Gjest Warrior Skrevet 31. august 2022 #2 Skrevet 31. august 2022 (endret) Ikke ett år jeg savner men flere. 1990 (når jeg var født) - 1999. Det var et herlig 10 år der jeg ikke hadde noe problemer og ingenting vondt å tenke på sånn som nå i voksen alder. Ble litt mobbet jeg og mange andre, men likevel ikke noe stort problem. Begynte mest på 00 tallet. Jeg var barn. Ingen store bekymringer. Gledet meg til fremtiden. Nå bare frykter jeg fremtiden. Endret 31. august 2022 av Warrior
AnonymBruker Skrevet 31. august 2022 #3 Skrevet 31. august 2022 2007. Året jeg kom inn på mitt drømmestudie. Anonymkode: 7a897...994
AnonymBruker Skrevet 31. august 2022 #4 Skrevet 31. august 2022 2005. Da var livet på topp! Før Facebook. Anonymkode: 0ba45...d38 4
AnonymBruker Skrevet 31. august 2022 #5 Skrevet 31. august 2022 1984🥰jeg var i barneskolealder, ting var bekymringsløst, ikke internett, ikke mobiltelefon, 1 tvkanal, en måtte ikke være tilgjengelig hele tiden....masse barn ute å leke med....mye mer sosialt blant folk.......trengte ikke bl.a. sykkelhjelm for å sykle, vi klatret høyt og overalt....i trær, ved fjellveggen....... Anonymkode: 58273...419 1
AnonymBruker Skrevet 31. august 2022 #6 Skrevet 31. august 2022 2008-2010 var ung og stormende forelsket, studerte på et annet kontinent. En eventyrlig tid Anonymkode: e0637...d13
skreppamedleppa Skrevet 31. august 2022 #7 Skrevet 31. august 2022 Oi, jeg vil si 97 men igrunn ikke... 97 fordi min far døde i 98, i 97 var jeg 12 år gammel og 12 åringer på den tiden var fremdeles et barn, med alt av den barnslige naive gleden og leken. Det var mitt siste år før jeg viste hva sorg gjør med et menneske, og det meste var enkelt... Som mange med meg så tror jeg en romantiserer tiden en vokste opp, de fleste gjør det uansett hvilket tiår det var. For meg var det 90 tallet ennda jeg ble født i 84. Men jeg vil heller ikke romantisere den tiden for mye, alt var ikke bedre i gamle dager for min del. Jeg må si 2020. Det gjemte seg 6 år i år 2020.. 6 laaaaange år, for oss alle🤪 Men for meg ble jeg skikkelig syk det året men det var igjennom sykdom og jævelskap jeg virkelig fant ut hvor forbanna sterk jeg er, og igjennom den motgangen har jeg også fått det så vanvittig mye bedre i mitt liv nå enn noensinne før. Hele livet mitt er forandret fra før 20 og til nå og det er 2020 som har gjort det. Også fant jeg også noen av de mest fantastiske menneskene i denne perioden, mennesker jeg er blitt skikkelig glad i, som bor i hjerte mitt hjerte eneste dag. Så 2020 var en oppvåkning og det tøffeste og det aller aller aller beste året for min del😊 3 1
AnonymBruker Skrevet 31. august 2022 #8 Skrevet 31. august 2022 2006-2011: noen av årene på barne- og ungdomsskolen og vgs, de var helt fantastiske. Og 2016-2017, 2019-2021: fantastiske studieår Anonymkode: d0f2a...ab8
AnonymBruker Skrevet 31. august 2022 #9 Skrevet 31. august 2022 2007. Var fri og single og livet lekte. Var rundt 25 år da. Anonymkode: ffac4...955 1
AnonymBruker Skrevet 1. september 2022 #10 Skrevet 1. september 2022 første halvdel, og midten av 80-tallet Anonymkode: 51a75...49c
