Sliter sånn med angst.. hjelp

[AnonymBruker]

Hei.. jeg har så forferdelig angst, jeg veit ikke lenger hvor jeg skal gjør av meg. Er ei voksen alenemor med et barn som nettopp han begynt på skolen. Har en godt utdannet jobb som jeg trives i. Men nå eg jeg så sliten av å slite psykisk.. føler jeg har gjort det hele livet, med perioder som har vært verre. Men etter ungen kom og jeg fikk fødselsdepresjon, så har alt bare eskalert. Jeg har forsøkt uttalige antidep, ssri, snri, nada funker. Får bare bivirkninger. Ble satt på wellbutrin for 2 uker siden, og kjenner nå at jeg veit ikke om jeg makter livet lenger. Har lyst å kaste fra meg alt ansvar og sture mutters alene, flykte fra alle tanker og angst. Nå er ungen syk på 3 dagen, med hoste snørr og oppkast. Jeg har ikke sovet, og er så sykt sliten… nå ligger jeg i senga og sjelver. 
vet ikke helt hvor jeg vil med innlegget. Men kanskje noen har noen solskinnshistorier om at dette kan kureres. For jeg veit ikke om jeg klarer mer.. vil bare at ungen skal være frisk igjen. Vurderer å kontakte legen å spørre om sykemelding, men det sitter så innmari langt inne. Men ser jo at jeg trenger det, og jeg trenger hjelp med dette 😞

Anonymkode: 7ffdd...150

[AnonymBruker]

Har du prøvd Cipralex?

Anonymkode: 535c9...c6b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har du prøvd Cipralex?

Anonymkode: 535c9...c6b

Ja 🥺 cipralex, zoloft, velafaxin, fluoxetin, seroxat, og nå denne.. 😞 sto lenge på fluoxetin, men ble etterhvert veldig kvalm av den og den sluttet å virke.. 

Anonymkode: 7ffdd...150

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja 🥺 cipralex, zoloft, velafaxin, fluoxetin, seroxat, og nå denne.. 😞 sto lenge på fluoxetin, men ble etterhvert veldig kvalm av den og den sluttet å virke.. 

Anonymkode: 7ffdd...150

Hei ts, jeg har prøvd desse medisinene (utenom cipralex), med null effekt. Kun bivirkningene😒 Jeg jobber med å akseptere at jeg må leve med dette, og så har jeg vival til de meste ekstreme situasjonene/dagene jeg kollapser helt. Går i terapi også, men det fikser jo heller ikke saken. Har mest tro på å fjerne noen triggere. Feks har jeg kuttet ut noen relasjonen som ga meg (forsterket) angst. Jobber med søvn, ting i hverdagen. Lærer meg grensesetting. Beklager at jeg ikke har gode råd; søker også etter mer hjelp, da dette har ødelagt alle arenaer i livet mitt. Og det er mobbing og utestengelse som er opphavet til driten😞

Anonymkode: 58e09...cc8

[AnonymBruker]

En pilleboks er ikke løsningen..

Du må få kontroll over angsten, utsette deg for den...har du noe konkret du har angst for?

Anonymkode: 56cda...c53

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

En pilleboks er ikke løsningen..

Du må få kontroll over angsten, utsette deg for den...har du noe konkret du har angst for?

Anonymkode: 56cda...c53

Har vel det som kalles agorafobi tror jeg.. er veldig redd for å føle meg fanget, ikke komme meg ut feks. miste kontrollen. Har alltid hatt noia for omgangssyke. Men dette har nå utviklet seg til angst for alt av smittsomme sykdommer. Er ikke såå redd for å få det selv. Men redd barne mitt skal få det, og at jeg ikke skal klare ta rede på det. Også er det nok en del angst for angsten. Sikkert noe sosial angst også oppi dette.. 

ts 

Anonymkode: 7ffdd...150

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Hei ts, jeg har prøvd desse medisinene (utenom cipralex), med null effekt. Kun bivirkningene😒 Jeg jobber med å akseptere at jeg må leve med dette, og så har jeg vival til de meste ekstreme situasjonene/dagene jeg kollapser helt. Går i terapi også, men det fikser jo heller ikke saken. Har mest tro på å fjerne noen triggere. Feks har jeg kuttet ut noen relasjonen som ga meg (forsterket) angst. Jobber med søvn, ting i hverdagen. Lærer meg grensesetting. Beklager at jeg ikke har gode råd; søker også etter mer hjelp, da dette har ødelagt alle arenaer i livet mitt. Og det er mobbing og utestengelse som er opphavet til driten😞

