Noen andre helgemammaer her?

[AnonymBruker]

Hvordan takler dere situasjonen? 
Var det frivillig eller ufrivillig ordning? 
Hvordan takler barna situasjonen? 
 

Jeg er helgemamma og har det helt forferdelig med situasjonen. Trenger råd og støtte fra andre i samme situasjon. 

Anonymkode: 35bd8...fc3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvordan takler dere situasjonen? 
Var det frivillig eller ufrivillig ordning? 
Hvordan takler barna situasjonen? 
 

Jeg er helgemamma og har det helt forferdelig med situasjonen. Trenger råd og støtte fra andre i samme situasjon. 

Anonymkode: 35bd8...fc3

Helgemamma her, frivillig (vært det i noen år nå) . Takler situasjonen greit, savner å ikke se barna hele tiden, men vet de har det godt og er ivaretatt så det hjelper. Barna takler situasjonen godt nå , men det var vanskelig i perioder , da de savnet å bo hos meg. Planen var hele tiden at vi skulle gå tilbake til 50/50 igjen etter ett par år, men så ble det ikke sånn. Vi koser oss masse når vi er sammen , ringes og facetimer når de ikke er her. 
Er din situasjon ikke frivillig? Hva er grunnen til at du har blitt helgemamma?(helse, flytting?) Litt lettere å komme med tips da

Men hvis den er frivillig :

- Stå for valget ditt, du er ikke en dårlig mor, tvert om du setter kanskje barnet ditt først pga noe ?

- prat med noen hvis du synes det er vanskelig

- Bruk tiden på barna 100% når dere er sammen

- råd /veiledning av barnevernet 

- klare skriftlige avtaler med dem andre foreldrene 

- ta de gjerne i mot utenom planlagt samvær

Anonymkode: 723e5...605

[AnonymBruker]

Helgepappa her, ufrivillig. Virker som om det å være helgemamma er et tap og et nederlag med psykisk belastning.

 

Reflekter litt over dette når du klager over din egen situasjon...

Anonymkode: 893e3...5a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Helgepappa her, ufrivillig. Virker som om det å være helgemamma er et tap og et nederlag med psykisk belastning.

 

Reflekter litt over dette når du klager over din egen situasjon...

Anonymkode: 893e3...5a6

Nå er ikke jeg ts.

Men generelt sett i samfunnet blir mor sett mer ned på enn far , hvis hun velger å ha mindre samvær en «normalen» derfor tror jeg at som mor blir det automatisk antatt at det er noe galt med deg som omsorgsperson hvis du ikke ser barna dine hele tiden. For meg var det ett nederlag de første årene, pga både samfunnet og alle forutinntatte meninger.  Det er faktisk ikke alltid mor er best egnet, og jeg tenker man hvertfall ser barnets beste hvis man klarer innse det , i de situasjonene det skulle være.
Synes ikke ts klager over egen situasjon, hvertfall ikke når bakgrunnen for å være helgemamma ikke kommer frem. 

Og så er det leit å høre at du får sett barna dine mindre en du ønsker ! Håper det er en kamp du orker å ta med barnemor.

Anonymkode: 723e5...605

[Festlig]

Alt har med hvordan livssituasjonen er i øyeblikket. 
De som har ressurser til det bør ha barna sine 50/50, men går ikke det så bør vel barna være meste hos den som har best utgangspunkt i forhold til barna behov. 
En bør gjøre det beste en kan. 
Men det jeg stiller spørsmål med er om mor eller far flytter langt unna pga en ny partner.
Det er råttent gjort  

[AnonymBruker]

Jeg valgte å gi meg i en svært betent barnefordelingssak. Store konflikter over mange år. Jeg var utslitt. Mentalt og fysisk. Konflikten var så opprivende at det er umulig å gjenfortelle her. 

ts

Anonymkode: 35bd8...fc3

[AnonymBruker]

I mitt tilfelle har ungene taklet det dårlig. Går litt bedre nå, men fortsatt så sitter de inne med veldig mye savn. Dette kommer nok mest til syne når vi er sammen. 
 

Jeg møter også veldig mange fordommer i samfunnet. Jeg fordømmer også meg selv. Så dobbelt opp! Skjønner reaksjonene, det er ikke så rart folk tenker negativt om valget mitt. Jeg ble syk av konflikten.

