Kutte hele familien.

[AnonymBruker]

Jeg har ikke så mange familiemedlemmer, men pga årelang psykisk vold ser jeg meg nødt nå til å kutte kontakten med hele familien. Om jeg i det hele tatt skal orke å overleve virker det nødvendig. 
 

Noen flere som har kuttet kontakten med familien, og hvordan går det med dere i livet?  Vi snakker noen få brødre, søstre, nieser og nevøer. 

Anonymkode: ee228...012

[Lisa Erhjem]

Venner er familien du velger selv. 

Selv om en er i familie, må man faktisk ikke like hverandre. Noen familier har rus, vold eller annet som føles negativt som felles historie og bakgrunn. Noen har ingenting til felles bortsett fra at de er oppvokst under samme tak. Før eller senere skaper alle sine egne liv og historier, basert på sine egne verdier. 

Poenget er å ha ett nettverk og venner du føler felleskap med. Det må ikke være den familien en ble født inn i. 

 

[AnonymBruker]

Jeg droppet i alle fall moren min, og storesøsteren min. Noe særlig annen "familie" hadde jeg egentlig aldri. 

Moren vår hadde bare en søster, og hun bodde på en helt annen kant av landet. Så vi møttes nesten aldri i løpet av oppveksten, så det var egentlig ikke noe særlig å "tape" i det hele tatt.              

Mye bedre å rett og slett leve våre egne liv, uten den såkalte "familien" sin...    

Anonymkode: 9fd12...8fa

[AnonymBruker]

Jeg har brutt kontakten med alle på min fars side,  og det har gjort meg godt psykisk,  fordi jeg alltid følte meg som det sorte får blant dem.

Anonymkode: 7dbbe...763

[Ford3000]

Helt enig, familie er hva man velger selv. Gjør det som føles rett for deg. Jeg måtte kutte ut min familie og jeg har laget min egen familie med nye tradisjoner. Går helt fint.

[AnonymBruker]

Takk. Jeg lurer på om jeg sannsynligvis får et mye bedre liv uten dem. 

Anonymkode: ee228...012

[AnonymBruker]

Har ikke kuttet dem ut, men har minimert kontakt. Er høflig og grei når vi møtes, men passer på at de ikke blir såpass involvert og informert om livet mitt at de (igjen) begynner å tro at de har rett til å blande seg inn i diverse. 

Har mange gode venner og mann og barn. Samt mannens familie, som vi har nært forhold til.

I mitt tilfelle stemmer det altfor godt at det er de nærmeste man får det fra. Bare det at det jeg får fra mine foreldre overhodet ikke stemmer overens med hva jeg selv eller andre mener om meg. De har en påstått versjon av meg som jeg på ingen måte kjenner meg igjen i, som absolutt ingen andre er enig i, og som jeg er gått fullstendig lei av å forsvare meg mot. Når de ikke tar seg bryet med å virkelig kjenne meg engang, så trenger de heller ikke å være tilstrekkelig involvert i mitt liv til å kunne ha meninger om mitt liv. Det er bedre å holde avstand. 

Anonymkode: de5ea...631

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Har ikke kuttet dem ut, men har minimert kontakt. Er høflig og grei når vi møtes, men passer på at de ikke blir såpass involvert og informert om livet mitt at de (igjen) begynner å tro at de har rett til å blande seg inn i diverse. 

Har mange gode venner og mann og barn. Samt mannens familie, som vi har nært forhold til.

I mitt tilfelle stemmer det altfor godt at det er de nærmeste man får det fra. Bare det at det jeg får fra mine foreldre overhodet ikke stemmer overens med hva jeg selv eller andre mener om meg. De har en påstått versjon av meg som jeg på ingen måte kjenner meg igjen i, som absolutt ingen andre er enig i, og som jeg er gått fullstendig lei av å forsvare meg mot. Når de ikke tar seg bryet med å virkelig kjenne meg engang, så trenger de heller ikke å være tilstrekkelig involvert i mitt liv til å kunne ha meninger om mitt liv. Det er bedre å holde avstand. 

