Er lei av livet som alenemor

[AnonymBruker]

Ja som overskriften sier. Jeg er lei av livet som alenemor. Ble skilt for 4 år siden. Barnefar hadde 30% samvær til å begynne med. Men jeg måtte redusere samværet hans kraftig fordi han ikke gjør det han skal som far. Legger barnet sent hver kveld, leksene blir ikke gjort når han er hos far, barnets klær og utstyr får jeg aldri se igjen etter at han har vært hos far. Etter flere år hvor jeg kjøper alt av klær og utstyr til barnet og har kjøpt klær som om jeg skulle hatt fire unger ( dobbelt og trippelt av alt fordi jeg aldri får igjen tingene som havner hos far) ble jeg nødt til å ha barnet selv. I tilleg til at jeg fikk klager fra skolen flere ganger i mnd om at barnet altid er trøtt etter å ha vært hos far, at leksene ikke er gjort, at han ikke spiser matpakken som far lager. Endte opp med at jeg måtte dra hjem etter jobb, lage matpakke til barnet, for så å levere det hos far sånn at ungen får spist dagen etter. Så for å si det sånn, uansett med eller uten samvær så var det altid extra jobb på meg med det ene og det andre. At jeg tenkte at det uansett vil være lettere for meg å bare ha barnet for meg selv. Og far har ikke akuratt gjort noe særlig motstand. Han ønsker å se barnet 1 dag i mnd. 
Jeg koser meg mye i helgene med barnet og vi har der kjempe fint og jeg elsker han over alt. 
Men resten av uken synes jeg bare er mas og slit. Å stå opp 6 på morran, jobbe 8 timer, komme hjem, lage middag, lekser skal gjøres, rekke å legge han tidlig nok sånn at han får nok søvn. Barnet gidder aldri å stå opp på morran, blir bare mas og slitsom morgen. Så må jeg rekke foreldremøt, bursdager, rekke butikken osv osv.. for så å ikke snakke om å stå alene ned alt økonomisk. En inntekt som skal dekke alt. Jeg vet at det finnes alene mødre med 2,3,4,5 og flere barn så det høres ut som jeg bare sutrer. Men er lei av alle forventningene over alt, fra jobben, skolen til barnet, barnet, familie, venner. Synes det er umenneskelig å forvente at ET menneske skal måtte strekke til over alt med alt. Noe som egentlig er ment som jobb for 2. 

Nå er det jo sånn at man ikke tenker at man kommer til å være alene. Det blir dessverre sånn for noen. Jeg prøver å tenke positivt, men det er ikke så lett. Fordi jeg er sliten, utslitt, ingen avlastning eller tid til å koble av fra hverken jobb, barn eller andra forpliktelser. Akuratt nå ser jeg på livet mitt som bare full av forpliktelser fra jeg står opp til jeg legger meg. Og det får meg til å føle meg ulykkelig. Jeg vet heller ikke hva jeg kan gjøre med det. Jeg må jobbe, jeg må ta meg av barnet mitt. Barnefar duger ikke til noe. Jeg har ingen som kan avlaste meg. Hva gjør man liksom…? 
 

 

Anonymkode: b8d72...5d6

[AnonymBruker]

Har du ingen besteforeldre eller gode venner i nærheten som kan avlaste deg?

Anonymkode: 7baa3...1c8

[AnonymBruker]

Jeg er i samme situasjon, men har en på 3 og jeg liker ukedager bedre enn helger. Å underholde en 3-åring i 48 timer er utmattende 😅 Mulig det snur når han blir litt mer selvstendig. 

Jeg tenkte å prøve og finne noen (en student for eksempel) som kan være barnevakt av og til, så jeg i hvert fall kommer meg på kino og ut med venninner av og til. Er det et alternativ for deg? 

