Gå til innhold

Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har et godt liv med venner, fast jobb, utdannelse, mann og barn. Står godt i det økonomisk også, med nedbetalt bolig og det som er. 
Jeg har mange ulike venner, og de jeg trives best med er de som er ekte, ærlig, er seg selv, og deler av livet på godt og vondt. Realistiske og de som står støtt i seg selv. 
Jeg har noen venner som er veldig skrytete, og framhever seg selv. Jeg kjeder meg i deres selskap, og det er så overfladisk. 
vi har helt nytt hus og nye biler, men det er ikke noe jeg snakker om når jeg møter folk.. det er kjedelig og uinteressant. 
Jeg liker å snakke om hvordan vi mennesker egentlig har det, om livet og om hverdagen. 

Utifra «status» sklir jeg inn i de som har alt på stell og som virker perfekt utad. 
Men jeg tiltrekkes heller mennesker som har beina godt plantet på jorda og som er realistiske og gir av seg selv. 
Jeg hater fasade, og der folk er falske og nesten spiller et skuespill og gjør seg søte når vi snakkes. Det er ingenting som er mer trettende og kjedelig. 
Vi sliter jo alle med livet på ulike måter, og om en har «alt på stell» utad, sitter vi jo på hver våre tuer med våre tanker om livet? 
Flere som meg? 



 

Anonymkode: dc690...84e

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Å være opptatt av status og fasade har gått litt av moten, tror jeg. Jeg kjenner ingen som er opptatt av fasade. Jeg har ingen nære eller fjerne bekjente på hverken Facbook eller Instagram som er opptatt av fasade eller å vise frem rikdom.
 

Å være opptatt av miljø og gjenbruk, derimot, har blitt voldsomt populært. Folk «skryter» mye heller av st de har funnet en biff i halvpris-disken enn at de har vært på dyr restaurant. Det er mye mer status med velbrukt skiutstyr enn å ha det nyeste og råeste. Å gå tur i marka er mer stuerent enn å reise til Syden. 

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Jeg synes det siste du skriver ts er så sant; vi har alle vårt, og selv det utad ser ut som en fin fasade så er det ikke nødvendigvis det ❤️ Jeg personlig setter stor pris på mennesker som deg. Jeg er voksen, men har ikke «alt på stell» pga litt lite smarte prioriteringer som ung voksen. Jeg eier ikke egen bolig f eks, noe de fleste andre i min omgangskrets gjør. Men det at jeg leier en leilighet og ikke er etablert gjør meg ikke til et dårligere og mindre verdt menneske, noe mine venner vet å minne meg på med jevne mellomrom. Jeg kjenner flere som deg ts, som utad har alt på stell, men som egentlig bryr seg nada om fasaden og verdsetter menneskene i livet sitt mer enn det materielle. Det er genuint gode mennesker, som har gode verdier, og som ikke ser seg blind på materialisme. Det gjør at en som meg, som «henger litt etter» enda, ikke tenker så mye på forskjellene fordi jeg blir møtt på mine kvaliteter som menneske og ikke på hva jeg har av luksusartikler i livet. Ta vare på dine likesinnede, og rett fokus mot dem som deler dine jordnære verdier. Jeg forstår godt at det virker trettende å snakke med overfladiske mennesker, så søk heller mer mot dem som gir deg noe av verdi tilbake. På et tidspunkt i fremtida så må vi mennesker rette fokus mot det jordnære enten vi vil det eller ikke, så vi kan likegodt bare begynne nå.

Anonymkode: d48be...e9a

  • Liker 3
  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Vet du, jeg måtte lese dette mange ganger. Senest i formiddag tenkte jeg på nøyaktig det du har skrevet. Jeg lagde faktisk samme tittel (veldig overrasket), men følte det ble rotete så jeg slettet det. I tillegg måtte jeg løpe på jobb... 

Her jeg sitter nå, tenkte jeg for meg selv "åja kom til å klikke på send, og ikke slett". Og stoppet opp en god stund, før jeg innså at det nok ikke var meg😅

Tilbake til budskapet, jeg har også få venninner som skryter hinsides og fremhever seg selv der de kan. De kan snakke om seg og sitt i det uendelige. Selv har jeg ganske mye på stell, men jeg foretrekker likevel jordnære mennesker. 

Ts som ikke er ts:)

Anonymkode: bf4b8...3dc

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Vet du, jeg måtte lese dette mange ganger. Senest i formiddag tenkte jeg på nøyaktig det du har skrevet. Jeg lagde faktisk samme tittel (veldig overrasket), men følte det ble rotete så jeg slettet det. I tillegg måtte jeg løpe på jobb... 

