Ensomhet er farlig for helsa

[AnonymBruker]

ja, dette var ikke særlig betryggende lesing for oss som er ufrivillige single og ensomme over mange år:

https://www.nettavisen.no/livsstil/etter-80-ar-slar-forskerne-fast-dette-gjor-deg-lykkelig/s/12-95-3423690204

 

 

Anonymkode: c487f...a1f

[AnonymBruker]

Er ikke død enda i hvertfall. Går nok bra💪👍🏻

Anonymkode: 0da0f...605

[Anonymburker]

Er en trøst at alt en dag tar slutt.

[AnonymBruker]

Hva gjør dere for å komme ut av ensomheten? 

Anonymkode: 136aa...41c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Hva gjør dere for å komme ut av ensomheten? 

Anonymkode: 136aa...41c

Kultiverer vennskap 

Anonymkode: e639f...ec6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva gjør dere for å komme ut av ensomheten? 

Anonymkode: 136aa...41c

Jeg går av og til på rødekors. Litt på kristne møter og Prøver jobbe litt frivillig da jeg har uføretrygd.

Anonymkode: 51f75...796

[AnonymBruker]

ja da lever jeg farlig men men

Anonymkode: f4341...5f6

[Gjest Ghostface]

Har lest det er like helsefarlig som å røyke.

[Matas]

Tråden er ryddet for oppfordring til brudd på norsk lov og svar til dette.

Edit: Det er også ryddet for kommentar til modereringen. 

- Matas, mod. 

Endret 31. juli 2022 av Matas

[AnonymBruker]

Jeg er så ensom, har ingen. Og nå har kjæresten gjort det slutt og. Håper jeg slipper å leve lenge, har vært ensom og alene nesten hele livet.

Anonymkode: 7e763...84a

[AnonymBruker]

Å være singel og å være ensom er to ulike ting som ikke automatisk henger sammen.  Det burde ikke ha noen sammenheng i det heletatt, man bør ha et godt liv uten å legge alt over på en partner. Det er du som skal gjøre deg selv lykkelig, ikke partneren.

Det er fullt mulig å gjøre noe med ensomheten. Det finnes facebookgrupper ( som feks Hey Girl / Hey Man), man kan se om man finner en kollega eller to man kan utvikle vennskapsforhold til, man kan melde seg på kurs eller aktiviteter med faste møter, osv. Fellesnevneren er at det skjer ikke noe om du ikke prøver. Det er DU som må løse det, det er DU som kan endre livet ditt. Er ikke det deilig? Det er du som sitter i førersetet i eget liv, ingen andre. Du har all makt, og kan gjøre endringene som trengs.

Anonymkode: 04b82...161

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Å være singel og å være ensom er to ulike ting som ikke automatisk henger sammen.  Det burde ikke ha noen sammenheng i det heletatt, man bør ha et godt liv uten å legge alt over på en partner. Det er du som skal gjøre deg selv lykkelig, ikke partneren.

Det er fullt mulig å gjøre noe med ensomheten. Det finnes facebookgrupper ( som feks Hey Girl / Hey Man), man kan se om man finner en kollega eller to man kan utvikle vennskapsforhold til, man kan melde seg på kurs eller aktiviteter med faste møter, osv. Fellesnevneren er at det skjer ikke noe om du ikke prøver. Det er DU som må løse det, det er DU som kan endre livet ditt. Er ikke det deilig? Det er du som sitter i førersetet i eget liv, ingen andre. Du har all makt, og kan gjøre endringene som trengs.

Anonymkode: 04b82...161

Hvis det er meg over du skrev til, så har jeg prøvd alt. HeyGirl, venneapper, jobb. Føler alle har så sterke personligheter, eller så har de nok med sitt. Jeg har alltid vært usikker på meg selv, men prøver å jobbe med det. Men det er vanskelig, har lite nettverk og ingen familie. Og jeg klarer ikke å få større nettverk, ingen har behov for meg, det har jeg jo sett. Mennesker e jo flokkdyr og trenger andre mennesker. 