AnonymBruker Skrevet 1. september 2022 #11 Skrevet 1. september 2022 Første halvdel, og midten av 80-tallet. Jeg var en ung og viril mann, som fulgte min stive penis hvor enn den pekte. En helt fantastisk tid. AIDS kom vel i 87, da ble det brått slutt på "fri" sex. Anonymkode: 51a75...49c 1
AnonymBruker Skrevet 2. september 2022 #12 Skrevet 2. september 2022 Hmm.. Kanskje rundt 2004/2005. Jeg gikk på ungdomsskolen og hadde det egentlig ganske gøy. Anonymkode: 3535b...1c3
AnonymBruker Skrevet 2. september 2022 #13 Skrevet 2. september 2022 1997. Året jeg fylte 18. Herregud så mye rart vi fant på det året... Anonymkode: 6f7ad...aa3 2
Gjest Made4u Skrevet 2. september 2022 #14 Skrevet 2. september 2022 1995-1999 var fem fine år, hvorav 1995 nok var det fineste. Så skal jeg savne noen år så blir det den tiden der. Men på sett og vis er nåtiden den beste synes jeg, og jeg ser fremover og liker å tenke at den beste tiden den ligger foran meg, så slik sett savner jeg ikke noen annen tid.
AnonymBruker Skrevet 2. september 2022 #15 Skrevet 2. september 2022 Årene rundt 2000. Internett var relativt nytt og mye skjedde. Man skrev fortsatt mailer til hverandre som brev, og holdt kontakten på en fin måte ved å reflektere over hva som hadde skjedd i livet siden sist. Flyprisene var på vei til å bli billige, og man kunne hive seg på et fly som fattig student og bare finne seg et sted å bo hos turistformidlingen når man kom frem. De hadde ofte faste priser, istedenfor blodpriser på Airbnb i dag. Det var bare optimisme å spore på alle områder generelt i samfunnet. 😊 Anonymkode: 59fe7...4bd 1
AnonymBruker Skrevet 2. september 2022 #16 Skrevet 2. september 2022 Savner 1990 mest. Da var vi to par og to single på fjelltur en uke. Jeg og ei jente var single og hun var den mest fantastiske skapningen jeg vet om. Vi havnet i vennefella. Skulle gjerne gjort om noen av valgene jeg gjorde på den turen. Anonymkode: c4281...171
AnonymBruker Skrevet 2. september 2022 #17 Skrevet 2. september 2022 2019 Var nyforelsket og var der jeg ville være vektmessig og ungene hadde det bra. Anonymkode: a5f37...84a
AnonymBruker Skrevet 2. september 2022 #18 Skrevet 2. september 2022 Tror jeg må si 2003/2004 - det første studieåret mitt. Det var en evig fest og hjelpes så mye gøy vi hadde det. Ellers var 2018 et nydelig år. Tidenes beste norske sommer det året. Etter det føler jeg verden bare har gått til helvete. Anonymkode: 33e28...935
Drx97 Skrevet 2. september 2022 Forfatter #19 Skrevet 2. september 2022 AnonymBruker skrev (8 timer siden): Tror jeg må si 2003/2004 - det første studieåret mitt. Det var en evig fest og hjelpes så mye gøy vi hadde det. Ellers var 2018 et nydelig år. Tidenes beste norske sommer det året. Etter det føler jeg verden bare har gått til helvete. Anonymkode: 33e28...935 Sommeren 2018 var lang og varm. Savner den sommeren
Vera Skrevet 2. september 2022 #20 Skrevet 2. september 2022 Hmm..2007 tror jeg. Da kom jeg inn på drømmestudiet - og livet tok en helt annen vending enn psykopaten jeg var sammen med hadde sett for seg. Aldri har sitatet «kunnskap er makt» hatt større betydning enn da for meg. Jo mer kunnskap jeg tilegnet meg, jo større ble perspektivet og horisonten - som til slutt ga meg mot til å forlate ham. Det hadde han ikke trodd 😀😀 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå