Penger, familie, barn og status

[AnonymBruker]

Viner en familie med 2 barn. (Ungdommer) 

vi har helt ok økonomi, og har råd til det barna trenger pluss. 
Jeg har fint råd til å gi barnet mitt 500 kr til kino og snop. Men gir han ikke mer enn hva de andre barna har med. 
Hvis vi kjøper noe dyrt til barna til jul får de åpne akkurat den tingen hjemme, og ikke sammen med søskenbarna om jeg vet de får mindre. 
Våre barn er ikke skrytete, selv om de har mye. 
Det er mange som ikke har råd til dyre klær, sko og ting. Derfor skåner jeg andre barn med at de skal slippe å se på at våre barn får. 
samtidig så må vi få kjøpe det vi ønsker oss, men våre barn går ikke rundt som noen vestkant snobber. De har helt vanlige klær, og noe ekstra. 
Tenker folk med god råd bør tenke seg om to ganger før de overøser barna med penger og merkeklær. 
Klart barna synes det er kult og fett å få alt de peker på, men de blir sett på som bortskjemte snobber av medelever og venner. 
Det gagner ikke barnet, langt i fra. 
verre er det når foreldre flasher på sosiale medier om at barna har fått egen båt, ps5 og alt som er dyrt 🤮 Foreldre med normal økonomi ønsker ikke at barna deres skal henge med slike «pappa gutter», og føle på at de kommer til kort og føler seg forlegen. 
Det går fint an å sette noen kroner på konto til barna framfor å klistre pengene utenpå foran andre. 
Jeg arvet nettopp en del penger nå, og det er ingen som vet det. Ikke barna heller. Jeg har brukt pengene på å betale ut huslånet bl a. Og ingen har noe med det å gjøre. Vi har nå bedre råd enn noen gang, men vi setter de på sparing. 
Jeg er oppvokst slik at en ikke skal vise andre at en har penger, og ikke trykke det opp i trynet på folk, det er patetisk. 
Det er familier der foreldrene jobber ræva av seg for å få endene til å møtes, som ikke har arv å lene seg på. De barna skal være stolte av foreldrene sine og hva de står på! 
Når en tenker tilbake til barndommen husker man som regel opplevelser, tryggheten, støtten, og de gode samtalene. Ingen mimrer tilbake til barndommen og tenker på Hugo Boss genseren de hadde i 3 klasse. Slike ting betyr ingen verdens ting. 
Jeg hører av og til venner til barna mine snakker om dyre ting, og jo dyrere jo bedre. 
Jeg hadde aldri sittet i den økonomiske posisjonen i dag hadde det ikke vært for at foreldrene og besteforeldrene mine har midler. Hadde jeg ikke hatt det, hadde jeg vært den mora som måtte slite for å få hjulet til å gå rundt. Jeg har en helt vanlig jobb med 480.000 i året. 
Godt under snittet. 



 

Anonymkode: effd1...f83

[AnonymBruker]

Poenget er; selv om man har råd til å kjøpe alt barnet ønsker seg, ikke gjør det. 
Det er veldig usympatisk gjort overfor barnas venner og alle andre rundt som ikke har den muligheten. Barnet ditt blir mindre populær, og det ganger ingen 

Anonymkode: effd1...f83

[AnonymBruker]

Ingen tanker eller meninger om innlegget?

Anonymkode: effd1...f83

[AnonymBruker]

Har ikke barn selv. Men helt enig med deg. I barndommen var jeg alltid den som hadde minst, billigste klær, sjelden ferie etc. Det var kjipt, men vokste heldigvis opp et «nøkternt» område. Tør ikke tenke på dersom jeg i tillegg bodde på et snobbete sted.

Når vi får barn vil vi ha god (++) økonomi. Ønsker da å være ganske nøktern, men ikke kjip. Gi barna litt mer og litt finere ting enn jeg selv fikk. Men merkeklær til barn? Helt uaktuelt. Det unner jeg bare meg selv (hehe)!

Anonymkode: 6640b...b80

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Har ikke barn selv. Men helt enig med deg. I barndommen var jeg alltid den som hadde minst, billigste klær, sjelden ferie etc. Det var kjipt, men vokste heldigvis opp et «nøkternt» område. Tør ikke tenke på dersom jeg i tillegg bodde på et snobbete sted.

Når vi får barn vil vi ha god (++) økonomi. Ønsker da å være ganske nøktern, men ikke kjip. Gi barna litt mer og litt finere ting enn jeg selv fikk. Men merkeklær til barn? Helt uaktuelt. Det unner jeg bare meg selv (hehe)!