Anonymkode: 7e763...84a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Å være singel og å være ensom er to ulike ting som ikke automatisk henger sammen.  Det burde ikke ha noen sammenheng i det heletatt, man bør ha et godt liv uten å legge alt over på en partner. Det er du som skal gjøre deg selv lykkelig, ikke partneren.

Det er fullt mulig å gjøre noe med ensomheten. Det finnes facebookgrupper ( som feks Hey Girl / Hey Man), man kan se om man finner en kollega eller to man kan utvikle vennskapsforhold til, man kan melde seg på kurs eller aktiviteter med faste møter, osv. Fellesnevneren er at det skjer ikke noe om du ikke prøver. Det er DU som må løse det, det er DU som kan endre livet ditt. Er ikke det deilig? Det er du som sitter i førersetet i eget liv, ingen andre. Du har all makt, og kan gjøre endringene som trengs.

Anonymkode: 04b82...161

Jeg har venner og familie, men det er akkurat den mangelen på partner som gjør meg ensom. Jeg har et veldig godt liv, jeg har hobbyer, trener, har en fin jobb, har et barn osv. Men det å være mutters alene når det gjelder store avgjørelser, å sitte alene om kveldene, ingen som er glad i meg, ingen å ringe og snakke med om man er glad på grunn av noe, eller lei seg for noe, osv. er vondt. Har vært i forhold siden jeg var 23, og er snart 40 nå. Jeg har det bra, men er så voldsomt ensom. 

Anonymkode: dcf06...20c

[Helene]

Ensomhet er noe dritt. Har vært alene i et forhold i mange år. Jeg er ikke redd for å være alene. Det betyr ikke ensom. Disse årene, har katter. De vekker meg hver morgen, krever frokost. Om jeg er dårlig, de legger seg oppå og rundt meg. I tillegg har jeg en hobby, fra barndommen. Så møter samme gjeng av folk hver uke. Noen ganger føler jeg meg ensom. Det har kanskje noe med hva jeg savner fra x sambo. Ingen samtalepartner. Men tror virkelig, ha et husdyr. Katt, hund, fugl, eller noe. Det gir meg så mye. 

[Brunhilde]

Jeg vil også si at det er stor forskjell på å være enslig og å være ensom.

Jeg er enslig, men sjelden eller aldri ensom. Jeg syns det er deilig å kunne sette seg ned alene etter en lang dag og bare ha meg selv å ta hensyn til. Jeg bestemmer selv hva jeg vil spise og når jeg vil spise det, jeg kan reise når og hvor jeg vil og jeg velger hvilke (teite) serie jeg vil se på tv. Eller om jeg vil la være å se på tv og heller lese en bok til langt på natt.

Selvfølgelig er det hyggelig å være to også, jeg mener ikke å si at det er bedre å være alene, men det kan være like godt.

Jeg har gode venner og god familie som jeg tilbringer mye tid sammen med. I tillegg har jeg turvenner, og det er egentlig mest når det gjelder å gå på tur at jeg kunne ønsket med en "bedre halvdel". En med samme gleden over å bruke naturen som jeg har. Og som kunne dra meg med på kino av og til.

Når alt kommer til alt så trives jeg altså veldig godt med å være enslig, og jeg er takknemlig for det og skulle ønske ensomhet ikke fantes, fordi det er så vondt for de som rammes av det. 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Å være singel og å være ensom er to ulike ting som ikke automatisk henger sammen.  Det burde ikke ha noen sammenheng i det heletatt, man bør ha et godt liv uten å legge alt over på en partner. Det er du som skal gjøre deg selv lykkelig, ikke partneren.

Det er fullt mulig å gjøre noe med ensomheten. Det finnes facebookgrupper ( som feks Hey Girl / Hey Man), man kan se om man finner en kollega eller to man kan utvikle vennskapsforhold til, man kan melde seg på kurs eller aktiviteter med faste møter, osv. Fellesnevneren er at det skjer ikke noe om du ikke prøver. Det er DU som må løse det, det er DU som kan endre livet ditt. Er ikke det deilig? Det er du som sitter i førersetet i eget liv, ingen andre. Du har all makt, og kan gjøre endringene som trengs.

