Liker ikke mine svigerforeldre

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Misliker mine jeg også. Har en baby på noen måneder. Mislikte dem også før baby. Har tatt avstand til dem nå. Har det sååå mye bedre. Er deilig.

Jeg tenker at dersom de ikke endrer atferd (slutter å kritisere oss, at vi aldri er bra nok, blir sammenligna med deres fasit på hvordan livet skal leves and the list goes on) så får det etterhvert som barnet blir noen år, være sånn at far og barn drar på besøk dit alene (de bor langt unna heldigvis). 

Man skal ikke for enhver pris ha en familierelasjon bare fordi man er familie. Grunnen til at man ofte ikke går overens med svigers er fordi det er en tvungen relasjon. Man velger venner fordi man liker dem og sin egen familie har man vokst opp med og er ofte mer lik. 

Ta vare på deg selv. Man skal ikke leve livet for å tilfredsstille andres ønsker og behov. Man skal ikke leve selvutslettende. Livet er for kort til å bruke energi på negativ påvirkning.

Anonymkode: b54f2...a9c

Enig med deg; og tror i slike tråder det er viktig å få frem at det er en forskjell på å måtte svelge kameler (en stygg kommentar innimellom, og kanskje ellers irriterende fakter ved personligheten - men ellers ikke noe vondt i..) og manipulasjon og  gjentatte stygge handlinger. Dersom mor blir snakket og holdt utenfor , andre stygge handlinger så er ikke det så bra for barnet heller:/ da er det kanskje bedre at far og barn tar seg en tur alene innimellom. 

Anonymkode: d50fd...c0f

[AnonymBruker]

Vær glad dere har svigerforeldre 🌹🌹🙏!! Jeg har ingen… og savner sårt. Foreldrene og broren til mannen lever ikke så dere som bare syter over små bagateller bør faktisk klappe igjen. Og være takknemlig. Dere er nok ikke noe glansbilder selv 🙏

Anonymkode: 09b2b...52c

[MapleSirup]

Jeg tenker igså at du er veldig hormonell, sliten og lite tolerant for tiden. Du skal se følelsene roer seg med tiden💕De blir i hvert dall mindre viktig.

[AnonymBruker]

Jeg har reflektert rundt dette en stund nå. Både mødre og svigermødre. Det er mange gravide og nybakte som reagerer svært på både egen mor og svigermor. Det er nesten programmert inn i mange, at rådene og handlingene fra dem, det er de verste. Er det fordi vi er så sårbare og vil være perfekte? Det er bare mye enklere og si negativt, og reagere sterkere på svigermor, for hun kan man «kaste bort» siden det ikke er ens egen mor. Hvorfor klarer man ikke å prøve og tenke at de aller fleste vil en godt? Klarer man ikke si hva man trenger? Både ovenfor mor og svigermor. Jeg tror de aller fleste går inn i en stolt rolle de tenker er riktig for og hjelpe og bistå, de vil familien godt. Det skal sies det finnes håpløse tilfeller, absolutt, men ukentlig leser jeg en tråd om at «svigermor kom og tok barnet på trilletur, jeg mister besinnelsen» eller «svigermor kom og vasket huset, er helt fra meg», men hvis de ikke tilbyr hjelp eller er fraværende, er det like ille. 

Anonymkode: 05b53...cfe