Burde han latt meg være i fred?

[AnonymBruker]

Han er ikke snill, nei.

Anonymkode: 8d6bf...79b

[GrønnNellik68]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Det er da ingen som utnytter noen her. Han er ærlig om hva han ønsker i denne relasjonen. 

Makan - for noe tull. 

Anonymkode: 334f0...a9f

Ja og sagt han ikke vil bli kjæreste og hun er forelsket da må begge ta ansvar å kutte kontakten. Bestandig den aom får følelser som må skjerpe seg den andre kan kjøre på

[AnonymBruker]

Har vært sammen med en sånn. Han var også «ærlig» og sa at han ikke var ute etter noen kjæreste der og da, men kanskje etter noen mnd (for å holde på meg sikkert).

Jeg skulle hørt på ham, men fordi han var så kosete, lagde til fint med stearinlys, alltid ville holde hender, at vi sov over hos hverandre og at jeg traff vennene hans (og at han ringte omtrent hver dag), så overbeviste jeg meg selv over at han måtte være forelsket. Han oppførte seg jo mer forelsket enn meg, kalte meg jenta si etc.

Han kunne også bli stille og «forsvinne» fra radaren noen dager og så komme tilbake. Han hadde helt naturlige grunner, han var bare ikke vant til å måtte si fra først og det var en av grunnene til at han ikke ville ha et forhold. Det fikk meg til å slutte og stille spørsmål på 123.

Vi var sammen omtrent hver dag og hvis han var borte så ringte han. Vi var «eksklusive» for lenge siden etter hans forslag.

Jeg sier igjen - jeg skulle hørt på ham med en gang. Ikke fått håp de gangene han «trodde han var begynt å få følelser for meg som han aldri hadde hatt for noen andre før».

For han, han hadde ikke følelser i det hele tatt viste det seg. Det var derfor han alltid ble litt brydd når jeg ga presanger eller la ned litt ekstra innsats i noe - fordi han fikk dårlig samvittighet. Han selv kunne overøse meg med blomster og gaver, men det var stort sett etter at det hadde vært en eller annen slags misforståelse.

Han som var så opptatt av nærhet og ville ligge med hodet i fanget mitt og bli puset på, lage middag til oss etc - han følte ingenting. Da jeg tok det opp (oss som par), ble han helt rar og kald i øynene og lurte oppriktig på hvor det kom fra. Han hadde jo aldri sagt noe og dessuten hadde han følt seg litt presset.

Selv om vi var sammen omtrent hele tiden, så hadde han likevel klart å ha flere parallelle forhold samtidig med meg på toppen av det hele.

Nei, hør på det han sier

Anonymkode: 49aa1...5de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Nei, egentlig ikke i det hele tatt. Men en trøst for meg er å vite at han ikke er så snill. For da er det lettere for meg å avslutte det.Anonymkode: 8154a...884

På hvilket grunnlag startet dere relasjonen, var det som "venner med fordeler"? Hvis det er tilfelle, og du ønsker mer - hvordan kan du da si at han ikke er snill? Du lyver ikke bare for deg selv, men hele omverden. Er det slik du ønsker å bli oppfattet, kvinnen som lyver bare fordi hun har fått følelser, og han ikke gjengjelder disse følelsene? 

 

Anonymkode: 334f0...a9f

[AnonymBruker]

Ja det burde han men han bryr seg ikke om deg og følelsene dine. Han vil ha sex og for han er det bare en fordel at du har følelser for da kan han utnytte deg for sex så lenge som mulig og helt til du får deg selvrespekt og avslutter kontakten

Anonymkode: 145d7...26a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Han er ikke snill, nei.

Anonymkode: 8d6bf...79b

Hvorfor?

 

GrønnNellik68 skrev (49 minutter siden):

Ja og sagt han ikke vil bli kjæreste og hun er forelsket da må begge ta ansvar å kutte kontakten. Bestandig den aom får følelser som må skjerpe seg den andre kan kjøre på

Mitt ansvar mest, føler jeg. Vanskelig.

