AnonymBruker Skrevet 4. september 2022 #21 Skrevet 4. september 2022 AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Og da lurer jeg på hvor i innlegget mitt jeg knapt kjente far før jeg fikk barn med han? Eller om jeg nevnte noe om hvor lenge vi var sammen før vi fikk barn. litt spesielt å anta at det ikke var så lenge…. 🤔 Anonymkode: b8d72...5d6 Det var sikkert et generelt råd personen kom med Anonymkode: fc01c...30c
AnonymBruker Skrevet 4. september 2022 #22 Skrevet 4. september 2022 AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Hva med barnevaktbyrå? Anonymkode: fc01c...30c Sykt dyrt med 350 kr i timen! Anonymkode: 5fe18...2e2 1
AnonymBruker Skrevet 4. september 2022 #23 Skrevet 4. september 2022 Brunello skrev (6 minutter siden): Siden det virker som om ca. halvparten av alle som er på kg ikke evner å finne barnevakt, foreslår jeg det samme som jeg alltid gjør når dette problemet klages over: spør de i nærmiljøet. Dersom kg er representativ, er det minst 5-6 av foreldrene til barnas barnehage / skole venner som har samme problem. Da kan dere være barnevakt for hverandre. Jeg har null overskudd til å passe andres barn, så for min del er det et dårlig råd 😄 Men sikkert supert for andre. Jeg tenkte barnevaktbyrå for min egen del, men synes det er vanskelig å vite om de er å stole på 🙈 Anonymkode: 359a3...377
AnonymBruker Skrevet 4. september 2022 #24 Skrevet 4. september 2022 Hva med å få avlastning? Økonomisk er det også bedre for kommunen at du får avlastning FØR det tipper over, enn å måtte lime sammen bitene etterpå. Ikke rart du er sliten! Å ha en sånn udugelig «barnefar» er jo utmattende i seg selv. Anonymkode: 513e4...a06 2 1
AnonymBruker Skrevet 4. september 2022 #25 Skrevet 4. september 2022 AnonymBruker skrev (7 minutter siden): Sykt dyrt med 350 kr i timen! Anonymkode: 5fe18...2e2 Ikke så dyrt her Anonymkode: fc01c...30c
AnonymBruker Skrevet 4. september 2022 #26 Skrevet 4. september 2022 AnonymBruker skrev (45 minutter siden): Ja som overskriften sier. Jeg er lei av livet som alenemor. Ble skilt for 4 år siden. Barnefar hadde 30% samvær til å begynne med. Men jeg måtte redusere samværet hans kraftig fordi han ikke gjør det han skal som far. Legger barnet sent hver kveld, leksene blir ikke gjort når han er hos far, barnets klær og utstyr får jeg aldri se igjen etter at han har vært hos far. Etter flere år hvor jeg kjøper alt av klær og utstyr til barnet og har kjøpt klær som om jeg skulle hatt fire unger ( dobbelt og trippelt av alt fordi jeg aldri får igjen tingene som havner hos far) ble jeg nødt til å ha barnet selv. I tilleg til at jeg fikk klager fra skolen flere ganger i mnd om at barnet altid er trøtt etter å ha vært hos far, at leksene ikke er gjort, at han ikke spiser matpakken som far lager. Endte opp med at jeg måtte dra hjem etter jobb, lage matpakke til barnet, for så å levere det hos far sånn at ungen får spist dagen etter. Så for å si det sånn, uansett med eller uten samvær så var det altid extra jobb på meg med det ene og det andre. At jeg tenkte at det uansett vil være lettere for meg å bare ha barnet for meg selv. Og far har ikke akuratt gjort noe særlig motstand. Han ønsker å se barnet 1 dag i mnd. Jeg koser meg mye i helgene med barnet og vi har der kjempe fint og jeg elsker han over alt. Men resten av uken synes jeg bare er mas og slit. Å stå opp 6 på morran, jobbe 8 timer, komme hjem, lage middag, lekser skal gjøres, rekke å legge han tidlig nok sånn at han får nok søvn. Barnet gidder aldri å stå opp på morran, blir bare mas og slitsom morgen. Så må jeg rekke