Noen andre helgemammaer her?

[AnonymBruker]

Jeg har tenkt endel på dette nå, og er glad for svarene jeg fikk i dette forumet. Det var faktisk veldig til hjelp. 
Mine minner og erfaringer med sen opprivende konflikten må jeg bearbeide selv. Det håper jeg virkelig å få gjort. Dessverre er jeg dypt traumatisert av det, og har vanskeligheter med å forholde meg til realiteten. At jeg faktisk bare er helgemamma for mine to små. 

Anonymkode: 35bd8...fc3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg har tenkt endel på dette nå, og er glad for svarene jeg fikk i dette forumet. Det var faktisk veldig til hjelp. 
Mine minner og erfaringer med sen opprivende konflikten må jeg bearbeide selv. Det håper jeg virkelig å få gjort. Dessverre er jeg dypt traumatisert av det, og har vanskeligheter med å forholde meg til realiteten. At jeg faktisk bare er helgemamma for mine to små. 

Anonymkode: 35bd8...fc3

Hei. 

Jeg var "barnet" i en konflikt mellom mamma og pappa som var knusende for hele familien. Vi ungene ble veldig skadelidende og konflikten pågikk år etter år. Selv i dag som vi barna er rundt 40 år er det bare såvidt foreldrene våre kan være i samme rom sammen, til og med når våre barn (deres barnebarn) har bursdag.

Uansett. Det beste for oss ungene er at foreldrene klarer å snakke sammen. Ikke snakker dritt om hverandre til oss. Og at dere skaper trygge hjem for oss. 

Jeg skjønner du føler deg mislykket fordi du har ungene så liten. Men mange har vært i din situasjon. Du er ikke mislykket. Gjør det beste ut av det. Lev livet ditt, vær der for ungene den tiden du har dem. De blir større og finner sine egne liv og familier. Du kan ta tiden igjen når du blir bestemor

Vi klarte oss alle tre. Det kan gå bra. Men slutt å krangle. Det sitter i for alltid.

 

Anonymkode: e51d6...6b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.8.2022 den 11.53):

Hvordan takler dere situasjonen? 
Var det frivillig eller ufrivillig ordning? 
Hvordan takler barna situasjonen? 
 

Jeg er helgemamma og har det helt forferdelig med situasjonen. Trenger råd og støtte fra andre i samme situasjon. 

Anonymkode: 35bd8...fc3

vi takler det veldig bra alle sammen. barna tar det veldig fint. det var frivillig fordi jeg vet jeg ikke kan gi de nok hver dag, og Barna mine er det aller viktigste i livet mitt, jeg sliter med en ME og er ofte sengeliggende, funker veldig dårlig med 4 barn fra 2-16 da, men i helgene må jeg bare ta meg sammen og heller ukene etter bli ødelagt. Pappan er veldig flink med dem, så både jeg og barna er heldig.

Og selvom han vet hvor syk jeg er, har han aldri snakket om og ta fra meg barna,men at han synes det er best de er hos han og han har hovedomsorgen, noe jeg er helt enig i. Dette er noe barna trenger og ha en oppgående foreldre i livet deres, jeg har vert sammens de mye i sommer, vert med på ferie, vi ferier jul og påske og alt sammen, men har de kun anhver helg hos meg

Anonymkode: 8ce39...fd5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Hei. 

Jeg var "barnet" i en konflikt mellom mamma og pappa som var knusende for hele familien. Vi ungene ble veldig skadelidende og konflikten pågikk år etter år. Selv i dag som vi barna er rundt 40 år er det bare såvidt foreldrene våre kan være i samme rom sammen, til og med når våre barn (deres barnebarn) har bursdag.

Uansett. Det beste for oss ungene er at foreldrene klarer å snakke sammen. Ikke snakker dritt om hverandre til oss. Og at dere skaper trygge hjem for oss. 

Jeg skjønner du føler deg mislykket fordi du har ungene så liten. Men mange har vært i din situasjon. Du er ikke mislykket. Gjør det beste ut av det. Lev livet ditt, vær der for ungene den tiden du har dem. De blir større og finner sine egne liv og familier. Du kan ta tiden igjen når du blir bestemor

Vi klarte oss alle tre. Det kan gå bra. Men slutt å krangle. Det sitter i for alltid.

 

Anonymkode: e51d6...6b9

Ja, nettopp derfor jeg ga meg i konflikten. Jeg så hvor mye det gikk utover barna. 

Anonymkode: 35bd8...fc3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.8.2022 den 11.53):

Hvordan takler dere situasjonen? 
Var det frivillig eller ufrivillig ordning? 
Hvordan takler barna situasjonen? 
 

Jeg er helgemamma og har det helt forferdelig med situasjonen. Trenger råd og støtte fra andre i samme situasjon. 

Anonymkode: 35bd8...fc3

Ja, ufrivillig, takler det med å ikke tenke på det. Barnet takler det fint virker det som.

Anonymkode: f2429...fa2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.8.2022 den 16.39):

Jeg valgte å gi meg i en svært betent barnefordelingssak. Store konflikter over mange år. Jeg var utslitt. Mentalt og fysisk. Konflikten var så opprivende at det er umulig å gjenfortelle her. 

ts

Anonymkode: 35bd8...fc3

Det samme var det hos meg, jeg ga meg for jeg orket ikke mer. 

Anonymkode: f2429...fa2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Det samme var det hos meg, jeg ga meg for jeg orket ikke mer. 

Anonymkode: f2429...fa2

Det er helt ekstremt hvor mye man kan ende opp med å bli skadet av en sånn konflikt. Det har egentlig ikke blitt no særlig bedre for meg siden jeg sliter så med å være helgeforelder. 

Anonymkode: 35bd8...fc3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er helt ekstremt hvor mye man kan ende opp med å bli skadet av en sånn konflikt. Det har egentlig ikke blitt no særlig bedre for meg siden jeg sliter så med å være helgeforelder. 

Anonymkode: 35bd8...fc3

Når det er ufrivillig er det ekstra vondt  

Anonymkode: 35bd8...fc3