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Har vært sammen med en sånn. Han var også «ærlig» og sa at han ikke var ute etter noen kjæreste der og da, men kanskje etter noen mnd (for å holde på meg sikkert).

Jeg skulle hørt på ham, men fordi han var så kosete, lagde til fint med stearinlys, alltid ville holde hender, at vi sov over hos hverandre og at jeg traff vennene hans (og at han ringte omtrent hver dag), så overbeviste jeg meg selv over at han måtte være forelsket. Han oppførte seg jo mer forelsket enn meg, kalte meg jenta si etc.

Han kunne også bli stille og «forsvinne» fra radaren noen dager og så komme tilbake. Han hadde helt naturlige grunner, han var bare ikke vant til å måtte si fra først og det var en av grunnene til at han ikke ville ha et forhold. Det fikk meg til å slutte og stille spørsmål på 123.

Vi var sammen omtrent hver dag og hvis han var borte så ringte han. Vi var «eksklusive» for lenge siden etter hans forslag.

Jeg sier igjen - jeg skulle hørt på ham med en gang. Ikke fått håp de gangene han «trodde han var begynt å få følelser for meg som han aldri hadde hatt for noen andre før».

For han, han hadde ikke følelser i det hele tatt viste det seg. Det var derfor han alltid ble litt brydd når jeg ga presanger eller la ned litt ekstra innsats i noe - fordi han fikk dårlig samvittighet. Han selv kunne overøse meg med blomster og gaver, men det var stort sett etter at det hadde vært en eller annen slags misforståelse.

Han som var så opptatt av nærhet og ville ligge med hodet i fanget mitt og bli puset på, lage middag til oss etc - han følte ingenting. Da jeg tok det opp (oss som par), ble han helt rar og kald i øynene og lurte oppriktig på hvor det kom fra. Han hadde jo aldri sagt noe og dessuten hadde han følt seg litt presset.

Selv om vi var sammen omtrent hele tiden, så hadde han likevel klart å ha flere parallelle forhold samtidig med meg på toppen av det hele.

Nei, hør på det han sier

Anonymkode: 49aa1...5de

Dette må ha vært veldig tungt for deg. Klarte du å komme deg ut selv?

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

På hvilket grunnlag startet dere relasjonen, var det som "venner med fordeler"? Hvis det er tilfelle, og du ønsker mer - hvordan kan du da si at han ikke er snill? Du lyver ikke bare for deg selv, men hele omverden. Er det slik du ønsker å bli oppfattet, kvinnen som lyver bare fordi hun har fått følelser, og han ikke gjengjelder disse følelsene? 

 

Anonymkode: 334f0...a9f

Jeg føler vi misforstår hverandre veldig hver gang. Jeg har ikke sagt at han ikke er snill. Jeg sa at det hjalp meg å komme ut av det dersom han faktisk ikke var snill. Nei, jeg tar hele ansvaret på meg. 

Vi startet relasjonen først som venner og så ble det mer. Han har aldri sagt at han vil bli kjæreste. Så alt var ærlig sagt fra ham og meg.

Selvfølgelig lyver jeg ikke fordi jeg har fått følelser. Forstår ikke hva du mener.

 

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Ja det burde han men han bryr seg ikke om deg og følelsene dine. Han vil ha sex og for han er det bare en fordel at du har følelser for da kan han utnytte deg for sex så lenge som mulig og helt til du får deg selvrespekt og avslutter kontakten

Anonymkode: 145d7...26a

Men kanskje han ikke vet at han burde det. Jeg føler han bryr seg om mine følelser. Samtidig vet han jo at jeg er forelsket i ham. Jeg tror ikke han vet at jeg har vondt når han ikke er der.

