Sykemelding Ptsd

[AnonymBruker]

Jeg har vært igjennom en traume, langvarig forhold med en giftig mann, samtidig annet som har vært belastende for meg. Jeg har feks ikke ett stabilt hjem fortiden som også er belastning for meg. Lang historie alt.

Det skulle være en ny start for meg med en ny jobb i barnehage, 1 år som 100% vikariat. Jeg stortrives og har stor arbeidskapasitet, det gir meg ekstremt mye å gi omsorg til små barn og være der for dem. Det å være i fysisk aktivitet, stå opp på morgen, være i ett arbeidsmiljø og glede meg til helg. 
 

Men det er ett menneske som ødelegger dette, og det er pedlederen. Hun er dysfunksjonell, hun har ikke empati eller selvbevissthet. Hun handler utifra følelsene sine, og hun gjør det på en ekkel måte, fordi hun skjuler det. Hun kontrollerer hele meg og det er på en måte jeg ikke kan si ifra, eller si nei. Det er situasjoner som er «Gjør dette, fordi det er for barna sin skyld», så hvis jeg sier nei, da sier jeg nei til barna. Derfor gjør jeg alt hun sier.

Problemet mitt med dette er at jeg ikke har mer igjen av selvhevdelse, den er brutt helt ned. Jeg har ikke evne til å sette grenser for sånne mennesker nå og fortelle hvordan jeg vil ha det.

Dette er mennesker som ønsker konflikt og vil finne argumenter på at jeg tar feil med at det handler om barna. Jeg har ikke styrken til å kjempe imot dette på en konstruktiv måte, jeg vil da bli oppfattet som vanskelig kollega som ikke ser viktigheten i arbeid med barn, og dette er målet til denne pedlederen om jeg prøver å fortelle mine behov. Men sannheten er at hun utnytter meg med årsaken: «Dette handler om barna». På den måten kan jeg ikke fortelle det hun gjør er galt.

Jeg klarer ikke stå i dette nå pågrunn av at jeg har tatt skade av det giftige forholdet, jeg går fortsatt til psykolog og skal bygge meg opp igjen, og det tar tid. Jeg skal senere lære meg selvhevdelse, men nå handler det om at jeg trenger å finne trygghet og ro, at jeg oppholder meg med mennesker som er trygge og funksjonelle.

Jeg fikk symptomer på jobben etter 3 uker med denne pedlederen. Jeg fikk sterk frykt og fysiske symptomer i kroppen. Jeg stivner og blir helt stille. Jeg har snakket med styrer om skaden min og at denne pedlederen trigger meg. Jeg forteller ikke at pedleder er slem, men at hun trigger meg og at jeg ikke kan styre det. 
 

Jeg har prøvd å gå på jobb 2 dager med frykt for pedleder, men jeg blir veldig dårlig etter jobben og i går var jeg på legevakten. Nå har jeg fått sykemelding frem til timen hos psykologen.
 

Styreren virker profesjonell og støttende med meg fordi jeg er åpen med henne hvordan jeg har det. Hun ønsker at vi skal snakke sammen, pedleder, henne, og meg. Fortelle pedleder at hun må være forsiktig med hvordan hun snakker til meg og at jeg noen ganger må gå bort for en pause. Hun vil at det skal fungere mellom meg og pedleder, og at tilrettelegging vil være løsningen.

Men dette vet jeg ikke vil fungere, hun vil late som hun tar hensyn og er ekstra grei med meg, men fortsatt være giftig med meg på en enda mer skjult måte. Hun kan ikke endre personlighet, bare måten hun utrykker sin personlighet.

Dette kan jeg selvfølgelig ikke fortelle til styreren, da vil jeg bli oppfattet som vanskelig og ikke villig til å få det til å fungere. Jeg må derfor late som jeg tror at pedleder vil bry seg og ta hensyn. Så jobber jeg videre med henne og får en reaksjon igjen og blir syk. Da vil det kanskje bli oppfattet som om jeg ikke har evne til å jobbe uansett, fordi pedleder har tatt hensyn, men likevel fungerer ikke det.

Den eneste løsningen for at jeg kan fungere på jobben, det er at jeg jobber på en annen avdeling med funksjonelle mennesker. Det vil ikke fungere med pedleder.

Nå er neste steg å ha ett møte med pedleder og styrer. Jeg kommer til å spille med på at jeg tenker at dette vil fungere med pedleder nå som vi har snakket sammen alle. Jeg vil da gå på jobb med pedleder, også blir jeg syk igjen. Etter dette så vet jeg ikke hva som skjer videre. 
 

Jeg aner faktisk ikke hva jeg skal gjøre, jeg kan ikke fortelle at pedleder er dysfunksjonell og ikke er bra for meg. Jeg må være profesjonell og villig til å gjøre det jeg kan for å få dette til å fungere. 
 

Det er skummelt at jeg skal utsette helsen min igjen med å jobbe med pedleder. Det er sykt, jeg blir kvalm av tanken. Kroppen min sier «ikke jobb med henne»

Jeg stortrives i barnehagen og jeg har jobbet litt på de andre avdelingene, og der er de funksjonelle og gode kollegaer. Det er kun denne avdelingen med denne pedlederen som gjør meg syk.

Jeg har sterk frykt i kroppen, skjelver, nummen i beina med prikking, og stiv og ukonsentrert. Klarer ikke være meg selv rett og slett.

Det er sannhet at pedleder er en giftig person, men det kan også bli oppfattet som om jeg har en skade fra tidligere traume, og at det er jeg som ser feil. Men jeg vet ikke hvor mye de rundt vil forstå, om de ser det som er sannheten. 
 

Jeg prøver ihvertfalv å ikke være vanskelig, jeg svarer bare utifra helsen min og hva som fungerer for meg. At pedleder er dysfunksjonell er ikke noe jeg har ett stort behov for å fremme, det handler bare om helsen min nå. 
 

Styreren er en klok dame, det er ett lite håp om at hun vil se dette, men det vet jeg ikke enda.

Noen råd hva jeg kan gjøre som er best?

 

Jeg kan også nevne:

Jeg har ikke fått noen diagnose på noe enda, jeg tror ikke at jeg har PTSD. Fordi ptsd handler om at du får frykt av noe som ikke er å frykte. 
 

Kroppen min frykter kun det som er skadelig. Det er flere personer i livet mitt som var dysfunksjonell utenom eksen min. De trigger meg alle sammen nå og jeg har kuttet dem ut. Jeg har tatt vare på de menneskene som ikke trigger meg, og har det veldig trygt og fint sammen med dem. Jeg ser bare veldig tydelig nå hvem som er dysfunksjonell og hvem som ikke er det.

Anonymkode: 181da...648

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Fordi ptsd handler om at du får frykt av noe som ikke er å frykte. 

Anbefaler deg å lese deg opp eller gå til utredning. 

Anonymkode: 66968...628

[AnonymBruker]

Du skrev jo akkurat det samme tidligere. Fikk du ikke svarene du ønsker deg?

Anonymkode: e1ddb...04e

[Enmanelskeråhate]

Kanskje lurt å finne seg et annet sted å jobbe, virker ikke liv laga dette her. Om det er du eller pedleder som er problemet kan man jo lure på men merkelig å havne i såpass klinsj så tidlig i hvert fall

[AnonymBruker]

Det høres litt dramatiserende ut at du slenger på en alvorlig diagnose på deg selv og at du kaller kollegaer dysfunksjonelle og skadelige. Barnehagen er en pedagogisk institusjon for barn og en arbeidsplass. Det er et arbeid der du utsettes for stress, hurtige avgjørelser, endringer, mye å gjøre og veldig mange ulike mennesker og omgås med. Vanskelige barn og foreldre må du håndtere. Og kollegaer velger vi ikke. Er dette riktig sted for deg nå?

Anonymkode: c589c...8c1

[AnonymBruker]

Konflikt på arbeidsplassen gir i alle fall ikke rett på sykepenger så hvis du trenger penger må du finne en annen løsning enn sykmelding pga leder. 

Anonymkode: 9f8bd...4d9

[AnonymBruker]

Kjære deg ts - dette har vi vært gjennom før, du hadde en tråd sist helg med samme tema der du fikk mange tilbakemeldinger; noen svar var nok uvennlige mot deg, men du fikk også gode og fornuftige råd. Du fortalte at du skulle i møte med styrer sist mandag, nå forteller du at du ser for deg et møte i framtiden.