Her jeg sitter nå, tenkte jeg for meg selv "åja kom til å klikke på send, og ikke slett". Og stoppet opp en god stund, før jeg innså at det nok ikke var meg😅

Tilbake til budskapet, jeg har også få venninner som skryter hinsides og fremhever seg selv der de kan. De kan snakke om seg og sitt i det uendelige. Selv har jeg ganske mye på stell, men jeg foretrekker likevel jordnære mennesker. 

Ts som ikke er ts:)

Anonymkode: bf4b8...3dc

Så bra vi er flere som tenker likt ❤️ 
Alle mennesker har sine oppturer og nedturer, og sine problemer og utfordringer i ulik grad. Min aller beste venninne er ufør. Hun var den mest uredde jenta jeg kjente. Hun ble overfalt, og etter det kom angsten og frykten.. hun er fortsatt den glade, snille og gode dama. Men pga stresset som satt seg i systemet klarer hun ikke jobbe. Men hun er verdens beste mamma og fikk ei stor økonomisk erstatning, slik at hun er gjeldsfri og eier boligen sin nå i dag. 
Akkurat NÅ kan jeg sitte på min høye hest og ha god helse og bra jobb.. men jeg har lært mye om livet, spesielt gjennom venninnen min, og også andre kjente.
Ingen vet når en kan rammes av ei ulykke eller få helseplager. en skal ikke dømme andre når en selv sitter på topp. En kan fort ramle av hesten selv. 
Å ha respekt for andre mennesker er svært viktig ❤️ 
Relasjoner er tusen ganger mer verdt enn materialisme. Ting er bare ting. 
Jeg blir ikke imponert over venner som kjøper seg ny bil til over en halv mill. Det er jo bare et framkomstmiddel. Greit for de som har råd, men trist for de som er nedsyltet i gjeld for å ha det beste og det dyreste. For det er ikke viktig ondet hele tatt. 
Er så glad jeg har vokst opp med foreldre som er jordnære og som er fornøyd med det de har, og er glad i livet og har stor omgangskrets. 
Det er lykke 

Anonymkode: dc690...84e

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg har det på samme måte, men er heldig med at jeg vokste opp i en blandet krets. Det har nok formet både meg og min vennekrets mye, for vi var jo barn sammen, tenåringer sammen, og er nå voksne sammen, og har hele veien erfart at lite penger og mye penger ikke egentlig betyr noe angående at samtlige har hatt sine ting å stri med, eller hvem og hva som virkelig er spennende mennesker og temaer. 

Jeg har fremdeles samme kjernekrets som jeg vokste opp med, men den er utvidet over år, med venninners nye venninner, og jeg ser jo at dem kretsen har vokst med også er slike mennesker som er opptatt av hvem man virkelig er, av livet i seg selv, av refleksjoner og opplevelser, ikke status. Med så ulik bakgrunn som opprinnelig krets hadde (fra å bo i kommunal bolig og mor som var alkoholiker til gamle penger og nye penger, og alt mellom) har jeg tenkt at det er helt naturlig at pengeskryt og status aldri har vært noe i min krets, men flere av dem som har kommet til har ikke hatt en tilsvarende "sosial opplæring ", og de har samme holdninger til at penger og status er særdeles lite relevant, og på ingen måte noe man gidder å ha som tema. Når det kommer andre til som er opptatt av slikt er det ikke noe interesse for det i min krets. Var det ikke, og ingen som har kommet til og blitt værende i kretsen har interesse for det. 

Vi vet selvfølgelig at noen i kretsen har mye penger, ut fra familie/jobb/eierskap i bedrifter, men det er absolutt aldri et tema. Det er like uvesentlig nå som da vi var barn, og ble venner på grunn av at vi fant hverandre på et personlig plan. 

For ja, fasade og status er virkelig kjedelig. Mennesker bak fasaden er hva som er spennende. Tanker, refleksjoner, erfaringer, livet i seg selv, og å kunne være seg selv og ekte. Jeg synes direkte synd på mennesker som føler de må ha en fasade, og har "venner" som også er opptatt av det. Det virker utrolig ensomt. 

Anonymkode: aab0b...116

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Har tenkt mye på dette selv. Føler på at jeg endrer meg med hvem jeg er med. Det er ikke alle jeg tør være like åpen og ærlig med, tenker da på hvordan jeg har det, meg og min hverdag. Det blir så jeg spør mer om den andre. Men når den kun vil snakke om overfladiske ting. Så blir det deretter.

