Søsken vold?

[AnonymBruker]

Noen som har erfaring med dette? Hvordan fikk dere hjelp? Altså når et søsken systematisk utsetter et annet for vold og psykisk terror

Anonymkode: daccf...f91

[AnonymBruker]

Det skrives i ett ord.

Anonymkode: 517a8...5f3

[AnonymBruker]

Vokste opp med sånt søsken som du beskriver, så uansett hva du ender opp med å gjøre, ikke bagatelliser eller skyv det under teppet det du blir fortalt. Mine foreldre gjorde det, og det er hovedgrunnen til at jeg verken har kontakt med søsken og foreldre i dag.

Anonymkode: 8445e...92d

[AnonymBruker]

Bare på sidelinjen. Et par tilfeller, i begge tilfellene dreide det seg om barn med alvorlige utfordringer pga syndrom.

Ene tilfellet endte med at barnet flyttet på institusjon. Det var så mye vold og etterhvert tendenser til seksuelle overgrep at noe annet ikke var forsvarlig.

Andre tilfellet ble barnet med syndrom boende hjemme, og der endte søskenet opp med PTSD og etterhvert å flytte ut. Søskenet har desverre fortsatt vansker idag pga alt det har blitt utsatt for, og mangelen på grunnleggende trygghet i hverdagen.

Anonymkode: 7b51b...831

[AnonymBruker]

Hvis du/dere ikke får til å ordne opp i det selv (det kan være veldig vanskelig, og det har jeg full forståelse for), så tenker jeg det er lurt at barnevernet skal kontaktes. Det søskenet som utfører volden har det nok ikke godt med seg selv, og det har selvfølgelig ikke offeret heller. Familieterapi og terapi til hver av barna tenker jeg er på sin plass. 

Jeg har vokst opp med brødre som terroriserte hverandre ekstremt. Dette ble bedre da barnevernet kom inn i hjemmet, og nå kan de være venner med hverandre.

Anonymkode: cef5a...516

[AnonymBruker]

Tillegg til innlegg nr 4: Tror både Habilitering, BUP, kommunale tjenester og Barnevernet var inne i bildet.

Anonymkode: 7b51b...831

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Det skrives i ett ord.

Anonymkode: 517a8...5f3

Dette var veldig nyttig hjelp!

Anonymkode: daccf...f91

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hvis du/dere ikke får til å ordne opp i det selv (det kan være veldig vanskelig, og det har jeg full forståelse for), så tenker jeg det er lurt at barnevernet skal kontaktes. Det søskenet som utfører volden har det nok ikke godt med seg selv, og det har selvfølgelig ikke offeret heller. Familieterapi og terapi til hver av barna tenker jeg er på sin plass. 

Jeg har vokst opp med brødre som terroriserte hverandre ekstremt. Dette ble bedre da barnevernet kom inn i hjemmet, og nå kan de være venner med hverandre.

Anonymkode: cef5a...516

Har tatt kontakt med noen hjelpeinstanser, men føler de bagatelliserer og mener det er normalt at søsken krangler. Likevel forskjell på det og mange episoder med slag, spark og dytting, samt mye verbal trakassering. Ønsker virkelig hjelp og at yngste barnet ikke skal bli skadelidende. Barna er relativt små

Anonymkode: daccf...f91

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Vokste opp med sånt søsken som du beskriver, så uansett hva du ender opp med å gjøre, ikke bagatelliser eller skyv det under teppet det du blir fortalt. Mine foreldre gjorde det, og det er hovedgrunnen til at jeg verken har kontakt med søsken og foreldre i dag.

Anonymkode: 8445e...92d

Største problemet er at de hjelpeinstanser vi har kontaktet bagatelliserer, mener det er normalt at søsken krangler. Synes ikke det er akseptabelt at et lite barn skal utsettes for daglige spark, slag, dytting, kloring, lugging etc

Anonymkode: daccf...f91

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Bare på sidelinjen. Et par tilfeller, i begge tilfellene dreide det seg om barn med alvorlige utfordringer pga syndrom.

Ene tilfellet endte med at barnet flyttet på institusjon. Det var så mye vold og etterhvert tendenser til seksuelle overgrep at noe annet ikke var forsvarlig.

Andre tilfellet ble barnet med syndrom boende hjemme, og der endte søskenet opp med PTSD og etterhvert å flytte ut. Søskenet har desverre fortsatt vansker idag pga alt det har blitt utsatt for, og mangelen på grunnleggende trygghet i hverdagen.