 

Anonymkode: 8154a...884

[GrønnNellik68]

Som svar på spørsmålet i tråden ja når han vet han ikke vil noe mer og vet du har følelser så må du få lov å være i fred og du ikke gjør noe mer for å kontakte han så mener jeg du har gjort ditt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er da ingen som utnytter noen her. Han er ærlig om hva han ønsker i denne relasjonen. 

Makan - for noe tull. 

Anonymkode: 334f0...a9f

Kanskje det ikke kan kalles utnyttelse, men i mine øyne er det ihvertfall egoistisk og uempatisk å fortsette, når man vet at den andre er forelsket og håper. Man kan jo være litt hjelpeløs når forelskelsen rammer (blind av forelskelse), og jo lenger tid det går, jo vondere blir det. Så kan man jo si at når man vet at den andre parten har det slik, og man vet at man ikke kan tilby det det andre går å håper på, så er det realt gjort å avslutte.

Om man kan forvente det av andre mennesker, det vet jeg ikke. Jeg har selv vært en som gjorde dette mot en annen, og har hatt dårlig samvittighet for det i ettertid. Det kommer vel an på hvordan man er som menneske. Er man litt ego og kynisk, så kjører man vel bare på og tenker at dette får være den andres problem. Det positive er at den som "utsettes" for dette lærer og som regel ikke gjør samme feil igjen, og livet handler jo om å lære også.

Anonymkode: 06fec...ecc

[AnonymBruker]

GrønnNellik68 skrev (3 minutter siden):

Som svar på spørsmålet i tråden ja når han vet han ikke vil noe mer og vet du har følelser så må du få lov å være i fred og du ikke gjør noe mer for å kontakte han så mener jeg du har gjort ditt. 

Hva for noe svada er dette? 

Han påtvinger seg vel ikke kontakt med henne? 

"ser for meg deg dialogen i forkant,

- "hør her, i kveld skal du og jeg være sammen"

- "javel, når vil du at vi skal være sammen?" 

- "jeg kommer til deg kl 1945"

- "ok" 

Alternativt

- "hei, passer det at vi henger sammen i kveld?"

- "du, dette er vanskelig for meg. Siden jeg har fått følelser for deg og de ikke blir gjengjeldt så ser jeg ingen annen utvei enn å trekke meg ut av denne relasjonen da det blir for vanskelig følelsesmessig for meg" 

- "det forstår jeg"

Anonymkode: 334f0...a9f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hva for noe svada er dette? 

Han påtvinger seg vel ikke kontakt med henne? 

"ser for meg deg dialogen i forkant,

- "hør her, i kveld skal du og jeg være sammen"

- "javel, når vil du at vi skal være sammen?" 

- "jeg kommer til deg kl 1945"

- "ok" 

Alternativt

- "hei, passer det at vi henger sammen i kveld?"

- "du, dette er vanskelig for meg. Siden jeg har fått følelser for deg og de ikke blir gjengjeldt så ser jeg ingen annen utvei enn å trekke meg ut av denne relasjonen da det blir for vanskelig følelsesmessig for meg" 

- "det forstår jeg"

Anonymkode: 334f0...a9f

Eller han kunne tenke dette: "Jeg vet at jeg ikke vil ha henne for noe annet enn sex, og jeg vet at hun er forelsket i meg og håper intenst at jeg skal endre mening og at hver gang vi er sammen, så vokser dette håpet fordi følelsene hennes styrkes. Hun er tydeligvis blitt så opphengt i meg at hun har trøbbel med å si nei og gi opp dette håpet. Da skal jeg, som er den rasjonelle i denne situasjonen, og som sitter med full kontroll og visshet om at det aldri kan bli noe, avslutte relasjonen, slik at jeg ikke kaster bort mer av tiden hennes og hun kan finne seg en som faktisk vil ha henne".

Jeg tror dette krever at man er et godt menneske med stor empati for andre. Og det er det ikke alle som har 😕 Men det ville vært hyggelig da.