Til gjengjeld åpner jeg meg veldig selv og får de dype gode samtalene med de som ønsker det tilbake. 
 

Derfor vil jeg ikke si at noen er slik og slik, men at det kan komme an på kjemi og nærhet.

Anonymkode: cac0e...bd1

  • Nyttig 4
Skrevet (endret)
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har det på samme måte, men er heldig med at jeg vokste opp i en blandet krets. Det har nok formet både meg og min vennekrets mye, for vi var jo barn sammen, tenåringer sammen, og er nå voksne sammen, og har hele veien erfart at lite penger og mye penger ikke egentlig betyr noe angående at samtlige har hatt sine ting å stri med, eller hvem og hva som virkelig er spennende mennesker og temaer. 

Jeg har fremdeles samme kjernekrets som jeg vokste opp med, men den er utvidet over år, med venninners nye venninner, og jeg ser jo at dem kretsen har vokst med også er slike mennesker som er opptatt av hvem man virkelig er, av livet i seg selv, av refleksjoner og opplevelser, ikke status. Med så ulik bakgrunn som opprinnelig krets hadde (fra å bo i kommunal bolig og mor som var alkoholiker til gamle penger og nye penger, og alt mellom) har jeg tenkt at det er helt naturlig at pengeskryt og status aldri har vært noe i min krets, men flere av dem som har kommet til har ikke hatt en tilsvarende "sosial opplæring ", og de har samme holdninger til at penger og status er særdeles lite relevant, og på ingen måte noe man gidder å ha som tema. Når det kommer andre til som er opptatt av slikt er det ikke noe interesse for det i min krets. Var det ikke, og ingen som har kommet til og blitt værende i kretsen har interesse for det. 

Vi vet selvfølgelig at noen i kretsen har mye penger, ut fra familie/jobb/eierskap i bedrifter, men det er absolutt aldri et tema. Det er like uvesentlig nå som da vi var barn, og ble venner på grunn av at vi fant hverandre på et personlig plan. 

For ja, fasade og status er virkelig kjedelig. Mennesker bak fasaden er hva som er spennende. Tanker, refleksjoner, erfaringer, livet i seg selv, og å kunne være seg selv og ekte. Jeg synes direkte synd på mennesker som føler de må ha en fasade, og har "venner" som også er opptatt av det. Det virker utrolig ensomt. 

Anonymkode: aab0b...116

Jeg vokste også opp med en mor og en mormor som var opptatt av fasade, men jeg ser at grunnen til at det var viktig for dem, var at de jobbet beinhardt for å bedre seg selv, og skaffe ting og status de ikke selv hadde som barn. Jeg hadde det jeg trengte da jeg vokste opp, og kan ikke dømme andre for å være stolte over hva de har oppnådd. Jeg har venner som er hjemløse og venner som har mye penger. Min erfaring er at man ofte må ha det praktiske og mentale på stell for å ha overskudd til å snakke om følelser og livet. Jeg kjenner mennesker som er så traumatiserte at de ikke evner å snakke om annet enn dagen sin, eller overfladiske ting. Jeg forstår at ikke denne tråden handler om disse menneskene, men om vi skal snakke om å være overfladisk eller "ekte" er det ikke sånn at alle er friske eller rike nok til å evne å dele dype tanker.

Endret av Helene1982
  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg har det på samme måte, men er heldig med at jeg vokste opp i en blandet krets. Det har nok formet både meg og min vennekrets mye, for vi var jo barn sammen, tenåringer sammen, og er nå voksne sammen, og har hele veien erfart at lite penger og mye penger ikke egentlig betyr noe angående at samtlige har hatt sine ting å stri med, eller hvem og hva som virkelig er spennende mennesker og temaer. 

Jeg har fremdeles samme kjernekrets som jeg vokste opp med, men den er utvidet over år, med venninners nye venninner, og jeg ser jo at dem kretsen har vokst med også er slike mennesker som er opptatt av hvem man virkelig er, av livet i seg selv, av refleksjoner og opplevelser, ikke status. Med så ulik bakgrunn som opprinnelig krets hadde (fra å bo i kommunal bolig og mor som var alkoholiker til gamle penger og nye penger, og alt mellom) har jeg tenkt at det er helt naturlig at pengeskryt og status aldri har vært noe i min krets, men flere av dem som har kommet til har ikke hatt en tilsvarende "sosial opplæring ", og de har samme holdninger til at penger og status er særdeles lite relevant, og på ingen måte noe man gidder å ha som tema. Når det kommer andre til som er opptatt av slikt er det ikke noe interesse for det i min krets. Var det ikke, og ingen som har kommet til og blitt værende i kretsen har interesse for det. 

