Urealistisk å forvente hjelp tilbake ?

[AnonymBruker]

Jeg er sist ute med å få barn i søskenflokken, og har sittet utallige timer og døgn gratis barnevakt og passet hund flere uker av gangen. Har søster vært alene eller skulle gjøre ting det var greit å være to på har hun alltid spurt om jeg kunne komme.

noen ganger passet det - andre ganger har jeg måtte ofre andre ting. Jeg har alltid strukket meg ekstremt langt. - og tenkt at det «lønner» seg- fordi jeg da alltids har noen jeg kan be om hjelp .

vel.. 

Datteren min er nå 4 mndr - og jeg har fått «nei, det passer ikke» som svar hver(!) gang jeg har spurt om hjelp.

Man kunne tenke ; de er jo i en litt annen situasjon enn hva jeg var - men i disse tilfellene så er det ikke så ulikt 

jeg er alene om barnet.

En dag da det hadde vært ekstra slitsomt Spurte jeg søster om hun kunne passe henne en time eller to slik at jeg fikk hentet meg inn, hun var alene da mannen var borte en uke m barna.. fikk til svar: å har veeldig lyst, men du vet jeg har hendene frie nå som barna ikke er her.., (Ehh ja- var vel derfor jeg håpet du kunne gi en time tilbake for alle de døgnene jeg har passet dine tenkte jeg)

i dag var barnet mitt sykt og jeg hadde ikke mulighet til å dra i butikken , var tom for ting jeg trengte. Ringte for å høre om de skulle til senteret.. svarte momentant nei, og litt uti samtalen viste det seg at de var 2 min unna senteret..

Da jeg skulle kjøre en lengre tur og synes det er vanskelig mtp barnet ikke er helt komfortabel m bilkjøring ,viser det seg at de har tenk seg i samme retning . Jeg spør om noen kan sitte på ned med meg evnt kjøre og jeg sitte bak m barnet.. det var uaktuelt ..jeg har utallige ganger kjørt deres barn, passet dem på flyturer osv ..

Er bare sååå skuffet... hun var jo såå på at jeg måtte få en for hun ville og være tante .. og hun var så glad for at hennes yngste fikk et søskenbarn som bare er noen få år yngre. (Heldigvis var det ikke derfor jeg fikk barn😂)

på en måte ønsker jeg nå å bryte kontakten- fordi jeg er så utrolig såret og skuffet.. men jeg vet jo at barnet mitt har bra av å ha kontakt med familien så jeg gjør ikke det.. 

vil det være innenfor å spørre om hun ikke føler behov for å gi noe tilbake ? Eller bør jeg bare innse at det ikke er slik at man kan forvente hjelp av familien? 
 

 

Anonymkode: ce07a...4a8

[Teardrop]

Uff, sånn er dessverre altfor mange mennesker, familie eller ikke. 

Utnytter deg om de trenger hjelp, men gidder ikke  ofre noe tilbake. Trist 

[AnonymBruker]

Noen har lett å glemme hvor mye hjelp de faktisk fikk. Det høres ikke ut som hun er voldsomt engasjert å være tante, dessverre.

Du kan jo ikke tvinge henne å hjelpe til men jeg syns det er helt innafor at du sier ifra. Mulig at hun ikke ser det som du og at hun trenger en dytt og påminnelse.

Anonymkode: 172ee...9f9

[AnonymBruker]

Datteren din er 4 måneder og du er allerede singel? Hvordan skjedde det?

Uansett, kan du ikke forvente noe tilbake. At du har stilt opp for dem tidligere må du bare sette på tapskontoen og ta lærdom av. Fra nå av sier du nei til alt de spør om. Absolutt alt uten unntak.

Anonymkode: 53794...140

[AnonymBruker]

Har det sånn med mine foreldre. Jeg har alltid stilt opp når de trenger hjelp til noe. Og de har sagt at det er baaare å si ifra om vi trenger hjelp til noe, barnepass eller andre praktiske ting.

De få gangene vi har spurt har det ikke passet da de kommer med vage unnskyldninger om at de har nok med sitt. Men når jeg spør mine søsken har de fått hjelp med både det ene og andre. Kjørt 4 timer ens ærend for å sitte barnevakt for et av barnebarna.

Resultatet ble at jeg mer eller mindre har brutt kontakten med mine foreldre. Treffer de kanskje en gang i året og i familiebegivenheter. Også er de snurt fordi vi ikke stiller opp når det er noe...