Anonymkode: 6640b...b80

Anonymkode: effd1...f83

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Har ikke barn selv. Men helt enig med deg. I barndommen var jeg alltid den som hadde minst, billigste klær, sjelden ferie etc. Det var kjipt, men vokste heldigvis opp et «nøkternt» område. Tør ikke tenke på dersom jeg i tillegg bodde på et snobbete sted.

Når vi får barn vil vi ha god (++) økonomi. Ønsker da å være ganske nøktern, men ikke kjip. Gi barna litt mer og litt finere ting enn jeg selv fikk. Men merkeklær til barn? Helt uaktuelt. Det unner jeg bare meg selv (hehe)!

Anonymkode: 6640b...b80

Tror det er viktig å være litt nøktern. Da lærer barn å sette mer pris på og glede seg over ting, enn når de bare får i søkk og kav. 
men det er veldig lett å kjøpe til barna, en har jo lyst å glede de og skjemme de litt bort, men så lenge en er bevisst går det bra. 
Våre barn får mye, men de har alltid vært takknemlige. 
vi bor heldigvis ikke på et snobbete sted, og det viktigste en lærer er at barna står trygt i seg selv og har selvtillit. 
Jeg kunne glatt gitt ungdommen 10.000 kr hver og sent de på shopping.. men hva lærer de? Ingen andre barn får det, så hvorfor skal mine få? 
Hvilket inntrykk får andre barn av mine barn? De blir sett på som bortskjemte og det trigger misunnelse, som kun går utover mine barn. 
Det er slike ting som skaper dritt i vennegjengen. 
uansett hvor god råd man har trenger man ikke å vise det frem ved å kaste penger etter barna. 
ungdommene her hjemme har hatt sommerjobb og er drit stolt av å ha tjent masse penger i sommer, og er ganske gnien når det er egne penger de har jobbet så hardt for. 
På den måten ser de verdien og all jobben bak ei lønning. 
 

Anonymkode: effd1...f83

[Tomas77]

Dette avhenger jo av miljøet rundt. I deler av Oslo vest/ Bærum er det en nødvendighet å flashe høy pengebruk for at ungene ikke skal havne utenfor. Så er det lett å si at da bør man ikke bo der, men da ser man bort fra hvor mye hjelp det er i å være innenfor miljøet om man har økonomiske ambisjoner for egne barn. Spesielt i Bærum der barn går sammen på skolen fra første klasse og ut vgs og tette ressurssterke miljøer dannes tidlig. 

[AnonymBruker]

mordi9 skrev (4 timer siden):

Du må leve det livet du ønsker og har råd til. Ikke bry deg om hva andre tenker om deg. 

Helt enig. Tenker at det ikke finnes noen fasitsvar på hvor mye man skal bruke, og tenker at man ikke trenger å overdramatisere dette heller. Jeg tenkte aldri på økonomi i barndommen. Tenkte ikke at vi hadde mer eller mindre enn andre. Jo mer fokus man har på at dette er en "greie", jo mer tydelig blir det! Og hva er vitsen med det? 

Anonymkode: 20529...5da

[AnonymBruker]

Vi har ganske god råd, jeg kjøper alt barnet trenger, men merker ingen forskjeller enda da eldste bare er 10 år. Eneste som er veldig merkbart er at bestevennen hennes sin mor som er min venninne sjeldent har penger, og når hun får lønn bruker hun de på røyk og brus og kjøper så klart det helt nødvendigste til sønnen sin. Men jeg tenker det er et valg hun får ta, jeg gjør mine valg. Jeg kommer ikke til å stoppe å spare til mine barn som mest sannsynlig kommer bedre ut av det enn noen andres. Har kun innsikt i hennes økonomi, ingen av de andre vennene hennes. 

Anonymkode: 398df...6ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Poenget er; selv om man har råd til å kjøpe alt barnet ønsker seg, ikke gjør det. 
Det er veldig usympatisk gjort overfor barnas venner og alle andre rundt som ikke har den muligheten. Barnet ditt blir mindre populær, og det ganger ingen 

Anonymkode: effd1...f83

Du skal ikke fortelle meg hva jeg skal og ikke skal gjøre. 