Anonymkode: 58e09...cc8

Huff.. det er det jeg frykter.. at jeg må ha det sånn her resten av livet. Klarer ikke.. legen har ikke villet skrive ut slike prep til meg.. fikk atarax, funket ikke for fem øre 🥺 og egentlig vil jeg jo greie meg uten sånt. Er avhengig av å bruke bil osv. så må jo evt holde meg hjemme da. Men skal snakke med legen. Mulig jeg bare må over på seroxat igjen. Den tok vekk angsten.. men la på meg så mye av den, og svetta som en gris. Men mest av alt ønsker jeg meg en sykemelding for å prøve å sortere tankene litt .. Er nok en del mobbing og utestengelse som er opphavet til alt dette hos meg også.. Takk for svar 

Anonymkode: 7ffdd...150

[AnonymBruker]

Går du til psykolog? De kan hjelpe deg med å takle angsten. Det beste er å lære å «stå» igjennom det, piller bør bare være nødløsning om det blir krise og du mister kontroll.

Sliter selv med kraftig panikkangst og helseangst, men det har bedret seg når jeg har lært at jeg ikke må være redd for angsten, men heller godta at den er en del av meg og bare la den komme, og husk på at det bare er midlertidig. ❤️

Anonymkode: 25c45...341

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Går du til psykolog? De kan hjelpe deg med å takle angsten. Det beste er å lære å «stå» igjennom det, piller bør bare være nødløsning om det blir krise og du mister kontroll.

Sliter selv med kraftig panikkangst og helseangst, men det har bedret seg når jeg har lært at jeg ikke må være redd for angsten, men heller godta at den er en del av meg og bare la den komme, og husk på at det bare er midlertidig. ❤️

Anonymkode: 25c45...341

Vil legge til at det er viktig at du ordner deg en sykemelding når du kjenner at kroppen trenger det. 

Anonymkode: 25c45...341

[AnonymBruker]

Du må gå i terapi. Du må ta tak i hva som gjør at du får angst.

Medisin hjelper jo ikke i den forstand, den bare nummer følelsene dine så du fungerer. 

Anonymkode: f1238...e0b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Vil legge til at det er viktig at du ordner deg en sykemelding når du kjenner at kroppen trenger det. 

Anonymkode: 25c45...341

Skal spøre om en henvisning for å komme på dps tenkte jeg. Men det er så vanskelig å komme inn der. Ja kroppen og hodet trenger det, en uke eller noe sånt. Men hva skal jeg si til sjef og kollegaer. Vil egentlig ikke alle skal vite dette, men har et tett forhold til nesten alle av di. 

Anonymkode: 7ffdd...150

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Skal spøre om en henvisning for å komme på dps tenkte jeg. Men det er så vanskelig å komme inn der. Ja kroppen og hodet trenger det, en uke eller noe sånt. Men hva skal jeg si til sjef og kollegaer. Vil egentlig ikke alle skal vite dette, men har et tett forhold til nesten alle av di. 

Anonymkode: 7ffdd...150

Jeg vil anbefale å få henvisning til en god psykolog fremfor dps. Eventuelt be legen sende til begge da det er lang ventetid. Dps er det vanskelig å komme inn på, og det er lang ventetid. Det som gjerne skjer er at du blir «ferdig» behandlet før du egentlig er det da de mangler kapasitet til å rekke alle i køen, og du får gjerne flere forskjellige mennesker å snakke med istedenfor én fast hele veien.

De tilbyr også gratis psykisk helse hjelp timer i kommunen, det kan være lurt å gå ser mens du venter.

Har selv erfart det og følte meg bare som en kasteball der de stresset gjennom timene. Gjorde litt god research og fant en psykolog som egentlig er privat men skulle begynne med offentlig avtale slik at jeg kunne bruke frikort, så han hadde ledig plass til meg.

Anonymkode: 25c45...341

[AnonymBruker]

Ser flere her som forteller TS at medisiner ikke er løsningen. Skjønner ikke hvordan man kan si sånt til syke mennesker eller tro at de vet bedre enn TS sin lege hva hun trenger.