Anonymkode: de5ea...631

Kjenner en del på det samme. En versjon av meg som venner av meg ikke kjenner igjen. Trakkasering, baksnakking, drittslenging og stikk og utfrysing. Ja, nevnte jeg nedpsyking og latterliggjøring i oppveksten? 
 

Jeg har definitivt tatt skade av det, men får på pukkelen fremdeles fordi jeg ikke er strøken og representativ nok. Jeg lever ikke et A4-liv, hva nå enn det er. 

Anonymkode: ee228...012

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.8.2022 den 1.28):

Noen flere som har kuttet kontakten med familien, og hvordan går det med dere i livet?

Følte meg i mange år dårlig behandlet av familien, men det var først når jeg selv fikk barn og urettferdigheten fortsatte at jeg fikk styrken i meg til å kutte hele familien ut. Det er nå 5 år siden.

Jeg tar meg iblant i å tenke på min mor og en bror som var veldig passiv til alt. Resten av familien har det kun vært plusser med å kutte ut. Jeg har min egen familie og en grei svigerfamilie, det er nok for meg. Det mest positive med å kutte de ut er hvor mye mer rolig og avbalansert jeg selv er. Alle irritasjonsmomenter og bitterhet tok veldig mye av energien min, jeg hadde lite overskudd. Etter at jeg kuttet de ut så har jeg gradvis fått mer overskudd til å leve et mer fullverdig liv. Nå har jeg faktisk energi i meg til å dyrke mine egne interesser ved siden av alle gjøremål som en familie med to barn har. 

En annen ting, når man står midt oppi ting er det av og til vanskelig å vurdere om man har rett i sak. Man kan bli usikker selv om man innerst inne vet. Når tiden har gått og jeg har fått ting mer på distanse, så ser jeg enda klarere at jeg hadde rett hele tiden. 

Anonymkode: 911cf...80e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.8.2022 den 1.28):

Jeg har ikke så mange familiemedlemmer, men pga årelang psykisk vold ser jeg meg nødt nå til å kutte kontakten med hele familien. Om jeg i det hele tatt skal orke å overleve virker det nødvendig. 
 

Noen flere som har kuttet kontakten med familien, og hvordan går det med dere i livet?  Vi snakker noen få brødre, søstre, nieser og nevøer. 

Anonymkode: ee228...012

Litt rart hvis alle i familien din er slem mot deg. Både søsken nieser og nevøer. Er det noe feil med alle ? Eller kan det være noe med deg? 
Har du blitt fornærmet for noe og vil straffe de tilbake ved å kutte de ut? 
kan du snakke med de på en skikkelig måte? 
du velger jo selv, men det fører med seg mye ensomhet og sorg. 
uansett hvor uenig vi er står vi samlet i vår familie. 
Nå har vi nettopp opplevd et dødsfall i familien, og hadde vi ikke hatt hverandre å støtte oss på nå hadde det vært dobbelt så tungt 

Anonymkode: cb590...024

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Følte meg i mange år dårlig behandlet av familien, men det var først når jeg selv fikk barn og urettferdigheten fortsatte at jeg fikk styrken i meg til å kutte hele familien ut. Det er nå 5 år siden.

Jeg tar meg iblant i å tenke på min mor og en bror som var veldig passiv til alt. Resten av familien har det kun vært plusser med å kutte ut. Jeg har min egen familie og en grei svigerfamilie, det er nok for meg. Det mest positive med å kutte de ut er hvor mye mer rolig og avbalansert jeg selv er. Alle irritasjonsmomenter og bitterhet tok veldig mye av energien min, jeg hadde lite overskudd. Etter at jeg kuttet de ut så har jeg gradvis fått mer overskudd til å leve et mer fullverdig liv. Nå har jeg faktisk energi i meg til å dyrke mine egne interesser ved siden av alle gjøremål som en familie med to barn har. 

En annen ting, når man står midt oppi ting er det av og til vanskelig å vurdere om man har rett i sak. Man kan bli usikker selv om man innerst inne vet. Når tiden har gått og jeg har fått ting mer på distanse, så ser jeg enda klarere at jeg hadde rett hele tiden. 

Anonymkode: 911cf...80e

Tenk om dine barn føler at du er urettferdig og dum når de vokser opp og kutter deg ut… 

Anonymkode: cb590...024

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Tenk om dine barn føler at du er urettferdig og dum når de vokser opp og kutter deg ut… 

Anonymkode: cb590...024

Hvis en av de kutter meg ut fordi:

-jeg ga det andre barnet mer omsorg 

-Jeg ga det andre barnet mer kjærlighet

-Jeg prioriterte det andre barnets barnebarn

-Jeg ga bort verdier til flere millioner til det andre barnet, men ikke til deg

-Jeg beklaget ingen ting av det ovenfor

Ja, da er det høyst fortjent om det barnet kutter meg ut. Så den er helt grei. 

Anonymkode: 911cf...80e

[AnonymBruker]

Kuttet ut besteforeldrene mine, mormor har alltid hatet min mor, vært fæl mot henne siden hun var barn. Dermd hater hun også meg, jeg ligner på min mor og er hennes barn. 

Mye psykisk vold, som barn var jeg litt lubben, fikk høre at jeg ikke fortjener mat og kunne gå et døgn uten at hun lot meg spise. Jeg fikk gang på gang høre at jeg var ekkel, dum, stygg, at ingen elsket meg, osv - må da påpeke at jeg var et lite barn. 

Hun satt meg opp mot moren min, med å fortelle 7 år gamle meg at moren min ønsker å gi meg vekk fordi hun ikke elsker meg. Etter dette kuttet moren min all kontakt.

Jeg er 30 år nå, både mormor og morfar prøvde å få kontakt for noen år siden, jeg ga dem en sjanse, dro på besøk og det endte opp med en liten time ren mobbing. Og selv om det er mormor som er den som snakker, så har morfar alltid vært på hennes side om noen prøvde å si fra at hun oppførte seg stygt.

Har ikke snakket med dem siden. Og glad er jeg for det!

Anonymkode: 82870...0fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvis en av de kutter meg ut fordi:

-jeg ga det andre barnet mer omsorg 

-Jeg ga det andre barnet mer kjærlighet

-Jeg prioriterte det andre barnets barnebarn

-Jeg ga bort verdier til flere millioner til det andre barnet, men ikke til deg

-Jeg beklaget ingen ting av det ovenfor

Ja, da er det høyst fortjent om det barnet kutter meg ut. Så den er helt grei. 

Anonymkode: 911cf...80e

Tviler på at det er så svart hvitt som du beskriver her. 
og flere millioner? Det tror jeg heller ikke på. Dette skriver du for at folk virkelig skal tenke at de er så slemme. Men dette stemmer ikke 

Anonymkode: cb590...024

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Tviler på at det er så svart hvitt som du beskriver her. 
og flere millioner? Det tror jeg heller ikke på. Dette skriver du for at folk virkelig skal tenke at de er så slemme. Men dette stemmer ikke 

Anonymkode: cb590...024

Har du vurdert å hjelpe politiet med å lete etter mennesker som er meldt savnet? Siden du påstår at det en anonym bruker skriver ikke er sant - må du jo være synsk  

Anonymkode: 82870...0fb

[Hippogriff]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Tviler på at det er så svart hvitt som du beskriver her. 
og flere millioner? Det tror jeg heller ikke på. Dette skriver du for at folk virkelig skal tenke at de er så slemme. Men dette stemmer ikke 

Anonymkode: cb590...024

Nei det må man for all del ikke tro på. Det fins heller ikke voldtektsmenn, seriemordere eller barnemishandlere. Det er bare noe folk dikter opp for at folk virkelig skal tenke at de er så slemme.

Stoler på at ironiflagget er overflødig.