Boligen er solgt - trist!

[AnonymBruker]

Ts her. Savner ikke den gamle boligen et sekund, og elsker vår nye 😅 En tid for alt…

Anonymkode: 0b601...f77

[AnonymBruker]

Det er forskjell på et hus og et hjem. 
Himmel, for en sentimentalitet rundt en materialistisk sak som en bygning tross alt er.

Anonymkode: 0a484...7f1

[AnonymBruker]

Vi skal flytte i rekkehus og kommer til å savne leiligheten ja. Men mest området vi bor nå. Vi har bodd her lenge og skal flytte til et nytt sted. Treningssenteret er faktisk det jeg kommer til å savne mest, og de folkene jeg trente med over mange år(men som jeg dessverre ikke var godt nok kjent med på privaten). Føler jeg vil tilbake en gang i fremtiden, men hvem vet.. kanskje jeg blir like glad i det nye stedet😊

Anonymkode: fddf5...574

[AnonymBruker]

Kjente veldig på det selv faktisk. Vi hadde bare bodd der i 4 år og det var en trang liten leilighet midt i byen. Vi såg rett inn på naboene og hadde lite besøk da alle vennene våre bodde på bygda og orka ikke å reise inn til oss. Allikevel ble vi triste da vi flyttet til eneboligen på bygda. Vi elsker huset. Vi har mye besøk. Vi har god plass og det er nydelig her. Ofrer ikke gamleleiligheten ett sekund, men var litt trist da vi flyttet ja.

og nei: vi er ikke samlere😂

Anonymkode: 8d179...5be

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Det er forskjell på et hus og et hjem. 
Himmel, for en sentimentalitet rundt en materialistisk sak som en bygning tross alt er.

Anonymkode: 0a484...7f1

Det kan være, men jeg hadde rett og slett kjærlighetssorg da vi flyttet fra forrige bolig, og den hang i lenge. Har sikkert mye med at jeg flyttet dit etter en svært tøff periode i livet, og pusset opp det huset rom for rom samtidig som jeg bygget meg selv opp igjen, og det ble et så godt sted å være. Et hjem kan være mer enn bare et hus er min erfaring. For min del symboliserte det huset også at jeg reiste meg fra å være svært traumatisert til å bli sterk og stolt igjen, og den stoltheten var også knyttet til at jeg hadde klart å endre huset fra en svært lite tiltalende bolig, som jeg fikk billig fordi de fleste bare ristet på hodet, til å bli et hus jeg var svært stolt av å kalle mitt hjem. Jeg og det huset pusset opp hverandre på en måte. Det var en synkronisert prosess. Både jeg og huset gikk fra å være vrak til å skinne sammen. 

Så bare en bygning? Nei det huset var ikke det for meg. Det symboliserte så mye mer, og det var mange sterke følelser rundt det å flytte fra det. Likevel, jeg klarte jo det, og det var også en slags symbolikk i det. At jeg var klar til å gå videre fra der jeg fant tilbake styrken i meg selv. 

Jeg kommer alltid til å ha gode følelser for det huset. Antagelig mer enn for noen annen bolig. Det var mer enn en bygning for meg. 

[AnonymBruker]

Det er ikke bare et hjem. Det er hvor barna mine har vokst opp. Når jeg ser på steder i leiligheten så trigger det alle minne om ting vi gjorde akkurat der. Jeg har veldig visuell hukommelse og når jeg ser lekekroken på gulvet så ser jeg barna mine i de forskjellige aldrene sitte der. Denne triggeren forsvinner når vi flytter.

Det samme med utemiljøet. Det å gå rett ut i bakgården, de uendelige lekeplassene osv. Det blir borte. Eneste grunnen til å flytte er at vi bare har 2 små soverom og vi har 2 barn, men vurderer nesten nå å selge huset vi har kjøpt igjen.

Anonymkode: d61ec...66d