Anonymkode: e7a18...a14

[AnonymBruker]

Tomas77 skrev (15 minutter siden):

Dette avhenger jo av miljøet rundt. I deler av Oslo vest/ Bærum er det en nødvendighet å flashe høy pengebruk for at ungene ikke skal havne utenfor. Så er det lett å si at da bør man ikke bo der, men da ser man bort fra hvor mye hjelp det er i å være innenfor miljøet om man har økonomiske ambisjoner for egne barn. Spesielt i Bærum der barn går sammen på skolen fra første klasse og ut vgs og tette ressurssterke miljøer dannes tidlig. 

??? Jeg er vokst opp i Bærum…. Vi hadde selvfølgelig noen flashere, men det var ikke nødvendig for å ha venner, de som gjorde som TS var mer populære, vi hadde ca ingen pengebruk og har mange barne og ungdoms venner derifra. Det er så mange folk der rett og slett at det finnes noen for alle. Nå bor jeg ett mindre sted og presset er uendelig mye større faktisk  da forholdene er mindre…

Anonymkode: 4e41c...d22

[Tomas77]

Jeg er også vokst opp i Bærum, ting er ikke som de var for 10-20 år siden. Det er ekstremt mye mer penger i sirkulasjon. Selvfølgelig også avhengig av hvor i Bærum, her menes villamiljøene i østre. 

[AnonymBruker]

Vi er akkurat som dere, og tenker veldig likt. Bortsett fra at vi ikke har arvet, men jobber MYE, men fleksibelt. Vi har begge tatt gode og heldige valg siden ungdommen (blant annet med å velge hverandre....), som har resultert i at vi i dag har et godt handlingsrom. 

Vi kan reise mye, men legger aldri noe fra dette ut på sosiale media. Det er ingen som får med seg at vi reiser til eksotiske steder. 

Det barna ikke får med seg, er at pappa jobber fra 05:00-10:00 også når vi er på ferie. 

Men vi har fått en ny dimensjon i livet: Barns kjærester. Og med det også nye dilemma. I sommer hadde vi med ene datterens kjæreste på ferie. Hans mor er aleneforsørger og vi vet at hun har dårlig råd. Her gjorde vi det tydelig at det er vi som inviterer, og da er det vi som betaler. Når han er med oss, er han en av oss, og blir håndtert akkurat som ett av våre egne barn. Jeg vet at dette er litt utfordrende for moren, og at hun kjenner på at hun må betale tilbake. Jeg kjenner også på at dette kanskje er vanskelig for hennes stolthet, og prøver ikke være for overfladisk i å avfeie hennes bekymringer. 

Vi kommer til å reise mer sammen, så her må vi finne gode løsninger. 

Anonymkode: fb321...dd2

[AnonymBruker]

Synes jo du skryter en del i innlegget ditt. 
Klarer du virkelig å leve sånn som du sier du gjør?

Anonymkode: eea72...d55

[AnonymBruker]

Dette innlegget var jo bare bla bla og selvfølgeligheter. Nå bor vi på Vestkanten, og barna går ofte rundt som «noen vestkantsnobber», det er ikke akkurat å skryte og intet hinder fra å være hyggelig å få seg venner. De som er ekle og nedlatende pga en seilerjakke, det er virkelig de som snobber og er kjipe, ikke dem med jakka. Har barna fått 500,- kr til kino, spanderer de billett på to venner og leverer vekslepenger tilbake. Og «ferie på eksotiske steder» skryter ingen av, det er jo friluftsliv, toppturer og kajakk, kiting, havfiske og seiling som gjelder, og det koster jo mye eller lite uansett destinasjon, de er selvfølgelig mye i marka. Mine barn sparer til telt, soveposer, utstyr. Det er rådyrt, de får det, utstyret skrytes det ikke av, turene forteller de selvfølgelig om. Vennene er jo med, med god og litt mindre god råd. 
Andres privatøkonomi er ingen andres sak.

Du skjønner ikke at hele innlegget ditt er skryt, arrogant, og det virker ikke som du er vokst opp med virkelig mye penger. 
«Ikke trykke det opp i trynet på folk», «pappa gutter», «det går an å sette noen kroner på konto til barna» (å nei du, vi sparer på helt andre kontoer, barna skal få lære seg å tjene egne penger først). 
Dette er ikke visdom folk med god trenger fra deg. Det er ikke det med råd til det som skryter av barnas ting på sosiale medier. 

Anonymkode: 9c04a...c90

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi er akkurat som dere, og tenker veldig likt. Bortsett fra at vi ikke har arvet, men jobber MYE, men fleksibelt. Vi har begge tatt gode og heldige valg siden ungdommen (blant annet med å velge hverandre....), som har resultert i at vi i dag har et godt handlingsrom. 