 

ts

Anonymkode: 35bd8...fc3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Jeg valgte å gi meg i en svært betent barnefordelingssak. Store konflikter over mange år. Jeg var utslitt. Mentalt og fysisk. Konflikten var så opprivende at det er umulig å gjenfortelle her. 

ts

Anonymkode: 35bd8...fc3

Du det skjønner jeg ! Og da tenker jeg at du har valgt å sette barna først, gitt at den andre forelderen er en god omsorgsperson og konflikten kun var mellom dere voksne. Husk at barnas mening skal tillegges stor vekt fra en viss alder og rundt 12 år skal de selv få bestemme hvor de vil bo. Så kanskje om noen år vil det bli lettere å ta denne kampen?

Bruk tiden uten barna til å bygge opp deg selv, så du blir sterk og klarer deg på egenhånd. Bygg ett trygt og godt hjem for deg og barna dine, og bruk tiden du har med de til å gi de masse omsorg, kjærlighet og vær en trygg voksen for de. Vær den store personen her , å ikke innlat deg i diskusjoner med den andre, velg å omtale den andre på en nøytral måte. 

kjipt ja når man ikke ønsker det, men barna elsker moren sin uansett , håper den andre part er litt raus mot deg her. Men det krever en hel del svelging av kameler en (lang) periode.

Vit at du fikser dette. Gjør ting som gjør deg godt mentalt og fysisk

Anonymkode: 723e5...605

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

I mitt tilfelle har ungene taklet det dårlig. Går litt bedre nå, men fortsatt så sitter de inne med veldig mye savn. Dette kommer nok mest til syne når vi er sammen. 
 

Jeg møter også veldig mange fordommer i samfunnet. Jeg fordømmer også meg selv. Så dobbelt opp! Skjønner reaksjonene, det er ikke så rart folk tenker negativt om valget mitt. Jeg ble syk av konflikten.

 

ts

Anonymkode: 35bd8...fc3

Situasjonen din høres veldig lik ut som min. 
Er barna dine små nå ? 
Synes ikke det er noe negativt med valget ditt, forstår det veldig godt, andre kan gjøre en veldig syke ! 
Mine barn savnet meg og , etter hvert samvær, bare hver der for de. 
ikke fordøm deg selv! Hvis noen velger å være nedlatende i forhold til ditt valg, stå i det , svar de på tiltale og vit at du satte barna først så de ikke skulle bli mer påvirket av konflikten .

Anonymkode: 723e5...605

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Situasjonen din høres veldig lik ut som min. 
Er barna dine små nå ? 
Synes ikke det er noe negativt med valget ditt, forstår det veldig godt, andre kan gjøre en veldig syke ! 
Mine barn savnet meg og , etter hvert samvær, bare hver der for de. 
ikke fordøm deg selv! Hvis noen velger å være nedlatende i forhold til ditt valg, stå i det , svar de på tiltale og vit at du satte barna først så de ikke skulle bli mer påvirket av konflikten .

Anonymkode: 723e5...605

Barna mine er små ja. Jeg ble dessverre ikke trodd av sakkyndig i saken, og ikke heller barnas signaler ble tatt på alvor. Det var helt forferdelige konflikter, ser det mer på avstand nå. Hvor sykt det egentlig var. 
Jeg måtte ha avstand til faren fordi jeg ble regelrett utsatt for hets og trakassering. Ble som sagt syk av det. 
Men nå så ser jeg også hvor mye barna savner meg, hvor mye jeg savner dem. Jeg prøver å være sterk, men fy faen det er så vondt. 
Ønsker å være der for dem i hverdagen, det er det de sier de savner. 
i tillegg så er det vanskelig mtp på venner osv. de har jo ikke venner på mitt bosted. 

Anonymkode: 35bd8...fc3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Du det skjønner jeg ! Og da tenker jeg at du har valgt å sette barna først, gitt at den andre forelderen er en god omsorgsperson og konflikten kun var mellom dere voksne. Husk at barnas mening skal tillegges stor vekt fra en viss alder og rundt 12 år skal de selv få bestemme hvor de vil bo. Så kanskje om noen år vil det bli lettere å ta denne kampen?

