Tips til å møte kjærestens voksne barn

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med en mann en stund. Han er i midten av 40-årene og har barn i midten av 20-årene. Jeg er selv i midten av 30-årene. Nå har vi blitt såpas seriøse at det er naturlig at jeg møter barna hans snart. De er selvfølgelig voksne, men da jeg er noe nærmere dem i alder enn jeg er med han er jeg redd for at det kan bli et litt rart første møte.  Jeg lurer derfor på om noen har tips til hva vi kan finne på eller gjøre første gang vi treffes? Jeg ser fort for meg at å sitte rundt middagsbordet i timesvis kan bli litt kleint dersom samtalen ikke flyter så lett. På forhånd takk for alle tips. 

Anonymkode: b3a62...08c

[AnonymBruker]

Jeg er 23 og møtte min fars nye kjæreste første gang i mai og noen ganger etter det. Han er 50 og hun er vel et par år yngre.

Her har det bare vært kleint. Han gikk fra mamma til denne dama, så jeg har vel i utgangspunktet ikke særlig interesse av å ha noe med henne å gjøre. Det ville sikkert vært annerledes om han hadde møtt henne noen år etter skilsmisse fra mamma.

De gangene jeg må møte henne med pappa foretrekker jeg at det er så korte møter som mulig og helst ikke hjemme hos han. Så ville kanskje anbefalt deg å starte med pizza ute og avslutte når dere har spist ferdig.

Anonymkode: 772cb...8a4

[AnonymBruker]

Spis ute, ha en plan for etterpå at dere skal rekke noe. Jeg var "barnet" i den settingen", og mannen og jeg snakke om det på veien dit, "hva skal vi prate om, hva om det blir stille og kleint?" Så vi foreslo noen temaer for hverandre. Så vi kom, hilste, alle var nervøse så vi satte igang og fortalte hvor vi kom fra (kom rett fra et idrettsarrangement), og alle var SÅÅ interessert i det, det var ikke måte på spørsmål. Så spurte vi henne om hvordan ferien de hadde vært på hadde vært, mest om selve destinasjonen og klima/geografi, og alle snakke begeistret om de gangene de/vi hadde vært samme sted, og lignende steder vi har lyst til å dra og hvor de andre og særlig hun kunne tenke seg å dra i framtiden, og så hvilken bøker vi leste osv. Det gikk veldig bra.

Men hvis de er av det tause slaget: Snakk med kjæresten din og få litt forhåndsinfo om studier, jobb, bolig, interesser, genrelle ting. Hvordan har sommeren vært der de var, været, studiet, nøytrale tema. Freya, strømprisen, pandemien, hvordan gikk det med dem, hvordan er det organisert med hjemmekontor osv på deres arbeidsplass, har de vært syke, mage andre syke? Osv. Ikke for privat. 

Anonymkode: c0dbb...d0f

[AnonymBruker]

Hvis de bor nært dere, så ville jeg begynt forsiktig, kort besøk for en kaffe eller noe sånt. Så kan familiemiddagene komme senere. Her tok vi det veldig gradvis, var vel først tredje jul jeg var sammen med de.

Anonymkode: 25121...bf1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har vært sammen med en mann en stund. Han er i midten av 40-årene og har barn i midten av 20-årene. Jeg er selv i midten av 30-årene. Nå har vi blitt såpas seriøse at det er naturlig at jeg møter barna hans snart. De er selvfølgelig voksne, men da jeg er noe nærmere dem i alder enn jeg er med han er jeg redd for at det kan bli et litt rart første møte.  Jeg lurer derfor på om noen har tips til hva vi kan finne på eller gjøre første gang vi treffes? Jeg ser fort for meg at å sitte rundt middagsbordet i timesvis kan bli litt kleint dersom samtalen ikke flyter så lett. På forhånd takk for alle tips. 

Anonymkode: b3a62...08c

Jeg ser ikke noe behov for å arrangere et oppkonstruert «treff». En dag de eller en av dem kommer for å besøke faren sin så er du på vei ut. Og så hilser dere på. Og så går du. Neste gang det skal spises søndagsmiddag eller taes en tur ut for å spise pizza så spør far «er det stemning for å invitere kjæresten min?» så sier de nei eller ja til det. Og så inviteres du, eller du inviteres ikke.

Om du skal være en del av deres liv eller ei er ikke opp til deg og ikke opp til far. Det er kun ungene som kan ta den beslutningen - kun de som vet om de ønsker forholde seg til deg eller ei, og ingen som kan tvinge dem. Så far må rett og slett spørre. Og godta et nei.

Anonymkode: d74ba...90a

[Brunello]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er 23 og møtte min fars nye kjæreste første gang i mai og noen ganger etter det. Han er 50 og hun er vel et par år yngre.

