Seksuell hekt

[Krakilsk]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Huff ja, kjenner meg igjen i alt dette. Familien min gjorde det samme. Men jeg hadde kun øyne (og ører) for han, dessverre.

Anonymkode: 03e87...f75

Nøyaktig sånn var det. Det begynte langsomt, selvsagt. Han var ikke bare generøs mot meg, men også mot alle andre rundt oss på jobb, slik at jeg fikk inntrykket av at han var en grunnleggende generøs og snill mann. Og så nærmet han seg langsomt etter det, ble litt ekstra vennlig i tonen på meldinger, kontaktet meg litt oftere utenom arbeidstid osv osv, helt til jeg var fanget.

På et tidspunkt sa han at det han tenkte første gang han så meg var at jeg skulle bli hans, og det er vel kanskje det eneste ærlige han noensinne har sagt meg.

[Krakilsk]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

 For min del var det sjefen min: høy, muskulær, drop-dead-gorgeous, maskulin, full av selvtillit og absolutt helt utilnærmelig. Damene svevde rundt ham som fluer, mens jeg holdt meg kald og tilbakelent. Tenkte for meg selv at relasjon mellom sjef og ansatt (altså meg) skulle være 100% profesjonell. Og det var den fra min side. Men etterhvert ble den mindre og mindre profesjonell fra hans side.
 

. Jeg har lyst til å gjennomføre en kraftig hevn, som å ripe opp hele bilen hans, gjøre innbrudd på hytta hans, smøre dritt over vinduene på huset hans eller liknende. Og så vil jeg at han mislykkes i alt han gjør, i alle forhold han har (på forholdsfronten VET jeg at han sliter,  heldigvis). Samtidig tror jeg at dersom jeg plutselig treffer ham ansikt til ansikt, kommer jeg til å smile fra øre til øre igjen. Og det stammer jeg meg vanvittig mye over.

It's all fucked up.

Anonymkode: 89894...a4c

Jeg kunne ha skrevet det første avsnittet selv. Nøyaktig sånn er han, eneste fyren jeg har truffet med mer draget enn meg selv. 
 

Når det gjelder andre avsnitt, og tilbakebetaling, tror jeg at jeg sitter på nok graverende info til å kunne ta han ned fra pallen. Skal bare komme meg langt til helvete bort først, et sted han aldri kan nå meg, før jeg begynner å varsle om hvor mye jeg egentlig vet. Han har undervurdert meg, og det skal koste han dyrt. 

[feliek54]

Krakilsk skrev (13 timer siden):

Jeg lot meg sjarmere og innledet et forhold i total hengivenhet. Ble virkelig trollbundet på et nivå av hormoner jeg ikke har kjent maken til siden tenårene. Dessverre poppet det opp det ene røde flagget etter det andre, og jeg ble nødt å innse at det nok var begynnelsen på hva som antakelig ville utviklet seg til et voldelig forhold.

For å ha det sagt er ikke det en påstand jeg tar lett på, men vi snakker flagg så røde at fastlegen min brukte psykopatbegrepet om han etter å ha lest meldingsloggen. Gaslighting, emosjonell utpressing, love bombing, sjalusi og kontrollbehov, u name it he got it.

Men jeg kom altså unna med skrekken, det er ikke det. Det som holder meg våken om natta er at jeg har så inderlig trang til å dele seng med han flere ganger. Jeg får det ikke ut av hodet! Forelskelsen brant raskt ut da jeg innså hva for en patetisk type han egentlig er, men det jævla begjæret!

Noen som har erfaring med noe liknende? Noen som skjønner noe av de psykologiske mekanismene bak det at jeg fortsatt vil ha han fysisk selv nå som jeg avskyr han mentalt? 😅

Jeg kan forstå deg men du bør holde deg unna. det kan fort gå lat for langt og farlig

[Krakilsk]

feliek54 skrev (10 minutter siden):

Jeg kan forstå deg men du bør holde deg unna. det kan fort gå lat for langt og farlig

Takk, jeg vet du har rett. Det hjelper å få det gjentatt. Realitetsorientering 

[AnonymBruker]

Krakilsk skrev (17 timer siden):

Jeg lot meg sjarmere og innledet et forhold i total hengivenhet. Ble virkelig trollbundet på et nivå av hormoner jeg ikke har kjent maken til siden tenårene. Dessverre poppet det opp det ene røde flagget etter det andre, og jeg ble nødt å innse at det nok var begynnelsen på hva som antakelig ville utviklet seg til et voldelig forhold.

For å ha det sagt er ikke det en påstand jeg tar lett på, men vi snakker flagg så røde at fastlegen min brukte psykopatbegrepet om han etter å ha lest meldingsloggen. Gaslighting, emosjonell utpressing, love bombing, sjalusi og kontrollbehov, u name it he got it.

Men jeg kom altså unna med skrekken, det er ikke det. Det som holder meg våken om natta er at jeg har så inderlig trang til å dele seng med han flere ganger. Jeg får det ikke ut av hodet! Forelskelsen brant raskt ut da jeg innså hva for en patetisk type han egentlig er, men det jævla begjæret!

Noen som har erfaring med noe liknende? Noen som skjønner noe av de psykologiske mekanismene bak det at jeg fortsatt vil ha han fysisk selv nå som jeg avskyr han mentalt? 😅

Du burde kanskje oppsøkt en psykiater istedenfor fastlegen. Dette høres ikke helt friskt ut.

Anonymkode: 719b7...c72

[Krakilsk]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Du burde kanskje oppsøkt en psykiater istedenfor fastlegen. Dette høres ikke helt friskt ut.

Anonymkode: 719b7...c72

Nå må man for så vidt gå gjennom fastlege for å evt få henvisning til psykiater uansett, så hva er egentlig poenget ditt?