Ellers er det vel bare å bite tennene sammen og tenke at livet er over en eller annen gang? 🙈

Anonymkode: 359a3...377

[Miss91]

*vemter i spenning på alle som skal svare at du er en dust, og at du så klart må ofre alt i livet for at far skal se barnet mest mulig, helst gå for 50-50 fordeling* 

 

skjønner at du er lei, at det er slitsomt. Har du ingen besteforeldre, tanter eller onkler som kan hjelpe deg litt? Masse lykke til, Keep up the Good Work ☺️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er i samme situasjon, men har en på 3 og jeg liker ukedager bedre enn helger. Å underholde en 3-åring i 48 timer er utmattende 😅 Mulig det snur når han blir litt mer selvstendig. 

Jeg tenkte å prøve og finne noen (en student for eksempel) som kan være barnevakt av og til, så jeg i hvert fall kommer meg på kino og ut med venninner av og til. Er det et alternativ for deg? 

Ellers er det vel bare å bite tennene sammen og tenke at livet er over en eller annen gang? 🙈

Anonymkode: 359a3...377

Hei. 
Jeg synes helgene er mer avslappende fordi da har man så god tid. Mååå liksom ikke rekke noe. Kan ta alle kampene om ungen blir sta ikke gidder noe ikke gidder å høre etter. Sånne ting syne jeg er slitsomt når jeg må forte meg til jobb og skal begynne å diskutere med ungen om at han må ha på seg jakke, eller på ettermiddagen når han ikke vil gjøre lekser. Synes kanskje at det er mer mentalt slitsomt enn fysisk. 
jeg har vurdert å jobbe mindre men det går jo ikke. Å betale en barnevakt er selvfølgelig noe jeg har tenkt på men hvordan det skal fungere i praksis er en annen sak. Som jeg nevnte i hi, å måtte dekke alt med en inntekt er slitsomt i seg selv, for ikke å snakke om å ha ekstra utgifter som barnepass. Og nå som matvareprisene har gått enda mer opp og strømprisene i taket, er det ikke noe rom for å betale barnevakt. Poenget mitt med tråden er at man som alenemor ikke har muligheter. Fordi uansett hvordan man vrir og vender på det så går det utover noe. Jobbe mindre = mindre lønn. Ha avlastning= extra utgift osv osv…det som gjør meg ulykkelig er at jeg står alene med ALT. Absolutt alt. Og jeg personlig synes det er for mye. Kjenner andre alenemødre som ikke klager så mye som meg 😂🤦🏻‍♀️ Men nå er vi alle forskjellige. 

ts 

Anonymkode: b8d72...5d6

[GammelKaktus]

Har du noen venner som kan være til hjelp?

En venninne av meg har en avtale med to andre der de bytter på å ha barna slik at de kan får seg en frikveld i ny og ne, de har lite familie og penger til barnevakt gidder de ikke å sløse. 😄 Barna har det og veldig gøy sammen når de får være flere under samme tak. Er jo en god løsning om man har behov for litt alenetid.  

 

[AnonymBruker]

Miss91 skrev (3 minutter siden):

*vemter i spenning på alle som skal svare at du er en dust, og at du så klart må ofre alt i livet for at far skal se barnet mest mulig, helst gå for 50-50 fordeling* 

 

skjønner at du er lei, at det er slitsomt. Har du ingen besteforeldre, tanter eller onkler som kan hjelpe deg litt? Masse lykke til, Keep up the Good Work ☺️