Anonymkode: 06fec...ecc

[AnonymBruker]

Ja, han burde ha latt deg være - det ville vært en bra handling. Men det er ditt ansvar.

Anonymkode: 22237...c8b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har vært sammen med en sånn. Han var også «ærlig» og sa at han ikke var ute etter noen kjæreste der og da, men kanskje etter noen mnd (for å holde på meg sikkert).

Jeg skulle hørt på ham, men fordi han var så kosete, lagde til fint med stearinlys, alltid ville holde hender, at vi sov over hos hverandre og at jeg traff vennene hans (og at han ringte omtrent hver dag), så overbeviste jeg meg selv over at han måtte være forelsket. Han oppførte seg jo mer forelsket enn meg, kalte meg jenta si etc.

Han kunne også bli stille og «forsvinne» fra radaren noen dager og så komme tilbake. Han hadde helt naturlige grunner, han var bare ikke vant til å måtte si fra først og det var en av grunnene til at han ikke ville ha et forhold. Det fikk meg til å slutte og stille spørsmål på 123.

Vi var sammen omtrent hver dag og hvis han var borte så ringte han. Vi var «eksklusive» for lenge siden etter hans forslag.

Jeg sier igjen - jeg skulle hørt på ham med en gang. Ikke fått håp de gangene han «trodde han var begynt å få følelser for meg som han aldri hadde hatt for noen andre før».

For han, han hadde ikke følelser i det hele tatt viste det seg. Det var derfor han alltid ble litt brydd når jeg ga presanger eller la ned litt ekstra innsats i noe - fordi han fikk dårlig samvittighet. Han selv kunne overøse meg med blomster og gaver, men det var stort sett etter at det hadde vært en eller annen slags misforståelse.

Han som var så opptatt av nærhet og ville ligge med hodet i fanget mitt og bli puset på, lage middag til oss etc - han følte ingenting. Da jeg tok det opp (oss som par), ble han helt rar og kald i øynene og lurte oppriktig på hvor det kom fra. Han hadde jo aldri sagt noe og dessuten hadde han følt seg litt presset.

Selv om vi var sammen omtrent hele tiden, så hadde han likevel klart å ha flere parallelle forhold samtidig med meg på toppen av det hele.

Nei, hør på det han sier

Anonymkode: 49aa1...5de

Ja hør på hva han sier. Når menn har sagt fra om slikt tror de nok at det er greit for kvinnen. 

Jeg havnet ufrivillig i et drama da jeg traff min mann. Viste seg at han i nesten et år hadde hatt en ff han virkelig likte som person, og å være med, men det var ikke kjæreste- følelser, og det var et veldig avklart ff- forhold slik han så det. Såpass avklart at når hun innimellom hadde gått på date med andre menn hadde han ønsket henne lykke til, og vært helt inneforstått med at ff- delen av deres vennskap måtte avsluttes når en av dem traff en seriøs kjæreste. Han hadde vært helt klar på at det aldri ville bli dem, og hun hadde sagt seg enig. 

Så traff han meg og ble forelsket, og trygg på at de hadde en helt ærlig avtale rundt dette fortalte han henne rett ut at han hadde truffet en kvinne og blitt forelsket, så heretter kunne de bare være vanlige venner. 

Eksplosjon, drama, tårer, hysteri og en sårhet uten like fulgte. Hun ringte dag og natt, og sendte forbanna og såre meldinger til oss begge. Jeg så at han var oppriktig fortvilet over "hva han hadde stelt i stand" ved å tro henne angående at dette hadde vært et fullstendig avklart ff forhold, og at hun også hadde vært enig i det. Han var fryktelig lei seg for å ha såret en han brydde seg om, selv om ikke som kjæreste. 

Det var ingen hyggelig tid for noen av oss tre, og holdt også på å ødelegge mellom oss to. Jeg trakk meg unna, for slikt drama på kjøpet er ikke akkurat noe man er forberedt på, eller ønsker når man treffer en mann. 

