Unghund aggresjon/ressursforsvar

[AnonymBruker]

Jeg har 2 hunder og har hatt et problem som startet for ca 1mnd siden når yngste hund Pia fikk løpetid nr2. Pia er en border collie på 1,5 år og Snella en blanding 7 år, begge er tisper og ikke kastert. Snella er eldst og størst, 10kg tyngre en Pia. Pia har hatt antydning til ressursforsvar fra starten, alltid med mat nær andre hunder men det har vært så lite og sjeldent at det ikke har blitt opplevd som et problem. Hjemme når hun en sjelden gang har prøvd å «eie» noe som ikke er hennes(kan være kong f.eks i hånden min) å vist aggresjon mot Snella så har hun uten undtak satt Pia på plass, 3 sekunder med lyd og kroppskontakt også ferdig.

Pia har aldri vist tegn til aggresjon eller vært vanskelig på noen måte med mennesker, så ønsker ikke kommentarer om det.

Uansett, nå når løpetid nr2 kom for Pia så har hun endret seg. Virket som det skjedde over natten og hun var snill og grei 2 dager før løpetiden. Nå virker det som hun har en bryter som plutselig skruer seg på. Snella kan ligge å slappe av under stuebordet ved siden av meg også kommer Pia, stiv som en stokk og stirrer intenst på snella som bare slapper av. Det er det samme hver gang, over hele huset og i nesten alle rom så blir Pia plutselig stiv og sint på den andre hunden ofte helt uten grunn. Det kan skje både etter de har spist, når vi ligger å slapper av, før tur, etter tur. Eneste «felles» som jeg ofte ser er at det er mat eller at Snella er nær meg eller min mann når det klikker for Pia.

Løsningen vår så langt har vært å ta tak i Pia hver gang hun setter i gang. Fjerne henne fra situasjonen eller utestenge henne fra flokken i et annet rom. Vi har også prøvd å si nei eller distrahere henne men det har hatt liten effekt. Hundene har ikke slåss eller skadet hverandre, men det som er rart nå er at Snella som alltid har vært selvsikker og ikke godtatt sånn oppførsel fra Pia plutselig er veldig konfliktsky. Jeg vet ikke om det er fordi hun tror hun ikke har lov å ta igjen, for hun er veldig opptatt av at folkene hennes ikke blir sure. Så hun knurrer, prøver å gå sin vei eller spør folk i huset om hjelp, men tar aldri saken i egne hender lenger å setter Pia på plass.

Begge hundene blir brukt og får nok aktivisering i hverdagen, men vi skal trene mer målrettet igjen nå når sommerferien er over.

Dette ble kanskje litt rotete, men jeg lurer på om noen har opplevd det samme? Bør jeg bare gå ut av rommet å la hundene finne utav ting selv når Pia blir stiv og stirrer? Vil dette gi seg om noen uker når alle løpetid hormoner blir stabile igjen? Er det en fornuftig måte vi kan trene på i situasjoen når det starter for å lære Pia at hun ikke skal oppføre seg sånn?

Anonymkode: 17c61...13b

[AnonymBruker]

Dere skal selvfølgelig ikke gå ut av rommet og la hundene ordne opp selv. Dere valgte å kjøpe Pia og ta henne med inn i familien, ikke Snella. Snella skal ikke måtte oppdra Pia. Det er deres jobb som eiere å guide Pia til korrekt adferd. Å la de "ordne opp selv" vil også sannsynligvis føre til en eskalering. Det kan være svært vanskelig å få to tisper sammen igjen om de først har vært i en slosskamp. 

Pia kjenner på mye hormoner for øyeblikket. Hun modnes og kjenner nok på mye usikkerheter og annet. Det kan føre til mobbeadferd, aggresjon, ressursforsvar etc. Det dere vil gjøre er å unngå at Pia får tatt i bruk denne adferden. Jo mer hun utviser slik adferd, jo mer vil hun gjøre det. Det første er altså å bli bevisst på hvilke situasjoner, tider på døgnet etc hun viser slik adfersel, og sett i gang tiltak for å unngå at hun i det hele tatt får muligheten til å utvise denne adferden. F.eks ha henne i bånd, ha bur/grind til hver av hundene når de får kong/Tyggebein etc.

Det andre dere må gjøre er å aldri straffe Pia. Om hun stirrer på Snella, for så å få en negativ konsekvens, vil hun assosiere Snella med ubehag. Dere vil at Pia skal ha positive assosiasjoner til Snella, som betyr at gode ting skal skje når hun og Snella er sammen. F.eks, om Pia ser over på Snella (et vanlig blikk, ikke stirringen), eller Snella kommer inn på rommet Pia er i, så sier dere yes, bra eller annet markørord og gir godbit. Pia må lære at gode ting skjer når Snella kommer bort/er i nærheten. Snella blir på denne måten en kilde til gode ting i Pia's øyne. 

