Urealistisk å forvente hjelp tilbake ?

[AnonymBruker]

Dette tærer åpenbart på ditt forhold til din søster, og kanskje også andre i familien. 

Men det blir på ingen måte bedre av at du sitter og "brenner inne med" frustrasjonen din. 

Her bør du faktisk si ifra til de det gjelder. 
"Du, jeg blir litt frustrert over at du ikke hadde noen problemer med å få meg til å hjelpe dere med X og Y og Z, når dere trengte hjelp, men når jeg nå er den som trenger hjelpen din, så kan du ikke engang stille opp og bidra med småting som dette". "Hadde jeg visst at det var så lite gjensidig, så hadde jeg aldri strukket meg så langt for å støtte deg når du trengte det." 

Det vil enten gjøre forholdet surt. (Men det vil din innebrente frustrasjon også.) Eller så vil den du konfronterer forstå, og strekke seg litt lengre for å bidra. 

Å bryte kontakten uten å si ifra først er uansett mest ufint. Da sitter jo den andre igjen som et stort spørsmålstegn, og lurer på hva som skjedde. 

 

Anonymkode: a6c29...dca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

andre ganger har jeg måtte ofre andre ting. Jeg har alltid strukket meg ekstremt langt. - og tenkt at det «lønner» seg- fordi jeg da alltids har noen jeg kan be om hjelp .

Gjett om jeg har brent meg noe jævlig på denne jeg også, ikke at jeg ikke ville stille opp for familien min. Jeg hadde mulighet og ville støtte, men når jeg i ettertid ser hvordan de har snudd meg ryggen og ikke er interessert i å spørrr hvordan det går, så er det veldig sårende. 

 

Anonymkode: 1cfb2...1a5

[AnonymBruker]

Hva med å snakke med søsteren din om dette? Ikke kaste beskyldninger ut i lufta, men ta det opp på en fin måte. Fortelle at du er sliten og føler behov for litt støtte, og hadde håpet at hun ville støtte deg litt, siden du har hjulpet henne endel tidligere. 
 

Anonymkode: 56241...142

[AnonymBruker]

Også de egoistiske drittsøstrene som bare "Du får jo hjelp tilbake når du selv får barn, bare vent å se". Yeah right. Jeg har faktisk allerede vokst opp sammen med deg, jeg vet at det ikke er sjans for at jeg får så mye som en brøkdel tilbake. 

Sluttet å hjelpe så fort jeg flyttet hjemmefra på tross av mas og forsøk på gi meg dårlig samvittighet, både fra søster og mine foreldre, og jeg fikk naturligvis rett. Er fremdeles fornøyd med den avgjørelsen 14 år senere.

Anonymkode: 6933e...459

[AnonymBruker]

4 måneder er jo ikke noen tidsperiode å snakke om. Jeg skjønner at det har vært  noen spesielt krevende måneder for deg som har vært helt alene i barsel, men din søster har mange år på seg å være støttende søster og tante. 
Du må snakke med henne. Hva du trenger, hva du ønsker, hvordan du føler det, og hva syns hun?
 

Anonymkode: a0f30...501

[AnonymBruker]

Din søster er en snylter, har vært borti en del av dem. Noen snylter penger, noen forståelse og noen hjelpsomhet. 
 

Hadde gjort som andre foreslo over, gi beskjed hvordan dette føles for deg. Men ta det som en bonus om hun tar innover seg hva du sier og forsøker å jobbe med seg selv. Hva hun gjør nå er med stor sannsynlighet hva hun vil gjøre fremover.
 

Hadde avskrevet søster som en du kan stole på og lett etter noen andre du kan spille på ved krise. 

Anonymkode: 3d414...31b