Anonymkode: 7b51b...831

Huff, er jo det jeg er redd for. At ikke vi kan ha ene barnet hjemme eller at yngste blir skadelidende 

Anonymkode: daccf...f91

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Har tatt kontakt med noen hjelpeinstanser, men føler de bagatelliserer og mener det er normalt at søsken krangler. Likevel forskjell på det og mange episoder med slag, spark og dytting, samt mye verbal trakassering. Ønsker virkelig hjelp og at yngste barnet ikke skal bli skadelidende. Barna er relativt små

Anonymkode: daccf...f91

Hvis du har mulighet for det så ville jeg kanskje filmet barna når de holdt på? 

Det er helt klart vanlig å krangle, men om man fysisk ser alvorlighetsgraden, så er det kanskje lettere for instansene å ta tak I det. Alle visste at brødrene mine kranglet, men så greide min mor og far å få frem alvorligheten i episodene, og tiltak ble satt igang.

Om ikke, så vil jeg fremdles foreslå familieterapi. 

Anonymkode: cef5a...516

[AnonymBruker]

Jeg tror at det i mange tilfeller ville vært bedre å skille barna i separate hus. Å ikke kunne føle seg trygg i eget hjem er skadelig.

Og det hjelper ikke at volden ikke skjer daglig. Det er kanskje verre, fordi det blir så uforutsigbart

Anonymkode: 53221...05b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg tror at det i mange tilfeller ville vært bedre å skille barna i separate hus. Å ikke kunne føle seg trygg i eget hjem er skadelig.

Og det hjelper ikke at volden ikke skjer daglig. Det er kanskje verre, fordi det blir så uforutsigbart

Anonymkode: 53221...05b

Skjer daglig.. På den lille tiden de er hjemme samtidig. Ofte deler vi oss i to 

Anonymkode: daccf...f91

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Hvis du har mulighet for det så ville jeg kanskje filmet barna når de holdt på? 

Det er helt klart vanlig å krangle, men om man fysisk ser alvorlighetsgraden, så er det kanskje lettere for instansene å ta tak I det. Alle visste at brødrene mine kranglet, men så greide min mor og far å få frem alvorligheten i episodene, og tiltak ble satt igang.

Om ikke, så vil jeg fremdles foreslå familieterapi. 

Anonymkode: cef5a...516

Takk for tips 

Anonymkode: daccf...f91

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Takk for tips 

Anonymkode: daccf...f91

Jeg syns det er veldig fint at dere tar dette så seriøst, og håper dere får noe bedre hjelp i instansene, eller privat. 

Anonymkode: cef5a...516

[AnonymBruker]

Vokste opp med en 9 år eldre halvbror, han drev i 18 år med psykisk vold og slo meg og mobbet meg, behandlet meg som en tjener, han er voldsom stor i munnen sin, noe som alle kjenner til. turte aldri si i mot han. for da fikk jeg høre meg. har ikke kontakt med han, han er en psykopat i mine øyner.

Anonymkode: d0b16...403

[Pilleville]

Vet om men der skilte foreldrene seg og tok kvar sin. Kan dere prøve, frem til dere får hjelp at de nesten ikke er i lag. Har dere hytte reis en med ett barn på helg😊

[AnonymBruker]

Det må få konsekvenser for den som utøver volden. Offeret skal være i fokus, selv om det stort sett er motsatt her til lands. 

Anonymkode: 10ca2...d5e

[AnonymBruker]

mine søsken gjorde som regel dette når foreldrene var på arbeid, eller bortreist på noe annet. Dermed blir det selvfølgelig null og niks "vitner" til det som skjedde, og selvfølgelig "ord mot ord" mellom meg og mitt søsken. 

det aller meste man kunne håpe på da, var at foreldrene våre bare sa "huff da" eller noe lignende piss hvis de fikk høre om noen av historiene. Men uten at dem egentlig gadd å bry seg noe særlig. Selvfølgelig en veldig flott måte for å skape utrygghet på da.      

Anonymkode: dd81d...dd4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Har tatt kontakt med noen hjelpeinstanser, men føler de bagatelliserer og mener det er normalt at søsken krangler. Likevel forskjell på det og mange episoder med slag, spark og dytting, samt mye verbal trakassering. Ønsker virkelig hjelp og at yngste barnet ikke skal bli skadelidende. Barna er relativt små

Anonymkode: daccf...f91

Hva gjør dere da? Jeg har hatt noe av det samme med min eldste. Hun kunne terrorisere de små- og vi måtte jo ta knallharde oppgjør med henne. Det er jo ikke sånn at hun fikk sjansen uten at vi var der og tok henne så "det sang". 

Er det en autist dette her, eller hva er det som gjør at dette er så vanskelig for dere å håndtere? Folk ringer hjelpeinstanser, men til syvende og sist så må dere jo ta tak i hjemmet deres. Jeg forstår ikke helt hvordan det kan komme så ut av kontroll?? Jeg skjønner at det ikke er enkelt, men nei liksom...

Anonymkode: dd2c6...db4