre foreldrene bor veldig nærme hverandre. 
 

Anbefaler at dere bosetter dere i nærheten av hverandre.

Anonymkode: 17e59...c91

Kilder, takk. FHI og familievernkontoret sier 3 år. 

Anonymkode: 7fbb7...524