Anonymkode: 04b82...161

Sjansen for å være ensom er jo betydelig mindre hvis man har en partner og da får man også dekt andre viktige behov, som nærhet og intimitet. Sies også at dette ikke er bra for helsa, hvis man har mangel på dette.

Men så klart, mulig å være  ensom når man er i forhold og motsatt.

Men like viktig med ett bra sosialt nettverk og hvis man ikke har det, så forstår jeg at folk sliter. Tror de fleste har gjort enn innsats også, men noen ganger så funker det ikke. Nordmenn er heller ikke de letteste å bli kjent med.

Nok mange single i 40 årene som sliter, da alle gamle venner og kjente er opptatt med sin familie og man sitter på sidelinja og føler seg mislykket eller lite verdsatt. Er heller ikke alltid man får dekt det sosiale behovet via jobb og familie, pgr av div årsaker.

Ting er ofte mer kompleks en hva du får det til fremstå...

Anonymkode: c487f...a1f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

 Jeg har alltid vært usikker på meg selv, men prøver å jobbe med det. Men det er vanskelig, har lite nettverk og ingen familie. Og jeg klarer ikke å få større nettverk, ingen har behov for meg.....

Anonymkode: 7e763...84a

Hvordan jobber du med det? Hvorfor har du ikke familie? 

Anonymkode: ec7ae...275

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hvordan jobber du med det? Hvorfor har du ikke familie? 

Anonymkode: ec7ae...275

Prøver å si gode ting til meg selv, trene, spise sunt. Men kan ikke si det har hjulpet. Jeg sier jeg har ingen familie, for jeg kan nesten ikke regne med den ene gjenlevende forelderen jeg har dårlig forhold til, som bor på andre kanten av landet. Jeg var i ett forhold i flere år, vi planla barn og alt. Så ble han dødssyk,og det endte etterhvert. Etter det brukte jeg mange år på å finne han jeg nettopp var sammen med, og som gjorde det slutt fordi han hadde mistet følelsene for meg. 

 

Anonymkode: 7e763...84a

[Engel]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Jeg har venner og familie, men det er akkurat den mangelen på partner som gjør meg ensom. Jeg har et veldig godt liv, jeg har hobbyer, trener, har en fin jobb, har et barn osv. Men det å være mutters alene når det gjelder store avgjørelser, å sitte alene om kveldene, ingen som er glad i meg, ingen å ringe og snakke med om man er glad på grunn av noe, eller lei seg for noe, osv. er vondt. Har vært i forhold siden jeg var 23, og er snart 40 nå. Jeg har det bra, men er så voldsomt ensom. 

Anonymkode: dcf06...20c

Det var jeg som skrev innlegget du svarte på. Jeg var også i et forhold i 18 år før jeg ble skilt, og har ingen familie i nærheten her jeg bor utenom ungene mine. Har heller ikke så nært forhold til den familien jeg har. Hadde stort potensiale for å kunne blitt ensom med andre ord. Men jeg er vel heldig og har et par gode venner som bor et stykke unna, men som jeg snakker med og besøker innimellom. Men det jeg har gjort mest for ikke å være ensom er å være aktiv. Jeg har meldt meg frivillig og er aktiv innen en aktivitet et av barna holder på med, og har vært på kurs og tatt opp en aktivitet for egen del, i tillegg til jobben selvfølgelig. Det har ikke gitt meg mange nære venner, men det har gitt meg mange gode bekjente som jeg møter gjennom disse aktivitetene, hvor man får skravlet litt, og som hilser og slår av en prat om man møtes på butikken. Små positive treff som gjør mye. I tillegg til at aktivitetn fyller tiden, slik at jeg ikke blir sittende mye hjemme alene. Jeg har også jobbet bevisst med å skape en nærere relasjon med et par kollegaer med litt felles interesser, så vi har møttes litt utenom jobb også. Men dette krever en innsats, og jeg blir også lei og frustrert innimellom over at jeg må gjøre så mye alene. Ofte er de andre opptatt med familie og egne ting, sånn er det bare. Men du må gjøre en jobb selv, invitere andre med på ting, foreslå aktiviteter. Og du må tåle at det ikke passer, men plutselig så passer det. Men det blir ikke veldig ofte, kanskje 2-3 ganger i året. Jeg møtte også en tidligere kollega til lunsj nå nylig. Vi har ikke mye kontakt, men det er likevel hyggelig hver gang vi møtes, og en lunsj kan folk gjerne få til, det krever ikke mye, men blir en hyggelig time. Da får man litt påfyll. 

