Folk som kaller seg empater hva faen?

[AnonymBruker]

Blitt kjent med ny gjeng nå etter sommeren og flere der omtaler seg som empater, at de ikke klarer å ikke ta andres følelser inn på seg, de er så empatiske at de blir helt ødelagt av det. Men når det kommer til å vise denne medfølelsen så blir de helt blanke, de tror de vet hvordan alle føler seg og at de trenger svar på alt, men å vare være der for noen og lytte, det evner de ikke. Hva er greia?

Anonymkode: dc5c6...bd4

[Blueberrymuffin]

Sier man at man er empat, så er det vel mer sannsynlig at de er det stikk motsatte.

Samme type folka som skal lage et poeng ut av «jeg er snill». Om man er så snill, har man vel ikke behov for å fortelle det? For slikt vil jo vises gjennom handling.

Samme med empater. Er man empatisk, trenger man ikke å fortelle andre at man er det, det vil synes gjennom handling.

Hver gang noen skal lage et stort poeng av hvor «snille» de er, «hvor empatiske» de er, «hvor smarte» de er, tenker jeg alltid 🚩

Fordi, slike egenskaper trenger man  ikke å fortelle at man har, fordi slike egenskaper vil alltid komme fram og vises gjennom handling, ikke ord.

[Silva Pluvialis]

Det høres veldig rart ut. Empater finnes, men de er ikke mange. At det er flere empater i en vennegjeng tviler jeg på, da det er et relativt sjeldent fenomen. Jeg liker den spanske termen for dette. Oversatt til norsk "synsk empati". Altså at man kan føle den andres følelser og smerter. De kjenner andres sorg på egen kropp. Hvis den andre har vondt i et kne, får empaten også det. Det er ikke vanlig å ha så mye empati at andres følelser direkte overføres på denne måten. Det høres mer ut som at vennene dine har funnet et nytt trendy begrep å identifisere seg med. 

[AnonymBruker]

Høres ganske rart ut omtale seg selv som empat, men er vel kanskje som hun over sier et nytt trendy begrep.

Jeg har en personlighet som nok er ganske empatisk, og kan egentlig ikke skjønne at det er veldig mye skryte av. Det er slitsomt føle på alt hele tiden, og det at «alle» skal fortelle en omtrent hele livshistorien sin. Aner ikke hvor mange ganger fremmede plutselig begynner fortelle meg om livshistorien sin. Og om en ikke klarer beskytte seg selv (og sette grenser) kan en blir helt utslitt av det. 

Anonymkode: 0eb23...f6f

[AnonymBruker]

Jeg er empat. Men går ikke rundt og skryter av det. Det er slitsomt og det setter meg helt ut i situasjoner hvor man må vise støtte. Hvis en venn kommer til meg med sin sorg for eksempel så får jeg ikke hjulpet. For jeg har det like elendig som henne. Og da må man trekke seg vekk. For man kan ikke gå rundt slik. Vi kan grine sammen eventuelt. 

Anonymkode: 2eff1...3a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg er empat. Men går ikke rundt og skryter av det. Det er slitsomt og det setter meg helt ut i situasjoner hvor man må vise støtte. Hvis en venn kommer til meg med sin sorg for eksempel så får jeg ikke hjulpet. For jeg har det like elendig som henne. Og da må man trekke seg vekk. For man kan ikke gå rundt slik. Vi kan grine sammen eventuelt. 

Anonymkode: 2eff1...3a2

Så du har det så vondt at du setter deg selv i fokus når noen andre lider? Du lider så mye med de at du outshiner dem? Det kaller jeg ikke empati, høres ut som de jeg snakker om som kaller seg empater, de bare orker ikke og makter ikke andres sorg eller smerte for det er verre for dem. 

Det du opplever høres ut som det som kalles medavhengighet og du burde sjekke det opp. Codependency. Endelig kan du føle, gjennom andres sorg.

Ts

Anonymkode: dc5c6...bd4

[AnonymBruker]

Synes det er merkelig å kalle ser selv for empat. Får assosiasjoner til litt mindre begavede og virkelighetsfjerne folk. 
 

Høysensitiv er og et begrep jeg reagerer på. Jeg blir sliten av mye folk og av mye stimuli over tid, men jeg _er_ jo ikke høysensitiv av den grunn. Jeg foretrekker bare mere ro og trenger litt mer alenetid enn gjennomsnittet. 
 

Empat og høysensitiv høres ut som en diagnose folk setter på seg selv for å gjøre seg interresant.

 

Anonymkode: 2a5af...475

[AnonymBruker]

Jeg tar innover meg andres følelser men har klart å ikke la det påvirke meg. Jeg føler de nå bare for å vite hvordan jeg skal møte de.

er de i sorg så klarer jeg å kjenne det men jeg vet det ikke er min sorg så jeg klarer å trøste de. Øver meg opp på p skru det av litt, å ikke få inn andres følelser for det er litt inngripende på en måte. Jeg ønsker jo ikke at andre skal føle det jeg føler. Men vet ikke helt hvordan det gjøres å stenge det av dessverre. Men jeg har aldri fortalt dette til noen. Har holdt det for meg selv så ikke folk skal få noia av at jeg kan kjenne hva de føler.  Det er rart å

Høre  en hel vennegjeng har denne egenskapen. Bare pass på. Noen av de jeg har møtt med denne egenskapen kan være veldig selvsentrerte. De tror virkelig at de er godheten selv og alt skal handle om hvor mye bedre menneske de er enn alle andre. Man kan jo tenke seg litt til at det minner litt narsissistisk ut.

