Seksuell hekt

[Krakilsk]

Jeg lot meg sjarmere og innledet et forhold i total hengivenhet. Ble virkelig trollbundet på et nivå av hormoner jeg ikke har kjent maken til siden tenårene. Dessverre poppet det opp det ene røde flagget etter det andre, og jeg ble nødt å innse at det nok var begynnelsen på hva som antakelig ville utviklet seg til et voldelig forhold.

For å ha det sagt er ikke det en påstand jeg tar lett på, men vi snakker flagg så røde at fastlegen min brukte psykopatbegrepet om han etter å ha lest meldingsloggen. Gaslighting, emosjonell utpressing, love bombing, sjalusi og kontrollbehov, u name it he got it.

Men jeg kom altså unna med skrekken, det er ikke det. Det som holder meg våken om natta er at jeg har så inderlig trang til å dele seng med han flere ganger. Jeg får det ikke ut av hodet! Forelskelsen brant raskt ut da jeg innså hva for en patetisk type han egentlig er, men det jævla begjæret!

Noen som har erfaring med noe liknende? Noen som skjønner noe av de psykologiske mekanismene bak det at jeg fortsatt vil ha han fysisk selv nå som jeg avskyr han mentalt? 😅

[AnonymBruker]

Skjønner ikke noen av de psykologiske mekanismene bak det at begjæret overskygger alt som er sagt, gjort og skrevet og man fortsatt vil ha en mann man avskyr mentalt, men jeg forstår godt hva du føler.  Det sies at hjernen er det største seksuelle organet, men den spiller ikke alltid på lag 

Anonymkode: eef9c...6ff

[Krakilsk]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Skjønner ikke noen av de psykologiske mekanismene bak det at begjæret overskygger alt som er sagt, gjort og skrevet og man fortsatt vil ha en mann man avskyr mentalt, men jeg forstår godt hva du føler.  Det sies at hjernen er det største seksuelle organet, men den spiller ikke alltid på lag 

Anonymkode: eef9c...6ff

Takk! Det føles godt å vite at noen forstår 😅

[AnonymBruker]

Skjønner. Du har sikkert blitt utsatt for en hot & cold oppførsel. Han bryter deg ned og det er han som får deg oppigjen også. Avhengigheten skyldes den dopaminfrigjøring  en slik person har eksponert deg for. Det er helt naturlig at du reagerer med avhengighet. Samme mekanisme som narkomani, overspising osv. 

Du må avstå han - helt. Ta tiden til hjelp og fylle livet med annet. Ikke sitte alene å gruble- iallfall minst mulig

Anonymkode: 51a2d...60c

[AnonymBruker]

Føler med deg! Har opplevd akkurat det samme, og trengte gode venner rundt meg for å komme meg unna. 
 

Selv hvor fæl jeg syntes han var, så var begjæret så alt for sterkt, både fysisk og psykisk. 
 

Du må bare komme deg langt unna og få tankene på noe annet. Han er bare giftig og farlig for deg.

Anonymkode: 03e87...f75

[Krakilsk]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Skjønner. Du har sikkert blitt utsatt for en hot & cold oppførsel. Han bryter deg ned og det er han som får deg oppigjen også. Avhengigheten skyldes den dopaminfrigjøring  en slik person har eksponert deg for. Det er helt naturlig at du reagerer med avhengighet. Samme mekanisme som narkomani, overspising osv. 

Du må avstå han - helt. Ta tiden til hjelp og fylle livet med annet. Ikke sitte alene å gruble- iallfall minst mulig

Anonymkode: 51a2d...60c

 

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Føler med deg! Har opplevd akkurat det samme, og trengte gode venner rundt meg for å komme meg unna. 
 

Selv hvor fæl jeg syntes han var, så var begjæret så alt for sterkt, både fysisk og psykisk. 
 

Du må bare komme deg langt unna og få tankene på noe annet. Han er bare giftig og farlig for deg.

