En grusom kveld

[Gjest *kosejoker*]

Det her er ingen unik historie. Det er ikke noe som bare jeg har opplevd, men det gjør det ikke mindre vondt å tenke på. Gårsdagen var grusom, og jeg ør ikke tenke på hvordan de neste dagene kommer til å bli.

Kvelden begynte bra. Vi skulle ut og kose oss, møte en fyr jeg var ekstremt betatt av og virkelig ha det gøy. I stedet endte det opp med at han oppførte seg som en drittsekk og jeg dro hjem tidlig. Vel hjemme får jeg beskjeden som gjør kvelden fullkomment grusom. Det har vært en bilulykke ved Hønefoss. To ungdommer omkom, en annen er sendt på sykehus. Den fjerde gikk det bra med. Vennene mine vel hjemme (jeg er i England) er knust. Jeg kjente ikke de to som døde veldig godt, men jeg visste svært godt hvem det var. Hadde en del felles venner o.l. Den tredje personen, han som er sendt til sykehuset er det litt verre med. Før jeg kom hit hadde vi en kjempekrangel. Heller ikke han kjente jeg veldig godt, men han spolerte, sammen med venner, en kveld hvor jeg skulle ta farvel med alle vennene mine før jeg dro utenlands et år. Skyldfølelsen er enorm når jeg vet at det siste jeg sa var: "Broren din er helt fucka i hodet, og det er jeg faen meg sikker på at du er og...." Også ble han tatt med vekk av politiet..

Så sitter jeg her og prøver å hjelpe vennene mine hjemme. En går på antidepressiva fra før av, og har fått et fryktelig tilbakeslag. To andre gikk i klassen til en av de døde og er knust. Jeg føler meg så hjelpeløs.. Og jeg tror jeg aldri har hatt så dårlig samvittighet.. Jeg vet ikke om dette er riktig forum å legge ut innlegget på, men jeg visste ikke hvor ellers jeg kunne legge det

[Gjest Embla s]

Uff, vanskelig å være langt borte når noe slikt skjer :trøste:

[Gjest *kosejoker*]

Ja.. Det verste er vissheten om at jeg ikke får vært der for vennene mine. Jeg vet de sliter så utrolig mye nå, og jeg skulle så gjerne vært der og hjulpet dem gjennom det. Men så sitter jeg her og det eneste jeg kan gjøre er å gi dem noen trøstende ord over msn/tlf..

[Gjest Very Victoria]

Det er aldri lett å være langt unna når slike tragiske ting skjer, enten det er i vennekretsen eller ens egen familie. Støttende ord varmer selv om de ikke blir sagt ansikt til ansikt.

Og han du kalte fucka i hodet- vel, det er sånne ting man sier når man er sint og når han ødela det som for deg allerede var en vemodig kveld så tenker jeg han fortjente de ordene. Ingen grunn til å koble opp det til en bilulykke. Det er garantert ingen andre enn deg som kobler de to hendelsene sammen.

Vi hadde en slik ulykke i min vennekrets også for flere år tilbake, en døde momentant og en havnet på sykehus og døde få dager senere. En typisk unge-gutter-med-ferske-førerkort ulykke som dessverre ikke er uvanlig i distriks-Norge. Det er tungt man man kommer gjennom det.

[Gjest Bellatrix]

[Gjest Gjest]

Har sendt deg en PM...

[Gjest *kosejoker*]

Jeg vet det. Nå viser det seg at jeg egentlig visste svært godt hvem den ene personen som døde var. Han på sykehuset blir antakelig lam.. Og her sitter jeg, med gråtende venner på telefonen og får gjort nada. I tillegg fikk jeg nettopp en telefon fra foreldrene mine om at søsteren min er syk, og at de vet ikke hva som feiler henne men at hun skal på sykehuset. Og fordi hun har vært syk, har hun blitt sparket fra rollen sin i russestyret, som hun har gledet seg til så lenge jeg kan huske. Hvorfor går alle ting galt når det først skal gå galt?.. :cry:

Fighter: Takk.

[Gjest *kosejoker*]

Takk for PM, Frysepulver.

[Gjest Gjest]

Hvorfor går alle ting galt når det først skal gå galt?.. :cry:

←

Aner ikke, men det er sånn...

Sånn har det vært for meg og, de siste tre årene har vært fylt av dritt... Men det ordner seg, det gjør det. Alt går bra til slutt, lever jeg etter, og det er nok ikke så dumt.

Dessuten, vi som opplever så mye i ung alder, vi bør jo få det strålende når vi blir eldre

[Gjest *kosejoker*]

Jeg håper da det er sånn.. Ellers virker det som om jeg ikke har mye å se frem til.

[Gjest Gjest]

Jeg hørte om den ulykken.. tragisk..

Huff det er fælt når sånn skjer, og IKKE gøy og være så langt borte..

Har du noen mulighet til å dra hjem snart da??

Ikke klandre deg selv for den kranglen du hadde hvertfall..hvem kan vite at det skjer en sånn ulykke.

Lykke til, ta vare på hverandre