Er det lov å være lei?

[AnonymBruker]

Jeg er sammen med en mann som har et barn fra før og vi har et sammen. 

Han har vært deprimert siden desember. Siden da har jeg holdt båten over vann. Barnet vårt har alltid vært krevende i form av mye gråt, uro og lite søvn. Jeg har tatt alle leggingene, nettene (ligger i samme rom pga pustestopp). Jeg tar alle nettene med feber og sykdom. Jeg har latt han sove. Slappe av. Drive med sitt. Jeg har stått opp med begge barna, han har sovet på sofaen eller i sengen. Han har vært en lang periode sykmeldt og han har da fått sovet til 08-0830, da vekker jeg han fordi barnet vil ha litt tid med han og at han ska følge henne i barnehagen. I helger lar jeg han sove lenger. 

Alt dette for at han skal få hvile og jeg ikke visste hvordan jeg skal håndskes med dette. Trå varsomt osv. (Deprimert og suicide). 

Barnet er som sagt krevende i perioder. Vi maser på sykehuset for å få hjelp men i venteperioden sover hun veldig dårlig og er mye lei seg. Eneste fritiden jeg har er jobb. Jeg holder på å kveles. 

Jeg vekte han nå kl 0845. Spurte om han skulle stå opp. Han måtte jo det.

Han er sliten og deprimert. sover dårlig. Jeg er eksakt samme sted utenom deprimert. Men ingen hensyn tas for det. Jeg skal ta meg av barn og Hus. Mens han pusser opp og driver, og skjønner ikke at jeg blir sliten og reagerer. 

 

Jeg aner ikke hvordan jeg skal gripe fatt på noe her. Tips? 

Anonymkode: 8987f...6bd

[AnonymBruker]

Gjør han noen grep for å ha det bedre? Psykolog?

Anonymkode: 8c735...6bc

[AnonymBruker]

Selvfølgelig er det lov å være sliten og lei. Det kan være enormt krevende å leve sammen med en kronisk syk.

Høres ut som du holder på å kjøre deg helt ut. Ender med at du også blir deprimert og utbrent. Er det noe som går an å justere? Gå privat for utredning av jenta?

Anonymkode: ddf63...047

[AnonymBruker]

Klart det er lov å være lei! Det som ikke er lov, er hvis han ikke forsøker å bedre situasjonen sin. Gjør han ikke noe, må du sette hardt mot hardt og si at han MÅ ta tak, ellers må dere flytte fra hverandre, for du er utslitt.

Er det mulig å få inn noe hjelp, f eks en støttekontakt, som kan komme og aktivisere barna noen timer i ny og ne?

Anonymkode: 753b5...a52

[AnonymBruker]

Jeg antar han får oppfølging av psykolog? Men hva med å ta dere råd til å øke denne oppfølgingen? Betal dere inn i den private helsekøen, og øk de offentlige timene (1 gang ukentlig eller annenhver?) til to ganger i uka. Og ta dere råd til at også du får oppfølging. 
Det er greit nok at han er sykemeldt, men om dere ikke får støtte kan også du ende opp med å gå i bakken. Og ingen får sykemelding fra oppgaven som «forelder». Han inkludert.

Anonymkode: 1de3e...a03

[TLR]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Jeg er sammen med en mann som har et barn fra før og vi har et sammen. 

Han har vært deprimert siden desember. Siden da har jeg holdt båten over vann. Barnet vårt har alltid vært krevende i form av mye gråt, uro og lite søvn. Jeg har tatt alle leggingene, nettene (ligger i samme rom pga pustestopp). Jeg tar alle nettene med feber og sykdom. Jeg har latt han sove. Slappe av. Drive med sitt. Jeg har stått opp med begge barna, han har sovet på sofaen eller i sengen. Han har vært en lang periode sykmeldt og han har da fått sovet til 08-0830, da vekker jeg han fordi barnet vil ha litt tid med han og at han ska følge henne i barnehagen. I helger lar jeg han sove lenger. 