Anonymkode: fb14f...ffb

[AnonymBruker]

Trist at du er alene med barnet, da blir det naturlig nok tyngre for deg. Kjedelig at de ikke stiller opp for deg, men det kan endre seg. For tidlig å skulle kutte kontakten da din datter tross alt bare er 4 mnd. Håper ting endrer seg og heier på deg, stå på.

Anonymkode: 50138...06e

[AnonymBruker]

Sånn var det her også.. hadde heldigvis min mor og ei veldig god venninne som hjalp meg mye.

Søsteren min fikk to tette barn, de pusset opp hus, hadde hund og selvsagt jobber slik at jeg var der flere ganger i uka for å hjelpe til, fordi det er klart det er krevende.

Når jeg fikk barn ble barnet sykt,  vi var frem og tilbake på sykehus de første månedene og når vi var hjemme så var jeg på randen fordi ungen gråt hele døgnet og pappaen jobbet 12 timers dager på jobb den perioden. Men å få bittelitt tilbake? Det var ikke snakk om en gang.. jeg spurte ikke heller, for jeg hadde nok med å prøve å holde hodet over vann.

Så ja, jeg trøster meg med at jeg har fått et godt forhold til hennes barn. Barna mine kjenner så vidt tanta si.

Anonymkode: 5aa5f...bdb

[Rucula]

Hvorfor åpner du ikke munnen og konfronterer henne? Isteden for å være såret og fornærmet inni deg. 
 

Ta opp telefonen og si "hei, jeg støttet deg masse da du hadde små barn, jeg stilte opp gang på gang.. Nå er det jeg som trenger hjelp, og du stiller ikke opp. Hva tenker du om det? Jeg synes det er sinnsykt råttent gjort" 

Folkens! Åpne munnen! Konfronter folk! 

[Rucula]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Har det sånn med mine foreldre. Jeg har alltid stilt opp når de trenger hjelp til noe. Og de har sagt at det er baaare å si ifra om vi trenger hjelp til noe, barnepass eller andre praktiske ting.

De få gangene vi har spurt har det ikke passet da de kommer med vage unnskyldninger om at de har nok med sitt. Men når jeg spør mine søsken har de fått hjelp med både det ene og andre. Kjørt 4 timer ens ærend for å sitte barnevakt for et av barnebarna.

Resultatet ble at jeg mer eller mindre har brutt kontakten med mine foreldre. Treffer de kanskje en gang i året og i familiebegivenheter. Også er de snurt fordi vi ikke stiller opp når det er noe...

Anonymkode: fb14f...ffb

Igjen, har du prøvd å snakke med dem?

Istedenfor å bryte forhold med din egen familie, har du forsøkt å si det som det er?

[AnonymBruker]

Har du sagt dette til henne? 

Slik er i alle fall jeg og min søster. Det er ingen jeg kan være så sur på, eller skuffet over, og sikkert motsatt. Da prater vi helt åpent, og finner en felles forståelse igjen. 

Ikke på måten som foreslått over, riktignok. Ingen liker å bli konfrontert, da kommer man bare i forsvarsposisjon. En "jeg føler...skuffet... sliten...stilt opp mye... lei meg" treffer som regel mye bedre. 

Anonymkode: 37c60...295

[Gjest Some guy]

6 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg er sist ute med å få barn i søskenflokken, og har sittet utallige timer og døgn gratis barnevakt og passet hund flere uker av gangen. Har søster vært alene eller skulle gjøre ting det var greit å være to på har hun alltid spurt om jeg kunne komme.

noen ganger passet det - andre ganger har jeg måtte ofre andre ting. Jeg har alltid strukket meg ekstremt langt. - og tenkt at det «lønner» seg- fordi jeg da alltids har noen jeg kan be om hjelp .

vel.. 

Datteren min er nå 4 mndr - og jeg har fått «nei, det passer ikke» som svar hver(!) gang jeg har spurt om hjelp.

Man kunne tenke ; de er jo i en litt annen situasjon enn hva jeg var - men i disse tilfellene så er det ikke så ulikt 

jeg er alene om barnet.

En dag da det hadde vært ekstra slitsomt Spurte jeg søster om hun kunne passe henne en time eller to slik at jeg fikk hentet meg inn, hun var alene da mannen var borte en uke m barna.. fikk til svar: å har veeldig lyst, men du vet jeg har hendene frie nå som barna ikke er her.., (Ehh ja- var vel derfor jeg håpet du kunne gi en time tilbake for alle de døgnene jeg har passet dine tenkte jeg)

i dag var barnet mitt sykt og jeg hadde ikke mulighet til å dra i butikken , var tom for ting jeg trengte. Ringte for å høre om de skulle til senteret.. svarte momentant nei, og litt uti samtalen viste det seg at de var 2 min unna senteret..