Her har det bare vært kleint. Han gikk fra mamma til denne dama, så jeg har vel i utgangspunktet ikke særlig interesse av å ha noe med henne å gjøre. Det ville sikkert vært annerledes om han hadde møtt henne noen år etter skilsmisse fra mamma.

De gangene jeg må møte henne med pappa foretrekker jeg at det er så korte møter som mulig og helst ikke hjemme hos han. Så ville kanskje anbefalt deg å starte med pizza ute og avslutte når dere har spist ferdig.

Anonymkode: 772cb...8a4

Det som skrives her er helt sentralt. Hvordan forholdet til hans voksne barn blir, vil ofte bære preg av når og hvorfor foreldrene ble skilt. Er barna skuffet over skilsmissen, vil det neppe være positivt med en kjæreste.

Alder og barne-situasjon for ny kjæreste vil også ha betydning. Dersom det ligger an til mulighet for et halvsøsken, vil mange være negativt innstilt.

Endret 28. juli 2022 av Brunello

[AnonymBruker]

Takk til dere som har svart. Jeg skal snart flytte sammen med faren deres og de kommer til å få halvsøsken så de er nødt til å forholde seg til meg på en eller annen måte i fremtiden dersom de ønsker kontakt med faren sin. Hvor mye kontakt de ønsker er selvfølgelig opp til dem, men jeg håper at vi kan få et ok forhold etterhvert. Jeg synes forlaget om å «tilfeldigvis» være hos han en dag de kommer innom for så å måtte dra pga. en eller annen avtale er en god ide. Da får vi hilst på hverandre uten at man må sitte å holde en samtale igang i timesvis og så blir det forhåpentligvis litt lettere andre gang. 

Anonymkode: b3a62...08c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

dersom de ønsker kontakt med faren sin. Hvor mye kontakt de ønsker er selvfølgelig opp til dem.

Dersom de ønsker kontakt med faren sin... Hva ville du ønsket for de barna du får med han?  Jeg er lei meg for det som skjedde med mamma og pappa. Ja, jeg er 23år, men han er min far og alt er vondt. Anbefaler deg og gå forsiktig og rolig frem så du og faren ikke ødelegger relasjon til deres far og fremtidige halvsøsken.

Anonymkode: 772cb...8a4

[AnonymBruker]

Når og hvor pleier faren å møte dem da, og hva gjør de da? Han bør da ha noen meninger om dette. 

Anonymkode: c0dbb...d0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk til dere som har svart. Jeg skal snart flytte sammen med faren deres og de kommer til å få halvsøsken så de er nødt til å forholde seg til meg på en eller annen måte i fremtiden dersom de ønsker kontakt med faren sin. Hvor mye kontakt de ønsker er selvfølgelig opp til dem, men jeg håper at vi kan få et ok forhold etterhvert. Jeg synes forlaget om å «tilfeldigvis» være hos han en dag de kommer innom for så å måtte dra pga. en eller annen avtale er en god ide. Da får vi hilst på hverandre uten at man må sitte å holde en samtale igang i timesvis og så blir det forhåpentligvis litt lettere andre gang. 

Anonymkode: b3a62...08c

Nei. De kommer til å måtte forholde seg til deg dersom faren deres setter det som premiss for kontakten videre. Er han alt nå klar på at det er noe han er villig til? Da bør han klart kommunisere det. Så kan de tidlig avgjøre om han (og du) er verdt bryet eller ei. Langt fra alle foreldre er det.

Anonymkode: d74ba...90a

[AnonymBruker]

Jeg møtte dem helt tilfeldig på gata. Det ble en pizza på en restaurant. Litt tidligere enn tenkt men sånn ble det. Faren og moren hadde vært skilt i syv-åtte år om det har noe å si. Jeg spurte litt om hva de var interessert i, utdannelse og jobb (som jeg visste en del om allerede). Gikk helt fint, har gått fire år nå. De spør meg ofte om hva jeg mener om deres utdanning, jobb o.l.  Jeg og faren deres skal ikke ha barn da. 

Anonymkode: 6dbb0...9d0

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg skal snart flytte sammen med faren deres og de kommer til å få halvsøsken så de er nødt til å forholde seg til meg på en eller annen måte i fremtiden dersom de ønsker kontakt med faren sin.

Så du setter premissene for hvorvidt de får ha kontakt med faren sin? Har han ingen fri vilje?

[Blåjojo]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg ser ikke noe behov for å arrangere et oppkonstruert «treff». En dag de eller en av dem kommer for å besøke faren sin så er du på vei ut. Og så hilser dere på. Og så går du. Neste gang det skal spises søndagsmiddag eller taes en tur ut for å spise pizza så spør far «er det stemning for å invitere kjæresten min?» så sier de nei eller ja til det. Og så inviteres du, eller du inviteres ikke.