I situasjoner hvor Pia står stivt og stirrer, så bør dere avlede så fort som mulig. Dere kan for eksempel lage en høy lyd (men ikke skummel lyd, mer en munter BAP! eller noe), også jogge til kjøkkenet for å hente noen godbiter på en måte som gjør at begge hundene følger etter. Gå gjennom litt sitt og ligg med begge hundene sammen, også bruk godbitene for å rose at de legger seg på hver sin plass (de bør ha hver sin liggeplass unna hverandre).

Forhåpentligvis vil Pia slå seg mer til ro etter løpetiden, men det er viktig at dere nå unngår at Pia får praktisert slik adferd, og jobber med å gi hundene gode assosiasjoner til hverandre

Anonymkode: 71e05...bcb

[Tabris]

Gode råd over. Ha hundene litt adskilt nå og se om det roer seg når løpetiden er over. Ikke gi dem mat eller tyggebein sammen. Når den ene hunden nærmer seg dere og dere gir den kos og oppmerksomhet, kast noen godbiter til den andre. Det vil hjelpe til med, som nevnt over, å bygge positive assosiasjoner til at dere gir oppmerksomhet til den andre hunden.

Ikke kjeft på noen av hundene for dette. De har ikke vår moral og vil ikke forstå hvorfor du blir sint - bare at du blir sint, og muligens også assosisere det med den andre hunden.

Det er ikke alltid to hunder går sammen, spesielt ikke to hunder av samme kjønn. Det er ikke uvanlig at hvis det blir konflikt så vil det vise seg mer når yngste blir voksen. Noen ganger finner de ut av det og det går over, noen ganger ikke. Det er umulig å si på forhånd.

[AnonymBruker]

Jeg har to tisper selv. Den yngste hadde en veldig tøff start på livet, og viste tidlig en ganske så trøblete adferd mot andre hunder (mobbeadferd mot andre valper da hun selv var valp, intens stirring, knurring, stilte seg over andre, ekstrem ressursforsvar også mot meg, høyt stress etc). Det var mye for meg å måtte ta tak i så tidlig.

Jeg var redd denne adferden kunne smitte over på min eldste tispe, så jeg begynte å jobbe preemtivt for å unngå at det skulle skje. Jeg kontrollerte miljøet og situasjoner (ga de mat og tyggebein hver for seg) for å unngå konflikter, og var veldig bevisst på at spesielt den yngste skulle forstå at når den eldste var rundt, så skjedde det gode ting (godbiter, skryt, kos). De fikk lange turer sammen, ble trent sammen. Den yngste fikk skryt/godbiter når den eldste kom bort etc etc. 

Den yngste har nå hatt tre løpetider. Alle gangene har hun vist noe ressursforsvar for plass/meg, men heldigvis ikke noe jeg ikke har kunnet håndtere. Sitter vi i sofaen og hun stirrer/knurrer når den eldste kommer bort, så har jeg veldig enkelt bare reist meg og gått vekk, for så å invitere til litt gøy triks-trening, også invitere begge hundene opp i sofaen (når begge går opp i sofaen samtidig, så er det greit). Helst er jeg kjapp til å bryte ut i skryt og kos det øyeblikket den yngste ser den eldste komme inn i stua, men før hun rekker å reagere. Da blir hun både avledet + får bygget positive assosiasjoner. 

Etter løpetiden, så forsvinner dette helt. Den eldste er også veldig flink til å ikke eskalere. En veldig tolerant, avslappet hund som rett og slett bare venter på at jeg skal endre stemningen, noe jeg gjør kjapt. Utenfor disse små, veldig milde situasjonene (noe jeg tror er fordi jeg har jobbet så iherdig med å skape gode assosiasjoner og trygghet imellom dem), så sover de ofte inntil hverandre, leker og vasker hverandre. Med tanke på hvor trøblete adferd hun hadde fra hun var valp, pluss at rasen kan være samkjønnsaggressiv, så skulle det egentlig ikke gått bra, men forholdet mellom de blir faktisk bare bedre jo eldre den yngste blir. Så, jobb hardt. Unngå konflikter. Skap gode assosiasjoner. Ikke la ting eskalere til hvor de havner i slosskamp, for da kan det fort bli umulig å føre de sammen igjen. 

 

Anonymkode: 71e05...bcb