Anonymkode: 03e87...f75

Takk, dette gir mening. Og så er det helt uvurdelig å høre at noen forstår, virkelig. Jeg har vært åpen om situasjonen med familie og venner, -det skulle jo bare mangle ettersom jeg har mistet både jobb og bosted oppi dette her og derfor er avhengig av hjelp for å komme meg på beina igjen (det er en jobbforbindelse). 
Men jeg tør jo ikke fortelle dem at jeg savner han intenst! At tankene hele tiden vender tilbake til alle latterkrampene, kosen og utrolig digg sex. At jeg kjemper imot en trang til å ringe han og be meg om å hente meg bare for et ligg….

Fy fader for en smørje. Har dere noen idé om tidsperspektivet jeg kan forvente? 
 

TS.

[AnonymBruker]

Krakilsk skrev (4 minutter siden):

Fy fader for en smørje. Har dere noen idé om tidsperspektivet jeg kan forvente

Forstår deg så utrolig godt! Min hekt ødela oss mine jobbmuligheter og satt meg i økonomisk uføre for en kort periode. Var nødt å kontakte NAV for å få betalt husleie et par måneder før jeg fikk ny jobb. Skikkelig nederlag å gå gjennom. 
 

Tidsperspektiv er vanskelig å si. Jeg var heldig å få jobb samme uken, ordnet seg også med nytt bosted ganske så kjapt. Men det er jo bare det praktiske. 
Psykisk kom jeg meg ikke over han før det var gått 8-12 mnd. Han gjorde noe med meg, som gjorde at jeg lenge hadde lyst på han, selv om det var ingen jeg hatet mer på jorden enn han (rettere sagt var han den eneste jeg hatet).

Kan ikke få presisert nok hvor viktig det er å ha gode venner nå. Venner du kan snakke med, som forstår deg og dine følelser. Og venner som du kan ha det gøy med. Få tiden til å gå.

Anonymkode: 03e87...f75

[Cornix]

Krakilsk skrev (2 minutter siden):

 

Takk, dette gir mening. Og så er det helt uvurdelig å høre at noen forstår, virkelig. Jeg har vært åpen om situasjonen med familie og venner, -det skulle jo bare mangle ettersom jeg har mistet både jobb og bosted oppi dette her og derfor er avhengig av hjelp for å komme meg på beina igjen (det er en jobbforbindelse). 
Men jeg tør jo ikke fortelle dem at jeg savner han intenst! At tankene hele tiden vender tilbake til alle latterkrampene, kosen og utrolig digg sex. At jeg kjemper imot en trang til å ringe han og be meg om å hente meg bare for et ligg….

Fy fader for en smørje. Har dere noen idé om tidsperspektivet jeg kan forvente? 
 

TS.

Det varierer nok fra person til person. Men jeg tipper ca. tre uker (den mest intense cravingen) om du avstår fra alt som angår ham. Regner med at du allerede har slettet og blokkert ham? Om ikke - gjør det! Ikke følg han på SoMe. Hver gang han popper opp i hjernen din; klyp deg selv eller smekk deg med en strikk du har rundt håndleddet (høres dramatisk ut) - slik at du kun assosierer han med smerte. Eller enda bedre; bruk alt av fritid på venner. Sosialiser mest mulig. Skaff deg Tinder og flørt med andre menn - bare for å flytte tankene. Tror det kan være en start, men det vil nok ta tid. Men det er sant som det sies, tiden leger alle sår. Føler med deg.

[Cornix]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Forstår deg så utrolig godt! Min hekt ødela oss mine jobbmuligheter og satt meg i økonomisk uføre for en kort periode. Var nødt å kontakte NAV for å få betalt husleie et par måneder før jeg fikk ny jobb. Skikkelig nederlag å gå gjennom. 
 

Tidsperspektiv er vanskelig å si. Jeg var heldig å få jobb samme uken, ordnet seg også med nytt bosted ganske så kjapt. Men det er jo bare det praktiske. 
Psykisk kom jeg meg ikke over han før det var gått 8-12 mnd. Han gjorde noe med meg, som gjorde at jeg lenge hadde lyst på han, selv om det var ingen jeg hatet mer på jorden enn han (rettere sagt var han den eneste jeg hatet).