Bruk tiden uten barna til å bygge opp deg selv, så du blir sterk og klarer deg på egenhånd. Bygg ett trygt og godt hjem for deg og barna dine, og bruk tiden du har med de til å gi de masse omsorg, kjærlighet og vær en trygg voksen for de. Vær den store personen her , å ikke innlat deg i diskusjoner med den andre, velg å omtale den andre på en nøytral måte. 

kjipt ja når man ikke ønsker det, men barna elsker moren sin uansett , håper den andre part er litt raus mot deg her. Men det krever en hel del svelging av kameler en (lang) periode.

Vit at du fikser dette. Gjør ting som gjør deg godt mentalt og fysisk

Anonymkode: 723e5...605

Konflikten gikk dessverre indirekte kraftig utover barna. Ingen tvil om det. De ble skadelidende. Men de ble nok kanskje skadelidende av at jeg valgte å flytte fra konflikten også. Selv om jeg forsøkte i det uendelige å få dem med meg. 

Anonymkode: 35bd8...fc3

[AnonymBruker]

Men tusen takk for svar, dere som har svart. Forventet å få masse stygge meldinger pga jeg er helgemamma. 
 

Ts

Anonymkode: 35bd8...fc3

[AnonymBruker]

Bor du langt unna der barna bor ? Vurdert å flytte nærmere slik at du kan se de litt oftere ? Prøv å husk at det er ikke gitt at samværet blir sånn for alltid. De vil bli større og uttrykke meninger mer selv. Skole og bhg vil også plukke opp hvis det er stor mistrivsel uten deg i hverdagen. Ta en ny runde med barnefordeling om ett par år, når du er sterkere til å stå i mot fars trakassering.

Anonymkode: 723e5...605

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Bor du langt unna der barna bor ? Vurdert å flytte nærmere slik at du kan se de litt oftere ? Prøv å husk at det er ikke gitt at samværet blir sånn for alltid. De vil bli større og uttrykke meninger mer selv. Skole og bhg vil også plukke opp hvis det er stor mistrivsel uten deg i hverdagen. Ta en ny runde med barnefordeling om ett par år, når du er sterkere til å stå i mot fars trakassering.

Anonymkode: 723e5...605

Ja, jeg vurderer faktisk å gjøre dette. Nå som konflikten er på avstand. Da er det enklere å se for seg et liv i umiddelbar nærhet. 

Anonymkode: 35bd8...fc3

[fru Alving]

Andres meninger kan du bare drite i for å si det direkte, andre vet ikke noen ting om deg og din situasjon. Det er dessuten deres oppfatning som heller ikke har noe med deg og din situasjon å gjøre.

Men kanskje ting kan bli bedre for deg? Kanskje du kan få mer samvær etter hvert? Hvis det har vært en stor konflikt mellom dere så har kanskje eksen din fokusert på å "vinne" og det har han jo på sett og vis gjort. Men fungerer det i hverdagen, eller  er det sånn at han kan komme til å endre seg? Kanskje han ser anderledes på ting når han får en ny partner?

Tror det beste er om dere bor i nærheten av hverandre, så er det lettere å følge opp ungene også når de er hos pappaen. Kankje du kan følge de på aktiviteter fast for eksempel, så sees dere hver uke.

Jeg forstår ikke helt at foreldre kommer i en så fastlåst situasjon, om jeg var skilt med barn så tror jeg at jeg ville satt pris på at eksen min deltok så mye som mulig i barnas liv.

[AnonymBruker]

fru Alving skrev (25 minutter siden):

Andres meninger kan du bare drite i for å si det direkte, andre vet ikke noen ting om deg og din situasjon. Det er dessuten deres oppfatning som heller ikke har noe med deg og din situasjon å gjøre.

Men kanskje ting kan bli bedre for deg? Kanskje du kan få mer samvær etter hvert? Hvis det har vært en stor konflikt mellom dere så har kanskje eksen din fokusert på å "vinne" og det har han jo på sett og vis gjort. Men fungerer det i hverdagen, eller  er det sånn at han kan komme til å endre seg? Kanskje han ser anderledes på ting når han får en ny partner?

Tror det beste er om dere bor i nærheten av hverandre, så er det lettere å følge opp ungene også når de er hos pappaen. Kankje du kan følge de på aktiviteter fast for eksempel, så sees dere hver uke.