"En pilleboks" er faktisk ganske ofte en viktig del av løsningen, enten i en periode eller over lengre tid. Det kan for eksempel gjøre at man greier å gå i terapi eller at man får senket stressnivået såpass at man kan begynne å jobbe med problemet. Noen ganger behøver man bare litt tid og avstand for å få det bedre.

Det kan være rett og slett livsfarlig å oppfordre folk (direkte eller indirekte) til å ikke ta medisinene sine.

Anonymkode: 8e6f0...3db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Du må gå i terapi. Du må ta tak i hva som gjør at du får angst.

Medisin hjelper jo ikke i den forstand, den bare nummer følelsene dine så du fungerer. 

Anonymkode: f1238...e0b

terapi MÅ utføres....pilleboks eller ikke...

https://www.angstringen.no

Anonymkode: 56cda...c53

[Kaisada]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hei.. jeg har så forferdelig angst, jeg veit ikke lenger hvor jeg skal gjør av meg. Er ei voksen alenemor med et barn som nettopp han begynt på skolen. Har en godt utdannet jobb som jeg trives i. Men nå eg jeg så sliten av å slite psykisk.. føler jeg har gjort det hele livet, med perioder som har vært verre. Men etter ungen kom og jeg fikk fødselsdepresjon, så har alt bare eskalert. Jeg har forsøkt uttalige antidep, ssri, snri, nada funker. Får bare bivirkninger. Ble satt på wellbutrin for 2 uker siden, og kjenner nå at jeg veit ikke om jeg makter livet lenger. Har lyst å kaste fra meg alt ansvar og sture mutters alene, flykte fra alle tanker og angst. Nå er ungen syk på 3 dagen, med hoste snørr og oppkast. Jeg har ikke sovet, og er så sykt sliten… nå ligger jeg i senga og sjelver. 
vet ikke helt hvor jeg vil med innlegget. Men kanskje noen har noen solskinnshistorier om at dette kan kureres. For jeg veit ikke om jeg klarer mer.. vil bare at ungen skal være frisk igjen. Vurderer å kontakte legen å spørre om sykemelding, men det sitter så innmari langt inne. Men ser jo at jeg trenger det, og jeg trenger hjelp med dette 😞

Anonymkode: 7ffdd...150

Ikke vurder andre medikamenter som blir foreslått her. Fullfør det du har begynt på nå, og gi det litt tid.

Først av alt, du er i en ekstrem situasjon, med sykdom og søvnløshet som kan velte lasset for en som IKKE sliter med angst i utgangspunktet. 

Vær grei med deg selv. Prøv å få lagt inn pauser der du kan, om barnet sover el. Ikke ha fokus på at alt skal være på stell rundt deg.

Kanskje du skulle fått en sykmelding så du kan få prioritert deg selv når barnet kommer i barnehagen etterhvert? 

Men om du gjør det, ha en strukturert dag med aktivitet, mosjon og møter med mennesker.

Har du et nettverk som kan hjelpe deg nå? 

God klem❤️

Husk, at denne angsten blir bedre, lettere å håndtere og minsker i styrke med tiden.

 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Ser flere her som forteller TS at medisiner ikke er løsningen. Skjønner ikke hvordan man kan si sånt til syke mennesker eller tro at de vet bedre enn TS sin lege hva hun trenger.

"En pilleboks" er faktisk ganske ofte en viktig del av løsningen, enten i en periode eller over lengre tid. Det kan for eksempel gjøre at man greier å gå i terapi eller at man får senket stressnivået såpass at man kan begynne å jobbe med problemet. Noen ganger behøver man bare litt tid og avstand for å få det bedre.

Det kan være rett og slett livsfarlig å oppfordre folk (direkte eller indirekte) til å ikke ta medisinene sine.

Anonymkode: 8e6f0...3db

Medisin er ofte en enkel løsning fra legene, fordi de ikke har tid til å ta tak i hva som faktisk er problemet. trist, men sant.

Jeg har fått beskjed fra leger at de anbefaler antidepressiva, og jeg har forklart at det ønsker jeg ikke. Og da har de svart med at de kan sende en henvendelse videre til psykolog, men dessverre er ventetiden lang, og mange klarer ikke ventetiden. 