Hei. 
Det som er komisk er hvor udugelig far er. 
jeg har tilrettelagt for far i 3 år for at han skal kunne ha samvær, for barnet sin del. Jeg har brukt sol sagt mine barnefridager, min fritid som jeg liksom skal ha på å slappe av måtte jeg bruke på å sitte i tlf med barnefar og fortelle han hvilke lekser som skal gjøres, hvilke side,  at det skal være dobbel matpakke på skolen. Alle sånne ting som han som forelder egentlig må følge med via skolen. Som han ikke gidder å gjøre og ikke gidder å engasjere seg i livet til barnet. 
Han har ikke betalt en eneste krone i barnebidrag på 4 år. Jeg tilrettelegger med å sende klær og utstyr hos far for å gjøre det mulig for far å faktisk kunne ha samvær med barnet sitt. Og like vel er han en udugelig d***t og leverer ikke ting tilbake til meg som da gjør sånn at jeg som i utgangspunktet gjør alt selv, forsørger ungen alene må i tullet kjøpe dobbelt opp med klær eller mer fordi han ikke leverer tilbake. I tilleg har jeg ofte sendt med mat, handla inn eller vippsa penger til godteri, bowling kino osv… hva faen mer skal jeg gjøre for ert udugelig menneske. Så oppi alt dette fikk jeg klager fra skolen hele tiden om at barbert altid er trøtt, har ikke på riktig klær, liker ikke maten i matpakken osv… så da er spørsmålet. Når han er så udugelig og ikke klarer å gjøre de enkleste oppgaver som far, skal jeg ødelegge meg selv for han? NEI! Så nå har jeg han helt alene. Ser det er lettere med tanke på klær og utstyr og soving, oppfølging på skolen osv… men det er slitsomt. Og jeg er utslitt av å ikke ha noe som helst avlastning. 
 

ts 

Anonymkode: b8d72...5d6

[Cisco]

Cry me a river. Du valgte selv å få barn med denne mannen.

[AnonymBruker]

Jeg føler så innmari med deg, og jeg er ikke alenemor en gang. Eller, far har barna en dag i uken. Denne dagen bruker jeg på å jobbe inn fleksitiden som har gått tapt ellers i uken. Men jeg har besteforeldre og annen slekt som hjelper. 

Har du sjekket kommunen om det er mulig å søke avlastningshjem? 

Anonymkode: 128d7...310

[AnonymBruker]

Cisco skrev (1 minutt siden):

Cry me a river. Du valgte selv å få barn med denne mannen.

Folk er ikke alltid de man tror de er. 

Anonymkode: 128d7...310

[Cisco]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Folk er ikke alltid de man tror de er. 

Anonymkode: 128d7...310

Det er derfor man bør bo sammen en god stund før man får barn. Bli godt kjent, rett og slett. 

 

[AnonymBruker]

Du kan jo kontakte bv og høre om du kan få en avlastningsfamilie.

Anonymkode: 34e67...21a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Hei. 
Jeg synes helgene er mer avslappende fordi da har man så god tid. Mååå liksom ikke rekke noe. Kan ta alle kampene om ungen blir sta ikke gidder noe ikke gidder å høre etter. Sånne ting syne jeg er slitsomt når jeg må forte meg til jobb og skal begynne å diskutere med ungen om at han må ha på seg jakke, eller på ettermiddagen når han ikke vil gjøre lekser. Synes kanskje at det er mer mentalt slitsomt enn fysisk. 
jeg har vurdert å jobbe mindre men det går jo ikke. Å betale en barnevakt er selvfølgelig noe jeg har tenkt på men hvordan det skal fungere i praksis er en annen sak. Som jeg nevnte i hi, å måtte dekke alt med en inntekt er slitsomt i seg selv, for ikke å snakke om å ha ekstra utgifter som barnepass. Og nå som matvareprisene har gått enda mer opp og strømprisene i taket, er det ikke noe rom for å betale barnevakt. Poenget mitt med tråden er at man som alenemor ikke har muligheter. Fordi uansett hvordan man vrir og vender på det så går det utover noe. Jobbe mindre = mindre lønn. Ha avlastning= extra utgift osv osv…det som gjør meg ulykkelig er at jeg står alene med ALT. Absolutt alt. Og jeg personlig synes det er for mye. Kjenner andre alenemødre som ikke klager så mye som meg 😂🤦🏻‍♀️ Men nå er vi alle forskjellige. 

ts 

Anonymkode: b8d72...5d6

Ja, jeg synes det er helt jævlig pyton selv. Hadde aldri fått barn om jeg visste hvordan det skulle bli. Og nei, jeg kunne ikke vite at pappaen kom til å gå i klikk da han ble pappa, med misbruk av alkohol og sinneproblemer som kom ut av intet. 