foreldremøt, bursdager, rekke butikken osv osv.. for så å ikke snakke om å stå alene ned alt økonomisk. En inntekt som skal dekke alt. Jeg vet at det finnes alene mødre med 2,3,4,5 og flere barn så det høres ut som jeg bare sutrer. Men er lei av alle forventningene over alt, fra jobben, skolen til barnet, barnet, familie, venner. Synes det er umenneskelig å forvente at ET menneske skal måtte strekke til over alt med alt. Noe som egentlig er ment som jobb for 2. Nå er det jo sånn at man ikke tenker at man kommer til å være alene. Det blir dessverre sånn for noen. Jeg prøver å tenke positivt, men det er ikke så lett. Fordi jeg er sliten, utslitt, ingen avlastning eller tid til å koble av fra hverken jobb, barn eller andra forpliktelser. Akuratt nå ser jeg på livet mitt som bare full av forpliktelser fra jeg står opp til jeg legger meg. Og det får meg til å føle meg ulykkelig. Jeg vet heller ikke hva jeg kan gjøre med det. Jeg må jobbe, jeg må ta meg av barnet mitt. Barnefar duger ikke til noe. Jeg har ingen som kan avlaste meg. Hva gjør man liksom…? Anonymkode: b8d72...5d6 Hvor mange barn har du og alder, Anonymkode: 525fb...1fb
Blåpille Skrevet 4. september 2022 #27 Skrevet 4. september 2022 Cisco skrev (16 minutter siden): Det er derfor man bør bo sammen en god stund før man får barn. Bli godt kjent, rett og slett. Åh kjære... Mange endrer seg etter barn. Folk svikter (utroskap osv). Du svarer på DEN hovne måten uten å vite noe som helst om TS og hvorfor forholdet endte. Typisk uintelligente mennesker å se så enkelt på det. Er så lei av dere.. 3 2
Brunello Skrevet 4. september 2022 #28 Skrevet 4. september 2022 AnonymBruker skrev (8 minutter siden): Jeg har null overskudd til å passe andres barn, så for min del er det et dårlig råd 😄 Men sikkert supert for andre. Jeg tenkte barnevaktbyrå for min egen del, men synes det er vanskelig å vite om de er å stole på 🙈 Anonymkode: 359a3...377 Personlig erfaring tilser at det er mye mindre strevsomt å ha et barn på besøk enn å bare ha egne barn hjemme. Når de har besøk aktiviserer de hverandre. 4
AnonymBruker Skrevet 4. september 2022 #29 Skrevet 4. september 2022 Brunello skrev (8 minutter siden): Personlig erfaring tilser at det er mye mindre strevsomt å ha et barn på besøk enn å bare ha egne barn hjemme. Når de har besøk aktiviserer de hverandre. Det kan godt hende det blir sånn når de blir eldre 😊 Anonymkode: 359a3...377
AnonymBruker Skrevet 4. september 2022 #30 Skrevet 4. september 2022 Her kjenner jeg også på dette avogtil. Å være alene om alt er slitsomt avogtil. Å skulle rekke alt og ikke minst huske alt. Anonymkode: f05ca...bce
AnonymBruker Skrevet 4. september 2022 #31 Skrevet 4. september 2022 For det første… hvorfor betaler ikke far barnebidrag. Få orden på det, gå gjennom nav så fikser de det. Da får du bedre økonomi… For det andre: har du noen tenåringer i nærheten som du enten kjenner familien til eller kjenner litt selv. Min eldste sitter ofte barnevakt for nabobarn og andre barn. Det trenger ikke koste all verden. Oftest får hun rundt 200kr. For det tredje: det blir bedre, jeg lover 😊 jeg er og har vært alene med barna i mange år. Far har hatt de veldig lite. Nå er de tenåringer og jeg har plutselig mer frihet og mer energi 😊 så hold ut ❤️ Anonymkode: 59d50...0ec 1
Gjest Anonymus Notarius Skrevet 4. september 2022 #32 Skrevet 4. september 2022 Anbefaler deg å skaffe deg et nettverk. Allier deg med andre aleneforeldre, slik at dere kan være hverandres barnevakter. Ta kontakt med helsestasjon i kommunen e.l., eller bare søk opp grupper på Facebook.
