2 åring som er svært omsorgsfull

[AnonymBruker]

 Jeg kjenner jeg blir både stolt og glad over sønnen min. Jeg har jobbet mye med han, lest mye bøker, jobbet med følelser og det med emosjonelt intelligens. I dag skjedde det en hendelse hvor jeg slo hodet mitt i hjørnet på et skap, jeg begynte å gråte pågrunn av at ting ballet seg opp, og jeg var fortvilet for en annen sak. Jeg gråt, noe barnet mitt så. Han ser dette sjeldent, men som sagt, jeg unngår ikke å la han se at mamma & pappa gråter, alle følelser er en del av det å være menneske, og det er lov å vise følelser. Han fikk med seg at jeg slo meg, så da sa han til pappaen sin «mamma aua» og sprang for å gi meg trøst. Jeg beroliger han med at «Det går bra med mamma, jeg fikk bare litt vondt» han ville bli bært av meg hele tiden og støk meg på kinnet. Han er også voldsomt empatisk for valpen vår, han er redd for at valpen skal falle ned, og passer på henne. Han blir også helt hysterisk om han ikke finner henne, fordi han vil passe på at hun har det bra. Flere her som har barn i 2 årsalderen som er slik? Med det må jeg også si at han er svært sta og bestemt, og startet i trassalderen for 4 mnd siden (han var da 1 år og 8 mnd gammel). 

Anonymkode: 4cd7d...597

[AnonymBruker]

Så fint

Anonymkode: c4859...a5b

[AnonymBruker]

Snakk om å smelte et mammahjerte! Ser det samme med to-åringen her og lillebror. Han går bort og prøver å trøste på samme måte som vi voksne gjør når han gråter. "jeg er her baby" "det går bra lille venn" "hysssssj hyssssj". Han har også bestemt at vi ikke trenger trappegrinder når babyen begynner å krabbe, for han skal jo stå og ta i mot hvis han faller ned 😅

Synes to år er en virkelig nydelig alder! Denne uka blir han tre, og jeg merker at "nei til alt" holdningen er i ferd med å skrus opp noen hakk.... Håper han beholder de fin, gode sidene sine også.

Anonymkode: 980a7...d02

[AnonymBruker]

Så herlig ❤️ Vi er rollemodeller for barna våre og den kjærlige måten han møter deg på er lik slikt du møter han. Trass er veldig viktig og det går alle barn i gjennom ❤️

Anonymkode: 4a4cb...bd6

[AnonymBruker]

Ja, jeg har også ett veldig omsorgsfull og empatisk barn. Jeg tror ikke det er helt dette som er vanlig. Veldig observant, og stryker storbror på kinnet om han har slått seg,etc.

Barnet sier også " Åh, mamma, jeg har savnet deg i dag" når jeg henter i bhg. Eller " Jeg elsker dere mamma og pappa,og klemmer rundt oss".

Det er selvsagt svært hyggelig å se at barn kan være så omsorgsfulle og emosjonelle, selv om jeg tror ikke dette er standarden. Tror nok dette handler mye om personlighetstrekk hos barnet, selv om mye også læres inn😁

Anonymkode: 9280a...973

[AnonymBruker]

Min på 20 mnd koser og kysser meg uoppfordret flere ganger daglig. Han reagerer også med å ville trøste hvis noen i f.eks en bok ser lei seg ut.

Jeg vet ikke hvor vanlig dette er, men min har i hvert fall blitt overøst med kos og kjærlighet fra start, så jeg tipper det har mye å si, i tillegg til medfødt personlighet, muligens? Jeg har alltid vært sånn selv også.

Anonymkode: c444e...874

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Snakk om å smelte et mammahjerte! Ser det samme med to-åringen her og lillebror. Han går bort og prøver å trøste på samme måte som vi voksne gjør når han gråter. "jeg er her baby" "det går bra lille venn" "hysssssj hyssssj". Han har også bestemt at vi ikke trenger trappegrinder når babyen begynner å krabbe, for han skal jo stå og ta i mot hvis han faller ned 😅

Synes to år er en virkelig nydelig alder! Denne uka blir han tre, og jeg merker at "nei til alt" holdningen er i ferd med å skrus opp noen hakk.... Håper han beholder de fin, gode sidene sine også.