Vi vet selvfølgelig at noen i kretsen har mye penger, ut fra familie/jobb/eierskap i bedrifter, men det er absolutt aldri et tema. Det er like uvesentlig nå som da vi var barn, og ble venner på grunn av at vi fant hverandre på et personlig plan. 

For ja, fasade og status er virkelig kjedelig. Mennesker bak fasaden er hva som er spennende. Tanker, refleksjoner, erfaringer, livet i seg selv, og å kunne være seg selv og ekte. Jeg synes direkte synd på mennesker som føler de må ha en fasade, og har "venner" som også er opptatt av det. Det virker utrolig ensomt. 

Anonymkode: aab0b...116

Så enig! Hvis en har vært gjennom en tøff periode får en litt mer perspektiv på livet og hva som virkelig betyr noe. 
Relasjonene vi har i livet kan ikke erstattes med noe. 
Når jeg møter venner som snakker om støvsugerposer, benkeplater eller badfliser kjeder jeg meg.
Det er interessant hvis en står i oppussing selv, men når det er mennesker du møter ofte, og likevel ikke kjenner blir det litt kjedelig. 
Men jeg er oppriktig interessert i mennesker. Mener ikke at en skal snakke dype samtaler hele tiden, men at en tør å by på seg selv og dele det en kaver med, på den måten føler man seg mer rik i livet. 
Jeg var på graven til farmor her en dag, og minnene og savnet er stort, og jeg skulle så inderlig ønske at hun var her. 
Når det gjelder ting og materialisme er det få ting du virkelig savner.. 

Anonymkode: dc690...84e

AnonymBruker
Skrevet
Helene1982 skrev (9 timer siden):

Jeg vokste også opp med en mor og en mormor som var opptatt av fasade, men jeg ser at grunnen til at det var viktig for dem, var at de jobbet beinhardt for å bedre seg selv, og skaffe ting og status de ikke selv hadde som barn. Jeg hadde det jeg trengte da jeg vokste opp, og kan ikke dømme andre for å være stolte over hva de har oppnådd. Jeg har venner som er hjemløse og venner som har mye penger. Min erfaring er at man ofte må ha det praktiske og mentale på stell for å ha overskudd til å snakke om følelser og livet. Jeg kjenner mennesker som er så traumatiserte at de ikke evner å snakke om annet enn dagen sin, eller overfladiske ting. Jeg forstår at ikke denne tråden handler om disse menneskene, men om vi skal snakke om å være overfladisk eller "ekte" er det ikke sånn at alle er friske eller rike nok til å evne å dele dype tanker.

Det skjønner jeg. Men en ser jo ofte de som har det tøft, og skjønner at samtaler om vær og vind er det de orker å forholde seg til. 
I denne sammenhengen tenker jeg at folk som er på topp som er mer opptatt av fasaden og status enn det nære i relasjoner. 
 

Anonymkode: dc690...84e

Skrevet

Jeg forstår hva du mener. Jeg var ute med min søster og min bror i går. Søsteren min har venner som er opptatt av ting og utseende, og prioriterer annerledes enn meg. Søsteren min ville gå inn på en restaurant å hilse på dott 1, 2 og 3. Broren min og jeg lagde et poengsystem der ubehagelig lange klemmer, uttrykk som kunne postes på insta og å få noen til delta i en luftpistolduell, var noen av kriteriene. Det er en arrogant og ikke en hyggelig måte å være på. Vant jeg? 100%. Ok oppførsel? 100% nei

AnonymBruker
Skrevet

Jeg er heller ikke opptatt av fasade eller ting, men klarer ikke alltid å ha veldig dype samtaler om hvordan jeg «egentlig» har det, med folk jeg knapt kjenner. Det jeg derimot er veldig fan av er folk med selvironi som forteller morsomme historier om at de dummet seg ut. Og de som oppriktig viser interesse for andres liv.

Anonymkode: 8e3ae...5d8

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg er heller ikke opptatt av fasade eller ting, men klarer ikke alltid å ha veldig dype samtaler om hvordan jeg «egentlig» har det, med folk jeg knapt kjenner. Det jeg derimot er veldig fan av er folk med selvironi som forteller morsomme historier om at de dummet seg ut. Og de som oppriktig viser interesse for andres liv.

Anonymkode: 8e3ae...5d8

De fleste er ikke komfortabel med lange dype samtaler med folk en ikke kjenner. Men når en har noen nære gode er det lettere å ha en dypere Tone med 

Anonymkode: dc690...84e

  • Nyttig 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...