Det ble likevel oss to til slutt. Han måtte stå ut det dramaet alene, men jeg ga det en ny sjanse da hun hadde roet seg. At hun hater meg inderlig har jeg likevel fått med meg ved tilfeldige møter. Hun har ikke lagt skjul på det. 

Hvem lurte egentlig hvem i slik situasjon? Han mente og mener fremdeles at han aldri mente å lure henne, og var 100% ærlig. Hun var det jo ikke, når hun sa seg enig, men egentlig håpet på noe mer. 

Jeg tror at menn tror slikt er greit når kvinner sier det. Om kvinnen/mannen lyver, og håper på mer enn det som er klart uttalt, så lurer man nok seg selv mest. 

Anonymkode: 60852...235

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

Alternativt

- "hei, passer det at vi henger sammen i kveld?"

- "du, dette er vanskelig for meg. Siden jeg har fått følelser for deg og de ikke blir gjengjeldt så ser jeg ingen annen utvei enn å trekke meg ut av denne relasjonen da det blir for vanskelig følelsesmessig for meg" 

- "det forstår jeg"

Anonymkode: 334f0...a9f

Takk. Dette var en enkel og god måte å si det på

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Eller han kunne tenke dette: "Jeg vet at jeg ikke vil ha henne for noe annet enn sex, og jeg vet at hun er forelsket i meg og håper intenst at jeg skal endre mening og at hver gang vi er sammen, så vokser dette håpet fordi følelsene hennes styrkes. Hun er tydeligvis blitt så opphengt i meg at hun har trøbbel med å si nei og gi opp dette håpet. Da skal jeg, som er den rasjonelle i denne situasjonen, og som sitter med full kontroll og visshet om at det aldri kan bli noe, avslutte relasjonen, slik at jeg ikke kaster bort mer av tiden hennes og hun kan finne seg en som faktisk vil ha henne".

Jeg tror dette krever at man er et godt menneske med stor empati for andre. Og det er det ikke alle som har 😕 Men det ville vært hyggelig da.

Anonymkode: 06fec...ecc

Det er og riktig.

 

Anonymkode: 8154a...884

[GrønnNellik68]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Kanskje det ikke kan kalles utnyttelse, men i mine øyne er det ihvertfall egoistisk og uempatisk å fortsette, når man vet at den andre er forelsket og håper. Man kan jo være litt hjelpeløs når forelskelsen rammer (blind av forelskelse), og jo lenger tid det går, jo vondere blir det. Så kan man jo si at når man vet at den andre parten har det slik, og man vet at man ikke kan tilby det det andre går å håper på, så er det realt gjort å avslutte.

Om man kan forvente det av andre mennesker, det vet jeg ikke. Jeg har selv vært en som gjorde dette mot en annen, og har hatt dårlig samvittighet for det i ettertid. Det kommer vel an på hvordan man er som menneske. Er man litt ego og kynisk, så kjører man vel bare på og tenker at dette får være den andres problem. Det positive er at den som "utsettes" for dette lærer og som regel ikke gjør samme feil igjen, og livet handler jo om å lære også.

Anonymkode: 06fec...ecc

Words normale folk oppfører seg slik. Fullstendig enig 

[AnonymBruker]

Dere har begge vært ærlige, og har selv ansvaret for å stoppe. Han burde ikke la deg være i fred, fordi han har gitt deg premissene- som du har valgt å akseptere. Han tenker derfor at det er greit for deg, ellers ville du jo ha stoppet det. 
Av erfaring, vet jeg at det er veldig vanskelig å stoppe relasjonen. Men jeg tror du kommer best ut av det med å stoppe det innen lenge. Du inkorporerer han mer og mer, og det blir tyngre og tyngre å kutte han ut. Om ikke du gjør det, så gjør han det en dag. Det blir tungt den dagen han ikke har bruk for deg mer, og du har investert tid og masse følelser i ham. 

Anonymkode: 03a74...384