Anonymkode: 980a7...d02

Så utrolig nydelig 💓💓 merker dette med trappegrinda selv 😅 Om jeg glemmer å ha den igjen får jeg «kjeft» for å ha glemt å ha igjen grinda 😂

Det med å ta hensyn og hjelpe til, har jeg også opplevd for en liten stund tilbake. Jeg (som alle andre mennesker) er ikke perfekt, å gjør ting som ikke alltid er like heldig. Jeg sto opp sammen med barnet og hunden, grytidlig en morgen. Jeg hadde gjort alle arbeidsoppgaver til morgenen. Vi satt å så på barnetv, og uheldigvis sovna jeg. Jeg lå meg et øye oppe nermest hele tiden. Det underlige var at barnet mitt satt rolig ved siden av meg, og «hysjet» med fingeren foran munnen til valpen. Barnet bråket ikke og det virket som han tok hensyn til meg. Er dette normalt?

Han er også veldig hjelpsom, ved at han kommer å leverer alt jeg til vanlig har irundt meg, dvs: leppomade, tlf og snus 😂

Anonymkode: 4cd7d...597

[AnonymBruker]

Ja, har det, hun er nå 4,5 år og tar seg av en hel drøss av kosedyr hver eneste dag, beste hun vet. ❤️ 

Anonymkode: 4f977...9e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Så utrolig nydelig 💓💓 merker dette med trappegrinda selv 😅 Om jeg glemmer å ha den igjen får jeg «kjeft» for å ha glemt å ha igjen grinda 😂

Det med å ta hensyn og hjelpe til, har jeg også opplevd for en liten stund tilbake. Jeg (som alle andre mennesker) er ikke perfekt, å gjør ting som ikke alltid er like heldig. Jeg sto opp sammen med barnet og hunden, grytidlig en morgen. Jeg hadde gjort alle arbeidsoppgaver til morgenen. Vi satt å så på barnetv, og uheldigvis sovna jeg. Jeg lå meg et øye oppe nermest hele tiden. Det underlige var at barnet mitt satt rolig ved siden av meg, og «hysjet» med fingeren foran munnen til valpen. Barnet bråket ikke og det virket som han tok hensyn til meg. Er dette normalt?

Han er også veldig hjelpsom, ved at han kommer å leverer alt jeg til vanlig har irundt meg, dvs: leppomade, tlf og snus 😂

Anonymkode: 4cd7d...597

Meg du siterer. De er så søte 😌 og jeg tror faktisk det er helt normalt. Sikkert mer normen enn unntaket til og med. Små barn er enormt hjelpsomme. Finnes ikke større glede enn å føle at de kan bidra til fellesskapet. Og det gir jo mening når "målet" deres er å finne plassen sin i familien og samfunnet
 

Vi må så klart glede oss over at vi begge to har verdens aller fineste små unger, men de er nok på ingen måte unike 😉

 

Anonymkode: 980a7...d02

[AnonymBruker]

Minstegutten min på 18 mnd er også veldig omsorgsfull. Jeg slo meg og sa au, og da kom han løpende og skulle kose med auen og stryke meg på kinnet og susse og være god. Han skal også trøste og kose på alle som er lei seg/har slått seg i bøkene vi leser 😛 

Anonymkode: a6b46...455

[AnonymBruker]

Så utrolig hyggelig. Jeg har en på 1.5 og han blir litt usikker når jeg gråter. Noen ganger gir han klemmer, ellers så ler han. 

Skal sies at jeg er hormonell og kan gråte av instagram om dagen da jeg er gravid. 

Anonymkode: c0457...986

[AnonymBruker]

Så koselig  Jeg tror det er ganske vanlig egentlig, ser daglig i barnehagen at barna trøster hverandre om noen slår seg osv (selv om det naturligvis er litt biting, dytting, slåing osv innimellom da). Jeg tror heldigvis det fleste mennesker er empatiske og snille/gode, selv om det dessverre finnes unntak. 
 