Alt dette for at han skal få hvile og jeg ikke visste hvordan jeg skal håndskes med dette. Trå varsomt osv. (Deprimert og suicide). 

Barnet er som sagt krevende i perioder. Vi maser på sykehuset for å få hjelp men i venteperioden sover hun veldig dårlig og er mye lei seg. Eneste fritiden jeg har er jobb. Jeg holder på å kveles. 

Jeg vekte han nå kl 0845. Spurte om han skulle stå opp. Han måtte jo det.

Han er sliten og deprimert. sover dårlig. Jeg er eksakt samme sted utenom deprimert. Men ingen hensyn tas for det. Jeg skal ta meg av barn og Hus. Mens han pusser opp og driver, og skjønner ikke at jeg blir sliten og reagerer. 

 

Jeg aner ikke hvordan jeg skal gripe fatt på noe her. Tips? 

Anonymkode: 8987f...6bd

Ja du har lov til å være lei og ja jeg kan virke hard når jeg mener han får ta seg sammen og prøve å gjøre noe. 

[Flamme]

Høres kanskje ut som jeg er lite forståelsesfull, men kan han ikke være deppa og gjøre oppgaver samtidig...? Så lenge kroppen fungerer så hadde jeg tenkt at det ikke er rom for å melde seg ut av husholdningen og gjøremål. Så får heller hodet henge litt etter 🤷‍♀️  Nå risikerer dere snart å ha to utslitte voksne i hus.

 

[AnonymBruker]

Har gått gjennom samme problem, også to barn her. 

Det viktigste her er at dere begge får hjelp. Han må klare å ta tak I sykdommen og gjøre sitt for at han skal bli bedre. Klarer han å pusse opp og drive på med sitt, så klarer han også å bidra i familien. Han burde bidra og ta seg sammen når barna er tilstede, og heller slappe av når barna er i skole/barnehage. 

Du kan ikke stå for alt alene, i tillegg til å ta konstant hensyn til samboeren din. Har du noen å snakke med, eller som kan hjelpe med avlastning?

Her endte det i brudd. Han viste dog null vilje til å motta behandling, i tillegg til å bli sur og aggressiv. 

Anonymkode: 56204...25e

[AnonymBruker]

Hvilke form for behandling får han? Psykolog? Medisinering? 

Det er jo ikke bare å ta seg sammen om han er dypt deprimert, og da har han nok heller ikke ork til å gjøre selv de minste ting. 
Dere får se om dere har noen som kan hjelpe med avlastning, og at din samboer tar imot den hjelpen han trenger for å bli bedre. 

Anonymkode: e4f2c...d1a

[Carrot]

Hvis det er slik at han har ventet på hjelp siden desember og har suicidale tendenser pga depresjon tenker jeg det er lov å ta en tur til egen lege og si at dette driver begge over kanten og da står barna igjen uten noen - det må kunne gå ann å få hjelp før det er gått 8 mnd! Det er alt for lenge å vente. Har dere privat forsikring? Er han for eksempel medlem av en fagforening slik at han kanskje har behandlingsgaranti? I så fall gjelder denne også innen psykisk helse. I tillegg kan han velge et annet behandlingssted om de har kortere ventetid. Når han ble henvist skal sykehuset gi dere et estimat over ventetid i brev innen ti dager, har dere fått dette? Ring og mas, si det er krise - ta kontakt med familievernskontoret, de har også psykologer som kan hjelpe dere mens dere venter! 

Og ja, det er lov å være sliten, lei, alle følelser du har er høyst reelle og like viktig som hans depresjon. Det er lett å føle man drukner når den ene parten melder seg helt ut pga psykisk helse. Og det er ikke greit. Du hjelper han ikke, gjør han ingen tjenester ved å la han slippe delta i hverdagen selv om han evt klager over for høye krav, forventninger osv. Og ikke minst, ta kontakt med pårørendeforeningen Hjem - LPP - Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse og be om veiledning om du føler det er riktig for deg ❤️