Anonymkode: 97afb...cab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Synes det er merkelig å kalle ser selv for empat. Får assosiasjoner til litt mindre begavede og virkelighetsfjerne folk. 
 

Høysensitiv er og et begrep jeg reagerer på. Jeg blir sliten av mye folk og av mye stimuli over tid, men jeg _er_ jo ikke høysensitiv av den grunn. Jeg foretrekker bare mere ro og trenger litt mer alenetid enn gjennomsnittet. 
 

Empat og høysensitiv høres ut som en diagnose folk setter på seg selv for å gjøre seg interresant.

 

Anonymkode: 2a5af...475

Enig angående høysensitiv (kjenner ingen som kaller seg empat, så det har jeg ingen formening om). Har en god kompis jeg har kjent i 20 år, og i det siste har han kalt seg selv høysensitiv. Pga dette har han liksom kuttet ut perifere venner, og fokusere kun på de aller nærmeste. Likevel henger han med noen hver bidige dag etter jobb, og omgangskretsen er på mange titalls mennesker. Han babler i vei med fremmede over en lav sko, og er høyt og lavt i et bankende kjør. Høysensitiv my ass. Ikke klarer han å leser at andre har det vanskelig heller, er heller ikke interessert i å være en støtte for dem rundt seg. Denne høysensitiviteten er ikke noe som kommer fra en terapeut, det er noe han har googlet seg frem til selv🙄

Anonymkode: ad6f0...f47

[Laraa]

Høres nesten ut som wokefolk det der. Unge og "lovende" som blir helt fra seg og hylgriner og anmelder til politiet i hytt og pine hvis de hører rykter om at noen  kan ha blitt blir kalt indianer på andre siden av jorden eller lenker seg fast utenfor Stortinget fordi polene smelter, men selv ikke gidder å plukke opp søppelet de slenger fra seg på gaten, kjører bil Norge rundt for å delta på utallige miljødemonstrasjoner  eller ikke får med seg at favorittresturanten de går til jevnlig ekskluderer folk i hopetall fordi de ikke har rullestolrampe. 

Endret 1. september 2022 av Laraa

[AnonymBruker]

Empati er bare så last year. Karismat er det nye nå.

Anonymkode: 08604...fa5

[AnonymBruker]

HELT enig! Så mange av dem som driver og prater i vei om hvor viktig det er å være snill og empatisk, men som er de mest egoistiske menneskene jeg noensinne har møtt. Tror bare de liker å høre andre betro seg til dem, men de orker ikke å stille opp for noen om det "koster" dem noe som gjør at livet deres blir litt mindre behagelig. Tror de er mest "empater" med seg selv...

Anonymkode: a6cbf...f8c

[AnonymBruker]

Empater= narsissister

Anonymkode: 25117...2a0

[Heip]

Egoisme har fått mange nye ord 😊

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.9.2022 den 1.09):

Høres ganske rart ut omtale seg selv som empat, men er vel kanskje som hun over sier et nytt trendy begrep.

Jeg har en personlighet som nok er ganske empatisk, og kan egentlig ikke skjønne at det er veldig mye skryte av. Det er slitsomt føle på alt hele tiden, og det at «alle» skal fortelle en omtrent hele livshistorien sin. Aner ikke hvor mange ganger fremmede plutselig begynner fortelle meg om livshistorien sin. Og om en ikke klarer beskytte seg selv (og sette grenser) kan en blir helt utslitt av det. 

Anonymkode: 0eb23...f6f

Hvorfor gjør de det?

Anonymkode: 2bc37...ba7

[AnonymBruker]

Tvillingsjel skrev (På 1.9.2022 den 0.51):

Det høres veldig rart ut. Empater finnes, men de er ikke mange. At det er flere empater i en vennegjeng tviler jeg på, da det er et relativt sjeldent fenomen. Jeg liker den spanske termen for dette. Oversatt til norsk "synsk empati". Altså at man kan føle den andres følelser og smerter. De kjenner andres sorg på egen kropp. Hvis den andre har vondt i et kne, får empaten også det. Det er ikke vanlig å ha så mye empati at andres følelser direkte overføres på denne måten. Det høres mer ut som at vennene dine har funnet et nytt trendy begrep å identifisere seg med. 

Kanskje burde jeg kalle meg empat, men jeg tror egentlig at saken er at jeg er ekstremt god på å fange opp små tegn på sorg, bitterhet, smerte og så videre, og at når hjernen min oversetter det jeg ser (ikke egentlig føler), så føler jeg et snev av det min hjerne fanger opp, for å fortelle meg hva jeg ser. Jeg kan fange opp og bli påvirket av de fleste følelser, men jeg får ikke vondt i kneet om vedkommende har vondt i kneet. Det er bare at vedkommende har smerter jeg kan fange opp. 

Jeg har fra jeg var barn vært ekstremt opptatt av mennesker, og å lese mennesker. Var interessert i hvordan de EGENTLIG er. Ikke bare tilsynelatende. Så av interesse studerte jeg derfor mennesker nøye, og det er kanskje årsaken til at jeg ble "empat". Eventuelt er det motsatt, at min evne til å lese mennesker gjorde meg så interessert i dette. 

At jeg føler det den andre føler er egentlig bare at min hjerne viser meg hva jeg ser. "Oversetter."

Jeg trodde selv at jeg var synsk til jeg forsto sammenhengen i riktig rekkefølge. 😄

Jeg har ikke inntrykk av at dette er vanlig nei. 

Anonymkode: 8532f...fa5