Da jeg skulle kjøre en lengre tur og synes det er vanskelig mtp barnet ikke er helt komfortabel m bilkjøring ,viser det seg at de har tenk seg i samme retning . Jeg spør om noen kan sitte på ned med meg evnt kjøre og jeg sitte bak m barnet.. det var uaktuelt ..jeg har utallige ganger kjørt deres barn, passet dem på flyturer osv ..

Er bare sååå skuffet... hun var jo såå på at jeg måtte få en for hun ville og være tante .. og hun var så glad for at hennes yngste fikk et søskenbarn som bare er noen få år yngre. (Heldigvis var det ikke derfor jeg fikk barn😂)

på en måte ønsker jeg nå å bryte kontakten- fordi jeg er så utrolig såret og skuffet.. men jeg vet jo at barnet mitt har bra av å ha kontakt med familien så jeg gjør ikke det.. 

vil det være innenfor å spørre om hun ikke føler behov for å gi noe tilbake ? Eller bør jeg bare innse at det ikke er slik at man kan forvente hjelp av familien? 
 

 

Anonymkode: ce07a...4a8

Jeg føler med deg. Jeg har alltid sagt ja til søsteren min når hun har spurt om hjelp uansett hvor vanskelig det har vært å få det til mens jeg føler hun har ikke strukket seg like langt tilbake. Men jeg har liksom akseptert situasjonen og latt det være. Dette er ikke noe jeg kan krangle meg til eller tvinge fram. Det må komme fra henne. 

 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Datteren din er 4 måneder og du er allerede singel? Hvordan skjedde det?

Uansett, kan du ikke forvente noe tilbake. At du har stilt opp for dem tidligere må du bare sette på tapskontoen og ta lærdom av. Fra nå av sier du nei til alt de spør om. Absolutt alt uten unntak.

Anonymkode: 53794...140

Donor......?

Anonymkode: 5641b...105

[AnonymBruker]

Du sier du er alene om barnet. Er det noe rundt dette de har vært uenig i, sånn at de nå prøver å vise deg at du tok deg vann over hodet, da du likevel valgte å bli alenemor? Ikke at jeg mener de har rett til det, men det var en tanke som slo meg.

Det er synd du føler du ikke får gjengjeldt det du har gitt dem, men det er noe helt annet å frivillig stille opp som singel, enn å skulle stille opp når man har familie. Jeg elsker babyer, og passer gladelig, men hadde f.eks ikke satt mine egne unger til siden, for å skulle kjøre med andre. Og ikke hadde jeg fått meg til å spørre noen om å gjøre det heller. Og jeg hadde heller ikke fått meg til å spørre noen om å passe mitt barn, når de hadde noen timer uten egne unger. Akkurat det med å handle inn, var det litt rart at hun ikke gjorde, hvis det var noe viktig. Men hvis hun hadde med seg flere barn, kanskje stresset og sliten, og faktisk ikke hadde tenkt seg på senteret, var det ikke galt i å svare nei. Og hvis du bare spurte om de skulle dit, uten å først forklare situasjonen, var det heller ikke merkelig om hun bare svarte nei.

Tror rett og slett du har for store forventninger. Dette er ditt barn, og ditt ansvar. De andre har nok med egne familier.

Anonymkode: 37ffd...498

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du sier du er alene om barnet. Er det noe rundt dette de har vært uenig i, sånn at de nå prøver å vise deg at du tok deg vann over hodet, da du likevel valgte å bli alenemor? Ikke at jeg mener de har rett til det, men det var en tanke som slo meg.

Det er synd du føler du ikke får gjengjeldt det du har gitt dem, men det er noe helt annet å frivillig stille opp som singel, enn å skulle stille opp når man har familie. Jeg elsker babyer, og passer gladelig, men hadde f.eks ikke satt mine egne unger til siden, for å skulle kjøre med andre. Og ikke hadde jeg fått meg til å spørre noen om å gjøre det heller. Og jeg hadde heller ikke fått meg til å spørre noen om å passe mitt barn, når de hadde noen timer uten egne unger. Akkurat det med å handle inn, var det litt rart at hun ikke gjorde, hvis det var noe viktig. Men hvis hun hadde med seg flere barn, kanskje stresset og sliten, og faktisk ikke hadde tenkt seg på senteret, var det ikke galt i å svare nei. Og hvis du bare spurte om de skulle dit, uten å først forklare situasjonen, var det heller ikke merkelig om hun bare svarte nei.

Tror rett og slett du har for store forventninger. Dette er ditt barn, og ditt ansvar. De andre har nok med egne familier.

Anonymkode: 37ffd...498

Synes dette var et nyttig perspektiv. Selv om jeg fortsatt mener TS må ta praten med søstera. 

Jeg var den barnløse tanten i mange år. Vi likte jo å passe, og hadde tid og overskudd til å hjelpe til. Det vi imidlertid ikke gjorde var å gå inn i offerrollen, slik TS berører, at hun avslo andre ting og strakk seg langt. Var vi ledige en ettermiddag sa vi selvfølgelig ja til å hente og avlaste noen timer etter barnehagen. Var vi likevel hjemme en helg sa vi ja til overnatting. Men hadde vi andre planer så endret vi ikke det, da er det jo opp til de som har valgt å skaffe seg barn å finne en løsning. Og andre veien hadde våre søsken vett nok til å ikke spørre ukesvis i forveien slik at tiden vår var blokkert. 

Anonymkode: 37c60...295

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Datteren din er 4 måneder og du er allerede singel? Hvordan skjedde det?

Uansett, kan du ikke forvente noe tilbake. At du har stilt opp for dem tidligere må du bare sette på tapskontoen og ta lærdom av. Fra nå av sier du nei til alt de spør om. Absolutt alt uten unntak.

Anonymkode: 53794...140

KG i et nøtteskall 🤦‍♀️🤦‍♀️ 

Anonymkode: 945c0...98c

[AnonymBruker]

Vil bare skrive at jeg kjenner meg så veldig godt igjen, ts. Selv har jeg ikke engang fått barn enda, men jeg vet nøyaktig hvordan det kommer til å bli dessverre. Søsteren min har bevist nok av ganger at hun har nok med seg og sin familie, orker ikke å komme på så mye som en 2-timers bursdag to kvartaler unna etc.. Er uansett så glad i tantebarna at jeg ønsker å stille opp for de. Så får det heller være med forholdet til min søster. Har heldigvis flotte foreldre og svigerforeldre som kommer til å stille opp.

Anonymkode: 657c6...58b

[AnonymBruker]

Du kan ikke forvente samme hjelp fra dine søsken som har barn som de fikk av deg som barnløs, det er ikke realistisk. Når du er alenemor blir det tøffere enn for de som er to, og dette er noe du må innstille deg på (og burde innstilt deg på helt fra du visste at du ble alene). Er ikke barnefaren i bildet i det hele tatt? Hvis han er tilgjengelig burde jo han komme og hjelpe deg med avlastning. Har du venner du kan spørre om litt avlastning? Så tenker jeg du må be om hjelp de gangene det er helt nødvendig, ikke bare fordi det hadde vært så greit og lettvindt.

Ikke slit ut de rundt deg med mas, det er du som har valgt å få barn og det er ditt ansvar. F.eks når du er tom for noe på butikken så går det som regel helt fint å ta meg seg babyen og dra dit selv om formen har vært dårlig. Hvis du er helt tom for bleier så må man på butikken, men hadde det vært greit med mer tørkerull så går det fint an å vente til dagen etter. Når det gjelder bilkjøring så syns jeg også du forventer for mye. Du har kjørt dine tantebarn fordi du har hatt tid og mulighet, det å skulle ta ansvar for deg og kjøring av din bil binder den andre familien veldig, selv om det er samme vei. Og liker ikke babyen å kjøre bil, vel da er det rett og slett ikke sikkert du kan ta den lange turen. Det er ditt ansvar, det er ikke andres ansvar å løse dette. Samme med at du er sliten en dag, du kan spørre sin søster om hun har lyst å hjelpe deg en times tid, men du har ingen rett til å bli sur og snurt når du får nei. 

Og babyen er bare 4.mnd. Ikke alle syns det er stas å passe en baby, det er ofte mye lettere (og kjekkere) når barnet blir litt eldre og man kan finne på ting sammen eller barnet kan leke med sine søskenbarn. At familien din ikke gjør det du vil for deg nå betyr ikke at de ikke kommer til å stille opp i fremtiden. Men du har ikke rett til å forvente noe som helst, du må i utgangspunktet belage deg på at det er din jobb ifht alt som har med barnet å gjøre, Og så ett lite råd; ikke mas så mye at folk tilslutt unngår deg. Den situasjonen har vi nemlig nå med en i min nære krets. Vedkommende har bedt om så mye hjelp, "kan du bare", "når du er i nærheten", "når du likevel skal" ect at alle er lei og ingen stiller opp når det virkelig trengs hjelp med større ting. 

Anonymkode: eb2e3...e58

[Brunello]

Det kan selvsagt føles urettferdig, men det er sånn at det er veldig mye enklere å ta på seg barnevakt-oppdrag når en er ung å barnløs enn når en er eldre og har barn. 
Når det er sagt, bør de fleste klare å rydde tid til gjentjenester nå og da. Men man kan ikke forvente å få like mye hjelp som en selv ga.

[AnonymBruker]

Det er nok vanlig at de som allerede har barn, ikke hjelper så mye som de som er barnløse. Har man allerede barn, er man jo mye mer bundet, og vil nyte den tiden man har fri fra egne unger. Som barnløs har man en helt annen frihet til å hjelpe, og ikke minst "Uendelig" mye barnefri når man ikke hjelper. 

Søsteren min fikk barn før meg, og det har aldri vært snakk om at hun skal hjelpe med noe. Hun blir tvert imot snurt og overrasket når mine foreldre tilrettelegger for meg og mine barn, i stedet for at det kun er hun alt skal tilrettelegges rundt. 

Anonymkode: ef1fe...511

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg er sist ute med å få barn i søskenflokken, og har sittet utallige timer og døgn gratis barnevakt og passet hund flere uker av gangen. Har søster vært alene eller skulle gjøre ting det var greit å være to på har hun alltid spurt om jeg kunne komme.

noen ganger passet det - andre ganger har jeg måtte ofre andre ting. Jeg har alltid strukket meg ekstremt langt. - og tenkt at det «lønner» seg- fordi jeg da alltids har noen jeg kan be om hjelp .

vel.. 

Datteren min er nå 4 mndr - og jeg har fått «nei, det passer ikke» som svar hver(!) gang jeg har spurt om hjelp.

Man kunne tenke ; de er jo i en litt annen situasjon enn hva jeg var - men i disse tilfellene så er det ikke så ulikt 

jeg er alene om barnet.

En dag da det hadde vært ekstra slitsomt Spurte jeg søster om hun kunne passe henne en time eller to slik at jeg fikk hentet meg inn, hun var alene da mannen var borte en uke m barna.. fikk til svar: å har veeldig lyst, men du vet jeg har hendene frie nå som barna ikke er her.., (Ehh ja- var vel derfor jeg håpet du kunne gi en time tilbake for alle de døgnene jeg har passet dine tenkte jeg)

i dag var barnet mitt sykt og jeg hadde ikke mulighet til å dra i butikken , var tom for ting jeg trengte. Ringte for å høre om de skulle til senteret.. svarte momentant nei, og litt uti samtalen viste det seg at de var 2 min unna senteret..

Da jeg skulle kjøre en lengre tur og synes det er vanskelig mtp barnet ikke er helt komfortabel m bilkjøring ,viser det seg at de har tenk seg i samme retning . Jeg spør om noen kan sitte på ned med meg evnt kjøre og jeg sitte bak m barnet.. det var uaktuelt ..jeg har utallige ganger kjørt deres barn, passet dem på flyturer osv ..

Er bare sååå skuffet... hun var jo såå på at jeg måtte få en for hun ville og være tante .. og hun var så glad for at hennes yngste fikk et søskenbarn som bare er noen få år yngre. (Heldigvis var det ikke derfor jeg fikk barn😂)

på en måte ønsker jeg nå å bryte kontakten- fordi jeg er så utrolig såret og skuffet.. men jeg vet jo at barnet mitt har bra av å ha kontakt med familien så jeg gjør ikke det.. 

vil det være innenfor å spørre om hun ikke føler behov for å gi noe tilbake ? Eller bør jeg bare innse at det ikke er slik at man kan forvente hjelp av familien? 
 

 

Anonymkode: ce07a...4a8

Faktum er at hun skylder deg hjelp og det må det være lov å poengtere. 

Den som mottar mye hjelp bør selvsagt være klar over at alt ikke er en vei. Sier ikke at man skal være i gjeld for hver minste ting men her var det jammen  skjevford3ling

Anonymkode: 96067...caa