AnonymBruker Skrevet 4. september 2022 #33 Skrevet 4. september 2022 Jeg lurer på flere ting. Trives du i egen jobb? Hva liker du å gjøre som gir energi, og er dette noe barnet ditt kan være med på? Jeg hører mye negativt fokus, som du jo selv også sier. Er lei for det, men egen lykke har du ansvar for selv. Jeg snakker av erfaring, og en enda vanskeligere situasjon. Jeg har tre barn, hvorav to bor hjemme. Pga helse har jeg vært i omskolering, kommet ut i halv jobb for så å få en kreftdiagnose i trynet. Far til ungene har knapt nok ungene, og snakker som om han er barnevakt de få gangene de er hos ham. Familie bor ikke i nærheten. Ja visst er det knalltøft, men det er kortene jeg har fått utdelt. Så må jeg gjøre det beste jeg kan, og det er godt nok. Sånn er det akkurat nå. Vil ikke bety at det ikke blir bedre, men det nytter ikke å bruke tankevirksomhet på det. Jeg er totalt utslitt, har dårlig økonomi og skal pga det selge bolig og flytte til noe jeg har råd til som gir noe romsligere økonomi. Hvordan vil du ha det (som er mulig å realisere), og hva må til for å få det til? Må si det høres noe voldsomt ut at du ikke orker å være barnevakt. Hvis ditt barn har besøk, frigjøres jo tid til deg også siden barnet har noen å leke med? I tillegg til å få egentid etterpå når ditt barn er hos andre. Anonymkode: f542d...0f4
AnonymBruker Skrevet 4. september 2022 #34 Skrevet 4. september 2022 AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Jeg lurer på flere ting. Trives du i egen jobb? Hva liker du å gjøre som gir energi, og er dette noe barnet ditt kan være med på? Jeg hører mye negativt fokus, som du jo selv også sier. Er lei for det, men egen lykke har du ansvar for selv. Jeg snakker av erfaring, og en enda vanskeligere situasjon. Jeg har tre barn, hvorav to bor hjemme. Pga helse har jeg vært i omskolering, kommet ut i halv jobb for så å få en kreftdiagnose i trynet. Far til ungene har knapt nok ungene, og snakker som om han er barnevakt de få gangene de er hos ham. Familie bor ikke i nærheten. Ja visst er det knalltøft, men det er kortene jeg har fått utdelt. Så må jeg gjøre det beste jeg kan, og det er godt nok. Sånn er det akkurat nå. Vil ikke bety at det ikke blir bedre, men det nytter ikke å bruke tankevirksomhet på det. Jeg er totalt utslitt, har dårlig økonomi og skal pga det selge bolig og flytte til noe jeg har råd til som gir noe romsligere økonomi. Hvordan vil du ha det (som er mulig å realisere), og hva må til for å få det til? Må si det høres noe voldsomt ut at du ikke orker å være barnevakt. Hvis ditt barn har besøk, frigjøres jo tid til deg også siden barnet har noen å leke med? I tillegg til å få egentid etterpå når ditt barn er hos andre. Anonymkode: f542d...0f4 Det var ikke TS som skrev det med å ikke orke å være barnevakt, det var en annen alenemor (meg) 😊 Jeg har en på 3, det blir sikkert mer aktuelt når han er mer selvstendig, så godt råd fram i tid 😊 Anonymkode: 359a3...377
AnonymBruker Skrevet 4. september 2022 #35 Skrevet 4. september 2022 Cisco skrev (34 minutter siden): Det er derfor man bør bo sammen en god stund før man får barn. Bli godt kjent, rett og slett. Vi kvinner forandrer oss når vi får barn, tror du ikke mannfolka også gjør det? Sånn seriøst. Før jeg fikk barn var jeg morsom, tok sjanser, mindre stressa mtp husarbeid og matlaging, masse sexlyst, jeg var faktisk ganske blid og ikke minst dritfin hele tiden. Men nå... Jeg har blitt hun mammaen som ikke har energi på kvelden, hun som alltid tenker på husarbeid og matlaging, tar ingen sjanser pga barna, ikke morsom fordi jeg er sliten, orker ikke sex fordi jeg er sliten og føler meg ikke like fin... Totally worth it though.. Men jeg er virkelig ikke den samme som før, så om mannen min skulle gå fra meg er det noe ejg skjønner.. Noen menn vil ikke skille seg, men finner måter å forsvinne så mye som mulig på. Trening, venner, bilgreier, sitte lenge på do. Noen får kanskje mange følelser og tanker som de naturligvis ikke forteller alle og enhver om fordi de er menn og de takler det med alkohol eller andre usunne vaner. Dette er ikke noe vi kvinner kan forutse, dessverre, så jeg synes egentlig at kommentarene dine egentlig er litt urettferdige. Folk forandrer seg, vi også. Hadde noen noengang sagt dette om det var snakk om en alenepappa? Trokke det. Til ts. Jeg synes du gjør en fantastisk jobb, jeg har dessverre ikke noe råd til deg, annet enn at jeg støtter deg i det valget om å ha barnet hele tiden. Anbefaler deg å senke skuldrene der du kan og kanskje dere to kan ta en velfortjent ferie til jul 😊❤️ Anonymkode: e2b62...8bf 3 1