Kan ikke få presisert nok hvor viktig det er å ha gode venner nå. Venner du kan snakke med, som forstår deg og dine følelser. Og venner som du kan ha det gøy med. Få tiden til å gå.

Anonymkode: 03e87...f75

Hat er en sterk følelse. Så lenge man føler noe være seg hat eller kjærlighet vil man alltid ha personen klart i minne. Det kan være vanskelig å være likegyldig, men det er først da du slipper hatet at han forsvinner helt. Ikke gi ham makt over følelser eller tanker. Han er null. Han er luft. 

[AnonymBruker]

Cornix skrev (1 minutt siden):

Men det er sant som det sies, tiden leger alle sår.

Skulle ønske jeg kunne si meg enig. Men dessverre så ødela denne korte relasjonen svært mye for meg. Det endret mitt syn på meg selv og andre, til det negative. Og det negative om han forsvinner mer og mer, mens alt det positive har blitt igjen. Har tatt meg i å drømme om han og savne han. Og det er 7 år siden.

Anonymkode: 03e87...f75

[Krakilsk]

Cornix skrev (8 minutter siden):

Regner med at du allerede har slettet og blokkert ham? Om ikke - gjør det! Ikke følg han på SoMe. 

Jeg har ikke det. Fordi jeg er redd for hvordan han reagerer når han innser at jeg har gjennomskuet han. Så enn så lenge gir jeg små drypp av respons på en og annen mld han sender, bare for å gi han inntrykk av at han fortsatt når frem til meg mens jeg kjøper meg tid. Får tilgang til en leilighet han ikke kjenner til om noen dager, først da tør jeg kanskje å kutte helt. 

[Krakilsk]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Skulle ønske jeg kunne si meg enig. Men dessverre så ødela denne korte relasjonen svært mye for meg. Det endret mitt syn på meg selv og andre, til det negative. Og det negative om han forsvinner mer og mer, mens alt det positive har blitt igjen. Har tatt meg i å drømme om han og savne han. Og det er 7 år siden.

Anonymkode: 03e87...f75

Kjære vene, jeg føler inderlig med deg og håper at vi begge snart får det ut av systemet.

[Cornix]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Skulle ønske jeg kunne si meg enig. Men dessverre så ødela denne korte relasjonen svært mye for meg. Det endret mitt syn på meg selv og andre, til det negative. Og det negative om han forsvinner mer og mer, mens alt det positive har blitt igjen. Har tatt meg i å drømme om han og savne han. Og det er 7 år siden.

Anonymkode: 03e87...f75

Det er et ordtak, som ikke nødvendigvis er bokstavelig. Om smerten ikke forsvinner helt, så vil den iallfall reduseres med tiden. Vondt å høre at du og dere fortsatt sliter med en slik hekt. Ikke nok med "savnet"/avhengigheten så føler dere nok mye skam rundt det å "savne" en slik person. 

Ikke la ham få styret livet ditt. Ikke la ham få smerte deg mer enn han allerede har gjort. Du må gi slipp. 

Finn tilbake til den du var. Det er fortsatt deg, men gjemt der inne. Du fortjener å leve det beste livet du kan - vi har bare et liv, ikke la minnet om han trykke deg ned. 

Man kan alltids starte med blanke ark, du må bare bestemme deg for å gjøre det. Det er tøft. Husk at du må være din egen lykkes smed. Jeg har trua på deg/dere!

[Krakilsk]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Forstår deg så utrolig godt! Min hekt ødela oss mine jobbmuligheter og satt meg i økonomisk uføre for en kort periode. Var nødt å kontakte NAV for å få betalt husleie et par måneder før jeg fikk ny jobb. Skikkelig nederlag å gå gjennom. 
 

Tidsperspektiv er vanskelig å si. Jeg var heldig å få jobb samme uken, ordnet seg også med nytt bosted ganske så kjapt. Men det er jo bare det praktiske. 
Psykisk kom jeg meg ikke over han før det var gått 8-12 mnd. Han gjorde noe med meg, som gjorde at jeg lenge hadde lyst på han, selv om det var ingen jeg hatet mer på jorden enn han (rettere sagt var han den eneste jeg hatet).