Minste her er 2,5 år. Hun trøster om noen slår seg (blåse og kos). Slet endel med svangerskapskvalme i starten, og når jeg var dårlig pleide hun stryke meg på ryggen. Og finne papir 😛 

Anonymkode: 88ed3...af5

[AnonymBruker]

Så herlig ❤️

Jeg jobber på småbarnsavdeling i barnehage, og toåringene har tatt veldig godt i mot de nye små som har startet nå i august. De deler leker selv om de egentlig er på vei inn i en fase hvor "min" er et viktig ord. De smiler stort og sier hei når det er barn som ankommer avdelingen om morgen, og vil gjerne gi hadet-klem. Og de kommer for å trøste når de hører noen gråter. 

Anonymkode: 7f8a8...4bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

 Jeg kjenner jeg blir både stolt og glad over sønnen min. Jeg har jobbet mye med han, lest mye bøker, jobbet med følelser og det med emosjonelt intelligens. I dag skjedde det en hendelse hvor jeg slo hodet mitt i hjørnet på et skap, jeg begynte å gråte pågrunn av at ting ballet seg opp, og jeg var fortvilet for en annen sak. Jeg gråt, noe barnet mitt så. Han ser dette sjeldent, men som sagt, jeg unngår ikke å la han se at mamma & pappa gråter, alle følelser er en del av det å være menneske, og det er lov å vise følelser. Han fikk med seg at jeg slo meg, så da sa han til pappaen sin «mamma aua» og sprang for å gi meg trøst. Jeg beroliger han med at «Det går bra med mamma, jeg fikk bare litt vondt» han ville bli bært av meg hele tiden og støk meg på kinnet. Han er også voldsomt empatisk for valpen vår, han er redd for at valpen skal falle ned, og passer på henne. Han blir også helt hysterisk om han ikke finner henne, fordi han vil passe på at hun har det bra. Flere her som har barn i 2 årsalderen som er slik? Med det må jeg også si at han er svært sta og bestemt, og startet i trassalderen for 4 mnd siden (han var da 1 år og 8 mnd gammel). 

Anonymkode: 4cd7d...597

Dette gjør min og. Sier «går det bra?» osv. jeg tror ikke nødvendigvis det er SÅ uvanlig?

Anonymkode: fbb62...de7

[Gjest Athena Catalina]

Så koselig, flott barn du har 🥰

[AnonymBruker]

Så koselig å lese ❤ Forskning har vist at barn utvikler empati veldig tidlig (så det i dokumentar på Netflix). Tror det er helt vanlig atferd, og veldig sjarmerende ❤

Anonymkode: 60083...e41

[Entern]

Så koselig og fint 😊😊😊

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.8.2022 den 2.01):

 Jeg kjenner jeg blir både stolt og glad over sønnen min. Jeg har jobbet mye med han, lest mye bøker, jobbet med følelser og det med emosjonelt intelligens. I dag skjedde det en hendelse hvor jeg slo hodet mitt i hjørnet på et skap, jeg begynte å gråte pågrunn av at ting ballet seg opp, og jeg var fortvilet for en annen sak. Jeg gråt, noe barnet mitt så. Han ser dette sjeldent, men som sagt, jeg unngår ikke å la han se at mamma & pappa gråter, alle følelser er en del av det å være menneske, og det er lov å vise følelser. Han fikk med seg at jeg slo meg, så da sa han til pappaen sin «mamma aua» og sprang for å gi meg trøst. Jeg beroliger han med at «Det går bra med mamma, jeg fikk bare litt vondt» han ville bli bært av meg hele tiden og støk meg på kinnet. Han er også voldsomt empatisk for valpen vår, han er redd for at valpen skal falle ned, og passer på henne. Han blir også helt hysterisk om han ikke finner henne, fordi han vil passe på at hun har det bra. Flere her som har barn i 2 årsalderen som er slik? Med det må jeg også si at han er svært sta og bestemt, og startet i trassalderen for 4 mnd siden (han var da 1 år og 8 mnd gammel). 

Anonymkode: 4cd7d...597

ok

Anonymkode: c595b...19b

[AnonymBruker]

Så hyggelig tråd ❤️💕💕 har opplevd empati fra min eldste datter i noen tilfeller selv, lillebroren er hakket med empatisk og det er så nydelig å se hvordan de trøster hverandre 😊

Anonymkode: ad5b2...f3f