Jeg har også oppdaget at å gjøre ting alene er bedre enn å sitte hjemme å sture alene. I sommer har jeg både vært på fjelltur alene hvor jeg bodde på dnt-hytte hvor det alltid er mange hyggelige mennesker å prate med, og jeg har vært på konsert alene. Det siste høres kanskje litt stusselig ut, men det var helt ok å være alene sammen med mange andre. Konserten var kjempebra, det hadde vært mye mer stusselig å sitte alene hjemme. Men det var helt klart en bøyg å komme over å begynne å gjøre sånne ting alene. Men når man bare prøver, og så blir det en ok opplevelse, så er man igang. Poenget mitt er at man kan få det mye bedre om man bevisst gjør ting som man har lyst til og kommer seg ut framfor å hele tiden fokusere på at man er alene og ensom. Og også å heller fokusere på det som er positivt ved å være alene, som det å kunne spise akkurat det du har lyst på mens du ser på favorittserien/filmen. Finn de små gledene. Og fokuser på alt du faktisk klarer å gjøre alene! Jeg har bodd alene (dog med ungene halve tiden, noe som selvfølgelig hjelper veldig mye) i 7 år nå. Har bare hatt et par kortere kjæresteforhold på de årene, som ikke har vært særlig involvert i livet mitt. Så om jeg bare skulle fokusert på at jeg er alene og ensom hadde jeg nok vært langt nede i depresjonen nå. Den andre faren er at man blir så desperat etter en partner at man tar til takke med hvem som helst, bare for å slippe å være alene. Noe som virkelig ikke er oppskriften på å få et godt forhold.

Det er virkelig ikke enkelt å få nye venner som voksen, det er faktisk omtrent like vanskelig som å finne en kjæreste. Men uansett så skjer det ikke uten at man gjør en innsats for det selv. Og det nytter ikke å gi opp ved første motstand. Min oppskrift fungerer sikkert ikke for alle, men jeg er i alle fall helt sikker på at det som fungerer aller minst er å bare sitte hjemme og synes synd på seg selv. Men bare for å ha sagt det, jeg har også kjent på ensomhetsfølelsen i sommer. Feks når en venninne avlyste planene vi hadde sammen. Og det er greit. Men heldigvis har jeg lært å komme meg raskt ut av den igjen. Håper dere andre som sliter med ensomhet nå også kan klare å komme dit.❤️

[AnonymBruker]

Engel skrev (1 time siden):

Det var jeg som skrev innlegget du svarte på. Jeg var også i et forhold i 18 år før jeg ble skilt, og har ingen familie i nærheten her jeg bor utenom ungene mine. Har heller ikke så nært forhold til den familien jeg har. Hadde stort potensiale for å kunne blitt ensom med andre ord. Men jeg er vel heldig og har et par gode venner som bor et stykke unna, men som jeg snakker med og besøker innimellom. Men det jeg har gjort mest for ikke å være ensom er å være aktiv. Jeg har meldt meg frivillig og er aktiv innen en aktivitet et av barna holder på med, og har vært på kurs og tatt opp en aktivitet for egen del, i tillegg til jobben selvfølgelig. Det har ikke gitt meg mange nære venner, men det har gitt meg mange gode bekjente som jeg møter gjennom disse aktivitetene, hvor man får skravlet litt, og som hilser og slår av en prat om man møtes på butikken. Små positive treff som gjør mye. I tillegg til at aktivitetn fyller tiden, slik at jeg ikke blir sittende mye hjemme alene. Jeg har også jobbet bevisst med å skape en nærere relasjon med et par kollegaer med litt felles interesser, så vi har møttes litt utenom jobb også. Men dette krever en innsats, og jeg blir også lei og frustrert innimellom over at jeg må gjøre så mye alene. Ofte er de andre opptatt med familie og egne ting, sånn er det bare. Men du må gjøre en jobb selv, invitere andre med på ting, foreslå aktiviteter. Og du må tåle at det ikke passer, men plutselig så passer det. Men det blir ikke veldig ofte, kanskje 2-3 ganger i året. Jeg møtte også en tidligere kollega til lunsj nå nylig. Vi har ikke mye kontakt, men det er likevel hyggelig hver gang vi møtes, og en lunsj kan folk gjerne få til, det krever ikke mye, men blir en hyggelig time. Da får man litt påfyll. 