Kan ikke få presisert nok hvor viktig det er å ha gode venner nå. Venner du kan snakke med, som forstår deg og dine følelser. Og venner som du kan ha det gøy med. Få tiden til å gå.

Anonymkode: 03e87...f75

Det føles litt godt å høre at jeg ikke er den eneste som har fått livet endevendt så voldsomt pga en fyr. Er redd jeg må krype til korset selv etterhvert for økonomisk støtte, og rett og slett flytte. Var hos fastlegen idag for å få situasjonen dokumentert, slik at det kanskje blir enklere å forsvare ovenfor Nav at jeg har gått fra fast jobb. Sånn om jeg ender opp der (og det er rimelig sannsynlig)

[AnonymBruker]

Krakilsk skrev (1 minutt siden):

Det føles litt godt å høre at jeg ikke er den eneste som har fått livet endevendt så voldsomt pga en fyr. Er redd jeg må krype til korset selv etterhvert for økonomisk støtte, og rett og slett flytte. Var hos fastlegen idag for å få situasjonen dokumentert, slik at det kanskje blir enklere å forsvare ovenfor Nav at jeg har gått fra fast jobb. Sånn om jeg ender opp der (og det er rimelig sannsynlig)

Lurt av deg å snakke med legen om det. Heldigvis for meg var NAV forståelsesfull, og de få lappene jeg fikk gjorde at det gikk rundt. Det var jeg veldig glad for. 
 

Vil råde deg til å kutte han helt ut så fort du får anledning. Ikke la han nå deg, å slett han på alle kanaler. 
 

Skjønner det er flere av disse typene rundt omkring, men skulle ønske vi hadde blitt advart på forhånd om de. Og ikke minst advart de neste «ofrene» etter oss. Trist å vite at enkelte typer skal få ødelegge for mange liv, selv i korte flyktige relasjoner.

Anonymkode: 03e87...f75

[Krakilsk]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Vil råde deg til å kutte han helt ut så fort du får anledning. Ikke la han nå deg, å slett han på alle kanaler. 
 

Skjønner det er flere av disse typene rundt omkring, men skulle ønske vi hadde blitt advart på forhånd om de. Og ikke minst advart de neste «ofrene» etter oss. Trist å vite at enkelte typer skal få ødelegge for mange liv, selv i korte flyktige relasjoner.

Anonymkode: 03e87...f75

Jeg skal det, så fort jeg befinner meg på et sted han ikke kan finne meg. Er redd for at han vil forsøke å oppsøke meg personlig når han ikke lenger kommer i kontakt med meg, og jeg tar virkelig ikke sjansen på å treffe han igjen. 
 

Ja, skulle det jeg og. Men det er jo noe av det som svir mest, -at venner og familie advarte meg veeeeldig tidlig, men da var jeg allerede så trollbunden at jeg faktisk vurderte å brenne broene for at de kunne komme med så stygge beskyldninger mot den flotteste mannen jeg noensinne har møtt. Heldigvis stod alle dører fremdeles åpne da jeg begynte å lette på sløret om utviklingen ❤️

[Cornix]

Krakilsk skrev (Akkurat nå):

Jeg skal det, så fort jeg befinner meg på et sted han ikke kan finne meg. Er redd for at han vil forsøke å oppsøke meg personlig når han ikke lenger kommer i kontakt med meg, og jeg tar virkelig ikke sjansen på å treffe han igjen. 
 

Ja, skulle det jeg og. Men det er jo noe av det som svir mest, -at venner og familie advarte meg veeeeldig tidlig, men da var jeg allerede så trollbunden at jeg faktisk vurderte å brenne broene for at de kunne komme med så stygge beskyldninger mot den flotteste mannen jeg noensinne har møtt. Heldigvis stod alle dører fremdeles åpne da jeg begynte å lette på sløret om utviklingen ❤️

Jeg er nysgjerrig på hvorfor de advarte deg? Kom du med informasjon som de anså som røde flagg, men som du var altfor blendet til å se selv? 