AnonymBruker Skrevet 4. september 2022 #36 Skrevet 4. september 2022 AnonymBruker skrev (4 minutter siden): Det var ikke TS som skrev det med å ikke orke å være barnevakt, det var en annen alenemor (meg) 😊 Jeg har en på 3, det blir sikkert mer aktuelt når han er mer selvstendig, så godt råd fram i tid 😊 Anonymkode: 359a3...377 Ok, ja det er noe annet med småbarn enn skolebarn! Full forståelse til deg. Likevel TS; det er min erfaring at en sånn ordning er ganske så genial. Det er det som holder meg oppe i alle fall. I praksis blir det som en liten avlastning. Anonymkode: f542d...0f4
AnonymBruker Skrevet 4. september 2022 #37 Skrevet 4. september 2022 Cisco skrev (49 minutter siden): Det er derfor man bør bo sammen en god stund før man får barn. Bli godt kjent, rett og slett. Folk kan også forandre seg etter man får barn. Kjenner til flere eksempler hvor menn har endret seg drastisk etter at de ble fedre. For det verre. Anonymkode: aa309...1cc 1 1
AnonymBruker Skrevet 4. september 2022 #38 Skrevet 4. september 2022 Hva med å samkjøre / organisere følging til fritidsaktiviteter, bursdager etc med ett par andre foreldre så blir det noe mindre travle ettermiddager. Samt blir fort kjekkere for barna og. Anonymkode: d53a2...f82
AnonymBruker Skrevet 4. september 2022 #39 Skrevet 4. september 2022 Om det er en trøst, så er det en forbigående fase. Barnet blir eldre for hvert år, og om man er smart så fordeler man husarbeidet med barna. De må også lære seg dette, og de skal også rydde opp etter seg selv. Sette skoene på plass når de kommer hjem, henge opp jakka, tømme sekken osv. Få ungen til å gjøre sitt, så blir det lettere og lettere for hvert år. Anonymkode: 35f45...5c2 1
AnonymBruker Skrevet 4. september 2022 #40 Skrevet 4. september 2022 Jeg føler veldig med deg, TS. Jeg har nå vært singel i snart 12 år hvor 11 av de årene med barn. Jeg trodde livet skulle bli noe helt annet og til tider angrer jeg på at jeg har fått barn. I samme øyeblikk er jeg kjempeglad i sønnen min. Men jeg hadde aldri valgt å beholde barnet hadde jeg visst det jeg vet nå da jeg stod med valget. Jeg har barnet 100% i hverdager. Faren har barnet i noen ferier så jeg har litt avlastning der. Men jeg føler jeg ikke passer til å ha en slik satt hverdag. Jeg er vant med å reise verden rundt og være fri. Å være alenemamma er alt annet enn fri. Det verste syns nå jeg er kampen mot systemet, spesielt skole osv. Her har vi fått noen diagnoser og det har vært en kamp over lang tid for å få hjelp. Med å hele tiden stå alene i den kampen er så tungt. Jeg er så heldig som har familie som kan hjelpe, men ingen vil være like glad i sønnen min som meg og ingen andre vil kjempe hans kamp enn meg. Føler først nå som barnet er stort nok at jeg kan puste litt ut. Han kan være alene så jeg kan gå en tur, jeg kan ut på en middag på kvelden osv. Jeg har jobbet hardt med å gjøre han selvstendig slik at jeg også kan få litt frihet. Det som har hjulpet meg er å få en venninne som også er alene med barn som er like gammel som min sønn. Hun har sønnen sin kun 50/50 og når hun har sitt barn så overnatter ofte min også. Da de er to stk som er alene er det mye lettere å ha med de å gjøre. Syns ofte det har vært lettere å ha besøk av vennene til sønnen min. Da har de kunne leke og holde på og jeg kunne slappe litt mer av. Det eneste jeg kan si at jeg skjønner deg så utrolig godt og det eneste er at det blir bedre jo mer selvstendige de blir. Jeg sitter med ekstremt dårlig samvittighet for at jeg ikke er god nok mor. Jeg er nok litt for flink til å prioritere jobb i mange sammenhenger. Det er livet mitt på en måte. Anonymkode: 34907...26e
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå