Er jeg for streng eller?

[Gjest uri]

Eldste datteren min kom hjem fra skolen i dag, og spurte så om hun kunne få gå inn hos nabojenta som går i samme klasse (1.)

Litt senere gikk jeg bort dit, for jeg skulle til butikken, og ville gi datteren min muligheten til å bli med, noe jeg regnet med hun ikke ville, men jeg ville ialle fall at hun skulle vite at jeg ble borte en 10-15 min.

Da jeg kommer til dette huset, ser jeg at begge bilene er borte.. Og da jeg har banket på, er det eldste datter i huset, på 9 år som åpner..

Hun kom med lillebroren på 1 1/2 år på armen..

Jeg sa hva det gjaldt, og hun mente at datteren min bare kunne være der mens jeg var borte..

Jeg spurte så om jeg kunne få prate med moren eller faren, for å høre om det var greit.. Og hun svarte så at de ikke var hjemme.. (det var jo akkuratt det jeg regnet med)

Det jeg lurer på nå, er om det er greit å la en 9 åring være alene hjemme med to på 6 år og en på 1 1/2 år..

Jeg har ikke så "store" unger, så jeg vet ikke hva som er vanlig nå til dags..

[Nanella]

Det kommer jo litt ann på hva foreldrene var borte på da syns jeg, men ville nok ikke latt en 9 åring ta seg av en 1 1/2 åring hvis de ikke skulle noe annet enn i butikken og bli borte toppen en halvtime.. Det kommer jo også ann på denne 9 åringen da, har hun mulighet til å nå foreldrene slik at de kunne komme fort hjem, har hun en nabo hun kan gå til om det skulle skje noe??? Det er jo det som er at hvis det skulle skje noe da så skjer det jo fort og det er det som er skummelt, og en 9 åring burde jo ikke ha det ansvaret.... Nei, det er jo ikke den beste løsningen syns jeg, men vet jo om flere som lar så små passe barna mens de er i butikken etc. Det skulle vært veldig viktig om jeg skulle benyttet meg av 9 åringen som barnepass ja!

[Gjest Gjest_Tiril_*]

Nei det synes jeg ikke er greit, uansett årsak. Ikke i det hele tatt!

[Gjest Gjest]

Det må da være greit? 9-åringen er sikkert vant til å ta seg av søsknene. Vi er så hysteriske her i Norge så, herregud! I andre land er det da vanlig at de større passer på de små, og det var det her tidligere også. Jeg var barnevakt fra jeg var i 10-11-årsalderen og jeg hadde ingen erfaring med småsøsken, men det gikk dag fint. Man må stole på unger og gi de ansvar!

[Gjest gjest1]

Jeg ser heller ikke problemet med dette, hvis det kun dreide seg om en kort stund.

Vi kan ikke være så hysteriske. En ni-åring er ikke så innmari liten heller, men det er selvfølgelig individuelt.

[Gjest uri]

Jeg spør bare fordi jeg ikke vet..

Jeg har ingen 9 åring selv, så jeg vet

ikke hva de får gjøre og ikke!

Foreldrene var borte i litt over 1 time,

det var fra jeg var på døren og pratet

med datteren..

Og hun visste helt sikert hvor foreldrene var,

og hvor lenge de ville være borte,

og hadde nok også mulighet til å nå dem via telefon!

[Gjest Fantus]

Det kommer jo helt an på ni-åringen. Noen niåringer kan klare det og noen niåringer klarer det ikke...

Da jeg var ni og søsteren min var tre passet jeg henne av og til mens moren min var en time i butikken eller noe. Og det var før mobilene, så det var ikke lett å få tak i henne hvis noegalt skulle skje... Men jeg hadde regler for hva jeg kunne gjøre hjemme alene (ikke bruke komfyren, ikke bruke skarpe kniver ++) Og jeg syns det var helt ok å være barnevakt. Følte meg veldig voksen

[Brunhilde]

Kan ikke se noe galt i det. De to på 6 år trenger jo ikke barnevakt en times tid på dagtid heller, gjør de?

[Gjest Gjest]

Dette reagerte jeg sterkt på.

9 åringen med så masse ansvar. NEI

[Gjest LoisLane]

Nei, det synes jeg ikke noe om. Ikke nok med at hun hadde ansvar for en 1 1/2 -åring (tenk på alt de kan finne på!), men hun hadde også ansvar for søsteren og andres barn.

Tror nok jeg kunne latt en seks- og niåring være alene sammen en liten stund hvis jeg hadde mulighet for å nås på mobil hele tiden. Men en ettåring blir for stort ansvar. Dessuten ville jeg ha forskånet niåringen min for å være nødt til å ta bæsjebleier.

[Far til 2]

Om 9-åringen synes det var greit og foreldrene bare skulle en rask tur i butikken, etc, mener jeg det er greit.

Men at vedkommende på 9 har ansvar for et barn på 1 1/2 år, uten tilgang til foreldrene, mener jeg er helt vanvittig.

[Gjest Sissi]

Foreldrene var borte i litt over 1 time,

det var fra jeg var på døren og pratet

med datteren..

Og hun visste helt sikert hvor foreldrene var,

og hvor lenge de ville være borte,

og hadde nok også mulighet til å nå dem via telefon!

←

Under sånne forhold ser jeg overhode ikke noe galt i å la ungene være alene.

[Gjest Gjest]

Da jeg var liten (8-9 år) hendte det at jeg passet lillesøster som er 6 år yngre i korte perioder hvis mamma måtte en snartur. Det var ikke så ofte det hendte og jeg hadde beskjed om å løpe over til bestemor om det var noe (bodde rett ved). Gikk strålende!

Man bør ikke "dømme" andre før man vet hva som foregår

[Gjest Gjest]

Hvis det kun er for en kort stund og det er oppegående foreldre med en pliktoppfyllende 9-åring ser jeg ikke noe galt i det.

[Gjest gjest]

Fra jeg var 7-8 satt jeg flere ganger barnevakt for babybroren min på kveldstid. Litt skummelt var det av og til, men det gikk greit.

Føler 9åringen seg trygg er det ikke noe galt i det, men det kan jo være greit å ha en nabo man kan ringe om man blir skremt.

[SissiB]

De to på seks klarer vel strengt tatt å være uten foreldreoppsyn en times tid. Hadde ikke hatt problem med å la min 7 åring være hjemme, hverken med eller uten broren på 9.

Vet ikke helt med den på 1 1/2, men jenter i den alderen KAN være veldig voksne og ansvarsbeviste, det bør foreldrene være i stand til å bedømme.