Gjerne send meg en PM om du vil utdype. ❤️ 

[Krakilsk]

Cornix skrev (4 minutter siden):

Jeg er nysgjerrig på hvorfor de advarte deg? Kom du med informasjon som de anså som røde flagg, men som du var altfor blendet til å se selv? 

Gjerne send meg en PM om du vil utdype. ❤️ 

De gjennomskuet nok lovebombingen, at jeg ble så totalt forelsket så fort, og så oppslukt at det gikk utover mitt vanlige sosiale liv. Jeg gikk fullstendig all in, virkelig swept of my feet. 

[AnonymBruker]

Jeg får vondt av å lese denne tråden😢 Minner meg om min egen opplevelse jeg har hatt, som jeg fortsatt sliter med 2 1/2 år siden jeg så ham sist. For min del var det sjefen min: høy, muskulær, drop-dead-gorgeous, maskulin, full av selvtillit og absolutt helt utilnærmelig. Damene svevde rundt ham som fluer, mens jeg holdt meg kald og tilbakelent. Tenkte for meg selv at relasjon mellom sjef og ansatt (altså meg) skulle være 100% profesjonell. Og det var den fra min side. Men etterhvert ble den mindre og mindre profesjonell fra hans side. Han begynte å tilnærme seg meg, med litt flørt og berøring, for så å skifte til streng og hard mot meg dagen etter. Så var han varm igjen, så kald, og så skikkelig flørtete, for så å overse meg eller kjefte på meg for et ikke-eksisterende problem. Jeg gruet meg til å gå på jobb oftere og oftere, samtidig som det sitret i magen min etter å se ham. Han kunne få meg til å smile fra øre til øre, og like etterpå gå meg til å føle meg som verdens verste ansatt. Varm, kald, varm, kald, varm, kald.

Etter å ha jobbet under ham en stund ble jeg sykemeldt. Jeg hadde endt opp hos legen hikstende og helt utpsyket, så legen ga meg sykemelding i to uker. Etterhvert ringte sjefen min, og jeg forklarte at det var han som var grunnen til sykemeldingen, noe han syntes var sååååå hjerteskjærende. Han lovet bot og bedring, så jeg kom tilbake etter de to ukene. Den neste tiden ble et helvete. Det var som om han hadde forstått hvor mye han kunne styre psyken min, og kjørte enda hardere på med varm og kald. Jeg kunne elske og hate ham på én og samme dag, dag etter dag. Jeg kunne banne til ham inni meg, mens jeg smilte høflig utvendig, eller la være å smile til ham, mens jeg crushet på ham innvendig. Jeg var så fucked up at opp var ned og ned var opp. Et halvt år etter første sykemelding ble jeg sykemeldt igjen, da så psykisk syk at jeg måtte i behandling, og i løpet av sykemeldingen sa jeg opp. Både fastlege og psykolog brukte ordet "psykopat" om sjefen min, uten at jeg noen gang har brukt det begrepet selv. 

2 1/2 år senere er jeg fortsatt skadet over hva jeg har vært igjennom. Jeg har lyst til å gjennomføre en kraftig hevn, som å ripe opp hele bilen hans, gjøre innbrudd på hytta hans, smøre dritt over vinduene på huset hans eller liknende. Og så vil jeg at han mislykkes i alt han gjør, i alle forhold han har (på forholdsfronten VET jeg at han sliter,  heldigvis). Samtidig tror jeg at dersom jeg plutselig treffer ham ansikt til ansikt, kommer jeg til å smile fra øre til øre igjen. Og det stammer jeg meg vanvittig mye over.

It's all fucked up.

Anonymkode: 89894...a4c

[AnonymBruker]

Krakilsk skrev (8 timer siden):

De gjennomskuet nok lovebombingen, at jeg ble så totalt forelsket så fort, og så oppslukt at det gikk utover mitt vanlige sosiale liv. Jeg gikk fullstendig all in, virkelig swept of my feet. 

Huff ja, kjenner meg igjen i alt dette. Familien min gjorde det samme. Men jeg hadde kun øyne (og ører) for han, dessverre.

Anonymkode: 03e87...f75