Jeg har nettopp solgt boligen min og har kjøpt noe billigere for å gi meg litt mer romslig økonomi. For å blant annet få råd til avlastning. Er jo ikke sikkert du har mulighet til det, men om det er det så er det kanskje noe å tenke på? 

Jeg synes også det er for mye. Jeg er deprimert og går på antidepressiva, fordi jeg virkelig hater livet mitt. Hater å være mamma, har perioder hvor jeg tenker på å avslutte alt, men da har jo ikke sønnen min noen. Så det går ikke. 

Anonymkode: 359a3...377

[AnonymBruker]

Cisco skrev (1 minutt siden):

Det er derfor man bør bo sammen en god stund før man får barn. Bli godt kjent, rett og slett. 

 

Ikke TS, men jeg bodde med eksen i 7 år før vi fikk barn. Det hjalp ikke en dritt. 

Anonymkode: 359a3...377

[AnonymBruker]

Cisco skrev (Akkurat nå):

Det er derfor man bør bo sammen en god stund før man får barn. Bli godt kjent, rett og slett. 

 

Du lever i en fantasiverden. 
det finnes folk som knapt har kjent hverandre og har vært lykkelig gift i flere år fått barn og hele pakka og holdt sammen. 
så har du mennesker som er sååå falske at du trodde du kjente dem, men så egentlig ikke. 
og så har du fedre som er kjempe dedikerte familiemenn. Men så blir de forelska i en annen og gir faen i barna sine. 
altså… det finnes så mange versjoner og variasjoner i livet at det blir for firkanta med den kommentaren din. 

Anonymkode: b8d72...5d6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Har du ingen besteforeldre eller gode venner i nærheten som kan avlaste deg?

Anonymkode: 7baa3...1c8

Tror du hun hadde skrevet dette innlegget hvis hun hadde det? Virkelig??

Anonymkode: 5fe18...2e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du lever i en fantasiverden. 
det finnes folk som knapt har kjent hverandre og har vært lykkelig gift i flere år fått barn og hele pakka og holdt sammen. 
så har du mennesker som er sååå falske at du trodde du kjente dem, men så egentlig ikke. 
og så har du fedre som er kjempe dedikerte familiemenn. Men så blir de forelska i en annen og gir faen i barna sine. 
altså… det finnes så mange versjoner og variasjoner i livet at det blir for firkanta med den kommentaren din. 

Anonymkode: b8d72...5d6

Vel det er fortsatt et godt råd 

Anonymkode: fc01c...30c

[Brunello]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Jeg er i samme situasjon, men har en på 3 og jeg liker ukedager bedre enn helger. Å underholde en 3-åring i 48 timer er utmattende 😅 Mulig det snur når han blir litt mer selvstendig. 

Jeg tenkte å prøve og finne noen (en student for eksempel) som kan være barnevakt av og til, så jeg i hvert fall kommer meg på kino og ut med venninner av og til. Er det et alternativ for deg? 

Ellers er det vel bare å bite tennene sammen og tenke at livet er over en eller annen gang? 🙈

Anonymkode: 359a3...377

Siden det virker som om ca. halvparten av alle som er på kg ikke evner å finne barnevakt, foreslår jeg det samme som jeg alltid gjør når dette problemet klages over: spør de i nærmiljøet. Dersom kg er representativ, er det minst 5-6 av foreldrene til barnas barnehage / skole venner som har samme problem. Da kan dere være barnevakt for hverandre. 

[AnonymBruker]

Hva med barnevaktbyrå?

Anonymkode: fc01c...30c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Vel det er fortsatt et godt råd 

Anonymkode: fc01c...30c

Og da lurer jeg på hvor i innlegget mitt jeg knapt kjente far før jeg fikk barn med han? Eller om jeg nevnte noe om hvor lenge vi var sammen før vi fikk barn. 
litt spesielt å anta at det ikke var så lenge…. 🤔

Anonymkode: b8d72...5d6