Hva er greia?

Hvis du mot all formodning ikke er samme ts som i den tidligere tråden, så er du en som kopierer problemstillingen fra den tråden, med diverse detaljer inkludert.

Igjen - hva er greia?

Anonymkode: fca15...7d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Jeg har vært igjennom en traume, langvarig forhold med en giftig mann, samtidig annet som har vært belastende for meg. Jeg har feks ikke ett stabilt hjem fortiden som også er belastning for meg. Lang historie alt.

Det skulle være en ny start for meg med en ny jobb i barnehage, 1 år som 100% vikariat. Jeg stortrives og har stor arbeidskapasitet, det gir meg ekstremt mye å gi omsorg til små barn og være der for dem. Det å være i fysisk aktivitet, stå opp på morgen, være i ett arbeidsmiljø og glede meg til helg. 
 

Men det er ett menneske som ødelegger dette, og det er pedlederen. Hun er dysfunksjonell, hun har ikke empati eller selvbevissthet. Hun handler utifra følelsene sine, og hun gjør det på en ekkel måte, fordi hun skjuler det. Hun kontrollerer hele meg og det er på en måte jeg ikke kan si ifra, eller si nei. Det er situasjoner som er «Gjør dette, fordi det er for barna sin skyld», så hvis jeg sier nei, da sier jeg nei til barna. Derfor gjør jeg alt hun sier.

Problemet mitt med dette er at jeg ikke har mer igjen av selvhevdelse, den er brutt helt ned. Jeg har ikke evne til å sette grenser for sånne mennesker nå og fortelle hvordan jeg vil ha det.

Dette er mennesker som ønsker konflikt og vil finne argumenter på at jeg tar feil med at det handler om barna. Jeg har ikke styrken til å kjempe imot dette på en konstruktiv måte, jeg vil da bli oppfattet som vanskelig kollega som ikke ser viktigheten i arbeid med barn, og dette er målet til denne pedlederen om jeg prøver å fortelle mine behov. Men sannheten er at hun utnytter meg med årsaken: «Dette handler om barna». På den måten kan jeg ikke fortelle det hun gjør er galt.

Jeg klarer ikke stå i dette nå pågrunn av at jeg har tatt skade av det giftige forholdet, jeg går fortsatt til psykolog og skal bygge meg opp igjen, og det tar tid. Jeg skal senere lære meg selvhevdelse, men nå handler det om at jeg trenger å finne trygghet og ro, at jeg oppholder meg med mennesker som er trygge og funksjonelle.

Jeg fikk symptomer på jobben etter 3 uker med denne pedlederen. Jeg fikk sterk frykt og fysiske symptomer i kroppen. Jeg stivner og blir helt stille. Jeg har snakket med styrer om skaden min og at denne pedlederen trigger meg. Jeg forteller ikke at pedleder er slem, men at hun trigger meg og at jeg ikke kan styre det. 
 

Jeg har prøvd å gå på jobb 2 dager med frykt for pedleder, men jeg blir veldig dårlig etter jobben og i går var jeg på legevakten. Nå har jeg fått sykemelding frem til timen hos psykologen.
 

Styreren virker profesjonell og støttende med meg fordi jeg er åpen med henne hvordan jeg har det. Hun ønsker at vi skal snakke sammen, pedleder, henne, og meg. Fortelle pedleder at hun må være forsiktig med hvordan hun snakker til meg og at jeg noen ganger må gå bort for en pause. Hun vil at det skal fungere mellom meg og pedleder, og at tilrettelegging vil være løsningen.

Men dette vet jeg ikke vil fungere, hun vil late som hun tar hensyn og er ekstra grei med meg, men fortsatt være giftig med meg på en enda mer skjult måte. Hun kan ikke endre personlighet, bare måten hun utrykker sin personlighet.

Dette kan jeg selvfølgelig ikke fortelle til styreren, da vil jeg bli oppfattet som vanskelig og ikke villig til å få det til å fungere. Jeg må derfor late som jeg tror at pedleder vil bry seg og ta hensyn. Så jobber jeg videre med henne og får en reaksjon igjen og blir syk. Da vil det kanskje bli oppfattet som om jeg ikke har evne til å jobbe uansett, fordi pedleder har tatt hensyn, men likevel fungerer ikke det.

Den eneste løsningen for at jeg kan fungere på jobben, det er at jeg jobber på en annen avdeling med funksjonelle mennesker. Det vil ikke fungere med pedleder.

Nå er neste steg å ha ett møte med pedleder og styrer. Jeg kommer til å spille med på at jeg tenker at dette vil fungere med pedleder nå som vi har snakket sammen alle. Jeg vil da gå på jobb med pedleder, også blir jeg syk igjen. Etter dette så vet jeg ikke hva som skjer videre. 
 

Jeg aner faktisk ikke hva jeg skal gjøre, jeg kan ikke fortelle at pedleder er dysfunksjonell og ikke er bra for meg. Jeg må være profesjonell og villig til å gjøre det jeg kan for å få dette til å fungere. 
 

Det er skummelt at jeg skal utsette helsen min igjen med å jobbe med pedleder. Det er sykt, jeg blir kvalm av tanken. Kroppen min sier «ikke jobb med henne»

Jeg stortrives i barnehagen og jeg har jobbet litt på de andre avdelingene, og der er de funksjonelle og gode kollegaer. Det er kun denne avdelingen med denne pedlederen som gjør meg syk.

Jeg har sterk frykt i kroppen, skjelver, nummen i beina med prikking, og stiv og ukonsentrert. Klarer ikke være meg selv rett og slett.

Det er sannhet at pedleder er en giftig person, men det kan også bli oppfattet som om jeg har en skade fra tidligere traume, og at det er jeg som ser feil. Men jeg vet ikke hvor mye de rundt vil forstå, om de ser det som er sannheten. 
 

Jeg prøver ihvertfalv å ikke være vanskelig, jeg svarer bare utifra helsen min og hva som fungerer for meg. At pedleder er dysfunksjonell er ikke noe jeg har ett stort behov for å fremme, det handler bare om helsen min nå. 
 

Styreren er en klok dame, det er ett lite håp om at hun vil se dette, men det vet jeg ikke enda.

Noen råd hva jeg kan gjøre som er best?

 

Jeg kan også nevne:

Jeg har ikke fått noen diagnose på noe enda, jeg tror ikke at jeg har PTSD. Fordi ptsd handler om at du får frykt av noe som ikke er å frykte. 
 

Kroppen min frykter kun det som er skadelig. Det er flere personer i livet mitt som var dysfunksjonell utenom eksen min. De trigger meg alle sammen nå og jeg har kuttet dem ut. Jeg har tatt vare på de menneskene som ikke trigger meg, og har det veldig trygt og fint sammen med dem. Jeg ser bare veldig tydelig nå hvem som er dysfunksjonell og hvem som ikke er det.

Anonymkode: 181da...648

Ikke helt

her er en online test men den er bare rådgivende

https://www.tengel.no/posttraumatisk-stresslidelse-ptsd/

Anonymkode: 96531...deb

[AnonymBruker]

53 minutter siden, AnonymBruker said:

Den eneste løsningen for at jeg kan fungere på jobben, det er at jeg jobber på en annen avdeling med funksjonelle mennesker. Det vil ikke fungere med pedleder.

Nå er neste steg å ha ett møte med pedleder og styrer. Jeg kommer til å spille med på at jeg tenker at dette vil fungere med pedleder nå som vi har snakket sammen alle. Jeg vil da gå på jobb med pedleder, også blir jeg syk igjen. Etter dette så vet jeg ikke hva som skjer videre.

Anonymkode: 181da...648

Det som skjer videre da er vel at du går tilbake til styrer og sier at selv med endringene som er gjort så blir du fremdeles trigget. Og at den eneste løsningen du ser for deg er å få jobbe på en annen avdeling.

Anonymkode: a5b31...b1d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Jeg har ikke fått noen diagnose på noe enda, jeg tror ikke at jeg har PTSD. Fordi ptsd handler om at du får frykt av noe som ikke er å frykte. 

Øhh, nei. Ptsd handler ikke om det. 

Og hvorfor skriver du sykemelding ptsd i overskriften når du tror du ikke har det og ikke har diagnosen? 