Om du skal være en del av deres liv eller ei er ikke opp til deg og ikke opp til far. Det er kun ungene som kan ta den beslutningen - kun de som vet om de ønsker forholde seg til deg eller ei, og ingen som kan tvinge dem. Så far må rett og slett spørre. Og godta et nei.

Anonymkode: d74ba...90a

Jeg tenker det er feil at voksne folk skal velge om de vil ha kontakt med sin fars nye kjæreste. Voksne folk bør kunne oppføre seg såpass høflig at man kan være i samme rom noen timer. Trenger ikke nødvendigvis bli bestevenner, men litt normal folkeskikk bør man kunne forlange.

[AnonymBruker]

Blåjojo skrev (22 minutter siden):

Jeg tenker det er feil at voksne folk skal velge om de vil ha kontakt med sin fars nye kjæreste. Voksne folk bør kunne oppføre seg såpass høflig at man kan være i samme rom noen timer. Trenger ikke nødvendigvis bli bestevenner, men litt normal folkeskikk bør man kunne forlange.

Normal folkeskikk ja… ikke alle nye kjærester som har det heller da! Min manns fars nye kone er så ufyselig at det rett og slett ikke går an å være sammen med henne. Hun ønsker heller ikke at hans barn skal få komme på besøk, så det har løst seg selv.

Anonymkode: debe2...790

[AnonymBruker]

Jeg har lang erfaring med å treffe ulike kjærester til faren min. Har vel vært rundt 10-12 kjærester, 2 koner og noen samboere. Det jeg synes er lettest er å møtes ute, ta en pizza eller noe annet uformelt. Ikke møtes hjemme, da er det vanskeligere å få en naturlig slutt og muligheter for pinlig stillhet er større. (Min erfaring). Relasjonen barna har til far fra før spiller og inn. Jeg ble til slutt så sliten av å møte så mange kjærester at jeg ikke orket å legge så mye krefter i å bli kjent med dem. Men jeg har alltid vært høflig og prøvd å virke interessert. 
 

jeg velger å ta det du skriver om at barna må forholde seg til deg om de skal ha kontakt med faren sin som en uheldig formulering. Fra min erfaring har far mye å si, det er viktig å inkludere barna der det er naturlig, og om det er noe som tidligere inkluderte barna som dere nå ønsker å gjøre bare dere to-vær åpen om det og la far snakke med dem. Min far glemte et år å si ifra at han skulle bo hos kjæresten i jula, så da han hentet oss og kjørte oss til huset sitt var han sammen med oss 1 time og dro uten å forklare noe. Vi så han ikke mer den jula og kunne ikke si til noen at vi var hjemme alene. Hadde han klart å snakke om det på forhånd hadde vi lettere kunnet funnet en løsning. Og det hadde føltes mindre som han valgte kjæresten istedenfor oss. (Jeg og mine søsken var da mye yngre enn det du beskriver i HI). 
 

 

Anonymkode: 329a4...dfd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Takk til dere som har svart. Jeg skal snart flytte sammen med faren deres og de kommer til å få halvsøsken så de er nødt til å forholde seg til meg på en eller annen måte i fremtiden dersom de ønsker kontakt med faren sin. Hvor mye kontakt de ønsker er selvfølgelig opp til dem, men jeg håper at vi kan få et ok forhold etterhvert. Jeg synes forlaget om å «tilfeldigvis» være hos han en dag de kommer innom for så å måtte dra pga. en eller annen avtale er en god ide. Da får vi hilst på hverandre uten at man må sitte å holde en samtale igang i timesvis og så blir det forhåpentligvis litt lettere andre gang. 

Anonymkode: b3a62...08c

Her viste du virkelig ditt sanne jeg. Selvfølgelig skal barna ha ha akkurat set forholdet de ønsker til sin far, selv om han velger å få barn med deg. Dersom han velger de bort er han ikke noe å samle på spør du meg. 
Hvis dere skal bo sammen og du er gravid er det kanskje en ide at dere er voksne nok til å invitere på middag. 

Anonymkode: 49361...72e

[AnonymBruker]

Hvorfor mååå du få barn med en "gammel" mann (for ja, han blir en gammel far hvis han skal starte med unger nå igjen) og påtvinge voksne folk nye halvsøsken og hele den pakka der!? Vanskelig å finne en ubrukt mann? Innlegget ditt lyser den onde stemoren lang vei. Ego, ego, ego. 

Anonymkode: 17063...fe6

[Blåjojo]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Normal folkeskikk ja… ikke alle nye kjærester som har det heller da! Min manns fars nye kone er så ufyselig at det rett og slett ikke går an å være sammen med henne. Hun ønsker heller ikke at hans barn skal få komme på besøk, så det har løst seg selv.

Anonymkode: debe2...790

Alle voksne bør selvfølgelig ha normal folkeskikk. Er leit at hun oppfører seg sånn da.