Jeg har også oppdaget at å gjøre ting alene er bedre enn å sitte hjemme å sture alene. I sommer har jeg både vært på fjelltur alene hvor jeg bodde på dnt-hytte hvor det alltid er mange hyggelige mennesker å prate med, og jeg har vært på konsert alene. Det siste høres kanskje litt stusselig ut, men det var helt ok å være alene sammen med mange andre. Konserten var kjempebra, det hadde vært mye mer stusselig å sitte alene hjemme. Men det var helt klart en bøyg å komme over å begynne å gjøre sånne ting alene. Men når man bare prøver, og så blir det en ok opplevelse, så er man igang. Poenget mitt er at man kan få det mye bedre om man bevisst gjør ting som man har lyst til og kommer seg ut framfor å hele tiden fokusere på at man er alene og ensom. Og også å heller fokusere på det som er positivt ved å være alene, som det å kunne spise akkurat det du har lyst på mens du ser på favorittserien/filmen. Finn de små gledene. Og fokuser på alt du faktisk klarer å gjøre alene! Jeg har bodd alene (dog med ungene halve tiden, noe som selvfølgelig hjelper veldig mye) i 7 år nå. Har bare hatt et par kortere kjæresteforhold på de årene, som ikke har vært særlig involvert i livet mitt. Så om jeg bare skulle fokusert på at jeg er alene og ensom hadde jeg nok vært langt nede i depresjonen nå. Den andre faren er at man blir så desperat etter en partner at man tar til takke med hvem som helst, bare for å slippe å være alene. Noe som virkelig ikke er oppskriften på å få et godt forhold.

Det er virkelig ikke enkelt å få nye venner som voksen, det er faktisk omtrent like vanskelig som å finne en kjæreste. Men uansett så skjer det ikke uten at man gjør en innsats for det selv. Og det nytter ikke å gi opp ved første motstand. Min oppskrift fungerer sikkert ikke for alle, men jeg er i alle fall helt sikker på at det som fungerer aller minst er å bare sitte hjemme og synes synd på seg selv. Men bare for å ha sagt det, jeg har også kjent på ensomhetsfølelsen i sommer. Feks når en venninne avlyste planene vi hadde sammen. Og det er greit. Men heldigvis har jeg lært å komme meg raskt ut av den igjen. Håper dere andre som sliter med ensomhet nå også kan klare å komme dit.❤️

Takk for kjempefint svar. Jeg er så enig i at det er bedre å være ute alene enn å sitte inne alene ❤️ Men jeg har jo et barn 70 % av tida, det begrenser liksom hvor mye jeg kan få vært "ute alene". Jeg sitter bare inne i stua av nødvendighet, og det gjør det kanskje ekstra ensomt? Jeg har noen venner (ikke så mange, men det går fint), men når de enten ikke har bil eller førerkort, og jobber, så begrenser det seg hvor mye besøk jeg får og. Dessverre. Det er vel bare en periode, om ti år kan jo sønnen min være hjemme alene, men da er jeg vel gammel og sær og da er det i hvert fall ingen som vil ha meg 😄 

Anonymkode: dcf06...20c