Vi kan reise mye, men legger aldri noe fra dette ut på sosiale media. Det er ingen som får med seg at vi reiser til eksotiske steder. 

Det barna ikke får med seg, er at pappa jobber fra 05:00-10:00 også når vi er på ferie. 

Men vi har fått en ny dimensjon i livet: Barns kjærester. Og med det også nye dilemma. I sommer hadde vi med ene datterens kjæreste på ferie. Hans mor er aleneforsørger og vi vet at hun har dårlig råd. Her gjorde vi det tydelig at det er vi som inviterer, og da er det vi som betaler. Når han er med oss, er han en av oss, og blir håndtert akkurat som ett av våre egne barn. Jeg vet at dette er litt utfordrende for moren, og at hun kjenner på at hun må betale tilbake. Jeg kjenner også på at dette kanskje er vanskelig for hennes stolthet, og prøver ikke være for overfladisk i å avfeie hennes bekymringer. 

Vi kommer til å reise mer sammen, så her må vi finne gode løsninger. 

Anonymkode: fb321...dd2

Så gode foreldre og «svigerforeldre» dere er⭐️

Anonymkode: e7a18...a14

[AnonymBruker]

Vi bor i et dyrt boområde og tenker at det er fint for barn å bruke tid på å ønske seg noe, og ikke gi de alt det sekundet de vil ha det, men ønsker de seg noe dyrt, så har jeg ikke dårlig samvittighet for å kjøpe det. 
 

Jeg er nok også mer opptatt av å lære barna å tjene og investere, mer enn å spare. Det er nok et resultat av min barndom der det stod i fokus. 

Anonymkode: 89e34...1ed

[AnonymBruker]

Jeg er mangemillionær m/ hjemmekontor og egen bedrift. 

Interessant tråd, selv om jeg må si meg uenig. 

Produkter har kvalitet tilpasset sin pris. Jeg kjøper selvsagt produkter av kvalitet når jeg først har behov for dem, og dette er viktig lærdom for barna. 

De lærer at man sparer til noe som vil varer lenge, istedenfor å kjøpe mange produkter til samme verdi som alle vil bli ubrukelige om en liten stund.

Jeg bor i ett av de dyreste strøkene i min by, og barna mine mangler ikke automatisk oppdragelse av den grunn. 

Faktisk har jeg investert mye tid i å gi dem verktøyene på det mentale planet til å opptre som folk, samtidig som de har måttet jobbe for det de vil ha.

Det er mer enn jeg kan si for barn i andre bydeler. 

Anonymkode: 942bf...ecc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Poenget er; selv om man har råd til å kjøpe alt barnet ønsker seg, ikke gjør det. 
Det er veldig usympatisk gjort overfor barnas venner og alle andre rundt som ikke har den muligheten. Barnet ditt blir mindre populær, og det ganger ingen 

Anonymkode: effd1...f83

Skjønner ikke helt greia. La no folk med penger gjøre hva de vil.. 

At du er bitter fordi du ikke hadde det samme eller ikke har muligheten til å betale ned huslån og leve et godt liv, så skal du ikke dømme andre som velger å leve et slikt liv. At du bryr deg skjønner ikke jeg! 

Anonymkode: ac2dc...ca9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er mangemillionær m/ hjemmekontor og egen bedrift. 

Interessant tråd, selv om jeg må si meg uenig. 

Produkter har kvalitet tilpasset sin pris. Jeg kjøper selvsagt produkter av kvalitet når jeg først har behov for dem, og dette er viktig lærdom for barna. 

De lærer at man sparer til noe som vil varer lenge, istedenfor å kjøpe mange produkter til samme verdi som alle vil bli ubrukelige om en liten stund.

Jeg bor i ett av de dyreste strøkene i min by, og barna mine mangler ikke automatisk oppdragelse av den grunn. 

Faktisk har jeg investert mye tid i å gi dem verktøyene på det mentale planet til å opptre som folk, samtidig som de har måttet jobbe for det de vil ha.

Det er mer enn jeg kan si for barn i andre bydeler. 

Anonymkode: 942bf...ecc

Helt enig! 
 

Er selv millionær med egen eiendoms-bedrift og har ikke dårlig samvittighet for å ha råd til mer enn andre. Hvorfor i all verden skal vi med bedre råd skamme oss og «gjemme» vår gode økonomi? 
 

Dette må være det latterligste innlegget jeg har lest på lenge og det gir ingen mening😅

Anonymkode: ac2dc...ca9