OCD , og en lege som bare ignorerer det

[AnonymBruker]

Jeg har OCD som er ganske kronisk.  Har tatt det opp med legen flere ganger,  men han ignorerer det. Gjør ingenting med det. Er det vanlig å ha kroniske OCD symptomer? Og er det mulig å få behandling for det? 

Jeg er ellers veldig godt fornøyd med legen min. Føler at han tar alt annet på alvor. 

Anonymkode: fb3cd...8aa

[AnonymBruker]

Hvor hemmende er dette? I hvilken grad klarer du å regulere selv?

Det er dessverre slik at psykisk hjelp i det offentlige sitter veldig langt inne. Man skal være ganske dårlig før dette tilbys. Og selv da er det køer, og ofte dårlige behandlere og tilbud. 

Om du opplever dette som plagsomt vil jeg sterkt anbefale å betale privat. Bruk litt tid på nett for å se hvilket tilbud som er best for deg. Det koster litt, ja, men det aller viktigste å bruke penger på, utover basisbehov selvfølgelig, er jo egen helse og velbefinnende. 

 

Anonymkode: df549...56d

[AnonymBruker]

Er du diagnosert med OCD? Hvem gjorde det i såfall? Kan du ikke kontakte disse? Du har alltids mulighet til å

1. spørre legen din om henvisning til Dps/psykolog

eller

2. kontakte privat psykolog på egenhånd

, dersom du føler et behov for det

Anonymkode: 85a28...ce8

[AnonymBruker]

Enig med anonym over. Be legen sende henvisning til DPS, de kan henvise videre til OCD-team. Be om kopi av henvisningen fra fastlegen slik at du kan sjekke at han har forstått alvoret. Har han ikke det, kan du få en privat lege til å sende henvisning. Det koster mer, men er verdt pengene.

Lykke til 🍀

Anonymkode: 88841...378

[AnonymBruker]

Som flere nevner kommer det vel litt an på hvilken grad det er snakk om, men ville spurt legen direkte om hjelp for dette og om han/hun kan henvise deg til behandling.

Med det sagt, eksponeringsterapi er det som har funket desidert best for meg. Det å måtte motstå tvangen og se hva som skjer når jeg ikke tvinger. F.eks har jeg slitt med å ta kollektiv transport. Får en plutselig kvelende angstfølelse og tvinger på at jeg MÅ av på neste stopp. Eksponerer meg ved å bli sittende og putte meg gjennom angsten minimum til stoppet etter, men helst hele veien dit jeg skal. Etter man har gjort dette noen ganger lærer msn hodet at det går bra selv om jeg ikke går av, det eneste som skjer er at angsten er der en liten stund.

Nå, flere år etterpå får jeg aldri tvangsfornemmelse eller angst på buss/tog/trikk! 

Det hender dog at jeg tillater meg å tvinge på småting som ikke er hemmende i hverdagen. F.eks at jeg foretrekker partall. Tar heller 2 nonstop enn 1 eller 3, men det plager jo ingen 😊

Anonymkode: da577...120

[AnonymBruker]

Dersom du velger privat psykolog må du passe på at han/hun kan OCD og tilbyr eksponeringsterapi. Jeg har kastet vekk mye tid og penger på å snakke om OCDen og barndommen min. Det hjalp ikke i det hele tatt.

Anonymkode: 88841...378