Jeg valgte å gå til det private, null ventetid, men kostnaden blir min alene. 

 

De jeg har i min omgangskrets, som har brukt antidepressiva, har fått flere negative bivirkninger enn positive, og hva er vitsen da? 

Anonymkode: f1238...e0b

[AnonymBruker]

Kaisada skrev (1 minutt siden):

Ikke vurder andre medikamenter som blir foreslått her. Fullfør det du har begynt på nå, og gi det litt tid.

Først av alt, du er i en ekstrem situasjon, med sykdom og søvnløshet som kan velte lasset for en som IKKE sliter med angst i utgangspunktet. 

Vær grei med deg selv. Prøv å få lagt inn pauser der du kan, om barnet sover el. Ikke ha fokus på at alt skal være på stell rundt deg.

Kanskje du skulle fått en sykmelding så du kan få prioritert deg selv når barnet kommer i barnehagen etterhvert? 

Men om du gjør det, ha en strukturert dag med aktivitet, mosjon og møter med mennesker.

Har du et nettverk som kan hjelpe deg nå? 

God klem❤️

Husk, at denne angsten blir bedre, lettere å håndtere og minsker i styrke med tiden.

 

Takk! Tror det var denne meldingen jeg trengte.. men akkurat nå føles det ut som det skal være sånn her for alltid. Er så langt nede nå.. vil bare forlate alt å dra ut å gå alene. Sove.. virker ikke som barnet blir frisk med det første, så blir vel hjemme i morgen også. Iværtfall.. er så uvel selv, mest sannsynlig pga angsten, at jeg får ikke i meg noe mat. Jeg blir kvalm og får så urolig mage. Nå sjelver jeg bare her jeg sitter. 
 

ts 

Anonymkode: 7ffdd...150

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Medisin er ofte en enkel løsning fra legene, fordi de ikke har tid til å ta tak i hva som faktisk er problemet. trist, men sant.

Jeg har fått beskjed fra leger at de anbefaler antidepressiva, og jeg har forklart at det ønsker jeg ikke. Og da har de svart med at de kan sende en henvendelse videre til psykolog, men dessverre er ventetiden lang, og mange klarer ikke ventetiden. 

Jeg valgte å gå til det private, null ventetid, men kostnaden blir min alene. 

 

De jeg har i min omgangskrets, som har brukt antidepressiva, har fått flere negative bivirkninger enn positive, og hva er vitsen da? 

Anonymkode: f1238...e0b

Mange trenger mer enn medisiner. Det betyr ikke at de ikke trenger medisiner. Det er ikke enten terapi eller medisiner, ofte er det begge deler. Hvem på forumet her som trenger eller ikke trenger medisiner kan i alle fall ikke vi sitte og påstå. Som sagt, det kan være livsfarlig.

Anonymkode: 8e6f0...3db

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Mange trenger mer enn medisiner. Det betyr ikke at de ikke trenger medisiner. Det er ikke enten terapi eller medisiner, ofte er det begge deler. Hvem på forumet her som trenger eller ikke trenger medisiner kan i alle fall ikke vi sitte og påstå. Som sagt, det kan være livsfarlig.

Anonymkode: 8e6f0...3db

Helt enig i det. Men TS har selv skrevet at hun har prøvd det meste, og det fungerer ikke. Derfor sier jeg terapi først. Og sammen med terapi så kan man kanskje se på medikamenter og forskjellige doser. 

Anonymkode: f1238...e0b

[Gjest Maatte_ha_konto]

I alle utgangspunkt tror jeg på eksponeringsterapi og få mestring. Har dog forståelse for at dette ikke er for alle..

Jeg har blitt oppmerksom på nye behandlingsformer for angst, PTSD, avhengighet o.l. Anbefaler deg å se "Norge bak fasaden" med episoden "Dop i møblerte hjem".

Her besøker de en klinikk i Oslo som behandler med Ketamin. De som er med på episoden er fornøyde og overlegen sier omlag 70% får et forbedret liv ganske raskt. Det beste er at du ikke må gå på SSRI resten av livet som en flat person. Håper du leser deg opp på nettsiden deres: Awakn Life Sciences - Revolutionary Treatments For Addiction (awaknclinics.no)