Anonymkode: 1052a...f1b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Ikke helt

her er en online test men den er bare rådgivende

https://www.tengel.no/posttraumatisk-stresslidelse-ptsd/

Anonymkode: 96531...deb

«Ut fra svarene du gav her fikk du en svarprosent på 26 , og det indikerer  at du kan ha en posttraumatisk stresslidelse.»

 

Ts
 

Anonymkode: 181da...648

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det som skjer videre da er vel at du går tilbake til styrer og sier at selv med endringene som er gjort så blir du fremdeles trigget. Og at den eneste løsningen du ser for deg er å få jobbe på en annen avdeling.

Anonymkode: a5b31...b1d

TS her.

Takk. Jeg syns det er vanskelig å stå opp for meg selv og mine behov. Jeg har aldri gjort der før.

Jeg frykter ikke bare pedleder, men jeg står samtidig i en kamp i meg selv om at jeg burde ta ansvar for min helse nå og tanker som sier at jeg burde ta meg sammen og tåle dette. At jeg er slem som tar plass med behovene mine. Det er virkelig en kamp.

Tanke 1: Du blir skadet! Du må beskytte deg nå, redd deg selv og helsen din! Dine behov er viktig nå, du blir syk! 

Tanke 2: Du må gå på jobb og ta deg sammen, dette er tull. Du skal tåle dette, det er bare du som må endre deg og tenke annerledes! Fy deg for at du er borte fra jobben! Du har laget kaos for hele den arbeidsplassen nå!

Tanke 2 har vært der i alle år og jeg har hørt på den. Holdt ut og tålt alt som skjer i livet, mine behov til side. Men nå klarer jeg ikke det mer, jeg blir sliten og fungerer ikke.

 

Anonymkode: 181da...648

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

«Ut fra svarene du gav her fikk du en svarprosent på 26 , og det indikerer  at du kan ha en posttraumatisk stresslidelse.»

 

Ts
 

Anonymkode: 181da...648

Har du snakket med psykologen din om du kan ha ptsd? Jeg har det selv, jeg scorer 76 på testen som ble lenket til. 
 

jeg skrev til deg i den andre tråden din at du bør snakke med psykologen din om dette og legge en plan videre. Som leder hadde jeg ikke tilrettelagt ved å flytte deg over i en annen avdeling. Jeg hadde fortsatt å forsøke dialog og tilrettelegging der du er. Om det ikke fungerer for deg kan du be om å bytte avdeling eller du kan si opp jobben og jobbe i en annen barnehage. Fra det du beskriver virker du ikke klar til å jobbe så nært med mennesker.

Anonymkode: e1aab...e72

[AnonymBruker]

Jeg fikk en svar prosent på 80 da jeg tok ptsd testen. Men jeg vet jeg har kompleks ptsd. Har fått det av psykiater. Jeg råder deg TS til å finne en annen barnehage å jobbe i. Med den personen så har hun trykket deg ned med sin personlighet. 

Anonymkode: c57c1...800

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har vært igjennom en traume, langvarig forhold med en giftig mann, samtidig annet som har vært belastende for meg. Jeg har feks ikke ett stabilt hjem fortiden som også er belastning for meg. Lang historie alt.

Det skulle være en ny start for meg med en ny jobb i barnehage, 1 år som 100% vikariat. Jeg stortrives og har stor arbeidskapasitet, det gir meg ekstremt mye å gi omsorg til små barn og være der for dem. Det å være i fysisk aktivitet, stå opp på morgen, være i ett arbeidsmiljø og glede meg til helg. 
 

Men det er ett menneske som ødelegger dette, og det er pedlederen. Hun er dysfunksjonell, hun har ikke empati eller selvbevissthet. Hun handler utifra følelsene sine, og hun gjør det på en ekkel måte, fordi hun skjuler det. Hun kontrollerer hele meg og det er på en måte jeg ikke kan si ifra, eller si nei. Det er situasjoner som er «Gjør dette, fordi det er for barna sin skyld», så hvis jeg sier nei, da sier jeg nei til barna. Derfor gjør jeg alt hun sier.

Problemet mitt med dette er at jeg ikke har mer igjen av selvhevdelse, den er brutt helt ned. Jeg har ikke evne til å sette grenser for sånne mennesker nå og fortelle hvordan jeg vil ha det.

Dette er mennesker som ønsker konflikt og vil finne argumenter på at jeg tar feil med at det handler om barna. Jeg har ikke styrken til å kjempe imot dette på en konstruktiv måte, jeg vil da bli oppfattet som vanskelig kollega som ikke ser viktigheten i arbeid med barn, og dette er målet til denne pedlederen om jeg prøver å fortelle mine behov. Men sannheten er at hun utnytter meg med årsaken: «Dette handler om barna». På den måten kan jeg ikke fortelle det hun gjør er galt.

Jeg klarer ikke stå i dette nå pågrunn av at jeg har tatt skade av det giftige forholdet, jeg går fortsatt til psykolog og skal bygge meg opp igjen, og det tar tid. Jeg skal senere lære meg selvhevdelse, men nå handler det om at jeg trenger å finne trygghet og ro, at jeg oppholder meg med mennesker som er trygge og funksjonelle.

Jeg fikk symptomer på jobben etter 3 uker med denne pedlederen. Jeg fikk sterk frykt og fysiske symptomer i kroppen. Jeg stivner og blir helt stille. Jeg har snakket med styrer om skaden min og at denne pedlederen trigger meg. Jeg forteller ikke at pedleder er slem, men at hun trigger meg og at jeg ikke kan styre det. 
 

Jeg har prøvd å gå på jobb 2 dager med frykt for pedleder, men jeg blir veldig dårlig etter jobben og i går var jeg på legevakten. Nå har jeg fått sykemelding frem til timen hos psykologen.
 

Styreren virker profesjonell og støttende med meg fordi jeg er åpen med henne hvordan jeg har det. Hun ønsker at vi skal snakke sammen, pedleder, henne, og meg. Fortelle pedleder at hun må være forsiktig med hvordan hun snakker til meg og at jeg noen ganger må gå bort for en pause. Hun vil at det skal fungere mellom meg og pedleder, og at tilrettelegging vil være løsningen.

Men dette vet jeg ikke vil fungere, hun vil late som hun tar hensyn og er ekstra grei med meg, men fortsatt være giftig med meg på en enda mer skjult måte. Hun kan ikke endre personlighet, bare måten hun utrykker sin personlighet.

Dette kan jeg selvfølgelig ikke fortelle til styreren, da vil jeg bli oppfattet som vanskelig og ikke villig til å få det til å fungere. Jeg må derfor late som jeg tror at pedleder vil bry seg og ta hensyn. Så jobber jeg videre med henne og får en reaksjon igjen og blir syk. Da vil det kanskje bli oppfattet som om jeg ikke har evne til å jobbe uansett, fordi pedleder har tatt hensyn, men likevel fungerer ikke det.

Den eneste løsningen for at jeg kan fungere på jobben, det er at jeg jobber på en annen avdeling med funksjonelle mennesker. Det vil ikke fungere med pedleder.

Nå er neste steg å ha ett møte med pedleder og styrer. Jeg kommer til å spille med på at jeg tenker at dette vil fungere med pedleder nå som vi har snakket sammen alle. Jeg vil da gå på jobb med pedleder, også blir jeg syk igjen. Etter dette så vet jeg ikke hva som skjer videre. 
 

Jeg aner faktisk ikke hva jeg skal gjøre, jeg kan ikke fortelle at pedleder er dysfunksjonell og ikke er bra for meg. Jeg må være profesjonell og villig til å gjøre det jeg kan for å få dette til å fungere. 
 

Det er skummelt at jeg skal utsette helsen min igjen med å jobbe med pedleder. Det er sykt, jeg blir kvalm av tanken. Kroppen min sier «ikke jobb med henne»

Jeg stortrives i barnehagen og jeg har jobbet litt på de andre avdelingene, og der er de funksjonelle og gode kollegaer. Det er kun denne avdelingen med denne pedlederen som gjør meg syk.

Jeg har sterk frykt i kroppen, skjelver, nummen i beina med prikking, og stiv og ukonsentrert. Klarer ikke være meg selv rett og slett.

Det er sannhet at pedleder er en giftig person, men det kan også bli oppfattet som om jeg har en skade fra tidligere traume, og at det er jeg som ser feil. Men jeg vet ikke hvor mye de rundt vil forstå, om de ser det som er sannheten. 
 