Jeg forstår ikke helt at foreldre kommer i en så fastlåst situasjon, om jeg var skilt med barn så tror jeg at jeg ville satt pris på at eksen min deltok så mye som mulig i barnas liv.

Takk for svaret ditt! 
Det er en meget lang og smertefull historie. Vet ikke engang om jeg ville trodd på den selv om noen fortalte meg min historie. Såpass spesiell er den. 
Jeg vil gjerne ha dem mer i hverdagen. Ønsket på sikt å få til dette. 
Jeg vet jeg risikerer å møte opp i et rottereir, men jeg mener fortsatt det et verdt det. For barnas del. 
Fokuset hans var å snu alt og alle i mot meg, lage opp historier og være generelt så lite samarbeidsvillig som mulig. Jeg har dessverre på den andre siden vært altfor ettergivende. 
 

ts 

Anonymkode: 35bd8...fc3

[fru Alving]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Takk for svaret ditt! 
Det er en meget lang og smertefull historie. Vet ikke engang om jeg ville trodd på den selv om noen fortalte meg min historie. Såpass spesiell er den. 
Jeg vil gjerne ha dem mer i hverdagen. Ønsket på sikt å få til dette. 
Jeg vet jeg risikerer å møte opp i et rottereir, men jeg mener fortsatt det et verdt det. For barnas del. 
Fokuset hans var å snu alt og alle i mot meg, lage opp historier og være generelt så lite samarbeidsvillig som mulig. Jeg har dessverre på den andre siden vært altfor ettergivende. 
 

ts 

Anonymkode: 35bd8...fc3

Men tror du ikke dette blir synlig over tid, og hvordan fungerer han som far? Slår meg ikke som en god far som lager problemer på den måten.

[AnonymBruker]

fru Alving skrev (1 time siden):

Men tror du ikke dette blir synlig over tid, og hvordan fungerer han som far? Slår meg ikke som en god far som lager problemer på den måten.

Han har skjerpet seg nå. Problemene var mer synlig tidligere. 
 

Anonymkode: 35bd8...fc3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ja, jeg vurderer faktisk å gjøre dette. Nå som konflikten er på avstand. Da er det enklere å se for seg et liv i umiddelbar nærhet. 

Anonymkode: 35bd8...fc3

Gjør det.

Da viser du praktisk at du faktisk gjør alt du kan.

Det at en forelder flytter bort annet sted signaliserer at man vil være borte fra ungene sine.

Men ja. Om jeg blir skilt så blir jeg tvunget til bare dagsamvær fordi jeg er så syk at jeg ikke har omsorgskapasitet. 
 

Jeg var frisk og i full jobb osv frem til barnet vårt var 5 år. 
 

Om mannen min da hadde etablert seg med en annen og flyttet hadde jeg gjort det klinkende klart at jeg er med på flyttelasset i nærområdet. 

Ikke for å plage dem, men jeg forlater aldri sønnen min. Han skal vite at jeg gjør alt jeg kan. 

Anonymkode: f88b3...5a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Gjør det.

Da viser du praktisk at du faktisk gjør alt du kan.

Det at en forelder flytter bort annet sted signaliserer at man vil være borte fra ungene sine.

Men ja. Om jeg blir skilt så blir jeg tvunget til bare dagsamvær fordi jeg er så syk at jeg ikke har omsorgskapasitet. 
 

Jeg var frisk og i full jobb osv frem til barnet vårt var 5 år. 
 

Om mannen min da hadde etablert seg med en annen og flyttet hadde jeg gjort det klinkende klart at jeg er med på flyttelasset i nærområdet. 

Ikke for å plage dem, men jeg forlater aldri sønnen min. Han skal vite at jeg gjør alt jeg kan. 

Anonymkode: f88b3...5a4

Ja. Det er jeg enig i. Men når situasjonen blir så giftig at man blir psykisk syk av det, så ser man til slutt ingen annen ende på det en å skape avstand å flytte. Dette har jo også fungert, da konfliktene forsvant. Løsningen der i mot har ikke barna innfunnet seg med. Derfor jeg nå tenker nytt. 

Anonymkode: 35bd8...fc3