Jeg prøver ihvertfalv å ikke være vanskelig, jeg svarer bare utifra helsen min og hva som fungerer for meg. At pedleder er dysfunksjonell er ikke noe jeg har ett stort behov for å fremme, det handler bare om helsen min nå. 
 

Styreren er en klok dame, det er ett lite håp om at hun vil se dette, men det vet jeg ikke enda.

Noen råd hva jeg kan gjøre som er best?

 

Jeg kan også nevne:

Jeg har ikke fått noen diagnose på noe enda, jeg tror ikke at jeg har PTSD. Fordi ptsd handler om at du får frykt av noe som ikke er å frykte. 
 

Kroppen min frykter kun det som er skadelig. Det er flere personer i livet mitt som var dysfunksjonell utenom eksen min. De trigger meg alle sammen nå og jeg har kuttet dem ut. Jeg har tatt vare på de menneskene som ikke trigger meg, og har det veldig trygt og fint sammen med dem. Jeg ser bare veldig tydelig nå hvem som er dysfunksjonell og hvem som ikke er det.

Anonymkode: 181da...648

Hvorfor oppretter du en ny tråd?

Anonymkode: a19fd...4c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

«Ut fra svarene du gav her fikk du en svarprosent på 26 , og det indikerer  at du kan ha en posttraumatisk stresslidelse.»

 

Ts
 

Anonymkode: 181da...648

Kan ha ja. Selv scoret jeg er 93. Og ja jeg har diagnosen kompleks ptsd

Anonymkode: a19fd...4c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ikke helt

her er en online test men den er bare rådgivende

https://www.tengel.no/posttraumatisk-stresslidelse-ptsd/

Anonymkode: 96531...deb

Jeg fikk 59.

Anonymkode: c589c...8c1

[AnonymBruker]

Styrer ønsker at jeg skal møte henne i morgen, men jeg trenger egentlig en pause i morgen og helgen.
 

Jeg vil heller møte henne på Mandag.  Da kan jeg slappe av nå og komme meg litt. Jeg får symptomer og kroppen klarer ikke slappe av pga jeg skal møte i morgen.

Men pliktoppfyllende som jeg er, er det vanskelig å fortelle at jeg sier nei til møte i morgen. Men jeg trenger å vente til Mandag.  
 

Jeg er redd for at det ødelegger for meg, at hun ikke vil forstå det. Jeg vil så gjerne, men kroppen klarer ikke og den trenger å vente til Mandag.

 

Skal jeg sende melding at jeg trenger å vente til mandag, eller forsette å presse meg selv til å møte opp i morgen?

pliss… jeg står i en tanke kamp om å høre på kroppen eller å være pliktoppfyllende og halte meg til jobben.

 

Anonymkode: 181da...648

[AnonymBruker]

Bare slutt, søk nytt arbeid, det er ikke vits med en slik ped leder, dette handler faktisk ikke så mye om det- slik egebntlig.

Anbefaler youtube videoen: trigger fasen / psykopati og kjærlighet- seb den

Anonymkode: 36192...518

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Styrer ønsker at jeg skal møte henne i morgen, men jeg trenger egentlig en pause i morgen og helgen.
 

Jeg vil heller møte henne på Mandag.  Da kan jeg slappe av nå og komme meg litt. Jeg får symptomer og kroppen klarer ikke slappe av pga jeg skal møte i morgen.

Men pliktoppfyllende som jeg er, er det vanskelig å fortelle at jeg sier nei til møte i morgen. Men jeg trenger å vente til Mandag.  
 

Jeg er redd for at det ødelegger for meg, at hun ikke vil forstå det. Jeg vil så gjerne, men kroppen klarer ikke og den trenger å vente til Mandag.

 

Skal jeg sende melding at jeg trenger å vente til mandag, eller forsette å presse meg selv til å møte opp i morgen?

pliss… jeg står i en tanke kamp om å høre på kroppen eller å være pliktoppfyllende og halte meg til jobben.

 

Anonymkode: 181da...648

Dette blir ikke bedre om du skal gå og grue deg over helgen. Delta på møtet som avtalt. Jo mer de tilrettelegger for deg desto mer tilrettelegging trenger du. På et tidspunkt må du møte angsten din. Hvis du skal stå i jobben.

Anonymkode: c589c...8c1